|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Fjellflokk er en flerårig
plante (staude) som blir inntil 90 cm høy. Planten har opprette, innhule stengler med
korte hår øverst. Rosettbladene
og de nederste bladene på blomsterstengelen er langstilkete, oftest med
10-12 par småblad (ser ut som en stige, derav navnet jakobsstige). De øvre
bladene er nesten ustilkete og med færre småblad.
Blomster er skålformede og sitter i sammensatte klaser i toppen av stenglene.
De
er en- eller tokjønnete, ca. 1,5 cm i diameter og har normalt en
lavendelblå farge. Planter med hvite eller rosa blomster er imidlertid
vanlig. Fjellflokk blomstrer fra juni til august. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende
i Europa, men fjellflokk er plantet og spredt også i andre verdensdeler. I Norge
er planten relativt vanlig i fjellstrøk i hele landet, også så langt nord som i
Finnmark.
Fjellflokk vokser
på fuktige enger, i glissen bjørkeskog, rasskråninger, orekratt, vierkratt, veikanter, ved setrer og gårder.
Planten er ofte dyrket og
forvillet, og i mange områder er det svært vanskelig å skille mellom
opprinnelige og forvillede forekomster. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Blomster, blad
eller rot brukes. Når de overjordiske delene skal benyttes, skjæres
planten ned om sommeren og tørkes for bruk i uttrekk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpen saponiner, polemonium saponiner 1-3, basert på camelliagenin. Ellers eterisk olje, harpiks og organiske syrer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende, blodrensende,
urindrivende, menstruasjonsfremmende, svakt svettedrivende, spyttdrivende
og nervestyrkende. Motvirker dannelse av steiner i urinveiene. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Syfilis, rabies, hodepine, feber,
epilepsi, nyresykdommer, nyre- og blærestein. |
|
|
|
FJELLFLOKK |
Polemonium er ei
planteslekt med omkring 25 arter av ettårige eller flerårige planter.
Artene forekommer i tempererte regioner på den nordlige halvkule,
hovedsakelig i Nord-Amerika, men også i Europa og Asia. De fleste artene
har blå eller hvite, skålformede blomster. Artene Polemonium
caeruleum og Polemonium reptans er blitt kalt Valeranae Graecae, eller
gresk vendelrot.
Disse plantene er imidlertid ikke beslektet med vendelrot og har andre
medisinske egenskaper enn den velkjente legevendelroten (Valeriana
officinalis). Men på samme måte
som vendelrot, virker fjellflokk tiltrekkende på katter, som ofte ruller
seg i plantene med stort velbehag. Medisinsk tradisjon knyttet
til fjellflokk
Fjellflokk er en svakt
bitter, luktløs, astringerende urt som øker svettingen. I gresk oldtid
ble fjellflokk i vin foreskrevet ved dysenteri, tannpine og bitt av
giftige dyr. Urten havnet i ulike europeiske farmakopéer som herba
valerianae graeca og ble brukt hovedsakelig mot rabies og syfilis,
men også ved en rekke andre plager, alt fra hodepine til feber og
epilepsi. Fra Shaker-tradisjonen i USA har vi opplysninger om at
fjellflokk der ble ansett som urindrivende, menstruasjonsfremmende,
nervestyrkende og spyttdrivende, og at den kan motvirke dannelse av
steiner i urinveiene. Det angis at urten er anvendbar ved nyresykdommer og
blærestein. Planten brukes sjelden i moderne europeisk urtemedisin.
Fjellflokk som hageplante
Fjellflokk har i vår tid
størst interesse som en vakker staude i hagen og den plantes gjerne i
urtehager og historiske hager. Planten er lett å dyrke og er svært hardfør.
Den foretrekker fuktig jord på en vokseplass med sol eller halvskygge.
Hvis man ikke skal samle frøene, bør blomsterstenglene skjæres tilbake
etter blomstring. Plantene bør deles jevnlig og flyttes til frisk jord,
ellers vil de leve i relativt få år. Fjellflokk kan imidlertid så seg
selv, og overlever selv om den vokser i høyt gras. Planten formeres enkelt med frø
som sås om høsten eller våren. Kultivarer av fjellflokk blir ikke nødvendigvis ekte
hvis de frøformeres. Fjellflokk angripes sjelden av skadedyr og
sykdommer, men meldogg kan forekomme. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av fjellflokk er
funnet i tilgjengelig litteratur. |
|
|
Flere bilder av
fjellflokk |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Miller, Amy Bess: Shaker Medicinal Herbs. A Compendium of History,
Lore and Uses. Pownal, Storey
Books 1998. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.12.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|