TEPPEROT |
Potentilla erecta |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Blodrot, tormentille, tesoleie,
munnskåldrot, munnskåldgras, hermundgras, skittrot, skjetrot, skjutturot,
teppa.
Noen steder har planten hatt navn som må tolkes som forvanskninger
av tormentilla-navnet, f.eks. turmian, tormo tillerot, tellerot,
tellegras og tolvmannsrot. Noen lokalnavn er knyttet til at man
trodde blomstene hadde innvirkning på melkekvaliteten, som smørblom,
smørsoleia, smørkolla og kjinnekross. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Potentilla erecta
(L.) Raeusch. |
Potentilla tormentilla Scop. |
Tormentilla erecta L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Varraruohtas. |
SVENSK: Blodrot
/
Tormentilla. |
DANSK: Tormentil
/ Opret potentil / Blodrød. |
ISLANDSK: Blóðmura / Engjamura. |
FINSK:
Rätvänå. |
ENGELSK: Tormentil
/ Septfoil / Bloodroot / Erect cinquefoil
/ Shepherd's
knot. |
TYSK: Aufrechtes
Fingerkraut /
Blutwurz / Tormentillwurzel /
Tormentill
/ Gemeiner Tormentill. |
FRANSK: Potentille
dressée / Tormentille. |
SPANSK:
Tormentilla. |
|
Vær oppmerksom på at det engelske navnet
Bloodroot, som ofte brukes på tepperot, egentlig er det offisielle
navnet på en helt annen plante, nemlig den amerikanske arten
kanadablodurt (Sanguinaria canadensis). Denne planten tilhører en annen familie
og har andre medisinsk egenskaper enn tepperot. |
|
|
FAMILIE |
Rosefamilien (Rosaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tepperot er en 10-30
cm høy, flerårig urt. Stenglene er spede, nedliggende eller opprette, og
rikt forgreinet. Den korte jordstengelen er tykk og kraftig, og
rødlig innvendig når den snittes. De grunnstilte bladene er tre- til
femkoplede, men visner tidlig. Stengelbladene er nesten sittende,
trekoplede, men ser femkoplede ut på grunn av de tannete,
velutviklede bladørene. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker.
Der er gule, og karakteristiske med sine fire kronblad som sitter
som et kors. Roten inneholder mye garvestoffer og har en snerpende
smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Tepperot er viltvoksende
i Europa, Vest-Sibir, Lilleasia, Newfoundland. I Norge er tepperot vanlig
både i lavlandet og på fjellet i mesteparten av landet, men mangler i indre Troms
og Finnmark. Planten vokser gjerne på mager jord på tørre rabber,
blant lyng og på torvmyrer. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Tormentillae rhizoma /
Potentillae radix: Tepperot-rot. Tormentillae
tinctura:
Tepperot-tinktur. Jordstengelen graves opp tidlig om våren eller seint på høsten.
De små røttene fjernes før rotstokken rengjøres og tørkes, først langsomt og luftig, seinere ved middels varme.
Etter tørking finskjæres eller pulveriseres rotstokken. 2,5-3 kg
friske rotstokker gir 1 kg tørket droge. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Roten
inneholder tormentillarødt, et fargestoff med bakteriehemmende virkning.
Videre 10-25 % garvestoffer av katekintypen, saponinet tormentosid, et
diglykosid av triterpenalkoholen tormentol, litt eterisk olje, harpiks og
plantesyrer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende
(sammentrekkende), blodstillende, blodårestyrkende, sårhelende, smertestillende,
betennelsesdempende, bakteriehemmende, stoppende ved diaré,
antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Sår, blødninger,
neseblod, diaré, dysenteri,
blødende tannkjøtt, tannkjøttbetennelse og andre betennelser i munn og svelg, halsinfeksjoner, magekatarr, tarmkatarr, irritabel tykktarm,
eksem, utslett, menstruasjonsproblemer, utflod, sprukne lepper og hemoroider. |
|
|
|
TEPPEROT |
Tepperot er en av våre mest virksomme
garvestoffdroger, og dens medisinske virkning har vært kjent i lange
tider. I europeiske urtebøker fra tidlig middelalder omtales
jordstengelen som Rhizoma tormentillae (av tormentum = smerte). Planten ble tillagt
nesten magiske evner som botemiddel mot alle slags smertetilstander, og
i seinmiddelalderen ble den sterkt anbefalt i kampen mot pest. Bruken
var nok også knyttet opp mot signaturlæren. Man så i korsformen i
blomstens fire kronblad (fem er det normale i slekta Potentilla) et tegn på
plantens sterke kraft, og den røde margen i jordstengelen tydet man som
at planten var virksom mot alle tenkelige problemer knyttet til blodet. Blødninger
kunne stoppes, og den kunne brukes både til å stoppe og fremkalle
menstruasjonen hos kvinner. Tepperot ble sett på som et vidundermiddel,
og ble ofte brukt som en siste utvei. I Norge synes bruken av tepperot å
ha vært mer utbredt enn i de fleste andre land i Europa, og det helt opp
til vår tid.
Det latinske slektsnavnet til
tepperot, Potentilla, kommer av potentia som betyr kraft.
Det norske navnet har sin opprinnelse i det gammelnorske ”å teppa”,
som betyr å stoppe (egentlig å sette tapp i), og kommer av bruken av
tepperot som et stoppende middel ved diaré. Lokalnavnet "skittrot" er også
knyttet til denne bruken av tepperot.
At blomstene er
korsformet, og at de har en fin gul farge, gjorde at folk mente de måtte
ha en heldig virkning på melken. Mange steder på Vestlandet, fra
Rogaland og nordover, har de kalt denne blomsten smørblom,
smørsoleia, smørkolla (et navn som også er brukt på andre
gule blomster) og kjinnekross. Noen steder pleide de å kaste en
blomst av tepperot i bunnen av bøtta første gang de melket ute om
våren. Det skulle bringe hell for resten av sommeren.
En effektiv
garvestoffdroge
Tepperot anvendes innvortes mot både
akutt og kronisk diaré, ved mage- og tarmkatarr, og for å stoppe indre
blødninger. Den er særlig anvendelig der forstoppelse og diaré veksler,
siden den inneholder tormentillarødt som virker bakteriehemmende.
Tepperot må imidlertid ikke brukes ved kronisk forstoppelse. Altfor sterk
menstruasjonsblødning kan dempes ved å drikke tepperot-te.
Utvortes brukes tepperot til munn- og
gurglevann ved blødende tannkjøtt, betennelser i munnhule og svelg, også
ved betente mandler (jfr. det folkelige navnet munnskåldrot). Dessuten
kan den anvendes til bad ved hemoroider og til omslag på sår
og brannsår. Tepperot brukes også ved væskende eksem og utslett. Neseblod
kan stilles ved at man trekker lunken tepperot-te opp i nesen.
Garvestoffene i roten hjelper på skropedannelsen og har en viss lokalbedøvende
virkning.
I folkemedisinen har tepperot vært
anbefalt mot sprukne lepper, ved klemskader og utflod. Den ble da mest
anvendt som salve. Pulverisert tepperot ble strødd på sår, som da fort
ble leget. Også sår på husdyrene ble behandlet med tepperot. Sårene
ble smurt inn med salve, eller vasket med tepperot-te.
Anvendelse og dosering av
tepperot
Tilberedning av te: Kok 1-3
spiseskjeer hakket tepperot i 1/2 liter vann i 15 minutter. Drikk en kopp
flere ganger om dagen mellom måltidene. Dette avkoket brukes også som
gurglemiddel, og til omslag og bad. Det må opplyses at dette er en svært
lite velsmakende drikk, men den kan tilsettes peppermynte, kamille eller
sitronmelisse for å forbedre smaken. Disse urtene virker dessuten godt
for fordøyelsen.
Tilberedning av tinktur: Finskåret
tepperot får trekke 4-6 uker i rent brennevin (40 %) på en varm plass,
rystes daglig og filtreres til slutt. Benytter man tinktur til gurgling,
er doseringen 10-20 dråper til en munnfull vann. Tepperot har en sterkt
inntørkende virkning, og kan ved altfor sterke doser lett irritere magens
slimhinner.
Tilberedning av salve: Vask, skrap og
riv en fersk tepperot. La den småkoke i 10-20 minutter i lik vekt med
olivenolje, og la det hele trekke natten over. Varm deretter massen til
flytende tilstand og sil den gjennom en duk. Varmes så i vannbad, tilsett
en bit bivoks til voksen smelter, rør og avkjøl til salven stivner.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen interaksjoner med
andre medisiner er kjent ved forskriftsmessig bruk av tepperot. Drogen kan føre til mageproblemer hos sensitive
personer, og også hos andre hvis den inntas i alt for store doser. Inntak
av store doser kan dessuten føre
til forstoppelse. |
|
|
Flere bilder av
tepperot |
|
KILDER |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høeg, Ove Arbo: Norske legeplanter.
Artikkel i Blyttia, bind 16 s.145-169. 1958. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.11.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|