Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FJELLFLOKK   

FJELLFLOKK
Polemonium caeruleum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jakobsstige.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Polemonium caeruleum L.
Polemonium coeruleum
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Rohtoalitcearki / Alitgiera / Alitcearki.
SVENSK:  Blågull / Blå Jakobs stege / Blå kungsnejlika / Blå riddare / Venusvagn.
DANSK:  Jakobsstige / Jacobsstige / Fjeldflok / Skønkarve / Blålys / Floks.
ISLANDSK:  Jakobsstigi.
FINSK:  Lehtosinilatva.
ENGELSK:  Jacob's ladder / Greek valerian / English greek valerian / Charity.
TYSK:  Himmelsleiter / Jakobsleiter / Sperrkraut.
FRANSK:  Polémoine bleue.
SPANSK:  Valeriana griega.
 
FAMILIE
Fjellflokkfamilien (Polemoniaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av fjellflokk
Tegninger av fjellflokk

BOTANISK BESKRIVELSE
Fjellflokk er en flerårig plante (staude) som blir inntil 90 cm høy. Planten har opprette, innhule stengler med korte hår øverst. Rosettbladene og de nederste bladene på blomsterstengelen er langstilkete, oftest med 10-12 par småblad (ser ut som en stige, derav navnet jakobsstige). De øvre bladene er nesten ustilkete og med færre småblad. Blomster er skålformede og sitter i sammensatte klaser i toppen av stenglene. De er en- eller tokjønnete, ca. 1,5 cm i diameter og har normalt en lavendelblå farge. Planter med hvite eller rosa blomster er imidlertid vanlig. Fjellflokk blomstrer fra juni til august.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Europa, men fjellflokk er plantet og spredt også i andre verdensdeler. I Norge er planten relativt vanlig i fjellstrøk i hele landet, også så langt nord som i Finnmark. Fjellflokk vokser på fuktige enger, i glissen bjørkeskog, rasskråninger, orekratt, vierkratt, veikanter, ved setrer og gårder. Planten er ofte dyrket og forvillet, og i mange områder er det svært vanskelig å skille mellom opprinnelige og forvillede forekomster.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blomster, blad eller rot brukes. Når de overjordiske delene skal benyttes, skjæres planten ned om sommeren og tørkes for bruk i uttrekk.
 
INNHOLDSSTOFFER
Triterpen saponiner, polemonium saponiner 1-3, basert på camelliagenin. Ellers eterisk olje, harpiks og organiske syrer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, blodrensende, urindrivende, menstruasjonsfremmende, svakt svettedrivende, spyttdrivende og nervestyrkende. Motvirker dannelse av steiner i urinveiene. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Syfilis, rabies, hodepine, feber, epilepsi, nyresykdommer, nyre- og blærestein.
 
 
FJELLFLOKK

Polemonium er ei planteslekt med omkring 25 arter av ettårige eller flerårige planter. Artene forekommer i tempererte regioner på den nordlige halvkule, hovedsakelig i Nord-Amerika, men også i Europa og Asia. De fleste artene har blå eller hvite, skålformede blomster. Artene Polemonium caeruleum og Polemonium reptans er blitt kalt Valeranae Graecae, eller gresk vendelrot. Disse plantene er imidlertid ikke beslektet med vendelrot og har andre medisinske egenskaper enn den velkjente legevendelroten (Valeriana officinalis). Men på samme måte som vendelrot, virker fjellflokk tiltrekkende på katter, som ofte ruller seg i plantene med stort velbehag.

Medisinsk tradisjon knyttet til fjellflokk

Fjellflokk er en svakt bitter, luktløs, astringerende urt som øker svettingen. I gresk oldtid ble fjellflokk i vin foreskrevet ved dysenteri, tannpine og bitt av giftige dyr. Urten havnet i ulike europeiske farmakopéer som herba valerianae graeca og ble brukt hovedsakelig mot rabies og syfilis, men også ved en rekke andre plager, alt fra hodepine til feber og epilepsi. Fra Shaker-tradisjonen i USA har vi opplysninger om at fjellflokk der ble ansett som urindrivende, menstruasjonsfremmende, nervestyrkende og spyttdrivende, og at den kan motvirke dannelse av steiner i urinveiene. Det angis at urten er anvendbar ved nyresykdommer og blærestein. Planten brukes sjelden i moderne europeisk urtemedisin.

Fjellflokk som hageplante

Fjellflokk  har i vår tid størst interesse som en vakker staude i hagen og den plantes gjerne i urtehager og historiske hager. Planten er lett å dyrke og er svært hardfør. Den foretrekker fuktig jord på en vokseplass med sol eller halvskygge. Hvis man ikke skal samle frøene, bør blomsterstenglene skjæres tilbake etter blomstring. Plantene bør deles jevnlig og flyttes til frisk jord, ellers vil de leve i relativt få år. Fjellflokk kan imidlertid så seg selv, og overlever selv om den vokser i høyt gras. Planten formeres enkelt med frø som sås om høsten eller våren. Kultivarer av fjellflokk blir ikke nødvendigvis ekte hvis de frøformeres. Fjellflokk angripes sjelden av skadedyr og sykdommer, men meldogg kan forekomme.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av fjellflokk er funnet i tilgjengelig litteratur.

 

Flere bilder av fjellflokk
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Miller, Amy Bess: Shaker Medicinal Herbs. A Compendium of History, Lore and Uses. Pownal, Storey Books 1998.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 13.12.2018
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn