Forglemmegei-artene er spinkelt bygde, ettårige eller flerårige urter. Stenglene er opprette, bladene er langsmale, ru, finhårete eller nesten snaue. Blomstene sitter i ensidige kvaster som i starten er sneglehusformede, uten støtteblad eller de nederste med støtteblad. Blomsterkronen er blå (sjelden hvit eller gul), flat eller skålformet og med fem små, gule, knuteformede skjell som stenger for kronrørets åpning. Blomstene kan skifte farge under utviklingen, fra rosenrødt til blått. Begeret som blomsten sitter i er enten grunt eller dypt femfliket, har utstående hår med krokspisser eller rette og tiltrykte hår. Fruktene er mørke og glinsende blanke. Artene skilles fra hverandre på forskjeller i lengde på blomster- og fruktstilk, begerets utforming og type av hår på begeret.

Flere arter i slekta Myosotis er vanlige i Norge. Både engforglemmegei og skogforglemmegei dyrkes som prydplanter i hager, og har da ofte hvite blomster, en fargeform som også kan forekomme ute i naturen. Åkerforglemmegei kan bli opptil en halv meter høy, men blomstene er mye mindre hos denne enn hos de tre andre artene som er nevnt på denne siden. Stilkene til åkerforglemmegei er svært hårete, noe som gir planten et gråaktig utseende.

Engforglemmegei vokser på fuktige steder og har ofte (særlig nordpå og i fjelldalene) forvillet seg fra hager og blitt naturalisert. Arten er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk til Nordland, og finnes ellers i Europa og nordvestlige deler av Asia.

Skogforglemmegei er en innført prydplante som mange steder har forvillet seg i åpen skog, skogkanter og grasmark, mest på næringsrik grunn. I Norge er arten funnet helt nord til Finnmark. Ellers finnes skogforglemmegei i store deler av Europa.

Fjellforglemmegei vokser i høystaudevegetasjon, mest på næringsrik grunn, og er vanlig i store deler av Norge, særlig i fjellskoger. Arten finnes ellers i Nord-Europa og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa.

Åkerforglemmegei vokser på tørrbakker, berg og havstrand, mer sjelden i åpen skog, men er et vanlig ugras i åkrer, på vegkanter og brakkmark. I Norge er arten vanlig i lavlandet, mer spredd i fjelldalene og lengst nord. Åkerforglemmegei finnes i Europa, store deler av Asia og i vestlige Nord-Afrika.

I den grad urten blir brukt, er det de overjordiske delene som anvendes. 

pyrrolizidinalkaloider, kaffesyrederivater (rosmarinsyre) og 5-6 % garvestoffer.

Utvortes sårhelende og blodstillende, innvortes slimløsende.

Har vært brukt utvortes ved sår, neseblødninger og øyelidelser, og innvortes ved lungesykdommer, kikhoste, muskelsvakhet, tretthet og tristhet.

Slektsnavnet Myosotis kommer fra de greske ordene mys eller myos, som betyr mus, og ous eller otos, som betyr øre, og viser til de små, hårete bladene hos noen av artene.

En blomst med håpets farge

Som et teppe med lyseblå stjerner står forglemmegei i fullt flor om sommeren. Blomsten blir gjerne blir sammenlignet med et øye, og alle blir glade av å se på blomstene med den himmelblå fargen, håpets farge. Særlig forelskede liker forglemmegei, da blomsten er forbundet med kjærlighet, vennskap og lykke. Det er knyttet mange legender og fortellinger til forglemmegei. En av dem handler og to unge elskende som gikk tur langs en elv og plutselig får se noen blå blomster ved elvebredden. Da den unge mannen bøyer seg ned for å plukke dem, faller han i elven og blir tatt av strømmen. Idet han forsvinner løfter ha de blå blomstene mot sin elskede og roper: "forglem meg ei". Denne legenden om planten er kjent fra mange europeiske land.

På blomsterspråket uttrykker forglemmegei håpet om ikke å bli glemt, og dermed er den et symbol på troskap mellom elskende. Derfor brukes blomsten både i brudebuketter og kranser, og følger oss på den måten både i glede og sorg.

Forglemmegei som medisinplante

Blomstenes likhet med et øye kan være en årsak til at forglemmegei har blitt brukt utvortes som middel mot trette og såre øyne (jfr. "signaturlæren"). Ellers har planten vært brukt utvortes til å lege sår og for å stanse neseblødninger.

Forglemmegei tilhører rubladfamilien, og som mange andre arter i denne plantefamilien inneholder også forglemmegei pyrrolizidinalkaloider, stoffer som regnes som leverskadelige og kreftfremkallende. Selv om det iblant er blitt anbefalt å bruke forglemmegei som et middel mot lungesykdommer og kikhoste, og som styrkende middel ved muskelsvakhet, tretthet og tristhet, frarådes det nå å bruke forglemmegei innvortes. Forglemmegei er derfor svært lite brukt som medisin i våre dager, men de vakre blå blomstene kan gjerne brukes som pynt på salater, kaker og desserter.

Innvortes bruk forglemmegei frarådes, særlig over lengre tid, da planten inneholder pyrrolizidinalkaloider som kan virke leverskadelige og kreftfremkallende.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.