Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PEPPER   

PEPPER
Piper nigrum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fra pepperplanten får man SVART PEPPER, HVIT PEPPER og GRØNN PEPPER.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Piper nigrum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Peppar / Svart peppar.
DANSK:  Peber / Sort peber.
ISLANDSK:  Pipar / Svartur pipar.
FINSK:  Pippuri / Mustapippuri.
ENGELSK:  Pepper / Piper / Indian pepper (Black pepper / White pepper / Green pepper).
TYSK:  Pfeffer / Schwarzer Pfeffer.
FRANSK:  Poivre / Poivre noir.
SPANSK:  Pimienta.
KINESISK:  Hu jiao.
 
FAMILIE
Pepperfamilien (Piperaceae).
Flere bilder av pepper
Tegninger av pepper

BOTANISK BESKRIVELSE
Pepper er en eviggrønn, buskformet plante som kan bli 5-6 meter høy og som helst vokser som slyngplante på andre og større vekster, både i naturen og ved dyrking. Plantene har glatte, ovale eller hjerteformede, læraktige blad som blir 12-18 cm lange. Pepperplanten er sær- eller sambu, og ved dyrking velger man helst planter som har både hann- og hunnblomster. Blomstene er små, hvite eller grønne, og sitter i 7-11 cm lange, hengende fruktstander. Hunnblomstene etterfølges av kuleformede steinfrukter med ett frø, som er grønne i umoden tilstand, men som blir røde eller gule når de modner. Det er ca. 50 pepperkorn i hver klase, og fra de ca. 6 mm store fruktene får man tre typer krydder: svart, hvit og grønn pepper. Fruktsettingen er rikest på planter som er 4-7 år gamle, og en plante kan gi opptil 5 kg pepperkorn i året.
 
UTBREDELSE
Opprinnelig viltvoksende i Sør-India og på Sri Lanka. Pepper dyrkes i mange tropiske områder, særlig i India, Indonesia og Sør-Amerika. Pepperplanten er avhengig av et varmt og ikke for tørt klima, og buskene brukes ofte som tilleggskultur der det dyrkes andre vekster, f.eks. i kaffeplantasjer. I våre dager produseres over 100 000 tonn svart og hvit pepper årlig, og dette utgjør en tredjedel av den totale krydderomsetningen i verden. India står for halve verdensproduksjonen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Svart, hvit og grønn pepper kommer fra den samme planten. Forskjellen mellom de ulike pepperslagene oppstår ved at fruktene høstes ved forskjellig modningsgrad og viderebehandles på ulike måter (se under omtale). Fra malte, halvmodne, uskallede og tørkede pepperkorn utvinnes en eterisk olje ved vanndampdestillering. Disse pepperkornene inneholder 2-4 % eterisk olje. Dette er mye mer enn det man finner i hvit pepper, noe som skyldes at mye av den eteriske oljen finnes i fruktskallet.
 
INNHOLDSSTOFFER
Frukten inneholder en eterisk olje (omkring 2-4 % i svart pepper), opptil 9 % alkaloider, ca. 11 % proteiner, fet olje og små mengder vitaminer og mineraler. Den eteriske oljen inneholder hovedsakelig fenoler (eugenol, myristicin, safrol), terpener (bisabolen, kamfen, farnesen, limonen, myrcen, fellandren, pinen, sabinen, selinen, tujen) og seskviterpen (karofyllen). Alkaloiden piperin, som finnes i 5-8 % i svartpepper og som gir den skarpe smaken, finnes ikke i den eteriske oljen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Pepperfrukter, og den eteriske oljen som utvinnes fra dem, angis å ha følgende egenskaper: Varmende, styrkende, stimulerende på kretsløp og fordøyelse, appetittstimulerende, avførende, urindrivende, avgiftende, svettedrivende, febernedsettende, smertestillende, sårhelende, krampeløsende, antiseptisk, hudirriterende, immunstyrkende, stimulerende og afrodiserende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Pepper, og den eteriske oljen som utvinnes fra pepper, kan brukes ved appetittmangel, dårlig fordøyelse, kvalme, magesmerter, halsbrann, oppblåsthet, mye tarmgass, kolikk, forstoppelse, diaré, anoreksi, forkjølelse, influensa, dårlig immunforsvar, dårlig blodsirkulasjon, muskelstivhet, muskelsmerter, kalde hender og føtter, revmatisme, leddsmerter, tannverk, kutt og sår. Psykisk kan oljen anvendes ved impotens, manglende konsentrasjon, tretthet, håpløshet, apati, passivitet og liten sexlyst.
 
 
PEPPER

Pepper er et av de eldste kjente krydderene og antas å ha vært i bruk i Østen i omkring 4000 år. Det er funnet beskrivelse av medisinsk bruk av svartpepper i en urtebok fra Tang-dynastiet i Kina (600-tallet e.Kr.). I følge den kinesiske elementlæren, er pepperfrukten varm og tørr (den hvite er varmest) og tilhører elementet vann. I kinesisk medisin anses pepper å være en beroligende og kvalmedempende urt som er blitt brukt til å kurere malaria, kolera, magesmerter, diaré, dysenteri og andre fordøyelsesplager. Ayurvedisk (indisk) medisin klassifiserer frukten som varmende og uttørkende, den øker vata og pitta, og minsker kapha.

I Europa har pepper vært anvendt i alle fall siden det femte århundre. Man vet at pepper ble brukt som smakstilsetning i mat av romerne og at det var i vanlig bruk gjennom hele middelalderen. Pepper har til alle tider vært en viktig handelsvare og har gjennom historien vært høyt verdsatt. I gamle dagers handel var pepper faktisk et pålitelig betalingsmiddel som kunne brukes i stedet for penger. Når pepper er blitt så populært over hele verden, skyldes det først og fremst at det har en egenskap som andre krydder ofte mangler, nemlig skarpheten.

Den skarpe smaken har gitt pepper en plass også i magi og folkemedisin. I Norge ble pepper brukt som vern mot skadelig innflytelse fra misunnelige mennesker, da gjerne for å hindre at man fikk maten i vrangstrupen fordi "noen misunner deg maten". I magisk praksis forbindes den varme pepperduften med planeten Mars.

Ulike former for pepper

Svart, hvit og grønn pepper kommer fra den samme planten. Svart pepper høstes når de nederste fruktene i aksene har begynt å bli røde. De legges i hauger et par dager for å gjære, og tørkes deretter i solen eller ved kunstig varme. I løpet av denne prosessen endrer fargen seg til svart og fruktkjøttet tørker inn og blir det innskrumpete, ytre hylsteret på de svarte pepperkornene.

Hvit pepper fås ved at de modne steinfruktene blir lagt i vann noen dager slik at fruktkjøttet blir mykt. Deretter fjernes det ytterste laget ved rulling, vasking og tørking. Hvit pepper består derved av den innerste harde delen av fruktkjøttet og det innenfor liggende frøet. Det er kulerundt og har gråhvit til lys grågul farge. En god del av den hvite pepperen er ganske enkelt av svart pepper der skallet er fjernet.

Grønn pepper er den umodne frukten som enten konserveres eller vakuumtørkes, slik at fargen beholdes. Det dyrkes en rekke forskjellige varianter av pepper, noe som har medført at det finnes en mengde kvaliteter på markedet. Det er ikke stor forskjell i smak på svart og hvit pepper, men hvit pepper er nok litt mildere. Den brukes helst i lyse matretter der prikkene av svart pepper ikke vil ta seg pent ut. Grønn pepper er mindre skarp og mer aromatisk, og har den fordelen at hele pepperkorn gjerne kan koke med i maten, for eksempel i fårikål.

Felles for grønn, hvit og svart pepper er innholdet av alkaloidet piperin, som er et stoff med skarp smak. Den spesielle pepperaromaen skriver seg fra en eterisk olje som er konsentrert i fruktskallet. Siden hel pepper beholder sin aroma og smakskraft mye lenger enn malt pepper, bør man i matlagingen holde seg til hel pepper som kvernes idet den skal brukes. Dette gjelder både svart og hvit pepper.

Medisinsk bruk av svart pepper

Svart pepper brukes gjerne for å varme kroppen. Inntatt som krydder, bidrar pepper til å øke både svetteutsondring og urineringen, og hjelper dermed til å dempe feber og fjerne giftstoffer. Videre stimulerer pepper smaksløkene og utskillingen av fordøyelsesvæsker, noe som bedrer appetitten og styrker fordøyelsessystemet generelt. Pepper brukes derfor ved fordøyelesplager som kvalme, magesmerter, kolikk, luftplager, halsbrann, anoreksi, diaré og forstoppelse. Om man liker fet mat, hjelper pepper til å bryte ned maten og setter kroppen i stand til å utnytte næringsstoffene fullt ut.

Siden pepper irriterer slimhinnene, vil mat som er sterkt krydret med pepper være gunstig når man har høyfeber eller forkjølelse. Krydderet irriterer slimhinnene i nesen og halsen, noe som medfører økt utskilling av et vandig sekret som gjør det lettere hoste opp slim og blåse ut snørr fra nesen. I ayurvedisk medisin blir svart pepper sett på som et utmerket middel å innta ved det første tegn på de fleste sykdommer. Yogier anser svart pepper for å være en av naturens mest perfekte fødevarer, som er brukbar ikke bare til å kurere sykdommer, men også til å gi beskyttelse mot mange plager. En oppskrift er å ta sju pepperkorn som males (ca. 1/8 teskje malt pulver), blande det med honning og innta dette hver morgen. En slik blanding av pepper og honning er fin bl.a. for å overvinne forkjølelsessykdommer og sår hals. Når man skal behandle akutte sykdommer, kan denne blandingen inntas tre til fire ganger om dagen.

Eterisk olje av svart pepper

Den eteriske oljen fra pepper utvinnes ved vanndampdestillasjon av modne, tørkede og knuste svarte pepperkorn. "Lette" og "tunge" oljer lages ved ekstraksjon av fraksjoner med enten lavt eller høyt kokepunkt. En oleoresin utvinnes ved ekstraksjon med et løsningsmiddel, men denne brukes hovedsakelig som en smaksetter i næringsmidler.

Eterisk olje av svart pepper er vannklar eller svakt olivenfarget og har en frisk, tørr og treaktig, varm og krydret duft. Svart pepper er svært varmende og stimulerende, og brukes i aromaterapi ved en rekke plager og problemer. På fordøyelsen virker den krampeløsende og appetittstimulerende, og kan være aktuell å bruke i aromaterapi både ved diaré og forstoppelse, og når man plages av mye tarmgass. Hovedanvendelsen er imidlertid knyttet til bruk ved muskelsmerter og stivhet, eller utmattenhet. Oljen vil forårsake at blod trekkes til hudoverflaten (rubefasient) og brukes for å gi varme til de områdene den påføres. Dette vil kunne mykne opp stive og smertende muskler, og olje av svart pepper er derfor fin å bruke både før og etter trening og andre muskelanstrengelser. Aromaterapeuter bruker ellers olje av svart pepper på trette ben, muskelforstrekninger, leddverk, revmatiske smerter og nervesmerter.

På åndedrettsorganene har den eteriske oljen virkning på luftbårne infeksjoner og kan brukes i et varmende bad ved forkjølelse, infeksjoner, feber og tretthet. Oljen er virksom både mot bakterier og virus, og det er påvist en antibakteriell virkning mot Staphylococcus aureus, Staphylococcus faecalis, Escherichia coli og andre patogener. Svart pepper har også antioksidantvirkning.

Psykisk har eterisk olje av svart pepper en styrkende og stimulerende virkning. Oljen gir en god følelse av trygghet og følelsesmessig utholdenhet, og gir "god jording". Den balanserer energien mellom chakraene, særlig mellom solar plexus og hjertechakraet. Oljen virker varmende og stimulerende på hjertet og erstatter apati med handlekraft og god motivasjon hvis ting går litt tregt. Svart pepper er fin å bruke i situasjoner som sliter på nervene, for eksempel når du skal ta ubehagelige telefoner eller holde en tale. Eterisk olje av svart pepper er således både mentalt stimulerende og fysisk energigivende. Hvis man for eksempel er nødt til å kjøre bil om natten, kan man få hjelp til å holde seg våken hvis man innhalerer duften av svart pepper. Eterisk olje av svart pepper har også et godt rykte som afrodisiakum. Den virker varmende og opphissende, og kan være bra ved håpløshet og apati i kjærlighetslivet.

Oljen av svart pepper har en maskulin duft og kan løfte mange parfymeblandinger. Den kan brukes i massasjeoljer, aromalamper og luftrensere. Siden oljen virker hudirriterende, må den bare brukes i små mengder i oljeblandinger for aromaterapi. Oljen kan gjerne tilsettes badevannet ved revmatiske plager og når det er behov for en varmende effekt.

Kjerringråd med pepper

Et kjerringråd mot forkjølelse, er å drikke varm melk med pepper og honning. Varmt, pepret drikke har også vært brukt mot kolikksmerter. Å drysse malt svartpepper på ferske sår får blødningen til å stanse og såret gror fint, men må bare brukes på sår som ikke er for dype.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Inntil mer forskning foreligger, må svart pepper ikke brukes terapeutisk av gravide og ammende, og skal heller ikke gis terapeutisk til barn. Urten må heller ikke brukes av personer som er hypersensitive for svart pepper. Vær ellers oppmerksom på at svart pepper virker blodtrykksøkende.

Den eteriske oljen av svartpepper gir økt blodtrykk og bør ikke brukes ved hjerteproblemer, heller ikke ved leversykdommer, nyresykdommer og under graviditet. Oljen er ikke giftig eller sensibiliserende, men kan virke hudirriterende og nyreirriterende i store doser. Brukt i aromaterapi, må den eteriske oljen fortynnes kraftig og bare anvendes i moderate mengder. Siden eterisk olje fra svart pepper er varmende, bør den ikke brukes ved betennelsestilstander. Svart pepper er også en av de sterkt duftende oljene som anses å gjøre homeopatiske midler uvirksomme. Innvortes skal den eteriske oljen bare brukes under legetilsyn.

 

Flere bilder av pepper
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fægri, Knut: Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien.  Oslo, J.W. Cappelens forlag 1996.
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Kraus, Michael: Aromaterapi för varje dag. Orsa, HÄLSAböcker och Verlag Simon & Wahl 1995.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Polunin, Miriam: Mat for god helse.  Oslo, N.W. Damm & Søn A.S 1998.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 06.02.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn