MUSKAT |
Myristica fragrans |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Muskatnøtt / Muskatblomme |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Myristica fragrans
Houtt. |
Myristica aromatica
Lam. |
Myristica moschata Thunb. |
Myristica officinalis L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Muskotnöt /
Musotblomma. |
DANSK: Muskatnød
/ Muskatblomme. |
FINSK: Muskotti,
muskottipuu. |
ENGELSK: Nutmeg, Nux
moschata. / Mace, Macis. |
TYSK: Muskat
/ Muskatblüte. |
FRANSK: Muscade,
Muscadier commun, Noix muscade / Macis. |
SPANSK: Nuez moscada / Corteza de la nuez moscada,
Macis. |
KINESISK: Rou Dou Kou. |
SANSKRIT: Jatiphala. |
HINDU: Jaiphal. |
|
FAMILIE |
Muskatfamilien (Myristicaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Det
alltidgrønne muskat-treet blir opptil 15 m høyt og har en kjegleformet
mørkegrønn trekrone. Treet har store,
glinsende grønne, elliptiske blad som minner om appelsintreets.
Hannblomstene er små, hvite og sitter i skjermer. Hunnblomstene er
normalt enslige og vokser ut fra bladhjørnene. Siden muskat-trærne
er enkjønnete, plantes det ett hann-tre for hvert tyvende hunn-tre for å
sikre bestøvningen. Gjennom hele året danner hunn-trærne store,
pæreformede, enfrøete bær med gulgrønn eller rødlig fargetone, og hvert tre kan ha så mange som 2000 slike
bær. Fruktkjøttet er temmelig tykt, med en sur smak og den karakteristiske
muskatduften. Muskatnøtt er frøet i dette bæret. Rundt frøet utvikles
en slags ekstra frøkappe (arillus) som er rød, kjøttfull og fliket.
Dette organet gir i tørket tilstand krydderet muskatblomme. Både nøtt
og blomme inneholder eteriske oljer som har karakteristisk smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Muskat-treet er hjemmehørende i tropisk regnskog på Molukkene og Banda-øyene. Det
dyrkes på Sri Lanka,
i Indonesia og i det sørlige og østlige India. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De tørkede frøene av muskattreet (muskatnøtt), og den tørkede frøkappen (muskatblomme)
anvendes som krydder og medisin. Dessuten utvinnes en eterisk olje fra
muskat (Oleum myristicae). Fruktene håndplukkes, eller slås av
trærne med bambuspinner. Bare tørkede frukter som har revnet blir
samlet, så fjernes fruktkjøttet og muskatblommen skilles forsiktig
fra muskatnøtten med fingrene eller en kniv. Begge tørkes i mange
dager i solskinn. Det
homeopatiske middelet Nux moschata
(eller Nux mosch.) lages av friske eller tørkede, hele
muskatnøtter som behandles med kalk før de trekkes i alkohol. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Muskatnøtten
består av 30-40 % fet olje (muskatnøttsmør) som inneholder myristicinsyre
og andre glyserider. Dessuten finnes inntil 10 % eterisk olje (som
bl.a. inneholder pinen, safrol og eugenol). Ellers inneholder muskat forskjellige
fenoler, lignaner, tanniner, steroler og triterpener. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, fordøyelsesfremmende,
magestyrkende, appetittstimulerende,
kvalmedempende og krampeløsende. Stimulerende og hallusinogen (i store doser),
bedøvende, beroligende og søvndyssende (i små doser). Betennelseshemmende,
astringerende, sopphemmende og regnes dessuten som et afrodisiakum. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leddbetennelser, muskelsmerter,
revmatisme, isjias, dårlig blodsirkulasjon, dårlig fordøyelse,
tarmgass, kvalme, oppkast, diaré, kolikk, magetarmkatarr, matforgiftning,
Crohns
sykdom, dårlig ånde,
bakterieinfeksjoner, eksem, ringorm, infeksjoner, tannpine, frigiditet,
impotens, inkontinens, neuralgier og nervøs tretthet. |
|
|
|
MUSKAT |
Det vitenskapelige slektsnavnet
på muskat, Myristica, kommer fra myristikos, som betyr velluktende.
Artsnavnet fragrans betyr også velluktende, så ingen skal være i tvil
om at muskat dufter godt.
Muskattreet
er hjemmehørende i tropisk regnskog på Molukkene og Banda-øyene. Det dyrkes i
tillegg mye på Sri Lanka og i Indonesia. Muskattrær bærer frukt fra de er åtte-ni år gamle og videre i 20-30 år. Den ferskenlignende frukten åpner seg når
den er moden. Siden trærne nesten konstant bærer frukt, kan de høstes 2-3
ganger årlig.
Etter å ha tatt bort det gule fruktkjøttet, som man kan lage syltetøy
av, løsnes den flikede, røde frøkappen forsiktig. Etter tørking blir den
blekt gulbrun, og er det vi kaller muskatblomme. Frøet tørkes i solen
eller over svak varme til kjernen skrangler, noe som kan ta et par
måneder. Da knekkes skallet manuelt eller med maskin, og muskatnøtten
kommer til syne. Av annenklasses muskatnøtter utvinnes en olje som
forhandles under navnet muskatsmør, og som anvendes i medisin- og
parfymeindustrien. Avlingen fra et muskattre kan bli opp til fem kilo
nøtter og en kilo muskatblomme i året.
Muskat
som krydder
Den
søtlig bitre muskatnøtten, og den litt mildere muskatblommen, har vært brukt
som krydder overalt i Europa siden det 16. århundre. Siden muskatnøtt og
muskatblomme minner mye om hverandre i smak, kan det være vanskelig å si
hvilket av de to krydderene man skal anvende i ulike matretter, men de fleste
bruker muskatnøtt til alle formål. Muskatblomme er mer fyldig, rundere og mer
aromatisk. Muskatnøtten er knapt så nyansert og kanskje litt mer spiss og ”tørr”
i smaken, men forskjellene er ikke store.
Muskatblomme
kan brukes i desserter, og er vidunderlig der hovedsmaken er sjokolade. Dryss
også litt på krem til forskjellige fruktdesserter, bløtkaker og terter. Men
muskatblomme kan også benyttes i kjøttretter, som i marinader til kraftig
smakende kjøtt, til krydring av vilt og i viltsauser.
Muskatnøtt
brukes til krydring av kål, spinat, gulrøtter og andre grønnsaker. Et dryss i
en ostesaus eller i deigen til ostesufflé gir også god smak. Litt muskatnøtt
kan runde smaken i mange sammenkokte retter og kan gi en karrirett større
fylde. Muskatnøtt er for øvrig en bestanddel i mange karriblandinger. Når
muskat brukes i matlagingen, vil næringsopptaket fra tynntarmen øke
signifikant, dette i følge kinesiske tradisjoner. På grunn av den sterke
smaken, skal muskat imidlertid brukes med måte. Muskatnøtten er i hel tilstand
holdbar i flere år, mens revet muskat raskt mister sin aroma.
Muskat
som medisin
I
tillegg til
som krydder, kan muskat anvendes medisinsk mot tarmgass, oppkast, kvalme,
kolikk, diaré og andre plager i fordøyelsessystemet. Noen kliniske undersøkelser
antyder at muskat også kan være verdifull ved behandling av Crohns sykdom.
Dessuten er den kjent som et middel ved kroniske nervøse tilstander og
nyreproblemer. Utvortes kan muskat, vanligvis i form av den eteriske oljen,
anvendes mot dårlig ånde, tannpine, eksem, revmatiske smerter og tarmsmerter.
Eteriske
oljer fra muskat
Fra
fruktene på muskattreet utvinnes både eteriske oljer og en harpiks. Fra tørkede
og markspiste muskatnøtter (markene spiser bort all stivelse og fettet)
utvinnes en eterisk olje ved hjelp av vanndampdestillasjon. Den er klar eller
svakt gul og har en søt, varmkrydret duft. Av muskatblommen utvinnes en olje
som også er klar eller lyst gul, og som har en lignende duft som oljen fra nøtten.
Ved hjelp av løsningsmidler kan det i tillegg ekstraheres en harpiks fra
muskatblommen, en oransjebrun seig væske med en frisk, varmkrydret og
balsamlignende duft.
Eteriske
oljer fra muskat brukes som smakstilsetning i legemidler, særlig
smertestillende og styrkede midler. Dessuten brukes de i såper, lotions,
rensemidler, kosmetikk, parfymer og hudpleiemidler. Harpiks fra muskatblomme
anvendes i eau de cologne og parfymer, særlig de som skal ha dufter for menn. Både
oljene og harpiksen brukes i mange kategorier mat og i en del alkoholholdige
drikker.
De
eteriske oljene fra muskat må brukes med varsomhet, da større doser kan
irritere huden og forårsake psykiske eller nervøse forstyrrelser. I
aromaterapien bør de derfor bare anvendes av en kvalifisert terapeut.
Historisk bruk, overtro og kjerringråd
Første gang muskat dukket opp
i medisinsk sammenheng i Vesten, var da den hellige
Hildegard av Bingen i 1147
skrev ned sine åpenbaringer. I sin legebok berømmer hun muskatnøttens mange
fortreffelige farmasøytiske egenskaper. Hun skriver bl.a. at får man en
muskatnøtt på nyttårsdagen og deretter går med den i lommen, vil man hele året
komme fra de hardeste, høyeste fall uten det minste lille beinbrudd. Med
muskatnøtt i lommen vil man heller ikke rammes av hemoroider, skarlagensfeber
eller byller i milten.
I
Norge verserer det mange kjerringråd der man benytter muskatnøtt. En muskatnøtt
i senga skal f. eks. kunne gjøre slutt på leggkramper og senestrekk. En same
forteller at han var sterkt plaget av isjias. Smertene forsvant for godt etter
at han tapet fast en halv muskatnøtt direkte på huden over smertestedet og
gikk med denne i et par dager. Gnir man vonde muskler og ledd inn med malt
muskat to ganger daglig, skal dette virke smertelindrende og
betennelseshemmende. Legger man en muskatnøtt i en kopp eddik i 24 timer,
gjennomborer den med en nål og henger den i en snor om halsen, vil alle byller
og utslett forsvinne. Og går man med en muskatnøtt i alle lommer, blir man
visstnok aldri syk.
Muskat
kan du også bruke i et magisk ritual. For å sikre deg din elskedes troskap, deler du
en muskatnøtt i nøyaktig fire like deler. Grav en del ned i jorda, kast en
opp i lufta fra en bergknaus, brenn den tredje delen, og kok den siste i vann
og drikk en slurk av vannet. Ta med deg denne siste biten av muskatnøtten
overalt hvor du ferdes og sov med den under hodeputen om natten. Med dette
ritualet vil ingen andre kunne friste din partner!
Muskat
som rusmiddel
Pulverisert
muskatnøtt i doser på 8-10 gram virker euforiserende og gir hallusinasjoner og
opphissende fantasier. Det har også en viss smertestillende virkning, så man
prøvde en tid å bruke middelet som erstatning for opium. Større doser kan
imidlertid gi temmelig farlige forgiftninger med søvnløshet, følelsesløshet
og til og med bevissthetstap.
I gamle skrifter er muskat kjent som en narkotisk frukt, og i Egypt har
den tidvis vært brukt som et surrogat for hasjisj. Muskatforgiftning var vanlig
i middelalderen og på 1800-tallet i England og Amerika. Minst en teskje blir
brukt når muskat inntas gjennom munnen eller sniffes i narkotisk øyemed, selv
om det trengs mer for å oppnå en skikkelig rus. I høye doser er imidlertid
muskat meget giftig og farlig. Det kan fremkalle delirium og hallusinasjoner
fulgt av hjertebank, hodepine, svimmelhet og kvalme. Dessuten foreligger fare
for nyre- og leverskade. Store doser muskat kan være dødelig, og forgiftning
behandles med brekning, medisinsk kull og eventuelt sykehusinnleggelse.
Hovedvirkestoffet i muskat er myristicin, men safrol og eugenol finnes også.
Muskat i homeopatien
Muskatnøtt
brukes i homeopatien, og preparatnavnet er Nux moschata. Det gis mot
psykiske lidelser, hysteri, problemer i nervesystemet og ved fordøyelsesbesvær.
Middelet brukes også til behandling av de samme hallusinerende symptomene som
forårsakes av store doser muskatnøtt, dvs. døsighet med ørhet, besvimelse og
mangel på koordinering. Slike symptomer kan oppstå etter et slag eller ved
epilepsi. Middelet er også bra mot luft i magen med forstoppelse, og mot oppblåsthet
i forbindelse med magekatarr. Symptomene kan også omfatte en uslukkelig tørst og
en tunge som er så tørr at den kleber seg til ganen.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
I større mengder er
muskat kraftig stimulerende, hallusinogen og giftig (se mer om dette i
avsnittet Muskat som rusmiddel). Muskat må derfor brukes kun i moderate mengder.
Urten er kontraindikert for gravide og ammende, da inntak av større mengder muskat kan føre til abort.
Muskat brukes ikke terapeutisk til barn, og urten må anvendes med forsiktighet av pasienter med psykiske
lidelser. |
|
|
Hel og revet muskatnøtt.
Flere bilder av
muskatnøtt |
|
KILDER |
Aller,
Holger: Plantemedicin efter private opskrifter.
København,
Chr. Erichsens
Forlag 1974. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Cunningham, Scott: Cunningham's
Encyclopedia of Magical Herbs. St.
Paul, Llewellyn Publications 2000. |
Elkins, Rita: Medicinal
Herbs of the Rain Forest. Pleasant
Grove, Woodland Publishing 1997. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Green,
Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.
Oslo, Landbruksforlaget 1976. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Høeg-Larsen,
Kirsten: Krydderurter og krydderier.
Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970. |
Kybal, J. & J.
Kaplicka: Herbs
and Spices. Prague, Magna Books 1995. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Nielsen,
Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Rätsch, Christian: Plants
of Love. Aphrodisiacs in History and a Guide to Their Identification.
Berkeley,
Ten
Speed Press 1997. |
Schultes, Richard, Albert Hofmann & Cristian
Rätsch: Plants of the Gods. Their Sacred, Healing and
Hallucinogenic Powers. Rochester, Healing Arts Press 2001. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Swahn,
Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes
opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo,
Teknologisk Forlag 1991. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 31.03.2011 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|