KUSYMRE |
Primula vulgaris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kusømra, kublom, gulveis, liblom, aurikla, m.fl. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Primula vulgaris
Huds. |
Primula acaulis
(L.) Hill |
Primula grandiflora Lam. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Jordviva. |
DANSK: Storblomstret kodriver. |
FINSK:
Kääpiöesikko. |
ENGELSK: Primrose. |
TYSK: Stengellose Schlüsselblume
/ Schaftlose Schlüsselblume. |
FRANSK: Trimevère sans tige
/ Primevère vulgaire. |
SPANSK:
Primavera. |
|
FAMILIE |
Nøkleblomfamilien (Primulaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kusymre er en flerårig,
10-25 cm høy urt med kraftig jordstengel. Bladene sitter i en rosett, de
er rynket og hårete på undersiden. Blomsterstenglene er relativt korte
og blir fort slappe. De enkeltstående gulhvite blomstene har mørkere flekker i
svelget (større enn hos marianøkleblom). Blomstringen skjer i april og mai.
Kusymre vokser gjerne i store tuer. |
|
|
UTBREDELSE |
Vokser i fuktig, skyggefull skog og på grasbakker i
Mellom-Europa og Vest-Europa. I Norge er kusymre knyttet til kyststrøkene.
Arten er vanligst på Vestlandet, men går østover til Kristiansand og
nordover til Trøndelag. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Blomstene,
bladene og roten kan benyttes medisinsk. Roten samles tidlig om våren
når planten står i blomst, eller om høsten. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bl.a.
saponiner, salisylater, fenolglykosider, flavonoider og eterisk
olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smertestillende, krampeløsende, beroligende, slimløsende,
betennelseshemmende og sårhelende. Urten har vært brukt som ormemiddel
og brekkmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hoste,
bronkitt, luftveisplager, søvnproblemer, angst, nervøs hodepine, gikt,
revmatisme, sår hud, kuttsår, nervesmerter, leddsmerter, såre øyne og
rynker. |
|
|
|
|
KUSYMRE |
Kusymre har en meget lang
historie som medisinplante i Europa, og tidligere tiders bruk var særlig
knyttet til forhold som involverer kramper, lammelser og revmatiske
smerter. Urten var omtalt hos
Plinius som middel mot lammelser, gikt og
revmatisme, og den ble av Culpeper ansett som et sårhelende middel. Både
blomstene og røttene har blitt anvendt, men roten ble ansett som mer
virksom enn blomstene. Tidligere ble blomstene brukt i elskovsdrikker. På
grunn av den behagelige duften den avgir, kan den rødbrune, aromatiske
rotstokken brukes i potpurriblandinger.
Kusymre har lignende
virkning som marianøkleblom
Kusymre kan brukes som en
erstatning for marianøkleblom (Primula
veris), men anses for å være mindre effektiv. Både blomstene,
bladene og røttene kan brukes innvortes ved bronkitt,
luftveisinfeksjoner, søvnproblemer, angst, revmatiske plager og gikt. Et
uttrekk av roten er et godt middel mot nervøs hodepine. Planten
inneholder saponiner, som står for den slimløsende virkningen, og
salisylater som har en smertestillende, betennelseshemmende og
febernedsettende virkning. Utvortes kan den brukes på sår hud, mindre
kuttsår og ved nervesmerter og leddsmerter. Vannet etter bløtlagte, tørkede
blad kan lindre såre øyne. Et uttrekk i destillert vann har vært brukt
som ansiktsvann mot misfarging og rynker.
Kusymre kan spises
Både blomster og blad av
kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Blomstene tar seg
fint ut i grønne salater, eller de kan kandiseres og brukes som pynt på
desserter og kaker. Unge kusymreblad kan brukes som grønnsak, men bør
helst dampes og vendes i smør før de spises. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bruk ikke
kusymre under graviditet, ved allergi for aspirin eller samtidig med antikoagulerende medisin.
En for høy dosering vil kunne gi oppkast og diaré.
Vær oppmerksom på at enkelte mennesker reagerer allergisk på planter i Primula-slekta. |
|
|
Flere bilder av
kusymre |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
Hermansen,
Pål: Kystens vakre vekster.
Oslo,
Universitetsforlaget 1990. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo,
N.W.
Damm & Søn AS 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 21.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|