HESTEMYNTE |
Monarda didyma |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Hagehestemynte, etasjeblomst, bergamott, bergamottmynte, temynte,
Oswego teplante. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Monarda didyma
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Temynta
/ Röd temynta. |
DANSK: Hestemynte
/ Monarda / Bergamotte. |
FINSK: Väriminttu. |
ENGELSK: Bee
balm / American bee balm / Crimson beebalm / Scarlet beebalm /
Didyma beebalm / Oswego tea / Scarlet bergamot / Scarlet monarda /
Indian plume. |
TYSK: Pferdeminze
/ Bienmelisse / Goldmelisse / Indianernessel / Monarde /
Riesenbalsam. |
FRANSK: Monarde / Monarde écarlate / Monarde
pourpre. |
SPANSK:
Monarda escarlata. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hestemynte er en
flerårig, 60-100 cm høy plante med firkantete stengler og inntil 12
cm lange, tilspissede, lansettformede og sagtakkete blad som er lett
hårete på undersiden. Rotsystemet er sterkt forgreinet med utløpere
til alle kanter, noe som gjør at det kan dannes store bestand av
planten. Blomstene er store, vanligvis røde og med røde høyblad, og
de sitter i kranslignede stander på opprette, greinete stengler. Med
bakgrunn i at blomsterkransene sitter i etasjer, blir planten på
norsk gjerne kalt etasjeblomst. Urten kalles også bergamott, fordi
duften av de knuste bladene minner om duften fra den lille, bitre,
italienske bergamottappelsinen (Citrus
bergamia). Hestemynte blomstrer fra juli til september, og hele
planten har en kraftig, myntelignende duft.
Det finnes flere
navnesorter av hestemynte med ulike blomsterfarger, og de fleste er
hybrider mellom hestemynte og rørhestemynte (Monarda fistulosa),
som har rosafiolette blomster. Sorten ‘Cambridge Scarlet’ har
friskt skarlagensrøde blomster, ‘Adam’ er kirsebærrød, ‘Blue
Stocking’ er fiolette til purpur, ‘Croftway Pink’ er rosa
til rosenrød, ‘Blaustrumpf’ er blårød, ‘Praerienacht’
er blåfiolett og ‘Schneewitchen’ er hvit. Den rene arten med
røde blomster er imidlertid den mest aromatiske. |
|
|
UTBREDELSE |
Arten er
hjemmehørende i Nord-Amerika, fra Ontario til Georgia og vestover
til Illinois. Hestemynte brukes mye som prydplante i hager rundt om
i verden, også i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene og
blomstene anvendes, enten friske eller tørkede. Høst bladene rett
før plantene blomstrer om sommeren, og på nytt etter at plantene har
blomstret. Man rasper bladene av stenglene og tørker dem på en varm
og skyggefull plass i to til tre dager. Lengre tørketid har en
tendens til å gi teer med mindre smak. Oppbevar de tørkede bladene i
en lufttett beholder på et kjølig sted. Bladene brukes til te og som
krydder. En eterisk olje blir destillert fra planten, og den brukes
en del i parfymer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hestemynte
inneholder eterisk olje (med linalool, linalylestere, limonen,
m.fl.), flavonoider (flavoner, flavononer, anthocyaniner),
triterpener (ursolsyre, m.fl.), fytosteroler (β-sitosterol,
m.fl.), bitterstoffer (muligens diterpenoide laktoner),
garvestoffer (rosmarinsyre og andre kaffesyrederivater) og andre
stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, bittert
styrkemiddel, stimulerende, fordøyelsesfremmende, antiseptisk,
slimløsende, hostedrivende, beroligende, søvndyssende, urindrivende,
svakt svettedrivende, febersenkende, svakt menstruasjonsdrivende,
lindrer menstruasjonssmerter, nerveberoligende, hjertestyrkende og
hudirriterende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Fordøyelsesplager,
appetittløshet, kvalme, oppkast, kolikk, oppblåsthet, mye tarmgass,
tarmkramper, hjerteproblemer, luftveisplager, forkjølelse, bronkitt,
hoste, sår hals, feber, menstruasjonssmerter, urinveisinfeksjoner,
hodepine, hudproblemer som kviser og utslett. |
|
|
|
HESTEMYNTE |
Planteslekta Monarda
er oppkalt etter Nicolas Monardes fra Sevilla i Spania, en lege og
botaniker som var forfatter av den første europeiske boken om
medisinplanter i Nord-Amerika. Boken ble utgitt i 1569 og oversatt
til engelsk i 1577 under tittelen Joyfull News out of the newe
founde Worlde. Monardes samlet kunnskap om planter både fra de
tidligste nybyggerne og fra de innfødte. Blant de plantene
indianerne brukte, var en aromatisk urt som de kalte oswego.
Da
Carl von Linné (1707-1778) ble kjent med planten, var han raskt
ute med å kalle opp planteslekten etter den spanske legen.
Artsepitetet didyma kommer fra det greske ordet didymos,
som betyr dobbelt og viser til blomsterformen.
Rørhestemynte (Monarda fistulosa) er en art som er nært
beslektet med hestemynte, og de to artene har ofte like populærnavn.
Artene er da også temmelig like og begge er svært aromatiske. Hestemynte
har sitrusduft, mens rørhestemynte har en krydret, mynteaktig duft. Fra
kolonitiden og fram til vår tid har begge artene, og en rekke krysninger
mellom dem, vært populære hageplanter i Europa på grunn av de vakre
blomsterfargene og fordi de tiltrekker seg sommerfugler, bier og humler.
Tradisjonell bruk av
hestemynte blant de innfødte i Nord-Amerika
Ulike arter i planteslekta
Monarda ble mye brukt av innfødte indianere og europeiske nybyggere.
Den vanlige betegnelsen på te av hestemynte var oswego-te, et navn som
ble gitt av den kjente 1700-tallsbotanikeren John Bartram (1699-1777)
som traff på urten ved Fort Oswego i New York, hvor det vokste rikelig
av den. Oswego-indianerne i vestlige New York delte sin kjærlighet for
urten med de europeiske nybyggerne, som brukte den som en erstatning for
importert te, som ble vanskelig å få tak i etter "The Boston Tea Party"
i 1773. Denne begivenheten var begynnelsen til De forente staters
frigjøring fra England, og det som skjedde av at en gruppe opprørere
forkledd som indianere gikk til angrep på et engelsk skip lastet med te
og kastet hele lasten på sjøen.
Hestemynte var kjent av
indianerne i Nord-Amerika lenge før nybyggerne ankom, og var for de
innfødte en viktig nytteplante. Bladene ble brukt i omslag mot hodepine,
og siden te laget på urten virker mageregulerende, hjertestyrkende,
nerveberoligende, urindrivende, svettedrivende og febersenkende, ble den
brukt til å behandle bl.a. kolikk, mye tarmgass, hjerteproblemer,
forkjølelse og bronkielidelser. De regnet planten som gunstig mot alle
"kvinnesykdommer", og i Nord-Amerika ble hestemynte på 1800-tallet
ansett som en god urt for unge mødre og ble tradisjonelt gitt til
bruden.
Under navnet bergamott eller
oswego-te fikk denne nye "te"-sorten rask utbredelse over hele Europa.
Det skyldtes at den hadde en duft og smak som minnet om duften av
skallet til den italienske bergamotappelsinen
(Citrus bergamia), som gir Earl Grey-teen dens karakteristiske
smak.
Hestemynte som
medisinplante
Hestemynte har hatt liten
betydning som medisinplante i Europa. De ulike artene i Monarda-slekta
inneholder imidlertid stoffer med antiseptiske og slimløsende
egenskaper, og når den kombineres med andre urter kan hestemynte være
til hjelp ved behandling av urinveisinfeksjoner og dårlig fordøyelse.
Laboratoriestudier har vist at urten trolig også kan hemme veksten av
visse typer virus. I form av en urtete er hestemynte bra ved
appetittløshet og dårlig fordøyelse (f.eks. ved kvalme, oppblåsthet, mye
tarmgass og kramper), hoste, vanlig forkjølelse og febertilstander (tas
som en svettedrivende varm te), og ved smertefulle menstruasjoner som
ikke skyldes en sykdom. Inhalering av vanndamp med hestemynte kan virke
lindrende ved sår hals og katarrer i bronkiene. Et uttrekk av bladene
kokt i melk kan brukes som søvndyssende drikk.
Triterpener og diterpenoide
laktoner kan være ansvarlige for den bitterstyrkende virkningen, mens
andre medisinske egenskaper for en stor del er knyttet til den eteriske
oljen.
Urten ble tidligere brukt
utvortes i form av liniment ved hudproblemer som kviser og utslett.
Aromaterapeuter har oppdaget at eterisk olje av hestemynte er bra mot
depresjon og at den hjelper kroppen med å bekjempe infeksjoner.
Kulinarisk bruk av
hestemynte
Hestemynte er først og fremst
en te-plante. Brukt alene, eller sammen med andre urter, har teen en
velgjørende effekt på alle sanser. For å få full effekt bør teen få
trekke i minst 10 minutter. Både blomstene og bladene er spiselige og
kan brukes til å dekorere kaker, desserter, fruktdrikker og is-teer. De
gir både smak og farge, og gjør det hele litt mer festlig. Prøv å
finhakke friske blad og tilsett dem til naturell yoghurt og litt honning
for å toppe frisk frukt. De fargerike blomstene kan fryses inn i isbiter
og brukes i drinker. Hestemynte tilhører ikke de ekte myntene
(planteslekta Mentha), men den kan likevel brukes til å lage
myntegelé. Bladene må siles fra før man koker ned væsken til gelé.
Som krydder er det best å
bruke bladene da de har en kraftig smak som passer godt til kjøtt.
Blomstene beholder formen og fargen lenge, og de har en mild, søt og
litt krydret smak. De kan brukes friske eller tørket, og anvendes i
salater, grønnsakretter, pasta og fiskeretter, men kan også brukes til
olje- og eddik-uttrekk.
Annen bruk av hestemynte
En eterisk olje som utvinnes
av hestemynte brukes noen ganger i parfymer og såpeprodukter, men den må
ikke forveksles med oljen fra bergamottappelsin
(Citrus bergamia), som er en viktig olje i aromaterapi og en av
ingrediensene i den velkjente Earl Grey-teen.
Hestemynte brukes mye som
prydplante i hager, og siden blomstene produserer rikelig med nektar,
elskes de av bier, humler og sommerfugler. Blad og blomster kan brukes
som duftingrediens i potpurrier, duftposer og buketter med tørkede
blomster.
Dyrking av hestemynte
Hestemynte er en takknemlig
staude som er middels hardfør og kan trives både i full sol og
halvskygge. Plantene trenger god og fuktig jord for å trives og bli
gamle. Gi dem et jorddekke av kompost hver vår, det vil både holde på
fuktigheten i jorden og gi røttene næring. Plantene sprer seg med
rotutløpere og danner tette bestander. Det er viktig å dele og plante om
hestemynte med noen års mellomrom. På steder med lite snø bør plantene
dekkes om vinteren. Formering skjer med frø, stiklinger eller ved
deling. Så frøet i kaldbenk om høsten eller våren, ta basisstiklinger om
våren, eller del plantene om høsten.
Hestemynte blomstrer fra juli
til september og de dekorative blomstene er vanligvis skarpt
skarlagensrøde. Det finnes også sorter (krysninger) med rosa, laksrøde,
høyrøde, grålilla, fiolette eller hvite blomster, og får man tak i flere
av disse sortene kan man skape en skikkelig fargepalett i hagen.
Hestemynte er fin som snittblomst og egner seg godt til tørking. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hestemynte bør ikke brukes i terapeutiske doser
under svangerskap og amming. Før urten brukes ved smertefulle
menstruasjoner, bør det gynekologiske problemet klargjøres av
kvalifisert helsepersonell. Eller er det ingen rapporter om
kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes
forskriftsmessig. |
|
 |
Flere bilder av
hestemynte |
|
KILDER |
Balick, Michael J.: 21st Century Herbal. A Practical Guide for Healthy Living
Using Nature's Most Powerful Plants. New York, Rodale 2014. |
Bergh, Tonje: Vakkert og spiselig i krukker og potter. Oslo, J.M.
Stenersens Forlag AS 2014. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer, Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det Beste:
Norsk Hageleksikon. Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1982. |
Hafskjold,
Unni: Våre friske krydderurter. Landbruksforlaget 1996. |
Langeland, Knut:
Stauder i norske hager. Oslo, Tun Forlag 2009. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McHoy,
Peter & Pamela Westland: Alt om krydderurter.
Köln,
Könemann
Verlagsgesellschaft mbH 2000. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Moerman, Daniel E.: Native American Medicinal Plants. An Ethnobotanical
Dictionary. Portland OR, Timber Press 2009. |
Olesen,
Anemette: Blomster på menyen. Oslo, Kirja Forlag 1996. |
Olesen,
Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.
København,
Politikens Forlag 1998. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Pettersson, Håkan og
Christina: Dyrk krydderurter. Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005. |
Reader's Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Root, Waverley (red.): Stora kryddboken.
Stockholm, P.A. Nordstedt & Söners förlag1982. |
Schul, Jane:
Cappelens store staudebok. Oslo. J.W. Cappelens Forlag 2004. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.10.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|