PEPPER |
Piper nigrum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Fra pepperplanten får man
SVART PEPPER, HVIT PEPPER og GRØNN PEPPER. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Piper nigrum L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Peppar
/ Svart peppar. |
DANSK: Peber
/ Sort peber. |
ISLANDSK: Pipar
/ Svartur pipar. |
FINSK: Pippuri
/ Mustapippuri. |
ENGELSK: Pepper
/
Piper / Indian pepper (Black pepper / White pepper / Green pepper). |
TYSK: Pfeffer
/ Schwarzer Pfeffer. |
FRANSK: Poivre / Poivre noir. |
SPANSK: Pimienta. |
KINESISK: Hu jiao. |
|
FAMILIE |
Pepperfamilien (Piperaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Pepper er en eviggrønn, buskformet
plante som kan bli 5-6 meter høy og som helst vokser som slyngplante på
andre og større vekster, både i naturen og ved dyrking. Plantene har glatte, ovale eller hjerteformede,
læraktige blad som blir 12-18 cm lange. Pepperplanten er sær- eller sambu,
og ved dyrking velger man helst planter som har både hann- og
hunnblomster. Blomstene er små, hvite eller grønne, og sitter i 7-11 cm lange, hengende
fruktstander. Hunnblomstene etterfølges av kuleformede
steinfrukter med ett frø, som er grønne i umoden tilstand, men som
blir røde eller gule når de modner. Det er ca. 50 pepperkorn i hver klase, og
fra de ca. 6 mm store fruktene får man tre typer krydder: svart, hvit og
grønn pepper. Fruktsettingen er
rikest på planter som er 4-7 år gamle, og en plante kan gi
opptil 5 kg pepperkorn i året. |
|
|
UTBREDELSE |
Opprinnelig viltvoksende i Sør-India og på Sri Lanka.
Pepper dyrkes i mange tropiske områder, særlig i India, Indonesia og Sør-Amerika.
Pepperplanten er avhengig av et varmt og ikke for tørt klima, og buskene
brukes ofte som tilleggskultur der det dyrkes andre vekster, f.eks. i
kaffeplantasjer. I våre dager
produseres over 100 000 tonn svart og hvit pepper årlig, og dette
utgjør en tredjedel av den totale krydderomsetningen i verden. India står
for halve verdensproduksjonen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Svart, hvit og grønn
pepper kommer fra den samme planten. Forskjellen mellom de ulike
pepperslagene oppstår ved at fruktene høstes ved forskjellig
modningsgrad og viderebehandles på ulike måter (se under omtale).
Fra malte, halvmodne, uskallede og tørkede pepperkorn utvinnes en
eterisk olje ved vanndampdestillering. Disse pepperkornene
inneholder 2-4 % eterisk olje. Dette er mye mer enn det man finner i
hvit pepper, noe som skyldes at mye av den eteriske oljen finnes i
fruktskallet. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Frukten inneholder en eterisk
olje (omkring
2-4 % i svart pepper), opptil
9 % alkaloider, ca. 11 % proteiner, fet olje og små mengder vitaminer og mineraler.
Den
eteriske oljen inneholder hovedsakelig fenoler (eugenol, myristicin,
safrol), terpener (bisabolen, kamfen, farnesen, limonen, myrcen,
fellandren, pinen, sabinen, selinen, tujen) og seskviterpen (karofyllen).
Alkaloiden piperin, som finnes i 5-8 % i svartpepper og som gir den skarpe smaken, finnes ikke i den eteriske
oljen. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Pepperfrukter,
og den eteriske oljen som utvinnes fra dem, angis å ha følgende
egenskaper: Varmende,
styrkende, stimulerende på kretsløp og fordøyelse,
appetittstimulerende, avførende, urindrivende, avgiftende, svettedrivende, febernedsettende, smertestillende, sårhelende,
krampeløsende, antiseptisk, hudirriterende, immunstyrkende, stimulerende
og afrodiserende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Pepper,
og den eteriske oljen som utvinnes fra pepper, kan brukes ved appetittmangel,
dårlig fordøyelse, kvalme, magesmerter, halsbrann, oppblåsthet, mye
tarmgass, kolikk, forstoppelse, diaré, anoreksi, forkjølelse, influensa,
dårlig immunforsvar, dårlig blodsirkulasjon, muskelstivhet, muskelsmerter,
kalde hender og føtter, revmatisme, leddsmerter, tannverk, kutt og sår.
Psykisk kan oljen anvendes ved impotens, manglende konsentrasjon,
tretthet, håpløshet, apati, passivitet og liten sexlyst. |
|
|
|
PEPPER |
Pepper er et av de eldste
kjente krydderene og antas å ha vært i bruk i Østen i omkring 4000 år.
Det er funnet beskrivelse av medisinsk bruk av svartpepper i en urtebok
fra Tang-dynastiet i Kina (600-tallet e.Kr.). I
følge den kinesiske elementlæren, er pepperfrukten varm og tørr (den
hvite er varmest) og tilhører elementet vann. I kinesisk medisin
anses pepper å være en beroligende og kvalmedempende urt som er blitt
brukt til å kurere malaria, kolera, magesmerter, diaré, dysenteri og
andre fordøyelsesplager. Ayurvedisk
(indisk) medisin klassifiserer frukten som varmende og uttørkende, den øker
vata og pitta, og minsker kapha.
I Europa har pepper vært
anvendt i alle fall siden det femte århundre. Man vet at pepper ble brukt
som smakstilsetning i mat av romerne og at det var i vanlig bruk gjennom
hele middelalderen. Pepper har til alle tider vært en viktig handelsvare
og har gjennom historien vært høyt verdsatt. I gamle dagers handel var
pepper faktisk et pålitelig betalingsmiddel som kunne brukes i stedet for
penger. Når pepper er blitt så populært over hele verden, skyldes det først
og fremst at det har en egenskap som andre krydder ofte mangler, nemlig
skarpheten.
Den skarpe smaken har
gitt pepper en plass også i magi og folkemedisin. I Norge ble pepper
brukt som vern mot skadelig innflytelse fra misunnelige mennesker, da
gjerne for å hindre at man fikk maten i vrangstrupen fordi "noen
misunner deg maten". I magisk praksis forbindes den varme pepperduften
med planeten Mars.
Ulike
former for pepper
Svart, hvit og grønn
pepper kommer fra den samme planten. Svart pepper høstes når de nederste
fruktene i aksene har begynt å bli røde. De legges i hauger et par dager
for å gjære, og tørkes deretter i solen eller ved kunstig varme. I løpet
av denne prosessen endrer fargen seg til svart og fruktkjøttet tørker
inn og blir det innskrumpete, ytre hylsteret på de svarte pepperkornene.
Hvit pepper fås ved at
de modne steinfruktene blir lagt i vann noen dager slik at fruktkjøttet
blir mykt. Deretter fjernes det ytterste laget ved rulling, vasking og tørking.
Hvit pepper består derved av den innerste harde delen av fruktkjøttet og
det innenfor liggende frøet. Det er kulerundt og har gråhvit til lys grågul
farge. En god del av den hvite pepperen er ganske enkelt av svart pepper
der skallet er fjernet.
Grønn pepper er den
umodne frukten som enten konserveres eller vakuumtørkes, slik at fargen
beholdes. Det dyrkes en rekke forskjellige varianter av pepper, noe som
har medført at det finnes en mengde kvaliteter på markedet. Det
er ikke stor forskjell i smak på svart og hvit pepper, men hvit pepper er
nok litt mildere. Den brukes helst i lyse matretter der prikkene av svart
pepper ikke vil ta seg pent ut. Grønn pepper er mindre skarp og mer
aromatisk, og har den fordelen at hele pepperkorn gjerne kan koke med i
maten, for eksempel i fårikål.
Felles for grønn, hvit
og svart pepper er innholdet av alkaloidet piperin, som er et stoff med
skarp smak. Den spesielle pepperaromaen skriver seg fra en eterisk olje
som er konsentrert i fruktskallet. Siden hel pepper beholder sin aroma og
smakskraft mye lenger enn malt pepper, bør man i matlagingen holde seg
til hel pepper som kvernes idet den skal brukes. Dette gjelder både svart
og hvit pepper.
Medisinsk
bruk av svart pepper
Svart pepper brukes gjerne for
å varme kroppen. Inntatt som krydder, bidrar pepper til å øke både
svetteutsondring og urineringen, og hjelper dermed til å dempe feber og
fjerne giftstoffer. Videre stimulerer pepper smaksløkene og utskillingen
av fordøyelsesvæsker, noe som bedrer appetitten og styrker fordøyelsessystemet
generelt. Pepper brukes derfor ved fordøyelesplager som kvalme,
magesmerter, kolikk, luftplager, halsbrann, anoreksi, diaré og
forstoppelse. Om man liker fet mat, hjelper pepper til å bryte ned maten
og setter kroppen i stand til å utnytte næringsstoffene fullt ut.
Siden pepper irriterer
slimhinnene, vil mat som er sterkt krydret med pepper være gunstig når
man har høyfeber eller forkjølelse. Krydderet irriterer slimhinnene i
nesen og halsen, noe som medfører økt utskilling av et vandig sekret
som gjør det lettere hoste opp slim og blåse ut snørr fra nesen. I ayurvedisk medisin blir svart pepper sett på som et utmerket middel å
innta ved det første tegn på de fleste sykdommer. Yogier anser svart
pepper for å være en av naturens mest perfekte fødevarer, som er
brukbar ikke bare til å kurere sykdommer, men også til å gi beskyttelse
mot mange plager. En oppskrift er å ta sju pepperkorn som males (ca. 1/8
teskje malt pulver), blande det med honning og innta dette hver morgen. En
slik blanding av pepper og honning er fin bl.a. for å overvinne forkjølelsessykdommer
og sår hals. Når man skal behandle akutte sykdommer, kan denne
blandingen inntas tre til fire ganger om dagen.
Eterisk
olje av svart pepper
Den eteriske oljen fra
pepper utvinnes ved vanndampdestillasjon av modne, tørkede og knuste
svarte pepperkorn. "Lette" og "tunge" oljer lages ved ekstraksjon
av fraksjoner med enten lavt eller høyt kokepunkt. En oleoresin utvinnes
ved ekstraksjon med et løsningsmiddel, men denne brukes hovedsakelig som
en smaksetter i næringsmidler.
Eterisk olje av svart
pepper er vannklar eller svakt olivenfarget og har en frisk, tørr og
treaktig, varm og krydret duft. Svart pepper er svært varmende og
stimulerende, og brukes i aromaterapi ved en rekke plager og problemer. På
fordøyelsen virker den krampeløsende og appetittstimulerende, og kan være
aktuell å bruke i aromaterapi både ved diaré og forstoppelse, og når
man plages av mye tarmgass. Hovedanvendelsen er imidlertid knyttet til
bruk ved muskelsmerter og stivhet, eller utmattenhet. Oljen vil forårsake
at blod trekkes til hudoverflaten (rubefasient) og brukes for å gi varme
til de områdene den påføres. Dette vil kunne mykne opp stive og
smertende muskler, og olje av svart pepper er derfor fin å bruke både før
og etter trening og andre muskelanstrengelser. Aromaterapeuter bruker
ellers olje av svart pepper på trette ben, muskelforstrekninger,
leddverk, revmatiske smerter og nervesmerter.
På åndedrettsorganene
har den eteriske oljen virkning på luftbårne infeksjoner og kan brukes i
et varmende bad ved forkjølelse, infeksjoner, feber og tretthet. Oljen er
virksom både mot bakterier og virus, og det er påvist en antibakteriell
virkning mot Staphylococcus aureus, Staphylococcus faecalis,
Escherichia coli og andre patogener. Svart pepper har også
antioksidantvirkning.
Psykisk har eterisk olje
av svart pepper en styrkende og stimulerende virkning. Oljen gir en god følelse
av trygghet og følelsesmessig utholdenhet, og gir "god jording". Den
balanserer energien mellom chakraene, særlig mellom solar plexus og
hjertechakraet. Oljen virker varmende og stimulerende på hjertet og
erstatter apati med handlekraft og god motivasjon hvis ting går litt
tregt. Svart pepper er fin å bruke i situasjoner som sliter på nervene,
for eksempel når du skal ta ubehagelige telefoner eller holde en tale.
Eterisk olje av svart pepper er således både mentalt stimulerende og
fysisk energigivende. Hvis man for eksempel er nødt til å kjøre bil om
natten, kan man få hjelp til å holde seg våken hvis man innhalerer
duften av svart pepper. Eterisk olje av svart pepper har også et godt
rykte som afrodisiakum. Den virker varmende og opphissende, og kan være
bra ved håpløshet og apati i kjærlighetslivet.
Oljen av svart pepper har
en maskulin duft og kan løfte mange parfymeblandinger. Den kan brukes i
massasjeoljer, aromalamper og luftrensere. Siden oljen virker
hudirriterende, må den bare brukes i små mengder i oljeblandinger for
aromaterapi. Oljen kan gjerne tilsettes badevannet ved revmatiske plager
og når det er behov for en varmende effekt.
Kjerringråd
med pepper
Et kjerringråd mot forkjølelse,
er å drikke varm melk med pepper og honning. Varmt, pepret drikke har også
vært brukt mot kolikksmerter. Å drysse malt svartpepper på ferske sår
får blødningen til å stanse og såret gror fint, men må bare brukes på sår
som ikke er for dype. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntil mer forskning foreligger, må
svart pepper ikke brukes terapeutisk
av gravide og ammende, og skal heller ikke gis terapeutisk til barn. Urten
må
heller ikke brukes av personer som er hypersensitive for svart pepper.
Vær ellers oppmerksom på at svart pepper virker blodtrykksøkende.
Den eteriske oljen av svartpepper gir økt blodtrykk og bør ikke brukes ved
hjerteproblemer, heller ikke ved leversykdommer, nyresykdommer og under
graviditet. Oljen er ikke giftig eller sensibiliserende, men kan virke hudirriterende og nyreirriterende i store doser.
Brukt i aromaterapi, må den eteriske oljen fortynnes kraftig og bare
anvendes i moderate mengder. Siden eterisk
olje fra svart pepper er varmende, bør den ikke brukes ved
betennelsestilstander. Svart pepper er også en av de sterkt duftende oljene som anses å gjøre
homeopatiske midler uvirksomme. Innvortes
skal den eteriske oljen bare brukes under legetilsyn. |
|
 |
Flere bilder av
pepper |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Fægri,
Knut: Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien.
Oslo,
J.W. Cappelens forlag 1996. |
Graedon, Joe & Teresa
Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Kraus, Michael: Aromaterapi för varje dag.
Orsa, HÄLSAböcker
och Verlag Simon & Wahl 1995. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
Ody,
Penelope: Joint Pains. London, Souvenir
Press 2001. |
Polunin,
Miriam: Mat for god helse. Oslo,
N.W. Damm & Søn A.S 1998. |
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget
AB Tredje utgåvan 2002. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Swahn,
Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes
opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo,
Teknologisk Forlag 1991. |
Whitton,
Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann
1999. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|