Adaptogen, tonikum (styrkemiddel for hele kroppen, særlig hos eldre personer), stimulerende og varmende (yang), stressreduserende, gjenoppretter kroppslig balanse og øker motstandskraften mot stress, infeksjoner og sykdommer, øker den fysiske og mentale yteevnen, øke muskelstyrken (anabolsk virkning), øker utholdenheten og redusere tretthet etter trening, stimulere fjerning av melkesyre, bedrer oksygenopptaket og arbeidskapasiteten, bedrer konsentrasjonen og utholdenheten, sentralstimulerende, vitalitetsøkende, blodsukkersenkende (regulerer karbohydrat-metabolismen), kolesterolsenkende, immunmodulerende, metastasehemmende, leverstyrkende, leverbeskyttende, avgiftende, nervebeskyttende, betennelseshemmende (COX-2 hemmer), smertestillende, krampedempende, antiepileptisk, hjertebeskyttende, motvirker uregelmessige hjerteslag og sammenklumping av blodplater, søvnfremmende, hormonregulerende, afrodisierende, øker fruktbarheten, senker aldringshastigheten, og er en svak antioksidant.

Stress (både fysisk, mentalt og emosjonelt), tretthet, overanstrengelse, utmattethet, utbrenthet, følelsesmessige belastninger, nedsatt motstandskraft, betennelsestilstander, høyt blodtrykk, lavt blodtrykk (forårsaket av binyretretthet), alderdomssvekkelse, nervøs svekkelse, nevrasteni, mild depresjon, anemi, kreft, menstruasjonsplager, hodepine, forkjølelse, influensa, hjertelidelser, angina pectoris, uregelmessig hjerterytme, kvalme, svimmelhet, dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsproblemer, mental svekkelse, ADHD, diabetes type 2 (aldersdiabetes), alkoholisme, stoffmisbruk, forgiftninger, mannlig erektil dysfunksjon og ufruktbarhet hos menn og kvinner.

Ginseng ble oppdaget i det nordlige Kina for flere tusen år siden og er trolig den eldste av alle medisinske planter. Kinesiske keisere verdsatte ginseng høyere enn gull, og i en tidsperiode var det forbudt å bruke ginseng av andre enn de keiserlige. Hvis en vanlig person ble funnet med en ginsengrot, var det ikke uvanlig at vedkommende ble straffet med døden. Det foreligger også en historie om at den første Qin-keiseren (Qun Shi Huang) i 221 f. Kr. ga 3000 soldater i oppdrag å finne viltvoksende ginseng til ham, og alle som kom tomhendte tilbake ble halshugd.

I Kina har ginseng vært ansett som et middel som kunne kurere alle sykdommer, noe som gjenspeiles i det vitenskapelige slektsnavnet Panax, som stammer fra de greske ordene pan (= alt) og akos (= kurere). Av de mer enn 11 000 midlene i den kinesiske Materia Medica, var ginseng kjent som "kongen av alle urter". Ginseng er berømt for sine nervebeskyttende, afrodisierende, stress-reduserende, immunmodulerende og vitalitetsøkende egenskaper. Den er et styrkemiddel for hele kroppen, som øker energien, bedrer den generelle helsen og gir et langt liv.

Ginseng er en adaptogen urt

Ginseng har i østasiatiske land vært brukt i tusenvis av år til å dempe stress, bedre konsentrasjonen og øke den fysiske og mentale yteevnen. Den fungerer som et generelt tonikum (styrkende middel) og som et adaptogen som kan gjenopprette kroppslig balanse og øke motstandskraften mot stress og sykdommer. På den måten må ginseng ses på som et middel som kan revitalisere hele kroppen, snarere enn en medisin som påvirker bestemte organer, organsystemer eller sykdommer. Asiatisk ginseng har stimulerende og varmende (yang) energi, i motsetning til amerikansk ginseng (Panax quinquefolius), som betraktes som beroligende og avkjølende (yin).

Ginseng er den mest oppløftende av alle adaptogener. Den kan være et godt valg for personer som er utmattet, avkreftet, eller som trenger et kikk for å komme skikkelig i gang. Den er særlig nyttig for personer som er over 40 år gamle, og bør brukes med forsiktighet av yngre personer, som normalt ikke trenger den kraftig stimulerende virkningen.

Til hjelp ved lite energi

Ginseng har vært brukt i tradisjonell asiatisk medisin som en styrkende legeplante for atleter og andre som er utsatt for fysisk stress, og som et styrkemiddel som kan fylle på vitalenergi (qi eller chi). Urten er kjent for å støtte de fem innvollsorgan-systemene Nyre, Lever, Lunger, Milt og Hjerte, for å gjenopprette balansen mellom yin og yang, og for å øke livslengden hos både menn og kvinner. Man mener at urten kan hjelpe til å bygge opp motstandskraft mot infeksjoner og sykdommer, korte ned tiden det tar å komme seg etter en sykdom eller operasjon, roe ned sjelen, fremme den generelle helsen, og gi et langt liv og stor visdom. Videre brukes ginseng som et mannlig elskovsmiddel og som styrkende middel for eldre og gamle. I det nordlige og sentrale Kina brukes ginseng tradisjonelt av mennesker fra de er middelaldrende og hjelper dem til å holde ut en lang og kald vinter. I tradisjonell kinesisk medisin blir ginseng vanligvis foreskrevet sammen med andre urter og inntas i form av et avkok.

Ginseng er grundig utforsket i Kina, Japan, Korea, Russland og mange andre land de siste ti-årene, og de bemerkelsesverdige adaptogene egenskapene er nå godt dokumentert. Studier viser at ginseng i utpreget grad øker kroppens kapasitet til å klare sult, ekstreme temperaturer og mentalt og emosjonelt stress. Videre har ginseng en beroligende effekt når kroppen krever søvn. Dessuten forbedrer urten immunforsvaret og resistensen mot infeksjoner, samt at den bedrer leverfunksjonen og er en svak antioksidant. Ginseng kan senke alkoholmengden i blodet, så hvis man inntar ginseng samtidig som man drikker alkohol, sies det at man kan beskytte seg mot å bli beruset.

I 2016 fant en meta-analyse av en rekke randomiserte og kontrollerte studier på ginsengs virkning ved tretthet, at et tilskudd med ginseng hadde en statistisk signifikant effekt med tanke på å redusere trettheten. I både dyre- og menneskestudier hjalp ginsengens mange ulike innholdsstoffer å regulere karbohydrat-metabolismen, beskyttet hjernen og regulere virkningen til nevrotransmitterne. Et område hvor ginsengs energiøkende virkning er særlig nyttig, er under rekonvalesensen til kreftpasienter. I en studie utført i 2020 på personer med tykktarmskreft som ble gitt ginseng i 16 uker, opplevde pasientene betydelig bedre humør, økt livsglede og bedre evne til å gå, sammenlignet med placebo-gruppen.

Med tanke på kraften som ginseng har til å motstå tretthet og støtte energiproduksjonen, kan det være fristende å bruke urten jevnlig, men personer som allerede er overstimluert, som kanskje inntar mye koffein, eller som har drevet seg selv til grensen av hva de tåler, kan oppleve at ginseng "dytter dem utfor stupet". Den energigivende effekten av ginseng kan nemlig maskere underliggende symptomer på utbrenthet, derfor er det viktig at man samtidig som man anvender ginseng også får orden på ernæringen, søvnen og andre underliggende årsaker til at man har blitt utbrent.

Ginseng kan være til hjelp ved lav libido

Ginseng har i tusenvis av år vært brukt som et afrodisiakum. Forskning har vist at urten kan framskynde utviklingen av reproduksjonsorganene og forbedre den generelle seksuelle yteevnen. I en randomisert, placebokontrollert, dobbelblind studie hvor pasienter med diagnostisert erektil dysfunksjon og som tok 900 mg ginseng tre ganger daglig i åtte uker, opplevde gruppen som fikk den reelle urtemedisinen bedre sexlyst, tilfredshet ved samleie og signifikant bedring av den erektile dysfunksjonen, sammenlignet med placebo-gruppen.

Den positive virkningen på libido er også nyttig for kvinner, særlig i overgangsalderen. I en randomisert, placebokontrollert, dobbelblind studie hvor kvinner i menopausen tok tre gram ginseng per dag fordelt på tre doser med ett gram i hver, oppnådde de fleste kvinnene større seksuell opphisselse.

Til hjelp for hjernen

De viktigste aktive virkestoffene i ginseng er ginsenosidene, som er vist å gi økt aktivitet til nevrotansmitterne og økt blodstrøm til hjernen. En randomisert, placebokontrollert, dobbelblind studie gjort i Danmark viste at personer som var eldre enn 40 år som ble gitt 400 mg av standardisert ginseng-ekstrakt i åtte uker, viste raskere reaksjon og signifikant forbedring av abstrakt tenkning i forhold til placebo-gruppen. I en annen studie hvor unge personer inntok 400 mg ginseng daglig, viste at det ga bedre hukommelse, økt hastighet på hukommelsesoppgaver og mer nøyaktighet ved oppmerksomhetstester enn placebo-gruppen.

Sammenfatning av noen bruksområder for ginseng

Ved å innta ginseng, kan man motvirke tretthet, senke aldringshastigheten, øke muskelstyrken (har anabolsk og antikatabolsk virkning), øke utholdenheten og redusere tretthet etter trening, stimulere fjerning av melkesyre, bedre oksygenopptaket og arbeidskapasiteten. Urten bedrer også reaksjonstiden til synet og hørselen, oppvaktheten og psykomotoriske evner, og gir bedre hukommelse og økt mental aktivitet.

Ved siden av å motvirke kreft, vil ginseng kunne bedrer virkningen og følsomheten for kjemoterapi og å gi styrke til de som gjennomgår stråle- og cellegiftbehandling. Urten har en immunmodulerende virkning ved at den øker den generelle aktiviteten til immunsystemet, inklusive antikroppresponsen, aktiviteten til naturlige dreperceller og interferonproduksjonen, og gir økt aktivering og formering av fagocytter.

Ginseng styrker avgiftningsmekanismene og beskytter dermed mot miljøforurensninger. Urten angis å ha smertestillende, krampedempende og antiepileptisk virkning. Den gir bedre glukose- og insulin-regulering og kan således være nyttig ved diabetes II (aldersdiabetes). Ginseng brukes til å behandle mannlig erektil dysfunksjon, og kan også være nyttig ved ADHD. Den er en antioksidant og virker beskyttende på hjerte-karsystemet, leveren og nervesystemet, i tillegg til å virke betennelseshemmende (COX-2 hemmer) og hormonregulerende.

Ginseng brukes som stressdemper og til revitalisering når man føler seg trett eller fysisk og mentalt svekket, ved overanstrengelse, nevrasteni, lavt blodtrykk (forårsaket av binyretretthet), høyt blodtrykk, generell og nervøs svekkelse, og mild depresjon. Den brukes som hjelp ved rekonvalesens etter operasjoner og langvarige sykdommer. Ginseng er også ansett som et generelt styrkemiddel og et antialdringsmiddel for eldre.

Anvendelse og dosering av ginseng

Det er bedre å bruke ginseng som del av en urteblanding (gjerne som 10-20 % av blandingen) enn å bruke den som en frittstående urt. På markedet finnes det mange ferdigpreparater med ginseng. Disse brukes i henhold til doseringen som er angitt på forpakningen. Hvis man bruker en standardisert ekstrakt, kan man starte med 200 mg daglig. Dette kan tas alt på en gang eller deles opp i to doser, en om morgenen og en om ettermiddagen. Hvis man føler at det trengs mer for å oppnå ønsket effekt, kan man øke til 600 mg per dag ved å gradvis øke dosen med 50 mg om gangen i løpet av noen dager. Av ginsengtinktur kan man bruke 30-60 dråper tre ganger daglig. Å starte forsiktig er bestandig lurt når man begynner å bruke en ny urt, og dette er særlig viktig når det gjelder ginseng. Det er best å ikke innta ginseng om kvelden, da urten kan forstyrre nattesøvnen.

En effektiv dose av tørket ginsengrot er mellom 0,5 og 4,5 g. Hvis man bruker tørket rot, anbefales 2-3 g per dag som en kraftig, men effektiv start-dose. Denne mengden kan man tygge eller koke. Ved avkok bruker man en stor kopp vann til 2-3 g opphakket ginsengrot, og lar det stå og småkoke i 20 minutter før det siles. Man kan drikke en kopp ginseng-te mellom måltidene én til tre ganger daglig i inntil én måned. Deretter bør det gjøres et opphold i inntaket på minst to måneder, før man eventuelt starter på en ny omgang med ginseng-te. Ginseng bør aldri brukes i mer enn tre måneder sammenhengende, noe som også gjelder for ferdigpreparater. Når man tar en pause i inntaket, kan man vurdere hvordan kroppen har tilpasset seg ginsengen før man avgjør om man skal fortsette. Kanskje har man oppnådd den ønskede hensikten med å ta ginseng, slik at man bare kan slutte å bruke urten.

Det er vanskelig å finne ginseng som har høyt nok og stabilt innhold av de aktive virkestoffene, noe som er en grunn til at mange bruker russisk rot (Eleutherococcus senticosus) i stedet for kinesisk ginseng. Det ble gjort en undersøkelse (ikke i Norge) av 25 ginseng-produkter som selges i helsekostbutikker, og bare 11 av dem var merket å inneholde en spesifikk mengde av ginsenoider, de aktive virkestoffene. Av disse inneholdt fem produkter mer enn den angitte mengden, og seks mindre.

Råd ved anskaffelse av ginseng

I mange av de opprinnelige utbredelsesområdene for ginseng er planten enten truet eller utryddet. Heldigvis har det kommet i gang dyrking av ginseng, som nå er kilden for den ginsengen som i våre dager brukes i tradisjonell kinesisk medisin og som blir solgt over hele verden. Man bør være kritisk til billige ginseng-produkter som selges som et seksualfremmende middel. Kvalitet og fornuftig dosering er nøkkelen til å oppnå de ønskede effektene av ginseng.

Det er noen forhold man må se på når man anskaffer ginseng. Selv om man kjøper arten Panax ginseng, er det ulike farger på roten som man må være oppmerksom på: rød, hvit eller svart. Rød ginseng er uskallet, dampet og så tørket før den selges. Dette er den tradisjonelle måten som man tilbereder ginseng på i tradisjonell kinesisk medisin. Hvit ginseng er også uskallet, men har ikke vært dampet før den tørkes og selges. Den nyeste typen ginseng på markedet, er svart ginseng. Den er utviklet gjennom en ny metode hvor roten blir dampet og tørket mange ganger før den selges. Rød og hvit ginseng er de typene man vanligvis treffer på i markedet, enten som tørket rot, tinktur, flytende ekstrakt, pulver eller kapsler. Rød ginseng er mer varmende, og hvit ginseng er mer avkjølende, så det anbefales å anskaffe den typen som passer best for kroppstypen man har (hvis du har en kjølig konstitusjon, velg rød; hvis du er varm, vurder hvit).

Hvis man bruker hel ginsengrot, bør man spørre forhandleren eller dyrkeren hvor gammel roten er, da dette kan være en avgjørende faktor med tanke på kvaliteten. En god indikator på alderen er hvor «stygg» roten ser ut. Eldre røtter har gjerne hatt besøk av insekter som har forsøkt å spise på dem, noe som gjør at de har dannet mer beskyttende forbindelser som også er nyttige for oss mennesker. Eldre røtter har en tendens til å være mer bitre, og dette øker deres medisinske kraft («bitter is better», som de sier på engelsk).

Hvis ginseng tas som en enkelturt (særlig av personer som tilbøyelige til å få angst), er den for stimulerende til å kunne anbefales. Man bør derfor kombinere ginseng med andre adaptogene og støttende urter. Hvis man gjør det, vil man sjelden oppleve bivirkninger, noe man kan gjøre hvis urten tas alene. Mulige bivirkninger (som nervøsitet) er ellers avhengig av formen og styrken på ginseng-produktet man bruker og på personens konstitusjon.

Ved langvarig bruk av ginseng, særlig med doser på mer enn 3 g daglig, bør man være oppmerksom. Gutter i oppvekstfasen og andre som tok megadoser av ginseng for å bygge opp styrke og utholdenhet, erfarte østrogenlignende virkning, bl.a. ved smertefull opphovning av brystene. Andre alvorlige bivirkninger er også registrert ved bruk av store doser, f.eks. høyt blodtrykk, hjertebank, søvnvansker, utslett, diaré, irritabilitet, opphisselse, forvirring og depresjon.

Unngå koffein og andre stimulerende midler samtidig som du tar ginseng, da det kan gi overstimulering hos sensitive personer. Bruk urten bare i kortere perioder, ikke mer enn to til tre måneder hvis du er ung, robust og aktiv. Generelt anbefales ginseng primært til personer som er 45-50 år eller eldre. I tradisjonell kinesisk medisin advares det mot å bruke ginseng hvis en person har underskudd på yin, noe som ofte oppleves som varmeoverskudd i kroppen, og den bør derfor ikke brukes ved feber, influensa, lungebetennelse, høyt blodtrykk eller forstoppelse. Ginseng skal heller ikke brukes ved akutt sykdom, akutt astma, neseblod eller kraftig menstruasjonsblødning. Urten regnes ikke for trygg å bruke av barn (kan føre til tidlig seksuell modning), og må unngås av gravide og ammende. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av ginseng og det antikoagulerende stoffet warfarin (Marevan). Bruk ikke ginseng sammen med urter som inneholder hjerteaktive glykosider, hvis ginseng da ikke er foreskrevet av en erfaren terapeut.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.