|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hvitpil
er et løvfellende tre som kan bli opp til 25 m høyt. Det har opprette
greiner med grønne eller sølvfargede, avlange og spisse blad. Om
våren har trærne rakler, og man finner hann- og hunnrakler på ulike
trær. En kultivar av hvitpil er kjent for å være den tradisjonelle
kilden til trevirke for å lage cricketkøller. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia.
Mye brukt som parktre overalt i verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Salici cortex: Pilebark.
Barken
fra 2-3 år gamle greiner brukes. Den samles om sommeren og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter, pulver, tabletter og tinkturer. Bladene samles i vekstsesongen og brukes friske eller tørket i uttrekk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene
i hvitpil er fenolglykosider, slik som salisylater (salicortin, salicin,
tremulacin), syringin og triandrin. Videre fenolsyrer (chlorogeninsyre) og
oligomere proantocyanidiner (1 %). Salicortin blir hydrolysert til salicin,
enten i planten eller etter at stoffet er inntatt, og salicinet blir
omdannet til saligenin (= salisylalkohol). Saligenin blir absorbert i
blodstrømmen og oksideres i leveren til salisylsyre, som er det viktigste
aktive stoffet. Den acetylerte formen av salisylsyre er det velkjente
smertestillende stoffet aspirin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smertestillende, feberstillende, betennelseshemmende, antirevmatisk, astringerende,
antiseptisk, desinfiserende, bitter styrkende, fordøyelsesstyrkende,
middel mot innvollsorm, urindrivende, avkjølende, beroligende, utvendig
lokalt svettehemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Revmatisme,
gikt, leddgikt, leddbetennelser, smerter, feber, indre blødninger, hodepine,
migrene, hetetokter, nattsvetting, betennelsesstadiet av autoimmune sykdommer,
dårlig fordøyelse, kolikk, halsbrann, diaré, dysenteri, innvollsorm,
urinveisinfeksjoner, menstruasjonssmerter, nervesmerter og søvnløshet. Bladene brukes mot feber og kolikk.
Utvortes ved sår i munn og hals, betente mandler (gurglevann), fotsvette,
vorter, liktorner, forbrenninger, flass, insektstikk og skader. |
|
|
|
HVITPIL |
Salix-slekta
består av omkring 300 arter av løvfellende trær og busker, og finnes
utbredt over hele verden, unntatt i Australia. Hvitpil er et vanlig tre
som primært vokser i nærheten av vann. I hager og parker er den rene
arten mindre plantet enn de mange kultivarene, som har fargerike stammer
og greiner, og som dermed også har en stor prydverdi om vinteren. Sølvpil
(Salix alba 'Sericea'), gullpil (Salix alba 'Vitellina')
og hengegullpil (Salix alba 'Tristis') er alle kultivarer av
hvitpil som er mye brukt som prydtrær.
Tradisjonell
bruk av hvitpil
Bark
fra piletrær har vært brukt i årtusener mot feber og smerter, særlig
ved revmatiske plager. Den greske lege
Dioskorides fra det 1. årh. e.Kr.
foreslo pileblad moset med litt pepper og inntatt med vin som legemiddel
til lindring av ryggsmerter. Pilebark er blitt brukt mot hodepine og diaréer,
ved smertefulle menstruasjoner og søvnløshet. Utvortes har man brukt
omslag av pilebark på sår og plagsomt eksem. Fra Norden kjenner vi til
at Linné ordinerte blad av piletrær mot søvnløshet og blodige diaréer.
I en dansk legebok fra 1350 omtales pil som middel mot tannverk. Bladene
av pil ble oppvarmet i en panne med hvitvin og gammelt flesk og lagt på
kinnet. De pulveriserte frøene ble benyttet mot løse tenner. På Jæren
ble et avkok av barken brukt mot håravfall, og i en gammel legebok fra
Ulvik anbefalte man å koke pilebark mot gulsott og drikke uttrekket i
vin mot livmorblødninger. I Østfold ble barken tygd mot hudløshet i
munnen, og derfra kjenner man også til at et uttrekk er blitt brukt som sårmiddel.
Uttrekket
av bladene er blitt brukt på vorter, og innvendig skulle dette uttrekket
virke blodstoppende. Bladene er også blitt anvendt til behandling av
lettere febersykdommer og kolikk. Et uttrekk av bladene har en beroligende
virkning og kan være til hjelp ved behandling av nervøse søvnproblemer.
Når et bladuttrekk tilsettes badevannet, bidrar det til å lette
revmatiske smerter.
Som
middel mot vorter, liktorner og andre ubehagelige dannelser i huden kan
også barken av piletrær brukes. Et godt råd er å ta et stykke frisk,
fuktig bark og legge det direkte på som et omslag. Barken skiftes hver
dag og man bør behandle det aktuelle stedet i en ukes tid. Pilebark er
også blitt brukt i fotbad mot kraftig fotsvette.
Naturens
egen aspirin
Hovedgrunnen
til at hvitpil og andre Salix-arter i våre dager er kjent som
medisin, er at disse plantene inneholder stoffet salisylsyre, som er forløperen
for legemiddelet aspirin. Salisylsyre ble første gang isolert i 1838. Det
var i 1899 at firmaet Bayer i Tyskland introduserte acetylsalisylsyre, som
er et syntetisk stoff som ligner det man finner i barken hos piletrær.
Dette stoffet ble kalt aspirin. Acetylsalisylsyren er altså et kunstig
stoff som ikke forekommer i naturen. Det inngår i mange kjente
reseptfrie medikamenter (Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor,
Globentyl og Globoid), og produkter med acetylsalisylsyre
er i våre dager blant de mest
brukte medisinene i verden.
Hvitpil er et godt middel
ved leddgikt og revmatiske plager, særlig når rygg, knær og hofter er
angrepet. I kombinasjon med andre urter vil middelet lindre betennelser og
hevelser, og gi større bevegelighet i smertefulle, stive ledd. Hvitpil
tas ellers ved feber, forkjølelser, mindre infeksjoner, akutte og
kroniske revmatiske plager, mild hodepine og smerter som skyldes
betennelser. Pilebark har også et høyt innhold av garvestoffer, og ble
tidligere brukt for å stoppe indre blødninger. Garvestoffene gjør at
urten kan brukes som gurglevann ved sår hals, mot halsbrann,
mageproblemer og matforgiftning. Urten kan også dempe nattsvetting og
hetetokter i klimakteriet.
En fordel med å bruke
hvitpil i stedet for aspirin, er at urten ikke virker blodfortynnende (og
kan gi økt blødningstendens) og irriterende på magesekken, noe som er
vanlige bivirkninger ved acetylsalisylsyre. Den smertestillende virkningen
av pilebark er langsommere, men varer lengre enn den man oppnår med aspirin. Aspirin har imidlertid den fordelen i forhold til pilebark at man
er mer sikret en virkning. Pilebark er avhengig av at det finnes nok
vennlige tarmbakterier til å omdanne pilebarkens komponenter til
smertestillende forbindelser. På den andre side vil de smertestillende
stoffene fra pilebark befinne seg i kroppen i lengre tid enn om man bruker
aspirin.
Anvendelse og dosering
av hvitpil
En
urtete med pilebark kan lages ved å tilsette 2-3 g knust eller
pulverisert bark til en kopp kaldt vann. Dette varmes opp til kokepunktet
og får trekke i fem minutter før plantedelene siles fra. En kopp av
denne teen drikkes 3-4 ganger om dagen. Ekstrakter av hvitpilbark er
ingrediens i ulike kommersielle urtemedisiner som skal virke
smertestillende, mot revmatisme, beroligende og fordøyelsesfremmende.
Den
pilearten som har høyest innhold av salicin er visstnok purpurpil (Salix
purpurea), og i våre dager er det denne arten som primært dyrkes for
medisinsk bruk. Poppelblad og -bark har også et høyt innhold av salicin
og salicortin, og kan brukes på samme måte som pilebark.
Hvitpil i Bachs
blomstermedisin
Innen
Bachs blomstermedisin finnes et middel som kalles WILLOW og som er laget
av hengepil (Salix alba 'Vitellina'), altså en kultivar av hvitpil. Dette er et middel som kan brukes av de som sliter med
bitterhet og selvmedlidenhet, og som legger skylden for sine problemer
over på andre. WILLOW kan hjelpe en til å ta ansvar for eget liv og gjøre
det beste ut av en situasjon. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hvitpil må ikke brukes ved allergi for
aspirin, og må heller ikke brukes samtidig med aspirin. Gravide og
ammende må bruke urten kun i samråd med lege. Hvitpil må ikke gis til barn
under 16 år som har symptomer på influensa, vannkopper eller andre
virussykdommer. På samme måte som med aspirin, kan det medføre risiko
for å utvikle den sjeldne, men alvorlige sykdommen som kalles Reys
syndrom. Langvarig bruk av pilebark frarådes, bl.a. på grunn av
garvestoffinnholdet som kan gi plager i fordøyelsessystemet. |
|
|
Flere bilder av
hvitpil |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 15.02.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|