|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Dunkjempe er en flerårig, inntil 30 cm høy urt med en rosett med
dunhårete, elliptiske til eggformede, friskt grønne blad med korte
og brede bladskaft. De dunhårete bladene har 5-9 tydelige buenerver. Fra hver
bladrosett dannes det flere opprette stengler som hver bærer et tett
blomsteraks med lange pollenbærere. Blomsten har fire hvitaktige
begerblad med grønn kjøl. Pollentrådene og griflene er lyserøde
eller lilla, mens pollenknappene er hvite. Dunkjempe blomstrer fra mai
til juli og pollineres med vind, men de er svakt velluktende og
besøkes også av pollensamlende insekter som bier, humler og fluer.
Fruktkapslene inneholder vanligvis bare fire frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Dunkjempe er
utbredt i Europa og Vest-Asia. I Norge er planten vanlig på
Østlandet, indre Vestlandet og i Trøndelag, mens den er sjeldnere på
Sørlandet, ytre Vestlandet og i Nord-Norge, hvor den er funnet helt
nord til Varanger. Dunkjempe trives i
tørre bakker og enger, helst på kalkholdig og næringsrik jord. Som
følge av gjengroing av slåtteenger og beitemark, har forekomstene av
dunkjempe de seinere år blitt færre. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Plantaginis mediae
folium: Bladene av dunkjempe, som kan brukes både friske og
tørket. De blomstrende stenglene brukes til barneleken å "slå
kjempe". |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Iridoide glykosider
(opptil 2,5 % av tørrvekten). Hovedforbindelsen er aucubin, sammen
med catalpol og asperulosid. Videre slimstoffer, sammen med
garvestoffer, fenolsyrer (klorogen- og kaffesyre), uidentifiserte
saponiner og flavonoider. Dunkjempe inneholder mindre slimstoffer
enn smalkjempe. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende,
rensende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende,
antibakteriell, slimløsende, vanndrivende og avførende (frøene). |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Utvortes på
hudbetennelser, kutt og sår. Innvortes ved luftveisplager som hoste,
luftveiskatarrer, tannpine, betennelser i munn og svelg,
fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt og hodepine av
nervøs opprinnelse. |
|
|
 |
|
DUNKJEMPE |
Dunkjempe
antas å ha tilsvarende medisinske egenskaper som
smalkjempe (Plantago lanceolata)
og groblad (Plantago major), men
lite er kjent om folkemedisinsk bruk av dunkjempe i Norge. Utvortes kan bladene brukes på
samme måte som groblad til å behandle sår og hudbetennelser. Innvortes
kan dunkjempe anvendes som erstatningsurt for smalkjempe ved
luftveisplager som hoste, luftveiskatarrer og betennelser i munn og
svelg, men også mot fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt
og hodepine av nervøs opprinnelse. Stedvis har dunkjempe blitt
foretrukket framfor smalkjempe, da den vokser på steder med mindre
forurensning enn smalkjempe, og bladene er ikke så utsatt for å bli
svarte under tørkingen. Dessuten har dunkjempe en behagelig duft, og
noen urtekyndige tror derfor at de er mer effektive (i mange planter er
tilstedeværelsen av bestemte aktive virkestoffer tilkjennegjort gjennom
lukten).
Dunkjempe har astringerende,
betennelseshemmende og antibakteriell virkning. Den antibakterielle
virkningen er tilskrevet aucubin, eller mer spesifikt dets aglykon,
aucubigenin. Iridoide glykosider og deres metabolitter hemmer dannelsen
av prostaglandin, noe som kan forklare den betennelseshemmende
virkningen.
En te kan lages av 2-4 g av
tørket urt til en stor kopp kokende vann, men man kan også lage et avkok
av bladene i melk, eller benytte bladene i tinkturer og hostesirup. En
urtete av dunkjempeblad kan brukes som munnskyllevann ved tannpine og
ved sår og betennelser i munnhulen.
På samme måte som frøene til
andre kjempe-arter, inneholder dunkjempefrø opptil 30 % slimstoffer som
sveller opp i tarmen og virker som et volumøkende avføringsmiddel og
beroligende middel på irriterte tarmslimhinner. Det skal imidlertid godt
gjøres å samle så mye frø av dunkjempe at de lar seg anvende i praksis.
Dunkjempeblad kan spises
Svært unge blad kan spise rå i
salater og har en ganske mild, men svakt bitter smak. Blomsterstanden
har en søt smak og er blitt sugd på av barn.
"Slå kjempe"
Å "slå kjempe" har vært en
populær barnelek som er kjent fra flere land. Det er denne leken som har
gitt opphav til plantenavnet kjempe. Leken kan utføres med både
dunkjempe og smalkjempe. De to som skal "kjempe" mot hverandre tar hver
sin bunt kjempestilker med akset på og sørger for at det er like mange
stilker i hver bunt. Så slår de annenhver gang med sine stilker på den
andres bunt, og det gjelder å slå slik at stilkene mister "hodene". Den
som først får slått av alle blomsteraksene i motstanderens bunt, har
vunnet. Leken kan også lekes ved bare å slå med én stilk om gangen. Å "slå kjempe" het til dels også å
"slå svensker", et uttrykk som var mest
brukt i de strøk på Østlandet hvor dunkjempen er vanlig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Dunkjempe er trolig en svært trygg urt å bruke,
både utvortes og innvortes. Ingen advarsler mot bruk av urten er
funnet i tilgjengelig litteratur. |
|
 |
Flere bilder av
dunkjempe |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Forlaget Det Beste:
Ville planter i Norge. Annen utgave. Oslo, Forlaget Det Beste A/S
1993. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høeg,
Ove Arbo og Helga Hjort: Barkebåt og kongleku.
Oslo, Universitetsforlaget 1991. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 8. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Ryvarden, Leif (fagredaktrør):
Norges planter 3. Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An
illustrated guide to important medicinal plants and their uses. CABI
Publishing 2017. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|