Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STORKONVALL   

STORKONVALL
Polygonatum multiflorum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kong Salomos segl, beingras, beinbrotgras, beinverksurt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Polygonatum multiflorum (L.) All.
Convallaria multiflora L.
Convallaria multiflorum

OBS! Det vitenskapelige navnet på denne planten, Polygonatum multiflorum, er svært likt navnet på kinaormerot (også kalt Fo Ti), Polygonum multiflorum. Dette er imidlertid en helt annen plante som tilhører slireknefamilien, og har andre medisinske virkninger enn storkonvall.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Storrams / Kung Salomos sigill / Kungskonvalj.
DANSK:  Stor konval / Salomons segl.
FINSK:  Lehtokielo.
ENGELSK:  Solomon's seal / True solomon's seal / Common solomon's seal. 
TYSK:  Vielblütige Weisswurz / Salomonssiegel / Vielblütiges Salomonssiegel.
FRANSK:  Polygonate multiflore.
 
FAMILIE
Konvallfamilien (Convallariaceae).
Tidligere plassert i liljefamilien (Liliaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av storkonvall
Tegninger av storkonvall

BOTANISK BESKRIVELSE
Storkonvall er en flerårig, glatt urt med en tykk, hvit, krypende jordstengel og runde, 30-80 cm høye stengler som har alternerende ovale eller elliptiske blad i to rekker. De hengende, klokkeformede eller sylindriske blomstene sitter 2-4 sammen i et knippe i hvert bladhjørne (kantkonvall har 1-2 blomster). Blomstene er hvite med grønne spisser, og støvtrådene er hårete. Frukten er et mørkeblått bær. Alle delene av planten anses som giftige, og barn må særlig advares mot å spise bærene, som kan ligne på blåbær.
 
UTBREDELSE
Storkonvall vokser vilt i Europa og tempererte områder i Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes storkonvall viltvoksende bare på Østlandet og Sørlandet, i skoger og på fuktige, skyggefulle plasser. Storkonvall og kjempekonvall (Polygonatum x hybridum, en krysning mellom storkonvall og kantkonvall) brukes mye som prydplanter, og kan enkelte ganger forekomme forvillet fra hager.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizomene (rotstokkene) av storkonvall brukes medisinsk. Rotstokkene graves opp om høsten og tørkes for seinere bruk.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bare sparsomme opplysninger om innholdsstoffene er funnet, men det er angitt at rotstokken inneholder steroidsaponiner (som ligner diosgenin), flavonoider og vitamin A. Urten har ellers trolig lignende innholdsstoffer som kantkonvall.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Storkonvall anses å ha tilsvarende egenskaper som kantkonvall. Rhizomene er således et nærende styrkemiddel som virker appetittstimulerende og fordøyelsesfremmende, øker peristaltikken, senker hjerterytmen og gir dypere åndedrett. De virker energigivende, foryngende, afrodisierende, mykgjørende, slimløsende, hostedempende, urindrivende, blodstillende,  hjertestyrkende, beroligende, avkjølende, sårhelende og bruddhelende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urten kan brukes mot de samme plagene som kantkonvall, nemlig blødninger, sår, skrammer, senestrekk, forstuinger, beinbrudd, betente muskelhinner, hemoroider, revmatisme, svakhet, appetittmangel, feilernæring, irritasjoner i fordøyelseskanalen, magebetennelser, dysenteri, magesår, sår på tolvfingertarmen, manglende fertilitet, impotens, ufrivillig sædavgang, hyppig vannlating hos menn, tørr hals hos diabetikere, irritabilitet, tørste, tørrhoste, bronkitt, tuberkulose, dehydrering, fregner, misfarginger av huden, eksem og hjertesykdommer.
 
 
STORKONVALL

Storkonvall og kantkonvall (Polygonum odoratum) har lignende egenskaper og brukes mye om hverandre i urtemedisinen. Du finner mer opplysninger om bruken av Polygonatum-arter både i vestlig, kinesisk og ayurvedisk urtemedisin ved å gå til monografien om kantkonvall.

Medisinsk anvendelse av storkonvall

Storkonvall, noen ganger kalt Kong Salomons segl, har vært brukt i vestlig urtemedisin siden oldtiden og ble beskrevet av store urteleger som Dioskorides, Plinius og Galen. Det er den krypende rotstokken av planten som benyttes medisinsk.

Storkonvall skal kunne motvirke blåmerker og stimulere reparasjon av skadet vev, på samme måte som solblom (Arnica montana). Den pulveriserte roten har sammentrekkende og oppmykende virkning, og kan være et utmerket liniment ved skrammer, hemoroider, betennelser og lignende. Et destillert vann fra hele planten har vært brukt som et hudtonikum og som en ingrediens i kostbar kosmetikk. Den tørkede og pulveriserte roten og blomstene har vært brukt som et nysepulver for å fremkalle nysing, noe som renser opp i bronkiene.

Storkonvall betraktes som et styrkemiddel og har vært brukt ved mange sykdomstilstander, bl.a. ved tuberkulose og menstruasjonsproblemer. Et uttrekk har en helende virkning, og har vært regnet som god behandling av magebetennelser, kronisk dysenteri etc. Vær oppmerksom på at urten skal brukes innvortes bare under oppsyn av lege. I kinesisk urtemedisin regnes storkonvall som yin-styrkende, og urten skal være spesielt effektiv mot luftveisproblemer som sår hals, tørr irritasjonshoste, bronkitt og smerter i brystkassen.

Storkonvall kan spises

Unge skudd av storkonvall kan spises når de er kokt. De kan anvendes som en erstatning for asparges og skal være en utmerket grønnsak som brukes mye i Tyrkia. En nærstående nordamerikansk konvallart, Polygonatum biflorum, har en rotstokk som er ekstra stivelsesholdig, og som er blitt brukt som mat av indianerne. Rotstokkene av storkonvall og kantkonvall har til en viss grad vært brukt som mat også i Norden, men det skjer lite i vår tid.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen konkrete advarsler er funnet når det gjelder storkonvall, men urten er lite aktuell å bruke i våre dager, både til mat og medisin. Se ellers under kantkonvall.

 

Flere bilder av storkonvall
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.

Halvorsen, Roger: Sinkurot, et gammelt lokalt plantenavn fra Drangedal, litt mer om artene i storkonvallslekta Polygonatum og om gamle navn og folkemedisinsk bruk.  Blyttia 65 (2007) s.122-132.

Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 19.04.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn