Hestemynte er en flerårig, 60-100 cm høy plante med firkantete stengler og inntil 12 cm lange, tilspissede, lansettformede og sagtakkete blad som er lett hårete på undersiden. Rotsystemet er sterkt forgreinet med utløpere til alle kanter, noe som gjør at det kan dannes store bestand av planten. Blomstene er store, vanligvis røde og med røde høyblad, og de sitter i kranslignede stander på opprette, greinete stengler. Med bakgrunn i at blomsterkransene sitter i etasjer, blir planten på norsk gjerne kalt etasjeblomst. Urten kalles også bergamott, fordi duften av de knuste bladene minner om duften fra den lille, bitre, italienske bergamottappelsinen (Citrus bergamia). Hestemynte blomstrer fra juli til september, og hele planten har en kraftig, myntelignende duft.

Det finnes flere navnesorter av hestemynte med ulike blomsterfarger, og de fleste er hybrider mellom hestemynte og rørhestemynte (Monarda fistulosa), som har rosafiolette blomster. Sorten ‘Cambridge Scarlet’ har friskt skarlagensrøde blomster, ‘Adam’ er kirsebærrød, ‘Blue Stocking’ er fiolette til purpur, ‘Croftway Pink’ er rosa til rosenrød, ‘Blaustrumpf’ er blårød, ‘Praerienacht’ er blåfiolett og ‘Schneewitchen’ er hvit. Den rene arten med røde blomster er imidlertid den mest aromatiske.

Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika, fra Ontario til Georgia og vestover til Illinois. Hestemynte brukes mye som prydplante i hager rundt om i verden, også i Norge.

Bladene og blomstene anvendes, enten friske eller tørkede. Høst bladene rett før plantene blomstrer om sommeren, og på nytt etter at plantene har blomstret. Man rasper bladene av stenglene og tørker dem på en varm og skyggefull plass i to til tre dager. Lengre tørketid har en tendens til å gi teer med mindre smak. Oppbevar de tørkede bladene i en lufttett beholder på et kjølig sted. Bladene brukes til te og som krydder. En eterisk olje blir destillert fra planten, og den brukes en del i parfymer.

Hestemynte inneholder eterisk olje (med linalool, linalylestere, limonen, m.fl.), flavonoider (flavoner, flavononer, anthocyaniner), triterpener (ursolsyre, m.fl.), fytosteroler (β-sitosterol, m.fl.), bitterstoffer (muligens diterpenoide laktoner), garvestoffer (rosmarinsyre og andre kaffesyrederivater) og andre stoffer.

Aromatisk, bittert styrkemiddel, stimulerende, fordøyelsesfremmende, antiseptisk, slimløsende, hostedrivende, beroligende, søvndyssende, urindrivende, svakt svettedrivende, febersenkende, svakt menstruasjonsdrivende, lindrer menstruasjonssmerter, nerveberoligende, hjertestyrkende og hudirriterende.

Fordøyelsesplager, appetittløshet, kvalme, oppkast, kolikk, oppblåsthet, mye tarmgass, tarmkramper, hjerteproblemer, luftveisplager, forkjølelse, bronkitt, hoste, sår hals, feber, menstruasjonssmerter, urinveisinfeksjoner, hodepine, hudproblemer som kviser og utslett.

Planteslekta Monarda er oppkalt etter Nicolas Monardes fra Sevilla i Spania, en lege og botaniker som var forfatter av den første europeiske boken om medisinplanter i Nord-Amerika. Boken ble utgitt i 1569 og oversatt til engelsk i 1577 under tittelen Joyfull News out of the newe founde Worlde. Monardes samlet kunnskap om planter både fra de tidligste nybyggerne og fra de innfødte. Blant de plantene indianerne brukte, var en aromatisk urt som de kalte oswego. Da Carl von Linné (1707-1778) ble kjent med planten, var han raskt ute med å kalle opp planteslekten etter den spanske legen. Artsepitetet didyma kommer fra det greske ordet didymos, som betyr dobbelt og viser til blomsterformen.

Rørhestemynte (Monarda fistulosa) er en art som er nært beslektet med hestemynte, og de to artene har ofte like populærnavn. Artene er da også temmelig like og begge er svært aromatiske. Hestemynte har sitrusduft, mens rørhestemynte har en krydret, mynteaktig duft. Fra kolonitiden og fram til vår tid har begge artene, og en rekke krysninger mellom dem, vært populære hageplanter i Europa på grunn av de vakre blomsterfargene og fordi de tiltrekker seg sommerfugler, bier og humler.

Tradisjonell bruk av hestemynte blant de innfødte i Nord-Amerika

Ulike arter i planteslekta Monarda ble mye brukt av innfødte indianere og europeiske nybyggere. Den vanlige betegnelsen på te av hestemynte var oswego-te, et navn som ble gitt av den kjente 1700-tallsbotanikeren John Bartram (1699-1777) som traff på urten ved Fort Oswego i New York, hvor det vokste rikelig av den. Oswego-indianerne i vestlige New York delte sin kjærlighet for urten med de europeiske nybyggerne, som brukte den som en erstatning for importert te, som ble vanskelig å få tak i etter "The Boston Tea Party" i 1773. Denne begivenheten var begynnelsen til De forente staters frigjøring fra England, og det som skjedde av at en gruppe opprørere forkledd som indianere gikk til angrep på et engelsk skip lastet med te og kastet hele lasten på sjøen.

Hestemynte var kjent av indianerne i Nord-Amerika lenge før nybyggerne ankom, og var for de innfødte en viktig nytteplante. Bladene ble brukt i omslag mot hodepine, og siden te laget på urten virker mageregulerende, hjertestyrkende, nerveberoligende, urindrivende, svettedrivende og febersenkende, ble den brukt til å behandle bl.a. kolikk, mye tarmgass, hjerteproblemer, forkjølelse og bronkielidelser. De regnet planten som gunstig mot alle "kvinnesykdommer", og i Nord-Amerika ble hestemynte på 1800-tallet ansett som en god urt for unge mødre og ble tradisjonelt gitt til bruden.

Under navnet bergamott eller oswego-te fikk denne nye "te"-sorten rask utbredelse over hele Europa. Det skyldtes at den hadde en duft og smak som minnet om duften av skallet til den italienske bergamotappelsinen (Citrus bergamia), som gir Earl Grey-teen dens karakteristiske smak.

Hestemynte som medisinplante

Hestemynte har hatt liten betydning som medisinplante i Europa. De ulike artene i Monarda-slekta inneholder imidlertid stoffer med antiseptiske og slimløsende egenskaper, og når den kombineres med andre urter kan hestemynte være til hjelp ved behandling av urinveisinfeksjoner og dårlig fordøyelse. Laboratoriestudier har vist at urten trolig også kan hemme veksten av visse typer virus. I form av en urtete er hestemynte bra ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (f.eks. ved kvalme, oppblåsthet, mye tarmgass og kramper), hoste, vanlig forkjølelse og febertilstander (tas som en svettedrivende varm te), og ved smertefulle menstruasjoner som ikke skyldes en sykdom. Inhalering av vanndamp med hestemynte kan virke lindrende ved sår hals og katarrer i bronkiene. Et uttrekk av bladene kokt i melk kan brukes som søvndyssende drikk.

Triterpener og diterpenoide laktoner kan være ansvarlige for den bitterstyrkende virkningen, mens andre medisinske egenskaper for en stor del er knyttet til den eteriske oljen.

Urten ble tidligere brukt utvortes i form av liniment ved hudproblemer som kviser og utslett. Aromaterapeuter har oppdaget at eterisk olje av hestemynte er bra mot depresjon og at den hjelper kroppen med å bekjempe infeksjoner.

Kulinarisk bruk av hestemynte

Hestemynte er først og fremst en te-plante. Brukt alene, eller sammen med andre urter, har teen en velgjørende effekt på alle sanser. For å få full effekt bør teen få trekke i minst 10 minutter. Både blomstene og bladene er spiselige og kan brukes til å dekorere kaker, desserter, fruktdrikker og is-teer. De gir både smak og farge, og gjør det hele litt mer festlig. Prøv å finhakke friske blad og tilsett dem til naturell yoghurt og litt honning for å toppe frisk frukt. De fargerike blomstene kan fryses inn i isbiter og brukes i drinker. Hestemynte tilhører ikke de ekte myntene (planteslekta Mentha), men den kan likevel brukes til å lage myntegelé. Bladene må siles fra før man koker ned væsken til gelé.

Som krydder er det best å bruke bladene da de har en kraftig smak som passer godt til kjøtt. Blomstene beholder formen og fargen lenge, og de har en mild, søt og litt krydret smak. De kan brukes friske eller tørket, og anvendes i salater, grønnsakretter, pasta og fiskeretter, men kan også brukes til olje- og eddik-uttrekk.

Annen bruk av hestemynte

En eterisk olje som utvinnes av hestemynte brukes noen ganger i parfymer og såpeprodukter, men den må ikke forveksles med oljen fra bergamottappelsin (Citrus bergamia), som er en viktig olje i aromaterapi og en av ingrediensene i den velkjente Earl Grey-teen.

Hestemynte brukes mye som prydplante i hager, og siden blomstene produserer rikelig med nektar, elskes de av bier, humler og sommerfugler. Blad og blomster kan brukes som duftingrediens i potpurrier, duftposer og buketter med tørkede blomster.

Dyrking av hestemynte

Hestemynte er en takknemlig staude som er middels hardfør og kan trives både i full sol og halvskygge. Plantene trenger god og fuktig jord for å trives og bli gamle. Gi dem et jorddekke av kompost hver vår, det vil både holde på fuktigheten i jorden og gi røttene næring. Plantene sprer seg med rotutløpere og danner tette bestander. Det er viktig å dele og plante om hestemynte med noen års mellomrom. På steder med lite snø bør plantene dekkes om vinteren. Formering skjer med frø, stiklinger eller ved deling. Så frøet i kaldbenk om høsten eller våren, ta basisstiklinger om våren, eller del plantene om høsten.

Hestemynte blomstrer fra juli til september og de dekorative blomstene er vanligvis skarpt skarlagensrøde. Det finnes også sorter (krysninger) med rosa, laksrøde, høyrøde, grålilla, fiolette eller hvite blomster, og får man tak i flere av disse sortene kan man skape en skikkelig fargepalett i hagen. Hestemynte er fin som snittblomst og egner seg godt til tørking.

Hestemynte bør ikke brukes i terapeutiske doser under svangerskap og amming. Før urten brukes ved smertefulle menstruasjoner, bør det gynekologiske problemet klargjøres av kvalifisert helsepersonell. Eller er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.