Planteslekta Persea inneholder omkring 150 arter av alltidgrønne trær og busker, og er utbredt i tropisk og subtropisk Amerika, Makronesia (Kanariøyene og Madeira) og Sørøst-Asia. Avokado er et bredt og rikt forgreinet tre som kan bli 15-20 meter høyt, men når det dyrkes holdes trærne gjerne i 3-4 meters høyde. Bladene er ovale til elliptiske, spisse, mørkt grønne på oversiden og lysere grønne på undersiden. De blir 10-25 cm lange og har en læraktig overflate (ligner litt på laurbærblad). De små, gulgrønne blomstene sitter i klaser i greinspissene og etterfølges av avlange til ovale, kule- eller pæreformede frukter. Fargen på frukten kan variere mye, avhengig av variant/sort. De kan være grønne, gulgrønne, mørkt purpurgrønne, rødbrune, brune eller nesten svarte og bli inntil 12 cm lange. Fruktkjøttet er hvitt, gult eller limegrønt. Det har en kremet konsistens og en nøtteaktig smak. Hver frukt inneholder ett stort frø som er enkelt å ta ut når modne frukter deles i to. Trærne setter frukt fra de er ca. fem år gamle.

Avokadotreet er opprinnelig hjemmehørende i Sør- og Mellom-Amerika (særlig Mexico), og har på grunn av sine smakfulle og næringsrike frukter sannsynligvis vært dyrket i disse områdene siden oldtiden. Kommersiell dyrking foregår i våre dager i tropiske og subtropiske områder mange steder i verden, særlig i California, Mexico, Chile, Israel, Spania, Australia og Sør-Afrika.

Mange deler av avokadotreet blir anvendt, som mat og/eller medisin. Fruktene (Persea americana fructus eller Perseae gratissimae fructus) plukkes umodne for eksport, eller modne for å presses for olje. Bladene (Perseae folium) samles i vekstsesongen og tørkes for bruk i uttrekk eller for å legges direkte på huden. Bark (Persea cortex) tas av unge greiner etter beskjæring og brukes i avkok. Fra frøene presses en fet olje (avokado-olje eller Oleum avocado), som først og fremst brukes i kosmetiske produkter. Avokadofrukter er svært næringsrike og anvendes som mat. For å fremskynde modningen av harde og umodne avokadofrukter, kan de legges i en papirpose sammen med en banan og oppbevares i romtemperatur inntil den gir lett etter for trykk.

Bladene av avokadotreet inneholder eterisk olje (med estragol, caryofyllen, eugenol og monoterpener), flavonoider (bl.a. afzelin, cynarosid, luteolin og quercetin), garvestoffer og procyanidiner.

Avokado anses som den mest næringsrike av alle frukter og har et svært høyt kaloriinnhold (220 kcal per 100 g). Frukten inneholder en fet olje basert på linolsyre, linolensyre, palmitinsyre, stearinsyre og mange andre fettsyrer, både mettede og umettede. Videre finnes fenoler (som kaffeinsyre, klorogensyre og p-kumarinsyre), vitamin B1 (tiamin), vitamin B2 (riboflavin), vitamin B3 (niacin), vitamin B6, vitamin C, vitamin E, tokoferoler, tokotrienoler, alfa-karoten, beta-karoten, folat, pantotensyre, kalsium, natrium, kalium, sink, jern, fosfor, kobber, mangan, magnesium, fruktose, glukose, sukkrose, fiber, aminosyrer og små mengder coenzym Q10. Fruktkjøttet i avokado inneholder mer proteiner enn noen annen frukt.

Avokadoolje inneholder oljesyre som hovedkomponent, og har ellers følgende sammensetning av fettsyrer: 20-35 % mettede fettsyrer (palmitinsyre, myrsitinsyre og stearinsyre), 70-85 % enumettede fettsyrer (oljesyre og palmitolsyre) og 10-15 % flerumettede fettsyrer (linolsyre og linolensyre). Videre inneholder avokadoolje 5-8 % glyserin, lecitin og betakaroten. Innholdet av over 20 % mettede fettsyrer gjør at oljen stivner ved oppbevaring i kjøleskap. Oljen holder seg godt og holdbarhetstiden angis til 2-5 år, såframt oljen oppbevares noenlunde kjølig i en mørkt og lufttett beholder. 

Blad og bark virker astringerende (sammentrekkende), urindrivende, urinsyrereduserende, fordøyelsesfremmende, leverrensende, blodtrykkssenkende, luftdrivende, hostedempende, livmorstimulerende, menstruasjonsdrivende, befruktningshindrende og hemmer herpes simplex-viruset. Fruktkjernen er antibakteriell og soppdrepende. Fruktskallet er ormedrepende.

Fruktkjøttet er næringsrikt og virker bløtgjørende, smørende på tarmen, luftdrivende, seksualstimulerende (afrodisiakum), nervestyrkende, kolesterolsenkende og blodsukkerstabiliserende. Avokado er en kraftig antioksidant.

Bladene (og evt. barken) brukes innvortes mot fordøyelsesplager, diaré, oppblåsthet, luftplager, bronkieplager, hoste, forkjølelse, herpes simplex, forkjølelsessår, urinsyregikt, høyt blodtrykk og feber. Utvortes kan omslag av bladene brukes ved hodepine, revmatisme og forstuinger. Fruktskallet kan brukes mot innvollsorm og fruktkjernen mot diaré og dysenteri.

Fruktkjøttet kan inntas ved urinsyregikt, høyt kolesterol, hyperlipoproteinemi, anemi, nervøsitet, irritabilitet, depresjon, magesår, magekatarr og diabetes, og fruktkjøttet (evt. avokadoolje) kan brukes utvortes ved hudirritasjoner, sår, tørt hår, tørr og aldrende hud, eksem, psoriasis og solskader. Frukten kan virke forebyggende mot åreforkalkning, høyt blodtrykk, koronar hjertesykdom, angina pectoris og Alzheimers sykdom.

Indianerne i Mellom-Amerika har dyrket avokado i uminnelige tider. Navnet avokado kommer av aztekernes navn på testikkel, og skyldes nok formen på fruktene. Avokado har i århundrer vært ansett som et afrodisiakum.

I Norge kjenner vi avokado bare gjennom fruktene vi kjøper i butikken. I de områdene hvor avokado er opprinnelig viltvoksende, har man spist fruktene og brukt andre deler av treet som medisin i uminnelige tider. Et uttrekk av bladene i varmt vann kan inntas mot diaré, oppblåsthet og luftplager. Det er videre effektivt mot hoste og for å rense ut urinsyre fra kroppen, som ellers vil kunne gi urinsyregikt. Mot diaré lager man et avkok av blad eller bark som man drikker en halv kopp av tre ganger daglig. Teen kan også drikkes for å rense leveren og redusere et høyt blodtrykk.

Urtete av avokadoblad setter fart på menstruasjonen, noe som kan forårsake abort, og slik te har i Mexico derfor vært brukt til behandling av menstruasjonsplager og som et befruktningshindrende middel. Husdyr på beite som spiser blad, bark eller frukt fra avokadotreet, er mindre utsatt for giften av slangebitt og annen gift. Laboratorieforsøk har vist at ekstrakter av avokadoblad effektivt hemmer herpes simplex-viruset, som gir forkjølelsessår og herpes på de ytre kjønnsorganene.

Fruktkjernen i avokadoen har antibakterielle og soppdrepende egenskaper, og er blitt anvendt mot diaré og dysenteri. Fruktskallet kan anvendes mot innvollsorm, og fruktkjøttet regnes å ha seksualstimulerende egenskaper (afrodisiakum). Både mayaer og aztekere mente at avokado var en "fertilitets-frukt", noe som i våre dager kan forklares gjennom fruktens innholdsstoffer. En enkelt avokado skal inneholde ca. 23 % av anbefalt daglig dose med folat (vitamin B9), og folat stimulerer sædproduksjonen. Den er også rik på sink, vitamin B6, kalium og omega-3 fettsyrer, og er således en av de mest næringsrike fruktene man kan spise. Vi vet nå at tilstrekkelig med næring er knyttet til god helse og et høyt energinivå, noe som kan være nyttig ved et aktivt seksualliv.

Få av de nevnte anvendelsesområdene for bladene, barken og fruktkjernen til avokado er ennå vitenskapelig bekreftet gjennom studier på mennesker, men den blodtrykkssenkende, antivirale og betennelseshemmende virkningen av bladekstrakter er dokumentert gjennom dyrestudier.

Fruktens medisinske virkning

Avokado er en frukt som for det meste brukes som mat (se lenger ned), men den har også medisinsk virkning. F.eks. hemmer fruktkjøttet av avokado visse typer bakterier i tarmen. I regnskogen i Amazonas har frukten av avokado ry for å hjelpe mot urinsyregikt. Det er ikke vitenskapelig bevist at dette virker, men siden avokado smaker så godt og er så næringsrik, kan man gjerne spise litt ekstra av denne frukten hvis man har urinsyregikt.

Kolesterolsenkende virkning

Det kan for mange virke som et paradoks at ved å spise mye avokado, som er så fettrik, kan man faktisk senke kolesterolnivået i blodet, noe som er vist i ulike studier. I en undersøkelse ble 16 menn i alderen 27 til 72 år gitt forskjellige mengder avokado (½ til 1½  frukt per dag). Halvparten av mennene fikk en reduksjon i kolesterolnivået, og ingen av deltagerne opplevde en økning. I 1992 ble en lignende studie utført i Mexico. I dietten som ble brukt, kom 30 % av kaloriene fra fett og av dem 75 % fra avokado. Etter to uker registrerte man en betydelig reduksjon i kolesterolnivået, spesielt av typen LDL (det "dårlige" kolesterolet). Nivået av triglyserider (fettstoffer som sirkulerer i blodet) sank også. Med bakgrunn i slike studier, kan de som mener de har for høye kolesterol- eller triglyseridverdier i blodet anbefales å spise avokado regelmessig. Det kan også gjelde ved andre former for hyperlipoproteinemi (økte fettstoffmengder i blodet).

Avokado mot hjertesykdom og Alzheimers sykdom

Avokado inneholder en del alfakaroten, som har antioksiderende egenskaper og kan beskytte mot oksidering av det "farlige" LDL-kolesterolet, og på den måten redusere risikoen for åreforkalkning. Å spise rikelig med avokado kan derfor være et godt kostholdsråd for å unngå åreforkalkning, høyt blodtrykk og koronar hjertesykdom. I tillegg til den interessante fettstoffsenkende virkningen, er det gunstig at avokado inneholder svært lite natrium, men rikelig med kalium. Videre er jernet i avokadoen forholdsvis lettopptakelig i kroppen. Å spise avokado anbefales derfor for alle som trenger ekstra jern, slik som menstruerende jenter og gravide kvinner. Avokado kan være en viktig del av kosten til de som lider av anemi på grunn av blodtap eller jernmangel.

Angina pectoris skyldes åreforkalkning. I en amerikansk studie som omfattet mer enn 11 000 mennesker, fant man at de med de høyeste verdiene av alfakaroten i blodet hadde en betydelig lavere risiko for hjertekrampe enn de som hadde lavest nivå. Lave nivåer av antioksidanter i blodet kan også påvirke utviklingen av Alzheimers sykdom. En studie viste at alfakaroteninnholdet i blodet var betydelig lavere hos de som lider av denne sykdommen enn hos friske personer.

Avokado styrker nervene

Avokado inneholder fettstoffer (f.eks. linolsyre og fosfolipider) som er viktige for stoffskiftet i nervesystemet. Dessuten er frukten svært rik på vitamin B6, et av de viktigste vitaminene for nervefunksjonen. Med bakgrunn i dette, kan avokado være velegnet mat for de som lider av nervøsitet, irritabilitet eller depresjon.

Bra for fordøyelsen og blodsukkerbalansen

Avokado er velegnet i kostholdet til de som måtte lide av magesår eller magekatarr. Dette skyldes at frukten gir en alkalisk reaksjon og fettet har en bløtgjørende og beskyttende effekt på slimhinnene. Studier har vist at inntak av avokado kan bidra til å opprettholde et passende blodsukkernivå, og at frukten derfor kan være gunstig for diabetikere.

Hudpleie med fruktkjøtt av avokado

Hvis man vil bruke avokado som et hudmiddel, kan man mose fruktkjøttet og gni det inn i huden for beskyttelse mot sol, vind og hudirritasjoner. Det kan også brukes på sår med materie og i hodebunnen ved tørt hår og tørr hodebunn, og for å stimulere hårveksten. Man kan lage en ansiktsmaske av moset avokado ved å tilsette eggehvite, eggeplomme eller honning. Denne virker deilig beroligende og avkjølende, og er fin for tørr eller aldrende hud. Innen den folkemedisinske tradisjonen har en mos av avokado med hell også vært brukt på tørre psoriasisflekker.

Avokadoolje

Modne avokadofrukter inneholder 15-20 % olje. Oljen kan ikke utvinnes fra fersk fruktkjøtt, da dette inneholder så mye vann at oljen emulgerer. Derfor blir fruktkjøttet raskt tørket, noe som øker fettinnholdet til 40-80 % av vekten. Oljen utvinnes ved kaldpressing, for deretter å filtreres og raffineres. Oljen, som opprinnelig er grønn og lukter og smaker som avokado, blir etter rensingen lysegul av farge og uten lukt og smak, og er dermed mer anvendbar i kosmetiske produkter. Avokadooljen kan alternativt trekkes ut av det tørkede fruktkjøttet ved ekstraksjon med et løsningsmiddel, f.eks. heksan.

Avokadoolje i aromaterapi, kosmetikk og hudpleie

Avokadooje et blitt en svært populær naturlig bæreolje og brukes i ulike kombinasjoner som baseolje i kosmetikk og aromaterapi. Den er en mye brukt ingrediens i naturlige hudpleiekremer, liniment, hårprodukter, massasjekremer, muskeloljer, såper og sjampoer.

Avokadooljen er en mild, vitaminrik og fet olje som beskytter huden og gjør den myk. Oljen fordeler seg bra på huden, og selv om den er ganske fet, absorberes den godt. Oljen er spesielt bra ved tørr og aldrende hud, hudbetennelser og til sololjer ved solskader. Kvinner i overgangsalderen som lider av ulike hudproblemer, bør prøve avokadoolje da den gir nytt liv til matt og livløs hud. Eksperter på hudlidelser hevder at avokadoolje kan avhjelpe eksem, og i kombinasjon med vitamin B12 er den funnet å være effektiv til behandling av psoriasis. Som bæreolje for eteriske oljer kan den brukes som hudolje ved revmatiske smerter. Hvis man tilsetter eterisk olje av rosmarin (Rosmarinus officinalis) til avokadoolje, har man en svært fin oljeinnpakning for håret som stimulerer hårveksten.

Avokado som mat

Når man skal kjøpe avokado og bruke den som mat, bør man velge en tung frukt uten blemmer eller skader på skallet. Fargen på skallet gir ingen indikasjon på om en avokado er moden eller ikke, da fargen hos ulike sorter avokado kan variere fra friskt grønn til nesten svart. Er avokadoen myk, er den vanligvis overmoden. Den er spisemoden når den gir litt etter for et svakt trykk. Harde, umodne avokadoer kan ligge i romtemperatur på kjøkkenet noen dager for at de skal bli myke, men legges de umodne i kjøleskapet modnes de aldri. Modne avokadoer vil holde seg 4-5 dager i kjøleskapet. For å hindre at avokadokjøttet blir mørkt når det eksponeres for luft, kan man presse litt sitronsaft, limesaft eller eddik på fruktkjøttet.

Avokado er noe av det mest smakfulle vi kan bruke som salatgrønnsak. Fruktkjøttet kan også smøres på brød som en god erstatning for smør eller margarin. Avokado spises helst frisk som den er, med litt salt, pepper og sitronsaft på. Noen foretrekker å bruke sukker på avokadoen, og det fete fruktkjøttet kan lages til en puré for bruk i milkshaker og iskrem. Frukten er uvanlig ved at den er fet i stedet for søt eller sur. Derfor passer avokadoen veldig godt sammen med alle typer salater og matretter, enten de er søte eller ikke. Det delikate fruktkjøttet til avokado har ellers det høyeste proteininnholdet av alle frukter, og er videre en utmerket kilde til kalium og folinsyre.

Med 2,3 mg E-vitamin per 100 g, er avokado en av de fruktene som er rikest på dette vitaminet. Ingen animalsk matvare (heller ikke egg og smør) er i nærheten av denne mengden. Av planteprodukter er det bare nøtter, hvetekim og oliven som overgår avokado i E-vitamininnhold. Videre er avokadoen, sammen med banan, den friske frukten som er rikest på vitamin B6 (0,5 mg per 100 g), noe som til og med overgår storfekjøtt. Avokadoen har ellers det høyeste innholdet av jern (1.02.mg per 100 g) av alle friske frukter. Med 5 % eller mer med fiber, er avokado dessuten blant de mest fiberrike av alle frukter.

Med bakgrunn i fruktens høye næringsverdi, lett fordøyelighet og E-vitamininnhold, bør avokado være en viktig del av kosten til barn og ungdom i rask vekst, idrettsutøvere, utslitte eller stressede voksne, eldre og andre som trenger rikelig tilgang på næringsstoffer eller som ønsker å øke vitaliteten på en naturlig og sunn måte.

Avokado er en viktig kulturplante

I år 2000 var verdensproduksjonen av avokado anslått til 2 000 000 tonn, et tall som ble antatt å ville doble seg innen 2010. En begrensning for å dyrke avokado, er at treet er følsomt for kulde og derfor bare kan dyrkes i tropisk eller subtropisk klima. En annen begrensning ligger i at trærne ikke kan vokse i dårlig drenert jord eller jord som i perioder blir oversvømt. Mexico er det største produsentlandet for avokado, og EU-landene den største importøren. USA er den nest største produsenten og den andre store importøren av fruktene.

Kan dyrkes som potteplante

Avokadotrær trenger en næringsrik jord med god drenering, og en solrik og vindbeskyttet vokseplass. Man kan gjerne dyrke avokado som potteplante, men plantene blir etter hvert i største laget å ha innendørs. Planten formeres ved at det store frøet settes grunt i en torvblandet, fuktig jord. Når planten har blitt 30-40 cm høy, lønner det seg å toppe den slik at den forgreiner seg. Planten skal stå på et lyst og varmt sted og ha rikelig med vann, og bør helst omplantes i en større potte for hvert år. Avokadotrær har lett for å bli angrepet av skadedyr som hvitfly og rødt spinn når de dyrkes innendørs.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Avokadofrukten er trygg å spise, men kan hos enkelte følsomme personer frembringe allergiske reaksjoner. Vær oppmerksom på at avokadoer har svært høyt næringsinnhold og kan føre til vektøkning hvis de spises sammen med normale mengder av mat som er rik på karbohydrater. Selv om det her i landet er lite aktuelt å anvende bladene og barken av avokado, kan det likevel nevnes at disse drogene er kontraindikert under graviditet, da de kan virke abortfremkallende. Denne advarselen gjelder ikke frukten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.