|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Vokspors er eviggrønn
busk eller lite tre som blir opp til ca. 9 m høyt. Bladene er smale, og
noe større enn hos vanlig pors, som planten ellers ligner på. De små
gule blomstene sitter i rakler og blir vindpollinert. De er særbu, men
både hann- og hunnblomster kan finnes på samme plante. Vokspors får blåhvite
frukter som kan sitte på treet i flere år. Plantene har
nitrogenfikserende knoller på røttene, og kan derfor vokse på
næringsfattige steder. |
|
|
UTBREDELSE |
Vokser
vilt i kystområder i østlige og sørlige Nord-Amerika. Dyrkes ellers som
hageplante, også i Europa. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært
rotbarken som benyttes, men bladene, fruktene og en voks som utvinnes fra
fruktene har også anvendelse. Rotbarken samles vanligvis inn om høsten.
Den
tørkes grundig, pulveriseres og oppbevares i tette beholdere på et mørkt
sted. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpener (heriblant taraxerol, taraxeron og myrikadiol), flavonoider, garvestoffer, fenoler, harpiks og gummi. Myrikadiol
kan ha virkning på kalium-natrium-balansen i kroppen. Stoffet myricitrin er
antibakterielt. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Varm og tørr. |
Astringerende
(sammentrekkende), slimløsende, slimhinneuttørkende, svettedrivende,
febersenkende, stimulerende, galledrivende, bakteriedrepende, krampeløsende,
stimulerer blodsirkulasjonen, og kan i store doser virke som brekkmiddel.
Voks som utvinnes fra bærene brukes bl.a. til lysproduksjon. Vokspors
benyttes ellers som smaksemne i mat og drikke. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Mageinfeksjoner,
irritabel tykktarm, tykktarmsbetennelse, kolikk, diaré, dysenteri,
skjedeutflod, blødninger etter fødselen, smertefull og for rikelig menstruasjon,
hemoroider, åreknuter, skarlagensfeber, feber, astma, bronkitt, forkjølelse, influensa, hoste, sår hals, bihulebetennelse,
tett nese, hodepine, byller, sår, parasitter, kløende hud, flass i
hodebunnen, løst og blødende tannkjøtt. |
|
|
|
VOKSPORS |
Nybyggerne som kom til
Nord-Amerika lovpriste vokspors for plantens medisinske egenskaper. En
beskrivelse fra 1737 slår fast at planten "fjerner luft og lindrer alle
typer smerter som skyldes kulde, og er derfor god ved kolikk, lammelse,
kramper, epilepsi og mange andre forstyrrelser". Rotbark av vokspors sto
oppført på USA’s apotekerliste fra 1916 til 1936.
Vokspors kan brukes
ved mange lidelser
Noen urteleger har
fortsatt å bruke vokspors mot en rekke plager og sykdommer. Mange mener
at urten er verdifull som et innvortes stimulerende middel, som dessuten
virker febersenkende og astringerende. Den kan derfor brukes til
behandling av betennelser og infeksjoner i magetarmkanalen, til å dempe
diaréer (særlig slike som skyldes infeksjoner), og som et middel mot
kraftige blødning etter fødselen. Urten skal kunne dempe hodepine, og
den benyttes som et slimløsende middel ved forkjølelse, influensa,
hoste, halsinfeksjoner og bihulebetennelser. Et avkok av urten blir
anbefalt til vask av underlivet ved utflod. Ellers blir avkok brukt til
omslag ved kløende hud, saktehelende sår, hemoroider og åreknuter. Som
gurglevann kan te av urten benyttes ved sår hals, tannpine og blødende
eller svampaktig tannkjøtt. Store doser ble en gang i tiden brukt for å
fremkalle oppkast ved forgiftninger.
Slik virker vokspors
Forskning har bekreftet
at vokspors inneholder astringerende og antibakterielle stoffer. Det høye
garvestoffinnholdet gjør at urten nok bør brukes med forsiktighet og
inntas i bare små mengder. Garvestoffenes sammentrekkende virkning var
imidlertid grunnen til at så mange tidligere stolte på urten ved diaréer
(garvestoffer kan også dempe tarmbetennelser) og utvortes til å behandle
sår, hemoroider og sår hals. Laboratorieforsøk indikerer ellers at
flavonglykosidet myricitrin kan stimulere gallestrømmen, en egenskap som
enkelte ganger kan være nyttig ved plager knyttet til lever og galleblæren.
Myrticitrin kan også drepe mikroorganismer, men hvilke betydning dette
kan ha ved behandling av sykdommer, er ennå uklart.
Utvinning og bruk av
voks fra vokspors
En voks utvinnes av
fruktene ved at de kokes i vann slik at voksen smelter og blir liggende å
flyte på overflaten, hvor den lett kan skummes av. Voksen renses ved å
siles gjennom et klede, og brukes bl.a. til å lage aromatiske lys. Slike
lys avgir en balsamlignende duft når de brenner. Voksen brukes også til
å lage såper og kosmetikk. Man kan få omkring ett kilo voks fra fire
kilo bær av vokspors. Medisinsk virker voksen astringerende, og den
regnes som et sikkert middel mot dysenteri. Den brukes også til å
behandle sår i fordøyelsessystemet.
Vokspors til mat og
drikke
Fruktene kan spises, men
de er bare 3 millimeter i diameter og består av et stort frø som er
omgitt av lite fruktkjøtt, så de er dårlig føde. Blad og frukter
brukes som smaksemne i mat. De kan være en billig erstatning for laurbærblad,
og brukes for smakens skyld i supper, stuinger og lignende. De tørkede
bladene kan også brukes til te.
Anvendelse og dosering
Opptil seks 450 mg kapsler med vokspors kan brukes
daglig. Av tinktur bruker man 20-40 dråper 1-4 ganger daglig. Ved
behandling av akutte plager kan tinktur inntas hvert 15. til 30. minutt,
men totaldosen må ikke overskride 360 dråper i løpet av et døgn. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Vokspors
må ikke brukes av gravide og ammende, og frarådes brukt til barn. For
andre bør langvarig bruk av denne urten unngås. Selv om noen kilder
anbefaler at man bare må unngå for høye doser av vokspors, er det
andre som mener at risikoene med å bruke urten er for store til at det
kan anbefales i det hele tatt. Det er nemlig vist at garvestoffer i høye
konsentrasjoner har forårsaket kreft hos forsøksdyr. Mye forskning
gjenstår imidlertid før man kan fastslå om det er noen kreftrisiko av
garvestoffene eller andre mulig giftige stoffer i vokspors.
Forskning har
også vist at store doser av urten har en tendens til å senke mengden av
kalium og øke mengden natrium i kroppen, og dermed gi væskeopphopning og
forhøyet blodtrykk. Hvis du har høyt blodtrykk, hjerteproblemer,
væskeopphopning i kroppen eller dårlig nyrefunksjon, bør du ikke bruke
vokspors. Det vi ellers vet, er at store doser av urten kan forårsake
mageirritasjon, kvalme og oppkast.
|
|
|
KILDER |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hutchens, Alma: Indian
Herbalogy of North America. Boston, Shambhala 1991. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|