Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STOR KUBJELLE  

STOR KUBJELLE
Pulsatilla vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Stor kubjølle.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pulsatilla vulgaris Mill.
Anemone pulsatilla L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Backsippa / Backvippa / Gökskälla / Gökeklocka / Tjältoppa / Oxeöron.
DANSK:  Opret kobjælde.
FINSK:  Lännenkylmänkukka / Tarhakylmänkukka.
ENGELSK:  Pasque flower / Common pasque flower / European pasque flower / Windflower / Meadow anemone / Pulsatilla.
TYSK:  Gewöhnliche Küchenschelle / Aufrechte Küchenschelle / Echte Küchenschelle / Gewöhnliche Kuhschelle / Kuhschelle.
FRANSK:  Pulsatille vulgaire / Coquelourde / Pulsatille commune.
SPANSK:  Pulsatilla.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stor kubjelle
Tegninger av stor kubjelle

BOTANISK BESKRIVELSE

Stor kubjelle er en 10-30 cm høy, mykt håret, flerårig urt med en kraftig pelerot. De grunnstilte bladene er dobbeltfinnete med linjeformede avsnitt, og har til å begynne med lange hår. Stengelbladene er sittende. Blomstene er store (55-85 mm i diameter), klokkeformede og har seks mørkfiolette blomsterblad. Blomsterbladene er dobbelt så lange som de kraftig gule pollenbærerne. Hageformer med rosa og hvite blomster finnes og blir ofte dyrket. Blomstringen skjer om våren, og blomstene er først opprette, seinere halvt nikkende. Etter blomstring er blomsterstenglene opprette og bærer fjæraktige frøhoder som er svært dekorative.

 
UTBREDELSE OG DYRKING
Utbredt i Øst- og Mellom-Europa nord til Danmark og Sør-Sverige, og i vestlige Asia. I Norge dyrkes planten ofte i hager. Pulsatilla-artene foretrekker å vokse i full sol eller halvskygge, og trives best i en veldrenert, svakt alkalisk jord. De kan formeres med frø, deling eller stiklinger.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av urten brukes medisinsk. Planten samles når planten står i blomst. Urten er giftig når den er frisk, derfor må plantematerialet være skikkelig tørket før det kan brukes som medisin. Drogen er ikke holdbar i mer enn ca. ett år.
 
INNHOLDSSTOFFER
Seskviterpenlaktoner, protoanemonin (som dannes av stoffet ranunculin), anemonin (oksidasjonsprodukt av protoanemonin), triterpenoide saponiner (hederagenin), flavonoider (delphinin og pelargonidinglykosider), anemonekamfer, garvestoffer, sukkerstoffer (arabinose, fruktose, galaktose, glukose, rhamnose) og eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Tørket urt av stor kubjelle har en nerveberoligende, krampeløsende, smertelindrende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antibakteriell, slimløsende og blodrensende virkning.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Stor kubjelle kan brukes ved en rekke tilstander, som spenningshodepine, hyperaktivitet, nervebetennelse, enkelte bakterielle hudinfeksjoner, blodforgiftning, smertefulle tilstander i kjønnsorganene, betennelse i testikkelen og bitestikkelen, krampesmerter, premenstruelt syndrom, menstruasjonssmerter, uregelmessig menstruasjon, uteblitt menstruasjon, bekymringer, nervøs utmattelse, hoste, kikhoste, bronkitt, astma, lungesykdommer, søvnproblemer, øreverk og øyeproblemer som f.eks. grå stær.

 
 
STOR KUBJELLE

I urtemedisinen blir det ikke alltid skilt mellom artene stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris) og kubjelle (Pulsatilla pratensis), da de anses å ha temmelig lik medisinsk virkning. Til framstilling av det mye brukte homeopatiske middelet Pulsatilla er det Pulsatilla pratensis som benyttes. I vanlig urtemedisin brukes også mange andre arter i slekta Pulsatilla. I Kina blir for eksempel kinakubjelle (Pulsatilla chinensis) ansett som et svært effektivt middel ved infeksjoner i fordøyelsessystemet, særlig amøbedysenteri. Mogop (Pulsatilla vernalis) tilhører også samme planteslekt, men det er få medisinske tradisjoner knyttet til denne vakre vårplanten, som i Norge kan forekomme tallrikt i de østlige delene av landet.

Tradisjonell bruk av stor kubjelle

Stor kubjelle var svært populær i urtemedisinen i tidligere århundrer, og var brukt til å behandle en rekke plager. Plantens saft virker hudirriterende og har vært brukt på vorter. I en tid da uttømminger av enhver art var god lære, ble den pulveriserte roten brukt som nysepulver, og urten ble også brukt som pestmiddel i mange land. Mot feber la man den friske, findelte planten på håndleddet, og så kom det vabler slik at det vonde kunne komme ut den veien.

Urten var tradisjonelt brukt som et middel mot hoste, nervøsitet og søvnløshet, og mot krampeaktige smerter i kjønnsorganene hos begge kjønn. Derfor ble den ofte foreskrevet ved premenstruelle smerter, særlig i sammenheng med nervøs utmattelse. Stor kubjelle ble også gitt ved plager i fordøyelsessystemet og urinveiene, ved nervesmerter, migrene og betennelser i huden og slimhinnene. På 1800-tallet var stor kubjelle populær til behandling av menstruasjonsproblemer, konjunktivitt og andre typer øyebetennelser, alvorlig hoste (som kikhoste), innvollsorm, eksem og akutt meningitt (betennelse i hjerne-ryggmargshinnene).

Urtemedisinsk anvendelse i våre dager

Stor kubjelle brukes ikke like mye i urtemedisinen som før, selv om den fortsatt regnes som et verdifullt middel mot krampesmerter, menstruasjonsproblemer og bekymringer. Den brukes spesifikt mot smerter i kjønnsorganene hos både menn og kvinner (f.eks. i livmor, testikler og bitestikler), særlig ved problemer som er en kombinasjon av kramper i kjønnsorganene og generell nervøs spenning. Stor kubjelle kan videre være en god urt å bruke ved uregelmessig menstruasjon, premenstruelt syndrom og menstruasjonssmerter, spesielt når plagene opptrer i forbindelse med nervøs utmattelse. Den kan være med på å lindre spenningsreaksjoner og hodepine knyttet til slike plager. I Frankrike har urten tradisjonelt vært brukt mot hoste, og som et beroligende middel ved søvnproblemer.

Ekstrakter av stor kubjelle har vært anvendt til behandling av enkelte sykdommer i det indre øyet, inklusive betennelse i regnbuehinnen (iritis), betennelse i øyets støttehinne (scleritis), forstyrrelser av netthinnen, grå stær (cataracta) og grønn stær (glaucoma). Urten tas ellers mot den krampeaktige hosten som er karakteristiske for astma og kikhoste, og ved andre luftveisplager som bronkitt. Den antibakterielle virkningen til stor kubjelle gir urten en rolle i behandling av hudinfeksjoner, særlig byller. En olje eller tinktur med urten kan brukes lokalt for å lette øreverk.

Anvendelse og dosering

Stor kubjelle kan brukes som urtete, tinktur eller en annen form for flytende ekstrakt. Normal dosering er angitt som følger: Tinktur (1:10 i 40 % alkohol): 1-2 ml tre ganger daglig. Flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol): 0,12-0,3 ml tre ganger daglig. Urtete: Bruk ½-1 teskje (0,12-0,3 g) tørket urt til en kopp kokende vann og la det trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. Dette kan drikkes tre ganger daglig, eller når man føler at man har behov for det.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Stor kubjelle (og andre Pulsatilla-arter) er temmelig giftig når planten er frisk, og frisk urt må derfor aldri brukes medisinsk. Dette skyldes at planten inneholder et stoff som kalles ranunculin, som er en kraftig gift. Når urten skjæres ned eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje. Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan forårsake alvorlige hudirritasjoner (også blemmedannelser), og hvis det inntas, kan det føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene, samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er ikke er giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser er det imidlertid uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av den grunn må tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet og bare av kvalifiserte utøvere. Inntak av for store doser av tørket urt er rapportert å kunne forårsake voldsom magekatarr. Bruk av høye doser av preparater laget av tørket urt har ellers resultert i irritasjon av nyrene og urinveiene. Disse observasjonene tyder på at protoanemonin fremdeles kan være tilstede også i tørket plantemateriale.

Kubjelle-arter må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming. Hudkontakt med den friske planten bør unngås, da det kan føre til hudreaksjoner.

Ved bruk av urtebaserte smertestillende midler må man utvise forsiktighet under følgende forhold: Ved samtidig bruk av kraftige, syntetiske smertestillende midler, ved smerter hos barn, nevrologiske sykdommer, depresjoner og psykoser, lever- og nyre-sykdommer, og hvis man har opplevd allergiske eller anafylaktiske reaksjoner. Langvarig behandling med smertestillende midler frarådes.

 

Flere bilder av stor kubjelle
KILDER
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National Geographic 2006.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Nilsson, Örjan & John Chang McCurdy: Linnés levande blomster.  Uppsala, Uppsala Publishing House 2006.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.10.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn