Granateple er en busk eller lite tre som blir inntil åtte meter høyt, med utsperrede greiner og ofte rikt forgreinet ved basis. Greinene ender ofte i en torn, og de har dessuten sidestilte torner. Planten har en blekt brunaktig bark, og knopper og unge skudd er røde. Bladene er avlange eller lansettformede, skinnende og læraktige, 1-9 cm lange og 0,5-2,5 cm brede. Treet er alltidgrønt i subtropiske områder og bladfellende i temperert regioner. Blomstene er velluktende, oransjerøde eller skarlagensrøde, traktformede og har 5-8 krøllete kronblad. De eplestore, rødbrune bærfruktene har læraktig skall og i spissen en krans av begerblad som ikke faller av. Frukten er hard og blank, og inneholder en mengde kjerner som er omsluttet av rødt saftig fruktkjøtt med konsistens nærmest som gelé. Det kan se ut som små drueklaser der kjernene ligger sammenpresset i seks rom. Det er disse røde kjernene som blir spist eller brukt til å lage saft, og de smaker søtt og syrlig.

Man antar at granateple opprinnelig stammer fra Persia (våre dagers Iran), Afghanistan, Pakistan og kanskje nordlige India. Planten ble tidlig spredt til Midtøsten, det sørlige Europa, Kina, Nord-Afrika og til varmere strøk i den nye verden, og har vært dyrket rundt Middelhavet siden oldtiden. Granateple vokser nå i de tørrere delene av det subtropiske India og Sørøst-Asia, i Indonesia og Kina, så vel som i tropisk Afrika. Trærne kan leve svært lenge (det skal finnes eksemplarer som er over 2000 år gamle), men de begynner å miste livskraften allerede etter bare 15-20 år.

De delene av granatepleplanten som primært har vært brukt som medisin, er stamme- og rotbarken (Granati cortex) og fruktskallet (Granati pericarpum), mens frøene og fruktkjøttet har kulinarisk anvendelse. Røttene graves opp om høsten, barken skrelles av og tørkes for bruk i avkok og flytende ekstrakter. Fruktene plukkes når de er modne om høsten, skallet tas av og tørkes for bruk i avkok og pulver. Frøene og fruktkjøttet skilles fra det bitre skallet og spises friske eller presses for saft. En navnesort som kalles ‘Wonderful’ har store, purpurrøde frukter med dypt rosa fruktkjøtt, og gir en utmerket saft. Denne sorten oppsto i California i USA i 1896, og er sammen med navnesorten ‘Grenada’ de sortene som omsettes mest kommersielt. Fruktene modner i oktober og må plukkes før de sprekker og slipper ut frøene. Når man kjøper granatepler i butikken, bør man velge de som har mørkest farge. Det er vanlig at skallet har en del flekker. Moden frukt vil gi etter for et lett håndtrykk. Når et granateple føles tungt i forhold til størrelsen, er det et tegn på at det inneholder mye fruktsaft.

Fra granateplefrø kan det utvinnes en olje ved kaldpressing av vaskede frø. Oljen er svakt gyllengul, har en mild og karakteristisk duft og er rik på ulike omega-fettsyrer.

Granatepler holder seg i ukesvis på et kjølig sted, og oppbevaring forbedrer både smaken og saften. Saften kan fryses, og det samme kan frøene når de er tatt ut av frukten. Granateplesirup er mørk, tykk og klissete, og kan være søt eller sursøt. Tørkede frø (som kalles anardana) fra sure kultivarer av granateple har en behagelig syrlig duft og en sursøt smak, og kan enten kjøpes hele (de bør da være mørkerøde i fargen) eller malte. Ordet anardana kommer fra hindi og betyr rett og slett granateplefrø (anar = granateple, dana = frø), og er en internasjonal betegnelse på krydderet. Både anardana og granateplesirup holder seg godt.

I roten, barken, bladene og unge frukter finnes piperidinalkaloider (pelletierin, isopelletierin, metylisopelletierin, pseudopelletierin og norpseudopelletierin, sedridin, hygrin og norhygrin). Man finner også et homotropanalkaloid (pseudopelletierin). Alkaloidene er svært giftige. Fruktskallet inneholder svært høye konsentrasjoner (opptil 28 %) av ellagitanniner (punicacorteinene A-D, punicalin, punicalagin, punigluconin, tellamagrandin, granatin, corilagin, casuanin og casuarinin), flavonoider basert på quercitrin, antocyaniner (pelagonidinglykosid) og triglyserider (inklusive di-O-punicyl-O-octadecatrienylglyserol).

Den spiselige delen av granateple har et innhold per 100 g frukt på 78 g vann, 1,2 g fett, 13,7 g karbohydrat, 4 g kostfiber og 1,7 g protein. Frukten er kalorifattig (bare 30-60 kcal per 100 g), men er en rik kilde for kalium og fosfor. Mer spesifikt inneholder den tørkede frøkappen fruktose (25 %), fytinsyre (2,2 %), punicalaginer (0,57 %), omegafettsyrer (bl.a. linolensyre, som er en essensiell umettet fettsyre) og tanniner, vitaminene A, B1 (tiamin), B2 (riboflavin), B3 (niacin), B5 (pantotensyre), B6, B9 (folat), B12, B17, C (askorbinsyre), E, K, P (i form av rutin og sitrin) og mineralene kalium, fosfor, jern, kalsium, natrium og kopper. Granateplejuice har et eksepsjonelt høyt innhold av polyfenoler, spesielt ellaginsyre, men også antocyaner, gallinsyre og en rekke andre polyfenoler, og er således en svært kraftig antioksidant. Sammenlignet med andre frukter som druer, appelsiner, plommer, epler og ananas, inneholder granatepler mer enn 10 ganger mer antioksidanter.

Ulike deler av granatepletreet kan framvise følgende egenskaper: Astringerende (sammentrekkende), stoppende, antibakteriell, antiviral, sopphemmende, blodtrykkssenkende, leverbeskyttende, immunmodulerende, betennelsesdempende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, forbedre blodstrømmen til hjertet, hemmer plakkdannelse i arteriene og stimulerer dannelsen av kollagen. Er ellers et middel mot innvollsparasitter og en kraftig antioksidant.

Diaré, amøbedysenteri, innvollsorm (bendelorm, rundorm og barneorm), fordøyelsesproblemer, magesmerter, urolig mage, tarmgass, svangerskapskvalme, slitasjegikt, leddsmerter, artritt, hoste, prostatakreft, brystkreft og muligens andre kreftformer. Kan beskytte mot arteriosklerose (åreforkalkning), erektil dysfunksjon og høyt blodtrykk. Utvortes ved vaginal utflod, munnsår, plakk i munnhulen, halsbetennelser. tørr hud, eksem, psoriasis, akne, arr og sår.

Planeslekta Punica inneholder bare to arter, og før den ble plassert i kattehalefamilien (Lythraceae) var det den eneste slekta i granateplefamilien (Punicaceae). Navnet på granateple både på arabisk (rumman) og hebraisk (rimmon) betyr "frukt fra paradiset", og frukten har siden oldtiden vært et symbol på kjærlighet. I gresk mytologi ble granateple assosiert med fruktbarhet og skjønnhet.

Det er ikke mange planter som har satt så varige spor i kultur og dagligliv hos ulike folkeslag som granateple. Den forbudte frukten som fristet Adam og Eva i Edens hage kan ha vært et granateple. Fem granatepletrær ble plantet i hagen som tilhørte Ineni, sjefsbyggeren til farao Tuthmosis I (1528-1510 f.Kr.) i Thebes, og granatepler er gjenkjent på gamle egyptiske gravmalerier. Granateple nådde Kina fra Kabul (hovedstaden i Afghanistan) i 126 f.Kr. og ble raskt populær i seremonier på grunn av sin lykkebringende røde farge. Den ble først nevnt som et middel mot bendelorm i papyrus Ebers (ca. 1550 f.Kr.), og som en urt i kinesisk medisin rundt 470 e.Kr. Granateple ble i forhistorisk tid ansett av både jøder og egyptere for å være en hellig frukt, kanskje fordi hver frukt angivelig skal inneholde 613 frø, som tilsvarer Det gamle testamentes 613 lover. I klassisk tid var granateple et symbol på fertilitet og ble spist av barnløse kvinner. Frukten er omtalt i Det gamle testamentet, og frø datert tilbake til 1000 år f.Kr. har blitt funnet ved arkeologiske utgravinger av boplasser i Sentral-Asia.

I den greske mytologien blir granateples skapelse tilskrevet en vakker nymfe som ble spådd at hun en dag ville komme til å bære en krone. Vinguden Dionysos skapte da granatepletreet av henne, og en krone ble anbrakt på treets frukt, nemlig kransen av begerblad.

Helt fra oldtiden har granateple levert medisin mot mange sykdommer. I papyrus Ebers er det beskrevet at egypterne brukte fruktens kjerner som magestyrkende middel. Hippokrates (ca. 460 - 377 f.Kr.) brukte bladene til omslag på betente sår og den inntørkede fruktsaften som øyemedisin. Dioskorides (død ca. 90 e.Kr.) anvendte tørket frukt uttrukket i regnvann som såpebad mot dysenteri og gikt, avkok av blomstene som munnvann og avkok av roten mot bendelorm.

Medisinsk bruk av barken og fruktskallet

Ekstrakter av fruktskallet til granateple har antimikrobiell virkning, bl.a. mot Salmonella typhi, i tillegg til en sopphemmende effekt. De kan brukes innvortes ved kronisk diaré, amøbedysenteri og innvollsorm, men må bare anvendes av medisinsk kvalifiserte utøvere. Blomstene brukes til behandling av dysenteri, magesmerter og hoste.

Det er det svært høye innholdet av garvestoff som gir den stoppende virkningen av urten ved diaré, og det kan også hindre skader av alkohol på slimhinnene i fordøyelseskanalen. Det er ellagitanninene er ansvarlige for den astringerende virkningen. Granateple er vist å kunne reduserer blodglukoseverdiene hos rotter som eksperimentelt ble påført diabetes. Nylig er det påvist en alfa-amylase-hemming, leverbeskyttende og immunmodulerende virkning av ekstrakter av fruktskallet. I noen studier er det vist at fruktskallet også kan hemme herpes simplex virus. Utvortes blir granatepleekstrakter brukt ved vaginal utflod, munnsår og halsbetennelser.

Granateple mot innvollsorm

Barken og fruktskallet av granateple inneholder noen uvanlige og svært giftige alkaloider, kjent som pelletieriner. Disse alkaloidene har evnen til å lamme bendelorm og gjør at den slipper taket i tarmveggen. Når drogen blir inntatt som avkok i nøye tilmålte doser og umiddelbart etterfulgt av et kraftig avføringsmiddel, kan man lett bli kvitt bendelormen. Rundormer og barneormer blir påvirket på samme måte. Det er interessant at selv om bruken av granateple mot bendelorm var kjent allerede i oldtiden, ble dette oversett i vestlig medisin i nesten 1800 år. Tidlig på 1800-tallet, etter at en indisk urteterapeut hadde kurert en engelskmann for bendelorm, ble engelske leger i India interessert i granateple, og denne medisinske egenskapen ble undersøkt. Granateple var etter det et vanlig brukt middel mot bendelorm fram til på midten av 1900-tallet. Uheldigvis tas alkaloidene fra bark og fruktskall opp gjennom tarmslimhinnene, noe som kan medføre forgiftningssymptomer som muskelkramper og svimmelhet.

Granateple ved prostatakreft

En klinisk studie har vist at et glass granateplejuice daglig kan bremse sykdomsutviklingen hos menn med prostatakreft. Forskere ved University of California gjorde en studie som inkluderte 46 menn som var blitt behandlet for prostatakreft, og som viste tegn på biokjemisk tilbakefall. Alle fikk drikke ett glass granateplejuice daglig i 13 måneder, men fikk ellers ingen annen behandling i denne perioden. Nivået av PSA (prostata-spesifikt antigen) ble målt hver tredje måned, og resultatene viste at det tok 54 måneder før PSA-nivået var doblet hos mennene som drakk juicen, noe som er betydelig lengre enn det vanlige gjennomsnittet på 15 måneder. Hos noen av mennene i studien fortsatte PSA-nivået å synke i ytterligere tre år, til tross for at de ikke fikk noen annen behandling. Det ble ikke rapportert om noen alvorlige hendelser, og behandlingen hadde ingen bivirkninger, ifølge forfatterne. PSA er en viktig indikator for utviklingen av prostatakreft, og jo kortere doblingstiden til en manns PSA-nivåer er, jo større er risikoen for død som følge av prostatakreft. Forskere har gjort flere forsøk for å påvise hovedmekanismen for hvordan granateple kan bekjempe kreft. Konklusjonen så langt er at granateple blokkerer aktiviteten til Nuclear Factor kappa B (NF-κB), et proteinkompleks funnet i cellekjernen som gir næring til prostatakreft.

Effekt av granateple på andre krefttyper

Den krefthemmende virkningen til granateplejuice har gjort at granateple har fått status som en "superfrukt". Laboratorieforsøk og studier utført på dyr viser at granateple kanskje kan bekjempe andre krefttyper også hos mennesker. I tillegg til at stoffer i frukten kan beskytte mot eller forsinke utviklingen av prostata-kreft, skal de også kunne redusere risikoen for brystkreft. Granateple reduserte veksten av menneskelig brystkreftceller hos forsøksdyr med opptil 87 %, rapporteres det i en studie publisert i Breast Cancer Research and Treatment. Tidligere undersøkelser har vist at ellaginsyre i granateple hemmer enzymet aromatase som omdanner androgen til østrogenhormoner, som er næring til en vanlig form for brystkreft. Ti ulike ellagitanniner som finnes i granatepler har potensial til å beskytte mot østrogenresponsiv brystkreft, med en metabolitt av ellaginsyre som kalles urolithin B som signifikant hemmet veksten av brystkreftceller i kultur. Det kan derfor anbefales å innta mer granatepler for å beskytte mot utvikling av kreft i brystene og kanskje i andre vev og organer.

En ekstrakt av frøolje fra granateple reduserte forekomsten av endetarmskreft med 44 % hos forsøksdyr, rapporterte japanske forskere i Cancer Science. Granatepleekstrakt reduserte lungekreft med 61 % hos forsøksdyr, i en studie publisert i Cancer Research, og granateple brukt utvortes i form av lotion minsket hudkreft betydelig og hindret kreften i å spre seg hos dyr, står det i en artikkel i International Journal of Cancer. Videre viste forskning fra Japan som er rapportert i Journal of Medicinal Food at en ekstrakt av granateple stoppet veksten av leukemiceller i reagensrør.

Andre medisinske anvendelsesområder for granateple

Granateple har vist lovende resultater ved forebygging og behandling av en rekke andre tilstander. Det er blitt rapportert at granateple demper betennelser i bruskceller og kan på den måten være til nytte ved artritt. Å drikke ¼ liter granateplejuice daglig kan bedre oksygentilførselen til hjertemuskelen, noe som kan være til nytte for personer med hjertesykdommer. Forskere i California fôret forsøksdyr med granatepleekstrakt fra fødselen, og fant at de var mer oppvakte når de ble eldre og hadde 50 % mindre amyloid-A i hjernen, et protein knyttet til Alzheimers sykdom.

I dyreforsøk ble det vist at hanndyr som ble behandlet med granateple hadde bedre sædkvalitet, flere sædceller og høyere testosteronnivå. Langvarig bruk av juicen kan også bekjempe erektil dysfunksjon hos menn, og dette støtter de gamle påstandene om at frukten er et afrodisiakum.

Granateple kan beskytte blodårene og bremse utviklingen av arteriosklerose hos personer med diabetes. Konsentrert granateplejuice ga en signifikant reduksjon i total kolesterol og LDL kolesterol etter inntak i en måned. Mengden oksidert blodfett i blodstrømmen ble redusert med 58 % og det totale nivået av cellulær oksidasjon minsket med 71 % etter at 10 personer med diabetes inntok granateplejuice i tre måneder.

Forskere i Texas fant at en ekstrakt av granateple drepte influensavirus. "Granatepleekstrakt bør studeres nærmere for dens behandlende og forebyggende potensial ved influensa-epidemier og pandemier" skrev forskerne i tidsskriftet Phytomedicine.

Forskere i Brasil studerte 60 personer og fant av ved å rense munnen med en ekstrakt som inneholdt granateple, minsket forekomsten av bakterielt plakk med 84 %, noe som var mer enn det man oppnådde med kommersielle munnskyllemidler. Et middel som inneholdt granateple hjalp også til å fjerne soppinfeksjoner hos personer med gebiss.

I Spania brukes juice av granateple mot urolig mage og som et middel mot luftplager. Slik juice synes å ha en gunstig virkning på helsen til hjerte-karsystemet, trolig på grunn av antioksidantvirkning.

Olje fra granateplefrø

Granatepleolje inneholder ca. 62 % av den flerumettede, konjugerte omega-5 fettsyren punicinsyre. Denne er kjemisk ganske lik konjugert linolsyre (CLA), som granatepleoljen inneholder ca. 4 % av. Den eneste forskjellen er at punicinsyre har tre konjugerte dobbeltbindinger, mens linolsyre har to konjugerte dobbeltbindinger. Videre inneholder granatepleolje ca. 13,5 % av den essensielle omega-6 fettsyren linolsyre, samt ca. 11,5 % omega-9 fettsyrer, i tillegg til et naturlig innhold av fytosteroler, vitamin E og andre antioksidanter. Til hudpleie kan granatepleolje brukes i kremer, lotion og oljer i en mengde på 1-3 %, og den er velegnet til alle hudtyper. Det høye innholdet av antioksidanter i kombinasjon med at den stimulerer dannelsen av kollagen, gjør at oljen kan forebygge dannelsen av fine linjer i huden, samtidig som den minsker allerede dannede linjer.

Kulinarisk bruk av granateple

Frøene og frøkappen til granateple inneholder lite kalorier, men er rike på mange viktige næringsstoffer og andre forbindelser. Granateple er svært rik på antioksidanter, noe som skyldes innholdet av polyfenoler. Fruktsaften inneholder mye vitamin A, C og E, og folat. Den er en god kilde for vitamin B5 og kalium, i tillegg til garvestoffer og oksalsyre. Granateplejuice har blitt populært som antialdrings "supermat" som kan bekjempe frie radikaler og beskytte cellene mot oksidativt stress og dempe betennelser.

Granateplet deles i to eller i båter med en skarp kniv og frøene med den røde frøkappen spises naturell med en skje eller gaffel. De smaker både søtt og syrlig, og blir ansett som delikate av noen, mens andre ikke liker den store mengden frø som har relativt lite fruktkjøtt. Frøene med den geleaktige frøkappen kan brukes i fruktsalater eller serveres til dessert sammen med is. Særlig i Midtøsten og Sentral-Asia blir friske, hele frø drysset over salater, småretter og desserter. De smaker også godt til kylling, fisk og ris, kan tilsettes gryteretter og vil live opp en agurksalat. Granatepler som er dyrket i Midtøsten er gjerne søtere enn de som dyrkes i India, da disse ofte har en litt bitter ettersmak.

Frøene med den røde frøkappen fra granatepler samlet fra viltvoksende trær blir tørket, og man får da det sure indiske krydderet som kalles anardana. De tørkede frøene ser ut som rødsvarte rosiner og er litt klissete, og det knaser når man tygger dem. Anardana har en fruktig, syrlig smak og er populært å anvende i Nord-India, hvor de gjerne brukes i karriretter og chutneyer, i fyll til brød og konditorvarer, og til grytestekte grønnsaker. Navnet anardana brukes internasjonalt om krydderet, og det betyr ganske enkelt granateplefrø på hindi (anar = granateple, dana = frø).

Innholdet i granatepler kan presses til en frisk, lyserosa til mørkerød saft som er søt, men samtidig har en forfriskende skarphet. Denne saften brukes ofte i sauser til kjøtt og fisk. Granateplesirup lages av slik saft. Den er tykk og mørk, og kan pensles som en marinade på kylling og annet kjøtt, eller tilsettes retter med lang koketid. Sirupens smak og syrlighetsgrad varierer svært mye etter hvor den produseres. Arabisk og indisk sirup er gjerne ganske syrlig, eller til og med sur. Det finnes en god iransk vintersuppe som er basert på granateplesirup. Av den søte saften fra granateplefrukter lages grenadin, som er kraftig rød og brukes som et forfriskende og fargerikt innslag i drinker (særlig cocktailer), fruktsalater, sorbéer og iskrem.

Andre bruksområder for granateple

Fruktskallet har lenge vært brukt til plantefarging. Avhengig av tilberedningsmetode og hva fruktskallet har blitt blandet med, gir det gule til grønne farger. Det tørkede fruktskallet inneholder omkring 26 % garvestoffer og har vært brukt til å garve og farge lær. Bark og rotbark kan også brukes som kilde for garvestoffer, da rotbarken inneholder omkring 22 % garvestoffer. Barken inneholder også alkaloider som hemmer visse enzymatiske prosesser hos bl.a. snegler, og brukes som biologisk bekjempningsmiddel.

Dyrking av granateple

Granateple dyrkes i stor skala, både som prydtre og på grunn av de verdifulle fruktene. Dyrking skjer i tropiske og tempererte områder i verden, bl.a. rundt Middelhavet, i California, Kina og Latin-Amerika. Trærne krever en veldrenert jord og et solrikt voksested. Man bør fjerne rotskudd etter hvert som slike dukker opp, hvis disse ikke skal brukes til formering. Granateple kan tåle en kort periode med temperatur under 0 °C, særlig hvis planten er gammel. For å få fram modne frukter, kreves en lang og varm sommer etterfulgt av en høst med temperaturer rundt 13-16 °C. Granateple kan formeres med frø som sås om våren ved 22 °C, med halvt forvedete stiklinger om sommeren, eller med rotskudd om høsten.

Engels, Gayle & Josef Brinckmann: Pomegranate.  HerbalGram nr. 100, s.1-6 (2013).

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.