Ormetunge er en liten og uanselig bregne som normalt ikke blir høyere enn rundt 15 cm. Fra en kort jordstengel utvikles det hvert år et overjordisk blad. Dette er delt i to avsnitt, en steril bladplate som tjener som næringsorgan, og en sporehusbærende del. Sporehusene er større og av en fastere bygning enn hos de vanlige bregnene. Den grønne bladplaten er 2-12 cm lang, oval eller hjerteformet, avrundet ved basis og med tydelig spiss. Det fruktbare avsnittet er ugreinet og aksformet, noe flattrykt, og med to tette rekker med 10-40 par gulgrønne, sammenvokste sporehus, og øverst en steril spiss.

Sårhelende, rensende og uttørkende.

Utvendige og innvendige sår, kutt, verkesår, forbrenninger, svulster, oppkast, blødninger i munn eller nese, skrofulose og såre øyne.

Det norske navnet ormetunge er en direkte oversettelse av det vitenskapelige slektsnavnet som Carl von Linné satte på planten. Ophiglossum kommer av ordene ophio som betyr orm, og glossum som betyr tunge. Artsnavnet vulgatum betyr vanlig, men dette er lite dekkende for forekomsten av ormetunge i Norge. Planten er nemlig temmelig sjelden og dessuten vanskelig å oppdage der den vokser i grasenger. Mye tyder på at ormetunge var vanligere i tidligere tider.

Siden ormetunge er sjelden og lite påaktet i Norge, synes det ikke å være knyttet noen spesiell folketro eller brukstradisjoner til denne planten her i landet. Som medisinplante er bruk av ormetunge nå for en stor del glemt også i andre deler av Europa. Middelalderens urteleger omtalte ormetunge som "en fin avkjølende urt", men de mente at hvis noen plukket denne urten som var så vanskelig å finne, risikerte de å bli forfulgt av ormer. I blomsterspråket er ormetunge et symbol på sjalusi.

Ormetunge som sårmiddel

Bladet og rotstokken av ormetunge har rundt om i Europa blitt brukt som et sårmiddel med rensende og uttørkede egenskaper. De friske bladene gir et effektivt og behagelig omslag på verkesår og svulster. Man lagde også et oljeuttrekk av urten, et middel som i England ble kalt for ‘Green Oil of Charity’, og som ble brukt på forbrenninger, verkesår og kutt. Saft fra ormetungeblad ble inntatt, gjerne sammen med destillat av åkersnelle, og var populært å bruke ved innvendige sår og skader, oppkast eller blødninger i munnen eller nesen. Det destillerte vannet ble også ansett som et godt middel for såre øyne.

Liniment med ormetunge ble fra 1700-tallet solgt fra apotek i England, og det skal fremdeles være i bruk av enkelte urteleger mot hudplager. Ellers var bruk av ormetunge en populær behandling av skrofulose (en eldre betegnelse på en klinisk form for tuberkulose med bl.a. hovne lymfekjertler på halsen).

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot bruk av ormetunge som medisin. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.