|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Stor kubjelle er en
10-30 cm høy, mykt håret, flerårig urt med en kraftig pelerot. De
grunnstilte bladene er dobbeltfinnete med linjeformede avsnitt, og
har til å begynne med lange hår. Stengelbladene er sittende.
Blomstene er store (55-85 mm i diameter), klokkeformede og har seks
mørkfiolette blomsterblad. Blomsterbladene er dobbelt så lange som
de kraftig gule pollenbærerne. Hageformer med rosa og hvite blomster
finnes og blir ofte dyrket. Blomstringen skjer om våren, og
blomstene er først opprette, seinere halvt nikkende. Etter
blomstring er blomsterstenglene opprette og bærer fjæraktige
frøhoder som er svært dekorative. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Utbredt i Øst- og
Mellom-Europa nord til Danmark og Sør-Sverige, og i vestlige Asia. I
Norge dyrkes planten ofte i hager. Pulsatilla-artene
foretrekker å vokse i full sol eller halvskygge, og trives best i en
veldrenert, svakt alkalisk jord. De kan formeres med frø, deling
eller stiklinger. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene av
urten brukes medisinsk.
Planten samles når planten står i blomst.
Urten er giftig når den er frisk, derfor
må plantematerialet være skikkelig tørket før det kan brukes som
medisin. Drogen er ikke holdbar i mer enn ca. ett år. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Seskviterpenlaktoner, protoanemonin (som dannes av stoffet ranunculin), anemonin
(oksidasjonsprodukt av protoanemonin), triterpenoide saponiner (hederagenin),
flavonoider (delphinin og pelargonidinglykosider), anemonekamfer,
garvestoffer, sukkerstoffer (arabinose, fruktose, galaktose,
glukose, rhamnose) og eterisk olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Tørket urt av stor
kubjelle har en nerveberoligende, krampeløsende, smertelindrende,
svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antibakteriell,
slimløsende og blodrensende virkning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Stor kubjelle kan
brukes ved en rekke tilstander, som spenningshodepine,
hyperaktivitet, nervebetennelse, enkelte bakterielle hudinfeksjoner,
blodforgiftning, smertefulle tilstander i kjønnsorganene, betennelse
i testikkelen og bitestikkelen, krampesmerter, premenstruelt
syndrom, menstruasjonssmerter, uregelmessig menstruasjon, uteblitt
menstruasjon, bekymringer, nervøs utmattelse, hoste, kikhoste,
bronkitt, astma, lungesykdommer, søvnproblemer, øreverk og
øyeproblemer som f.eks. grå stær. |
|
|
|
STOR KUBJELLE |
I urtemedisinen blir
det ikke alltid skilt mellom artene stor kubjelle (Pulsatilla
vulgaris) og kubjelle (Pulsatilla
pratensis), da de anses å ha temmelig lik medisinsk virkning. Til
framstilling av det mye brukte homeopatiske middelet Pulsatilla
er det Pulsatilla pratensis som benyttes. I vanlig urtemedisin
brukes også mange andre arter i slekta Pulsatilla. I Kina blir
for eksempel kinakubjelle (Pulsatilla
chinensis) ansett som et svært effektivt middel ved infeksjoner i
fordøyelsessystemet, særlig amøbedysenteri.
Mogop
(Pulsatilla vernalis) tilhører også samme planteslekt, men det er
få medisinske tradisjoner knyttet til denne vakre vårplanten, som i
Norge kan forekomme tallrikt i de østlige delene av landet.
Tradisjonell bruk av
stor kubjelle
Stor kubjelle var svært
populær i urtemedisinen i tidligere århundrer, og var brukt til å
behandle en rekke plager. Plantens saft virker hudirriterende og har
vært brukt på vorter. I en tid da uttømminger av enhver art var god
lære, ble den pulveriserte roten brukt som nysepulver, og urten ble også
brukt som pestmiddel i mange land. Mot feber la man den friske, findelte
planten på håndleddet, og så kom det vabler slik at det vonde kunne komme ut
den veien.
Urten var tradisjonelt
brukt som et middel mot hoste, nervøsitet og søvnløshet, og mot
krampeaktige smerter i kjønnsorganene hos begge kjønn. Derfor ble den
ofte foreskrevet ved premenstruelle smerter, særlig i sammenheng med
nervøs utmattelse. Stor kubjelle ble også gitt ved plager i
fordøyelsessystemet og urinveiene, ved nervesmerter, migrene og
betennelser i huden og slimhinnene. På 1800-tallet var stor kubjelle
populær til behandling av menstruasjonsproblemer, konjunktivitt og andre
typer øyebetennelser, alvorlig hoste (som kikhoste), innvollsorm, eksem
og akutt meningitt (betennelse i hjerne-ryggmargshinnene).
Urtemedisinsk
anvendelse i våre dager
Stor kubjelle brukes
ikke like mye i urtemedisinen som før, selv om den fortsatt regnes som
et verdifullt middel mot krampesmerter, menstruasjonsproblemer og
bekymringer. Den brukes spesifikt mot smerter i kjønnsorganene hos både
menn og kvinner (f.eks. i livmor, testikler og bitestikler), særlig ved
problemer som er en kombinasjon av kramper i kjønnsorganene og generell
nervøs spenning. Stor kubjelle kan videre være en god urt å bruke ved
uregelmessig menstruasjon, premenstruelt syndrom og
menstruasjonssmerter, spesielt når plagene opptrer i forbindelse med
nervøs utmattelse. Den kan være med på å lindre spenningsreaksjoner og
hodepine knyttet til slike plager. I Frankrike har urten tradisjonelt
vært brukt mot hoste, og som et beroligende middel ved søvnproblemer.
Ekstrakter av stor
kubjelle har vært anvendt til behandling av enkelte sykdommer i det
indre øyet, inklusive betennelse i regnbuehinnen (iritis), betennelse i
øyets støttehinne (scleritis), forstyrrelser av netthinnen, grå stær (cataracta)
og grønn stær (glaucoma). Urten tas ellers mot den krampeaktige hosten
som er karakteristiske for astma og kikhoste, og ved andre
luftveisplager som bronkitt. Den antibakterielle virkningen til stor
kubjelle gir urten en rolle i behandling av hudinfeksjoner, særlig
byller. En olje eller tinktur med urten kan brukes lokalt for å lette
øreverk.
Anvendelse og dosering
Stor kubjelle kan
brukes som urtete, tinktur eller en annen form for flytende ekstrakt.
Normal dosering er angitt som følger: Tinktur (1:10 i 40 %
alkohol): 1-2 ml tre ganger daglig. Flytende ekstrakt (1:1 i 25 %
alkohol): 0,12-0,3 ml tre ganger daglig. Urtete: Bruk ½-1 teskje
(0,12-0,3 g) tørket urt til en kopp kokende vann og la det trekke i
10-15 minutter før urten siles fra. Dette kan drikkes tre ganger daglig,
eller når man føler at man har behov for det. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Stor kubjelle (og andre Pulsatilla-arter) er
temmelig giftig når planten er frisk, og frisk urt må derfor aldri
brukes medisinsk. Dette skyldes at planten inneholder et stoff som
kalles ranunculin, som er en kraftig gift. Når urten skjæres ned
eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til
protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje.
Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et
ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan forårsake
alvorlige hudirritasjoner (også blemmedannelser), og hvis det
inntas, kan det føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene,
samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den
høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned
inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er ikke er
giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser er det imidlertid
uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av den grunn må
tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet og bare av
kvalifiserte utøvere. Inntak av for store doser av tørket urt er
rapportert å kunne forårsake voldsom magekatarr. Bruk av høye doser
av preparater laget av tørket urt har ellers resultert i irritasjon av
nyrene og urinveiene. Disse observasjonene tyder på at protoanemonin
fremdeles kan være tilstede også i tørket plantemateriale.
Kubjelle-arter
må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming.
Hudkontakt med den friske planten bør unngås, da det kan føre til
hudreaksjoner.
Ved bruk av
urtebaserte smertestillende midler må man utvise forsiktighet under
følgende forhold: Ved samtidig bruk av kraftige, syntetiske
smertestillende midler, ved smerter hos barn, nevrologiske
sykdommer, depresjoner og psykoser, lever- og nyre-sykdommer, og
hvis man har opplevd allergiske eller anafylaktiske reaksjoner.
Langvarig behandling med smertestillende midler frarådes. |
|
|
Flere bilder av
stor kubjelle |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International
Ltd. 2006. |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J.
David Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London,
Pharmaceutical Press 2002. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National
Geographic 2006. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St.
Louis, Elsevier 2005. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Nilsson, Örjan & John Chang
McCurdy: Linnés levande blomster. Uppsala, Uppsala Publishing House
2006. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.10.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|