Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MURRAYA  

MURRAYA
Murraya koenigii
 
ANDRE NORSKE NAVN
Karriblad. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Murraya koenigii (L.) Spreng.
Bergera koenigii L.
Chalcas koenigii (L.) Kurz.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Currybladsbuske.
DANSK:  Karryblad / Murraya.
ISLANDSK:  Karrílauf.
ENGELSK:  Curry leaf / Curryleaftree / Indian curry tree / Sweet nim.
TYSK:  Curry-Orangenraute / Curryblätter.
FRANSK:  Arbre à curry / Calou pilé / Kalou pilé / Murraya.
SPANSK:  Hoja / Hojas de Curry.
KINESISK:  Diao liao jiu li xiang.
 
FAMILIE
Rutefamilien (Rutaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av murraya

BOTANISK BESKRIVELSE
Murraya koenigii er en tropisk, lite hardfør, eviggrøn busk eller lite tre med grå bark. Blir opptil 6 m høyt og 3-5 m bredt. Bladene er 15-25 cm lange, finnete og består av 12-16 spisse, elliptiske småblad. Bladene har en kraftig karriduft når de knuses. Klaser med små, stjerneformede hvite og duftende blomster dannes om sommeren og etterfølges av spiselige, svarte bær som blir ca. 1 cm i diameter. Bærene har en pepperlignende smak.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Murraya vokser vilt i Sør-Asia, fra Pakistan og India til Sri Lanka og det nordlige Thailand. På grunn av den utstrakte bruken av bladene dyrkes murraya mye i India. Planten krever en minimumstemperatur på 15-18 °C for å trives. Skal planten dyrkes her i landet, må den derfor stå i potter som kan tas inn om vinteren. Murraya trives i humusrik, veldrenert jord i full sol eller halvskygge. Formeres med frø som sås om våren, eller ved halvharde stiklinger som tas om sommeren.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, barken, roten, fruktene og en olje fra frøene brukes som krydder og medisin. Bladene plukkes ved behov gjennom hele året og brukes friske i saft, uttrekk og som omslag. De kan også tørkes, males og brukes som en smaksingrediens i mat. Tørre blad mister imidlertid raskt smaken. Bark og røtter samles når det er behov for dem og brukes friske eller tørkede i avkok. Oljen ekstraheres fra modne frø.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder bl.a. 6,1 % protein, 16 % karbohydrat, kalsium, fosfor og jern. Videre vitamin A og C, mer enn 20 alkaloider, et glykosid (koenigin), garvestoffer og eterisk olje. De viktigste innholdsstoffene i den eteriske oljen er beta-caryofyllen, beta-gurjunen, beta-elemen, beta-fellandren og beta-thujen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

En varmende, kraftig aromatisk urt som fremmer appetitten og fordøyelsen. Øker magesaftseskresjonen, lindrer kvalme, virker stoppende og krampeløsende. Utvortes sårhelende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved fordøyelsesproblemer (bladene, roten og barken), forstoppelse, kolikk, diaré og dysenteri (bladene). Utvortes som omslag på forbrenninger, sår og insektstikk.

 
 
MURRAYA

Murraya er ei planteslekt med fire arter av eviggrønne trær og busker. De forekommer i tropisk Asia, i tropisk og subtropisk Australia, og på noen Stillehavsøyer. Slekta er oppkalt etter Johann Andreas Murray (1740-1791), en elev av Linné og svensk professor i botanikk og medisin. Murraya er nært beslektet med planteslekta Citrus, og sitrontrær kan podes på grunnstammer av Murraya koenigii.

Myrraya som krydder

Bladene av murraya er en uunnværlig ingrediens i karri i Sør-India og på Sri Lanka, og på disse stedene selges urten også i frisk tilstand i matvarebutikker og på markeder. Friske og tørkede blad brukes dessuten i chutney og marinader. De peppersmakende fruktene brukes som krydder.

Bladene av murraya er altså et grunnleggende krydder i karriblandinger. Andre viktige ingredienser i karri (som kan inneholde opp til 40 forskjellige krydderier), er gurkemeie, svart pepper, chili, spisskummen, ingefær, kardemomme, nellik, muskat, bukkehornfrø, koriander og sennep. Styrken på karriblandingen er avhengig av mengden chili, spiskummen, muskatnøtt og murraya-blad. Det finmalte karripulveret kan være gult, grønngult eller brunlig, og smaken er mer eller mindre søt og krydret, alt etter hvilke krydder det er blandet av.

I tillegg til å være en ingrediens i karri, brukes bladene friske til smaksetting av grønnsak- og linseretter i det sørlige India, og til kylling- og kjøttretter på Sri Lanka. Tørkede blad kan males til et pulver eller blandes til en pasta for å smaksette ulike matretter. Tørkede blad har imidlertid mindre smak enn friske. Smaken av murraya passer godt sammen med hvitløk, ingefær, chilipepper og frisk koriander.

Medisinsk bruk av murraya

I India blir bladene, roten og barken av murraya ansett som fordøyelsesfremmende og magestyrkende, og urten brukes derfor primært ved fordøyelsesplager. Murraya er en varmende, kraftig aromatisk urt som stimulerer appetitten, øker utskillelsen av fordøyelsessafter, lindrer kvalme og kan motvirke oppkast. For å få kontroll over diaré og dysenteri brukes særlig den friske saften av bladene. Saft fra roten tas for å lette smerter knyttet til nyreplager. Murraya er også angitt å ha vektreduserende egenskaper.

I India lages et hårvann av bladene for å forebygge grått hår. Bladene kan også brukes som grøtomslag på brannsår, andre sår, blåmerker, utslett og uren hud. En saft av bærene blir blandet med limejuice og smurt på insektstikk. Saften fra bladene sies å gi klare øyne, men det er ikke angitt hvordan den brukes.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Jeg har ikke funnet noen advarsler knyttet til kulinarisk bruk av murrayablad.

 

Flere bilder av murraya
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion Books Limited 2003.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 30.03.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn