Dunkjempe er utbredt i Europa og Vest-Asia. I Norge er planten vanlig på Østlandet, indre Vestlandet og i Trøndelag, mens den er sjeldnere på Sørlandet, ytre Vestlandet og i Nord-Norge, hvor den er funnet helt nord til Varanger. Dunkjempe trives i tørre bakker og enger, helst på kalkholdig og næringsrik jord. Som følge av gjengroing av slåtteenger og beitemark, har forekomstene av dunkjempe de seinere år blitt færre.

Iridoide glykosider (opptil 2,5 % av tørrvekten). Hovedforbindelsen er aucubin, sammen med catalpol og asperulosid. Videre slimstoffer, sammen med garvestoffer, fenolsyrer (klorogen- og kaffesyre), uidentifiserte saponiner og flavonoider. Dunkjempe inneholder mindre slimstoffer enn smalkjempe.

Astringerende, rensende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, antibakteriell, slimløsende, vanndrivende og avførende (frøene).

Utvortes på hudbetennelser, kutt og sår. Innvortes ved luftveisplager som hoste, luftveiskatarrer, tannpine, betennelser i munn og svelg, fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt og hodepine av nervøs opprinnelse.

Utvortes kan bladene brukes på samme måte som groblad til å behandle sår og hudbetennelser. Innvortes kan dunkjempe anvendes som erstatningsurt for smalkjempe ved luftveisplager som hoste, luftveiskatarrer og betennelser i munn og svelg, men også mot fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt og hodepine av nervøs opprinnelse. Stedvis har dunkjempe blitt foretrukket framfor smalkjempe, da den vokser på steder med mindre forurensning enn smalkjempe, og bladene er ikke så utsatt for å bli svarte under tørkingen. Dessuten har dunkjempe en behagelig duft, og noen urtekyndige tror derfor at de er mer effektive (i mange planter er tilstedeværelsen av bestemte aktive virkestoffer tilkjennegjort gjennom lukten).

Dunkjempe har astringerende, betennelseshemmende og antibakteriell virkning. Den antibakterielle virkningen er tilskrevet aucubin, eller mer spesifikt dets aglykon, aucubigenin. Iridoide glykosider og deres metabolitter hemmer dannelsen av prostaglandin, noe som kan forklare den betennelseshemmende virkningen.

En te kan lages av 2-4 g av tørket urt til en stor kopp kokende vann, men man kan også lage et avkok av bladene i melk, eller benytte bladene i tinkturer og hostesirup. En urtete av dunkjempeblad kan brukes som munnskyllevann ved tannpine og ved sår og betennelser i munnhulen.

På samme måte som frøene til andre kjempe-arter, inneholder dunkjempefrø opptil 30 % slimstoffer som sveller opp i tarmen og virker som et volumøkende avføringsmiddel og beroligende middel på irriterte tarmslimhinner. Det skal imidlertid godt gjøres å samle så mye frø av dunkjempe at de lar seg anvende i praksis.

Dunkjempeblad kan spises

Svært unge blad kan spise rå i salater og har en ganske mild, men svakt bitter smak. Blomsterstanden har en søt smak og er blitt sugd på av barn.

"Slå kjempe"

Å "slå kjempe" har vært en populær barnelek som er kjent fra flere land. Det er denne leken som har gitt opphav til plantenavnet kjempe, og den kan utføres med både dunkjempe og smalkjempe. De to som skal "kjempe" mot hverandre tar hver sin bunt kjempestilker med akset på og sørger for at det er like mange stilker i hver bunt. Så slår de annenhver gang med sine stilker på den andres bunt, og det gjelder å slå slik at stilkene mister "hodene". Den som først får slått av alle blomsteraksene i motstanderens bunt, har vunnet. Leken kan også lekes ved bare å slå med én stilk om gangen. Å "slå kjempe" het til dels også å "slå svensker", et uttrykk som var mest brukt i de strøk på Østlandet hvor dunkjempen er vanlig.

Dunkjempe er trolig en svært trygg urt å bruke, både utvortes og innvortes. Ingen advarsler mot bruk av urten er funnet i tilgjengelig litteratur. 

Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.