STORKONVALL |
Polygonatum multiflorum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kong Salomos segl, beingras, beinbrotgras,
beinverksurt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Polygonatum
multiflorum (L.) All. |
Convallaria
multiflora L. |
Convallaria
multiflorum |
|
OBS! Det
vitenskapelige navnet på denne planten, Polygonatum multiflorum,
er svært likt navnet på kinaormerot (også kalt Fo Ti), Polygonum
multiflorum. Dette er imidlertid en helt annen plante som tilhører
slireknefamilien, og har andre medisinske virkninger enn storkonvall.
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Storrams / Kung Salomos sigill / Kungskonvalj. |
DANSK: Stor
konval / Salomons segl. |
FINSK:
Lehtokielo. |
ENGELSK: Solomon's
seal / True solomon's seal / Common solomon's seal. |
TYSK: Vielblütige Weisswurz
/ Salomonssiegel / Vielblütiges Salomonssiegel. |
FRANSK: Polygonate
multiflore. |
|
FAMILIE |
Konvallfamilien (Convallariaceae). |
Tidligere
plassert i liljefamilien (Liliaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Storkonvall er en
flerårig, glatt urt med en tykk, hvit, krypende jordstengel og runde,
30-80 cm høye stengler som har alternerende ovale eller elliptiske blad
i to rekker. De hengende, klokkeformede eller sylindriske blomstene sitter 2-4 sammen
i et knippe i hvert bladhjørne (kantkonvall har 1-2 blomster). Blomstene
er hvite med grønne spisser, og støvtrådene er hårete. Frukten er
et mørkeblått bær. Alle delene av planten anses som giftige, og barn må
særlig advares mot å spise bærene, som kan ligne på blåbær. |
|
|
UTBREDELSE |
Storkonvall
vokser vilt i Europa og tempererte områder i Asia og Nord-Amerika. I
Norge finnes storkonvall viltvoksende bare på Østlandet og Sørlandet, i
skoger og på fuktige, skyggefulle plasser. Storkonvall og kjempekonvall (Polygonatum
x hybridum, en krysning mellom storkonvall og kantkonvall) brukes
mye som prydplanter, og kan enkelte ganger forekomme forvillet fra hager. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Rhizomene (rotstokkene) av
storkonvall brukes medisinsk.
Rotstokkene graves opp om høsten og tørkes for seinere bruk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bare
sparsomme opplysninger om innholdsstoffene er funnet, men det er angitt at
rotstokken inneholder steroidsaponiner (som ligner diosgenin), flavonoider og vitamin
A.
Urten har ellers trolig lignende innholdsstoffer som kantkonvall. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Storkonvall
anses å ha tilsvarende egenskaper som kantkonvall. Rhizomene
er således et nærende styrkemiddel som virker appetittstimulerende og fordøyelsesfremmende,
øker peristaltikken, senker hjerterytmen og gir dypere åndedrett. De
virker energigivende, foryngende, afrodisierende, mykgjørende, slimløsende,
hostedempende, urindrivende, blodstillende, hjertestyrkende,
beroligende, avkjølende, sårhelende og bruddhelende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten
kan brukes mot de samme plagene som kantkonvall, nemlig blødninger,
sår, skrammer, senestrekk, forstuinger, beinbrudd, betente muskelhinner,
hemoroider, revmatisme, svakhet, appetittmangel, feilernæring, irritasjoner i
fordøyelseskanalen, magebetennelser, dysenteri, magesår, sår på tolvfingertarmen, manglende
fertilitet, impotens, ufrivillig sædavgang, hyppig vannlating hos menn, tørr
hals hos diabetikere, irritabilitet, tørste, tørrhoste, bronkitt, tuberkulose,
dehydrering, fregner, misfarginger av huden, eksem og
hjertesykdommer. |
|
|
|
|
STORKONVALL |
Storkonvall og
kantkonvall (Polygonum odoratum) har lignende egenskaper og brukes
mye om hverandre i urtemedisinen. Du finner mer opplysninger om bruken av Polygonatum-arter
både i vestlig, kinesisk og ayurvedisk urtemedisin ved å gå til
monografien
om kantkonvall.
Medisinsk anvendelse av
storkonvall
Storkonvall, noen ganger
kalt Kong Salomons segl, har vært brukt i vestlig urtemedisin siden
oldtiden og ble beskrevet av store urteleger som
Dioskorides,
Plinius og
Galen. Det er den
krypende rotstokken av planten som benyttes medisinsk.
Storkonvall skal kunne motvirke blåmerker og stimulere reparasjon av
skadet vev, på samme måte som solblom (Arnica
montana). Den pulveriserte roten har sammentrekkende og oppmykende
virkning, og kan være et utmerket liniment ved skrammer, hemoroider,
betennelser og lignende. Et destillert vann fra hele planten har vært
brukt som et hudtonikum og som en ingrediens i kostbar kosmetikk. Den tørkede
og pulveriserte roten og blomstene har vært brukt som et nysepulver for
å fremkalle nysing, noe som renser opp i bronkiene.
Storkonvall betraktes som
et styrkemiddel og har vært brukt ved mange sykdomstilstander, bl.a. ved
tuberkulose og menstruasjonsproblemer. Et uttrekk har en helende virkning,
og har vært regnet som god behandling av magebetennelser, kronisk
dysenteri etc. Vær oppmerksom på at urten skal brukes innvortes bare
under oppsyn av lege. I kinesisk urtemedisin regnes storkonvall som yin-styrkende,
og urten skal være spesielt effektiv mot luftveisproblemer som sår hals,
tørr irritasjonshoste, bronkitt og smerter i brystkassen.
Storkonvall kan spises
Unge skudd av storkonvall
kan spises når de er kokt. De kan anvendes som en erstatning for asparges
og skal være en utmerket grønnsak som brukes mye i Tyrkia. En nærstående
nordamerikansk konvallart, Polygonatum biflorum, har en rotstokk
som er ekstra stivelsesholdig, og som er blitt brukt som mat av indianerne.
Rotstokkene av storkonvall og kantkonvall har til en viss grad vært
brukt som mat også i Norden, men det skjer lite i vår tid. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
konkrete advarsler er funnet når det gjelder storkonvall, men urten er
lite aktuell å bruke i våre dager, både til mat og medisin. Se
ellers under kantkonvall. |
|
|
Flere
bilder av storkonvall |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Halvorsen, Roger:
Sinkurot, et gammelt lokalt plantenavn fra Drangedal, litt mer om
artene i storkonvallslekta Polygonatum og om gamle navn og
folkemedisinsk bruk. Blyttia 65 (2007) s.122-132. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 19.04.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|