OSP |
Populus tremula |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Asp, esp, øsp, ausp. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Populus tremula L. |
|
Utenlandske ospearter som kan brukes medisinsk på tilsvarende måte som vår hjemlige osp,
er
Populus tremuloides, Populus alba og Populus nigra. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Suhpi. |
SVENSK: Asp. |
DANSK: Asp
/ Bævreasp / Blinkløv. |
ISLANDSK: Blæösp |
FINSK:
Haapa / Metsähaapa |
ENGELSK: Aspen
/
European aspen
/ Quaking aspen / Trembling aspen. |
TYSK: Aspe
/ Espe / Zitter-Pappel. |
FRANSK: Tremble / Peuplier tremble. |
|
FAMILIE |
Pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Osp er et opptil
30 m høyt tre med glatt, grågønn bark. Treet blomstrer med hengende rakler
på bar kvist i april-mai. Det er egne hann- og hunntrær av osp. De hårløse
bladene er
runde og stive, og har en lang, bøyelig stilk som er flattrykt fra sidene. Dette gjør at
bladene rasler og skjelver i vinden. Bladene til osp får fine høstfarger. |
|
|
UTBREDELSE |
Osp er hjemmehørende i Europa, Asia og Nordvest-Afrika. I Norge
er osp vanlig over hele landet, og finnes opp til
(og
delvis over) skoggrensen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Populi tremulae cortex: Ospebark.
Populi tremulae folium: Ospeblad. Populi tremulae gemmae:
Friske ospeknopper. Drogene består av frisk eller tørket,
pulverisert bark, friske eller tørkede blad, og knopper som
samles før de springer ut. Barken flekkes av tynne greiner tidlig på
våren når treet har mye sevje, og tørkes raskt ved temperatur rundt
60 °C. Også bladene må tørkes raskt for ikke å bli misfarget. Drogene brukes
til uttrekk eller avkok. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Uttrekk av bark, blad og knopper (helst friske) inneholder glykosidene salisin, salikortin og tremulasin. I barken dessuten glykosidet salireposid og garvestoff (ca. 4 %). I bladene
finnes glykosidet tremuloidin. Glykosidene spaltes i kroppen til glukose og salgenin, som har antirevmatiske egenskaper. Saligenin omdannes videre til salisylsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Feberdempende,
smertestillende, lokalbedøvende, astringerende, antiseptisk, desinfiserende,
svettehemmende og urindrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leddgikt
og andre leddplager, revmatisme, gikt,
innvollsorm, fordøyelsesproblemer,
magetarmkatarr,
diaré, urinveisinfeksjoner,
prostataproblemer,
febersykdommer, forkjølelser
og influensa. Bach-midlet ASPEN brukes ved angst, svette, gåsehud,
skjelvinger, utmattelse og mareritt. |
|
|
|
OSP |
Osp ble i tidligere tider mye brukt som medisin til dyr,
og da spesielt til hester. Som medisin for folk har osp spilt mindre rolle.
Avkok av barken har imidlertid blitt gitt mot innvollsorm hos barn og mot
kroniske magelidelser. Tørkede blad er blitt brukt mot diaré. I den
samiske folkemedisinen synes osp å ha spilt en ganske stor rolle ved at
avkok av barken ble drukket mot både forkjølelse og gikt.
Mot gikt har man også brukt
barkeavkok av osp til å bade smertende lemmer i. Man kunne også legge et
omslag av barken i en duk rundt det smertende stedet, eller rett og
slett bruke ospeløv i sengen. Oppmalt pulver av barken var regnet som et
godt sårmiddel på ferske sår, det stoppet blødningen og trakk sårkantene sammen. I våre
dager er bruk av osp i urtemedisinen stort sett erstattet av
acetylsalisylpreparater. Ospen ble av de gamle regnet som et
hellig tre, og dets magiske virkning ble derfor utnyttet. Det finnes mye
informasjon om legender og lokale tradisjoner knyttet til ospen i Norge og
Sverige i noen av bøkene i litteraturoversikten.
Osp i urtemedisinen
Det eksisterer lite vitenskapelig
dokumentasjon på den terapeutiske virkningen av osp. Med bakgrunn i
innholdet av salicin, tilsvarer virkningen av osp det som kan oppnås med kommersielle salisylsyre-preparater.
Salisylsyre virker febernedsettende, smertestillende og desinfiserende i
tarmkanal og urinveier. Friske blad og unge knopper gir en brukbar te
som virker feberdempende og urindrivende.
Preparater av ospearter brukes til å
behandle leddgikt og andre leddplager, diaré, urinveisinfeksjoner, forkjølelser,
influensa og fordøyelsesproblemer. Dessuten brukes osp sammen med andre
urter ved prostataproblemer. Urten kan dempe ubehaget med forstørret
prostata, men reduserer ikke størrelsen på prostatakjertelen.
Blomstermedisin
I
Bachs blomstermedisin er middelet
Aspen laget av osp. Det kan brukes av personer som har en følelse av
ubestemt angst, men som ikke kan forklare årsaken til angsten. De lider
ofte av søvnløshet (som kan være knyttet til dødsangst). Disse personene er redde
for å miste kontrollen og for å overgi seg til søvnen og drømmene, da mareritt ikke
er uvanlig. De klarer ikke å snakke om angsten til andre.
Med angsten kan det følge svette, gåsehud, skjelvinger og utmattelse.
Bakgrunnen for angsten kan være en skremmende opplevelse som de har
fortrengt eller tror de har gjort seg ferdig med.
Barn som trenger Aspen plages ofte av
mareritt, og de får sjelden sove hvis de ikke har lyset på om natten. De
er også redde for å være alene.
Aspen hjelper oss å møte frykten
slik at den ikke tar overhånd.
Du kan lese mer om blomstermedisin
her.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Siden
blad og bark av osp inneholder relativt lite salisylsyre, skal det
godt gjøres å innta så store mengder at man opplever giftvirkning av
drogene. Overforbruk kan imidlertid føre til kvalme og oppkast. Osp
er kontraindikert ved overfølsomhet for salisylsyre og tendenser til
magesår. Inntil mer forskning er utført, frarådes det å anvende osp under graviditet og amming.
Ellers er det ingen kjent risiko ved bruk av ospepreparater, og ingen interaksjoner med medisiner kjent. |
|
|
Flere bilder av
osp |
|
KILDER |
Bjertnæs,
Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig
behandling i 1000 år. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1997. |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Henriksson,
Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.
Stockholm,
Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Svanberg, Ingvar: Människor
och växter. Stockholm, Bokförlaget
Arena 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.02.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|