STORBLÅFJÆR |
Polygala vulgaris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Storblåfjør, blåfjær. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Polygala vulgaris
L. |
I
urtemedisinen blir det ikke alltid skilt mellom de ulike blåfjærartene
som finnes viltvoksende i Norge, og artene STORBLÅFJÆR (Polygala
vulgaris), BITTERBLÅFJÆR (Polygala amarella) og HEIBLÅFJÆR
(Polygala serpyllifolia) blir brukt om hverandre.
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Lottedolgi / Lottebeallemas. |
SVENSK: Jungfrulin / Vanligt junfrulin / Jungfru
Marie lin / Mjölkört. |
DANSK: Almindelig mælkeurt. |
FINSK:
Isolinnunruoho. |
ENGELSK: Milkwort
/ Common milkwort. |
TYSK: Gewöhnliche Kreuzblume
/ Gemeine Kreuzblume / Gemeines Kreuzblümchen / Wiesen-Kreuzblümchen. |
SPANSK:
Hierba
lechera. |
|
FAMILIE |
Blåfjærfamilien (Polygalaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Storblåfjær
er en 10-20 cm høy, flerårig urt med opprette eller nedliggende stengler.
Arten mangler bladrosett ved basis (i motsetning til bitterblåfjær), og
alle de spisse og lansettformede bladene sitter spredt på stenglene.
Blomstene er vanligvis blå, men hvite og rosa blomster kan forekomme. De
er 5-8 mm lange og sitter i løse aks med 10-40 enkeltblomster på
hver stilk. Storblåfjær smaker ikke bittert på samme måten som
bitterblåfjær. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Storblåfjær
er vanlig på grasbakke og beitemark over hele Vest- og Nord-Europa. I
Norge er arten vanlig
på Østlandet, ellers langs kysten nordover til Bodø og Hadsel. Ved
dyrking foretrekker storblåfjær en næringsrik og
fuktighetsbevarende, men samtidig veldrenert jord. Planten trives i full sol
hvis jorda holdes fuktig, ellers er det best å dyrke urten i
halvskygge. Storblåfjær formeres vanligvis med frø. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele
den tørkede planten, eller bare den tørkede roten benyttes. Viltvoksende
planter samles gjennom sommeren når de står i blomst. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Storblåfjær
inneholder triterpensaponiner (mest senegin), eterisk olje (bestående av
gaultherin og andre forbindelser), bitterstoffet polygalin, fenylglykosid,
salisylacetat, slim og harpiks. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Slimløsende,
hostedempende, urindrivende, avførende, svettedrivende, magestyrkende,
melkedrivende, brekkmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Tørr
hoste, kronisk bronkitt, astma, kikhoste, brysthinnebetennelse og
lungebetennelse. |
|
|
|
|
STORBLÅFJÆR |
Av de omkring 500 artene
i Polygala-slekta, har den nordamerikanske
senegaroten
(Polygala senega) spilt størst medisinsk rolle, også i vårt
land. De norske artene inneholder tilsvarende virksomme stoffer, men i
mindre mengder. I en del land i Europa har særlig
bitterblåfjær (Polygala
amarella) vært brukt folkemedisinsk ved mage- og luftveisplager, men
slik bruk er lite kjent fra Norge. Under andre verdenskrig ble de
viltvoksende norske blåfjærartene vurdert som erstatning for senegarot,
men fikk ingen praktisk betydning. Bitterblåfjær har de samme
egenskapene som storblåfjær, men er mer bitter og fungerer derfor bedre
som et appetittstimulerende bittertonikum.
God for luftveiene
Storblåfjær har vært
mest brukt mot luftveisplager som tørr hoste, kronisk bronkitt, astma,
kikhoste, brysthinnebetennelse og lungebetennelse. Saponinene virker slimløsende
og øker slaghastigheten i flimmerepitelet i luftveiene ved hoste og
bronkitt. Planten skal også ha svettedrivende og urindrivende virkning,
og i større doser fungerer den som et brekkmiddel. Selv om storblåfjær
sjelden blir brukt i våre dagers urtemedisin, kan den være nyttig ved
behandling av ulike lidelser i åndedrettssystemet.
Andre opplysninger
om storblåfjær
K'Eogh skriver om storblåfjær
i sin Irish Herbal fra 1735 at "den har en varm og tørr natur
og stimulerer melkeproduksjonen hos ammende mødre". Flere blåfjærarter
har tradisjonelt vært ansett å kunne fremme melkeproduksjonen hos både
kvinner og dyr, men en slik virkning er ikke dokumentert. På samme måte som
såpeurt
(Saponaria officinalis), kan bladene og roten av storblåfjær være
grunnlag for en naturlig såpe, men urten er mindre effektiv til dette
formålet.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke
funnet noen advarsler knyttet til bruk av storblåfjær i mindre doser. |
|
|
Flere bilder
av storblåfjær |
|
KILDER |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.08.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|