BASILIKUM |
Ocimum basilicum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Basilik,
kongeurt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Ocimum basilicum
L. |
|
En
lavtvoksende form av basilikum, Ocimum minimum, er skilt ut som
egen art,
men er sannsynligvis en variant av vanlig basilikum. Mye av det som dyrkes
som basilikum kan være krysninger og tilhører da et hybridkompleks dannet
av Ocimum basilicum x Ocimum americanum. Det finnes en rekke
kultivarer av basilikum som har fått egne sortsnavn. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Basilika
/ Söt basilika / Basilikum / Basilikört / Kungsört. |
DANSK: Basilikum. |
FINSK: Basilika. |
ENGELSK: Sweet
basil / Basil / Common basil / Garden basil / St. Joseph's wort / Basilicon
/ Joy of the
mountain. |
TYSK: Basilikum
/ Basilienkraut / Kleine Bergmünze / Königskraut. |
FRANSK: Basilic / Basilique. |
SPANSK: Albahaca. |
KINESISK: Lo-le
/ Hsiang-ts'ai. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Basilikum er en
ettårig plante som normalt blir 20-50 cm høy. Planten har en opprett,
firkantet stengel med mange sidegreiner. Bladene sitter parvis oppover
stengelen. De er stilkete, bredt ovale og med
en spiss. Bladene er vanligvis lyst grønne, men purpurfargede kultivarer
finnes. Blomstene, som kommer på ettersommeren, er hvite og sitter i
lange, grisne spir. |
|
|
UTBREDELSE |
Basilikum
hører naturlig hjemme i India, Midt-Østen og på noen øyer i
Stillehavet. Planten dyrkes over
store deler av verden der det er varmt eller temperert klima. I
middelhavsområdet har basilikum vært dyrket i tusenvis av år. Til
Vest-Europa kom ikke urten før i det 16. århundre, og europeiske
nybyggere hadde den med til Amerika og Australia. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Basilici herba (syn.
Ocimi herba): Basilikum. Bladene, eller hele den overjordiske
delen av urten benyttes. Planten skjæres når blomstringen tar til,
men hvis man ønsker at planten skal komme med nye skudd må man
ikke skjære høyere de nederste vekstpunktene. Drogen har en aromatisk duft og
en kraftig kryddersmak. Urten bør helst brukes frisk, da den taper mye av sin
aroma når den tørkes. Basilikum kan gjerne legges på olje eller eddik. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hele planten
inneholder 0,2-1 % eterisk olje med varierende sammensetning, avhengig av opprinnelsesstedet for drogen. Viktigst er estragol
(metylavikol), eugenol, linalol og linylacetat. Andre innholdsstoffer inkluderer
garvestoffer, monoterpener (som cineol, ocimene, garaniol og camfor), seskviterpener, fenylpropaner
(som
metylcinnamat), beta-karoten og vitamin C. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Varm og tørr. |
En
svært aromatisk urt, som i tillegg til å brukes i matlagingen også har
medisinske egenskaper (gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes
fra den). Basilikum er varmende, krampeløsende, urindrivende,
slimløsende, svettedrivende, appetittvekkende, fordøyelsesregulerende,
magestyrkende, luftdrivende, avføringsregulerende, blodrensende, melkedrivende,
menstruasjonsfremkallende, febersenkende, smertestillende, avgiftende,
antiseptisk, bakteriehemmende og insektavvisende. Den kan også bidra til
å drive ut innvollsorm. Urten har en beroligende, nervestyrkende og
antidepressiv virkning, og regnes som generelt styrkende. Basilikum har ry
for å være afrodisierende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse, magekramper, kolikk,
magekatarr, tarmkatarr, tarmgass, forstoppelse, kvalme, oppkast, vorter,
akner, sår, utslett, hudinfeksjoner, ringorm, kløe, feber knyttet til
forkjølelse og influensa, hoste, kikhoste, sår hals, dårlig ånde, leddbetennelser, revmatisme, urinveisplager,
hodepine, migrene, depresjoner, nervøse spenninger, søvnløshet, slangebitt og
insektstikk. |
|
|
|
BASILIKUM |
Planteslekta
Ocimum består av omkring 35 arter med aromatiske urter og busker.
Navnet basilikum kan komme av det greske ordet "basilikos", som betyr
"kongelig", og man mener at planten kan ha blitt brukt i en olje til
salving av konger. Det vitenskapelig slektsnavnet Ocimum stammer
fra et gammelt gresk ord for "lukt".
I indisk folketro er basilikum viet til gudene Krishna
og Vishnu, og dyrkes ofte rundt templene. Bladene blir lagt på brystet
til de døde for å beskytte sjelene deres. Siden inderne ser på
basilikum som en hellig plante, spiser de den ikke.
Ifølge
en legende fant man basilikum rundt Jesu grav etter oppstandelsen og i
greskortodokse kirker lager man fremdeles vievann med basilikum. I
Vest-Europa ble urten i lange tider imidlertid betraktet som djevelens
urt og den kunne være et middel mot hekser. I Hellas ser man ofte
basilikum plantet utenfor husene, da man der tror at urten bringer lykke.
Liksom inderne, spiser visstnok ikke grekerne basilikum.
Basilikum
brukes mye i ayurvedisk (indisk) medisin, bl.a. på grunn av sine antiseptiske
egenskaper. Urten anvendes der ved plager som øreverk, leddgikt, anoreksi
(appetittmangel), kløe, menstruasjonsforstyrrelser og malaria. I Kina
brukes også basilikum medisinsk, hovedsakelig for å
fremme en god blodsirkulasjon etter fødsler og til å behandle
nyreplager, magekramper og munnsår. I mange århundrer har basilikum i enkelte
kulturer vært betraktet som et afrodisiakum.
Basilikum
har
mange medisinske egenskaper
Som
medisin, har basilikum gjennom århundrene hatt et blandet rykte. Noen har
lovprist den som en helbredende urt, andre har sett på den som en gift. I
våre dager har man mest fokus på nytteverdien og rundt om i verden
drikker mange sin basilikumte mot så ulike plager som innvollsparasitter,
hjerteproblemer, alkoholisme og depresjon. Ellers regnes basilikum som et
urindrivende middel og et middel som kan styrke kroppens motstandskraft
mot forkjølelser og nervøs utmattelse. Brukt som te eller munnskyllevann,
kan basilikum hjelpe mot hoste og sår hals, og friske blad kan tygges
for å få en friskere ånde.
Basilikum
virker først og fremst på fordøyelses- og nervesystemet, og da som et
middel til å lindre plager som luft i magen, magekramper, kolikk og dårlig
fordøyelse. Den kan også brukes til å forhindre kvalme og oppkast, og
til å drepe innvollsorm. Basilikum har en mild, beroligende effekt som
kan være nyttig ved behandling av nervøs irritabilitet, depresjon, angst
og søvnbesvær. Den kan også anvendes mot epilepsi, migrene og kikhoste.
Planten er tradisjonelt blitt brukt for å øke produksjonen av morsmelk.
Basilikum som
blodsukkersenkende middel
Basilikum
kan senke sukkerverdiene i både blod og urin. En studie som omfattet 62
pasienter, og som ble publisert i 1997, viste at inntak av basilikum
reduserte mengden blodsukker med 17 % sammenlignet med en kontrollgruppe
som fikk narremedisin.
Mengden kolesterol og sukker i urinen ble også redusert, men ikke
signifikant. Det trengs flere og større undersøkelser for å fastslå om
basilikum kan ha verdi som et blodsukkersenkende middel for
diabetespasienter. Da basilikum kan forsterke virkningen av
blodsukkersenkende medisiner, bør samtidig bruk av basilikum og slike
medisiner unngås. Urten må i det hele tatt brukes med forsiktighet av
diabetespasienter.
Utvortes bruk av
basilikum
Ved
å gni seg inn med friske blad av basilikum kan man skremme vekk
insekter, og saften fra bladene lindrer ubehaget av insektbitt og –stikk
når den dryppes på de angrepne stedene. Alternativt kan man legge på et
omslag av knuste basilikumblad på insektstikket. Dette bør sitte på i
15-20 minutter, og eventuelt gjentas til kløen og hevelsen er dempet.
I
folkemedisinen har man brukt basilikumblad for å fjerne vorter og
akner. Det er både enkelt og behagelig. Man legger friske, knuste blad
på det aktuelle området og binder et lite stykke gassbind omkring.
Slike omslag skal sitte på noen dager, men urten bør skiftes ut minst én
gang daglig. Basilikum inneholder mange virushemmende stoffer, noe
som uten tvil er grunnen til at urten kan brukes mot vorter. Andre
innholdsstoffer kan redusere plakkdannelse på tennene.
Mange
kulturer betrakter basilikum som et menstruasjonsfremmende middel og et
middel for å sette i gang fødsler, selv om det ikke finnes noen
indikasjoner i litteraturen på at disse reaksjonene oppstår eller at
urten på noen måte stimulerer livmoren.
Anvendelse og dosering
For
å lage te av basilikumblad til innvortes bruk mot for eksempel kvalme,
dårlig fordøyelse eller feber, brukes to spiseskjeer friske
blad til en kopp kokende vann. Dette får trekke i 15 min.
før bladene siles fra. Av denne teen kan man drikke 1-2 kopper daglig. En
urtete laget av basilikumblad og tre knuste pepperkorn per kopp skal være
effektivt ved feber.
Eterisk
olje av basilikum
Det
finnes to hovedtyper basilikumolje. En mild, europeisk (søt linaloltype)
og en orientalsk, svært hudirriterende (karvikoltype). Bare den første er
rimelig trygg å bruke på huden. Olje av den søte linaloltypen
fremstilles i det sørlige Europa, Nord-Afrika, Asia og USA. Den skarpe
karvikoltypen fremstilles i Afrika. Basilikumolje er enten fargeløs,
lysegul eller lysegrønn.
Den
eterisk oljen av basilikum er svært flyktig og har en lett og frisk,
krydret og søt urteduft med innslag av kamfer. Den passer sammen med
andre eteriske oljer med urteaktige dufter og sitrus-oljer av ulik slag.
Brukt i aromaterapi virker oljen smertestillende og krampeløsende ved
massering av verkende muskler, leddverk, gikt og leddbetennelser, noe som
kommer av at oljen bl.a. kan bidra til å senke urinsyreinnholdet i
kroppen. Eterisk olje av basilikum er utmerket å bruke i oljeblandinger
til å massere magen ved fordøyelsesplager som kramper, kolikk og
gassdannelser. Man skal da massere i samme retning som tarmbevegelsene
går.
Oljen
kan ellers brukes i et beroligende og styrkende bad ved stress, men ikke i
større konsentrasjon enn 3-5 dråper i et fullt badekar. Den er et
ypperlig nervetonikum som klarner tankene, bedrer konsentrasjonen og
styrker nervene ved frykt, angst, tretthet og nedstemthet. Den kan lindre
stresshodepine og migrene, men brukt i for store konsentrasjoner kan den
dempe humøret. Oljen virker styrkende på immunforsvaret og kan være
bra ved feber med verk i kroppen, astma, bronkitt og andre luftveisbesvær.
Eterisk
olje av basilikum brukes i hudpleiemidler mot opphovninger, blåmerker og
andre bloduttredelser, og er allment hudstimulerende. Duften av basilikum
skremmer bort insekter, og den eteriske oljen kan brukes ufortynnet på
mygg- og vepsestikk, noe som virker kløestillende og betennelseshemmende.
Den eteriske oljen har også blitt brukt til å ta bort vorter.
Basilikum
som krydder
Som
krydder har basilikum en kompleks, varm, søt og krydret aroma med et preg
av kryddernellik og anis. Urten er særlig velegnet til tomatretter og
kan brukes i salater, sauser eller supper der tomater inngår. Urten er
uunnværlig i pesto, en saus som brukes på pastaretter og som er laget
av basilikumblad, hvitløk, pinjekjerner, parmesanost og olivenolje.
Basilikum passer ellers godt til auberginer, hagebønner, kremoster,
squash, egg, sitron, oliven, erter, pizza, poteter, ris og mais.
Basilikumblad
kan rives og drysses over grønne salater eller tomatskiver. Urten passer
svært godt sammen med hvitløk. Til fiskeretter kan man gjerne bruke
sitronbasilikum som får en skarp sitronsmak når den varmes opp.
Basilikum passer ikke særlig godt til viltkjøtt og andre kjøttslag med
kraftig smak. Når man bruker basilikum i matlagingen, må man være
forsiktig slik at den ikke kveler all annen smak. Den er en av de urtene
som får sterkere smak når den varmes opp, og når den brukes blir
resultatet best hvis urten tilsettes mot slutten av koketiden.
Dyrking
av basilikum
Basilikum
er enkel å formere fra frø. Disse sås innendørs tidlig på våren og
plantene settes ut når det er blitt varmt i været, og det ikke lenger er
fare for nattefrost. Basilikum mistrives hvis temperaturen over lengre tid
er under +10 °C,
så plant denne urten på det varmeste stedet i hagen. For å få frodige
planter er det tryggest å dyrke basilikum i drivhus, alternativt i store
potter på en balkong eller veranda, slik at de kan tas inn hvis det blir
kaldt vær.
Basilikum
trenger forholdsvis mye vann for at urten ikke skal bli bitter. Husk å
vanne på jorden og ikke på bladene, og bruk helst temperert vann. Hvis
man vil ha nye skudd på en basilikumplante, må man ikke skjære under
det nederste vekstpunktet når man høster planten. Basilikumblad kan
plukkes gjennom hele vekstsesongen, og man bør knipe toppene slik at
plantene ikke blomstrer.
Urten
er svært utsatt for soppsykdommen rotbrann, som kan komme av at plantene
står for tett og fuktig i såbrettene. Plantene kan også angripes av
bladlus og mellus (kvitfly). |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Basilikum
kan forsterke virkningen av insulin og blodsukkersenkende medisiner, og
samtidig bruk av basilikum i terapeutiske doser og slike medisiner bør derfor unngås. Urten må i det hele tatt brukes med forsiktighet av
diabetespasienter. Brukt i kulinariske mengder er det sjelden problemer knyttet til basilikum, men man kan kanskje unnlate å bruke
store mengder over lang tid.
Basilikum
inneholder omkring 0,5 % eterisk olje med opptil 85 % estragol. Estragol
har, etter å ha blitt aktivert gjennom metabolismen, vist seg å ha
mutagen effekt. Dyreforsøk indikerer en kreftfremkallende virkning, men
dette krever videre studier for å kunne verifiseres. På grunn av det høye
innholdet av estragol i den eteriske oljen, bør oljen (eller urten i
medisinske doser) ikke brukes under graviditet og amming, og heller ikke
gis til spedbarn og mindreårige.
Brukt utvortes kan den eteriske oljen
irritere huden og den bør ikke brukes ufortynnet annet enn lokalt på
vorter og insektstikk. Det finnes imidlertid
flere typer av basilikumolje, og det er kjemotypen med mye linalol (kalt søt
basilikumolje) som er den mest anvendelige. En annen kjemotype, kalt karvikolbasilikum
(orientalsk basilikum), bør brukes med stor forsiktighet. Den er noe
giftig og svært hudirriterende. Da bare et fåtall distributører av
eteriske oljer skiller mellom disse typene, bør eterisk olje av basilikum
doseres varsomt for å unngå eventuelle skadevirkninger. |
|
|
Flere bilder av
basilikum |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion
Books Limited 2003. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Gladstar, Rosemary:
Rosemary Gladstars's Medicinal Herbs: A Beginner's Guide.
North Adams, MA, Storey Publishing 2012. |
Hafskjold,
Unni: Våre friske krydderurter. Landbruksforlaget 1996. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Karalliedde, Lakshman & Indika
Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a
guide to their safer use. London, Hammersmith Press Ltd. 2008. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N.
W. Damm & Søn AS 2003. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget
AB Tredje utgåvan 2002. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 16.09.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|