|
Treet Myroxylon balsamum
forekommer i to varianter, eller kjemiske raser: var. pereirae som
gir perubalsam, og var. balsamum som gir tolubalsam. Det er
varianten som danner perubalsam som primært omtales her.
Det latinske slektsnavnet Myroxylon
er avledet av gresk myron = velluktende plantesaft, og xylon
= tre. Perubalsam lages ikke i Peru, slik man skulle tro av navnet, men
hovedsakelig i landene El Salvador, Honduras og Guatemala i
Mellom-Amerika, i det området som grenser til Stillehavet og som ofte
kalles ”Balsamkysten”. Da drogen først ble importert til Spania rundt
år 1525, kom den imidlertid via havnebyen Callao i Peru, og det ga
opphavet til navnet. I våre dager vokser treet i mesteparten av
Mellom-Amerika, i det sørlige Mexico og i deler av det nordlige Sør-Amerika.
Treet er enkelt å formere med frø eller stiklinger, og i tropene dyrkes
det en del som skyggegivende tre i kaffeplantasjer.
Perubalsamtreet er kilde
for flere ulike råvarer
Perubalsamtreet er et vakkert tre med
glatt, grålig bark. Bladene er ulikefinnet med ovale småblad. Frukten er
en belg som blir 5-10 cm lang. Når treet blir såret ved lett banking med
en stein eller lignende, dannes det et sekret i barken. Når det ytterste
barklaget blir flekt av,
flyter dette sekretet etter noen dager ut. Såret forbindes med et tøystykke
som suger opp balsamen. Når den første balsamen er ferdig med å flyte,
brennes sårflaten med en fakkel i 4-5 minutter, nye tøystykker bindes
omkring og i løpet av ca. 8 dager siver det igjen ut balsam. Når det har
sluttet å renne sekret fra sårflaten, løsnes sårskorpen og tørkes.
Ved å blande balsamen og sårskorpen i et bestemt forhold, får man
handelsvaren perubalsam, en mørkebrun, tyktflytende væske som ikke
blander seg med vann.
Hovedbestanddelen i perubalsam er
estere av kanelsyre og benzoesyre. Resten består av harpiks og små
mengder vanillin og fri kanelsyre. På grunn av disse innholdsstoffene har
balsamen en behagelig lukt av vanilje. Smaken er skarp og noe bitter.
En harpiksfri, eterisk olje lages fra
den rå perubalsamen ved høyvakum tørrdestillasjon. Den eteriske oljen,
som kan brukes i aromaterapi og i hudpleieprodukter, er en blekt
honningfarget eller brun, litt seig væske med en søt, balsamlignende
(eller vaniljelignende) duft. Når den brukes i aromaterapi, kan den gjerne
blandes med ylang-ylang, patchouli, petitgrain, sandeltre eller rose.
En treolje kan lages ved
dampdestillasjon av trefliser, men denne regnes for å ha dårligere
kvalitet. Myroxocarpin er en hvit balsam som lages av frukten, og
en ekstrakt som kalles balsamito lages fra unge frukter. Det
sistnevnte produktet inntas som et styrkende og urindrivende middel, samt
som middel mot innvollsorm. Utvendig brukes den på vanskelig helende sår
og på fregner.
Tradisjonell bruk av
perubalsam
Indianerne i Sør- og Mellom-Amerika,
også de mektige inkaene som regjerte i Peru, kjente til at balsamen var
effektiv til å stoppe blødninger og fremme helingen av sår. De anvendte
den dessuten som et middel mot astma, hoste, gonoré, gikt og lammelser.
Bladene av treet ble brukt som et urindrivende middel, og for å fjerne
innvollsorm.
Spanjolene tilegnet seg kunnskap om
treets medisinske verdi av indianerne, og ble raskt klar over
handelspotensialet i balsamen, som de begynte å sende hjem. Når
perubalsamen kom til Europa på 1500-tallet, ble det raskt stor etterspørsel
etter den, og derav en høy pris. I Europa fikk den sin helt store
betydning som middel mot skabb, og dessuten ble den brukt innvortes som
hostemiddel. Det er benzylbenzoatet som har så god virkning mot skabb.
Dette stoffet, som nå fremstilles syntetisk, regnes fremdeles som et godt
skabbmiddel. Også i våre dager er perubalsam en stor handelsvare. Det
finnes anvendelse for den i antiseptiske og soppdrepende midler som bl.a.
brukes mot plager som skabb og ringorm.
Perubalsam brukes i mange
produkter
Mange kommersielle produkter
inneholder perubalsam, f.eks. sjampoer, lotions, salver, halspastiller og
parfymerte toalettartikler. I USA brukes harpiksen også som ingrediens i
tannkremer, og i stikkpiller mot hemoroider. Perubalsam er et slimløsende
middel, og kan derfor være nyttig ved hoste, bronkitt og forkjølelse.
Den skal ellers kunne fungere som et middel mot innvollsorm og lus, i
tillegg til at den er angitt å virke på kreft.
Utvortes bruk av
perubalsam
Preparater for utvortes bruk er
beregnet på å lege skader, drepe skabb, lindre bleieutslett, kløe,
liggesår, forbrenninger, flass og andre hudproblemer. Dessuten er det
brukt til å behandle tannrotbetennelse som kan oppstå etter
tanntrekking. Siden det er en harpiks og tenderer til å være en varm
urt, brukes den også til å fremme blodsirkulasjonen, og kan dermed
lindre smerter i verkende ledd. Etter at det har vist seg at stoffet ofte
fremkaller allergiske eksemer, har bruken som sårmiddel imidlertid
avtatt.
Eterisk olje av perubalsam
Den eteriske oljen som lages av
perubaslam stimulerer hjertet, øker blodtrykket og reduserer
slimdannelser. Derfor er den anvendelig ved plager i åndedrettsorganene
som astma, kronisk hoste og bronkitt. Ellers blir oljen anvendt mot de
samme plagene som balsamen. Oljen er den formen av perubalsam som oftest
brukes i parfymeri, da unngår man bunnfall av harpiks og misfarging av
produktene.
Tolubalsam
Tolubalsam (oppkalt etter byen
Santiago de Tolu i Columbia) er et produkt som ligner på perubalsam, og fås
fra den nærstående varianten av treet Myroxylon balsamum var. balsamum.
Dette treet vokser primært i Colombia og Venezuela. Kjemisk skiller
tolubalsam seg bare lite fra perubalsam, og denne balsamen brukes ofte i
halspastiller og hostemiksturer, som smakstilsetning i legemidler, samt i
sjokolade- og parfymeindustrien.
|
