Kanadablodurt er en flerårig, 15-25 cm høy urt med krypende rotstokker. Planten har blågrønne, doggete, grunnstilte, opptil 15 cm lange, langstilkete og håndformede blad med en bølget-lappet kant og grågrønn underside med iøynefallende oransje til fiolette årer. Bladene vokser relativt mye etter blomstring, noe som gjør at de har en stor prydverdi. De vakre, hvite, anemonelignende blomstene kommer enkeltvis, sitter på stengler uten blad, er 2-4 cm brede og har 8-12 kronblad og mange støvbærere. Blomstringen skjer i en kort periode i april og mai, og blomsterstengelen visner ned etter blomstring. To fruktblader vokser sammen og danner en 3-5 cm lang kapsel med mange små frø. Hele planten inneholder en oransjerød plantesaft som er giftig, og som er opprinnelsen til navnet blodurt.

Kanadablodurt er viltvoksende i de østlige delene av Nord-Amerika, fra Canada gjennom Florida til det nordlige Mexico. Planten vokser i skyggefulle skoger. Det er vanlig å dyrke kanadablodurt som hageplante, og den kan klare seg i store deler av Sør-Norge.

De litt skjøre rotstokkene graves opp om høsten, noe man kan gjøre med hendene. Plantene må helst være 4-5 år gamle etter deling før de kan høstes, og enda eldre for frøformerte planter. Rotstokken kan tørkes og lagres for senere bruk. Til medisinsk bruk anvendes vanligvis et varmtvannsuttrekk av roten eller saften av frisk rot.

Det homeopatiske middelet Sanguinaria lages av kanadablodurt.

Isokvinolinalkaloider (opptil 9 %), med omkring 50 % sanguinarin (et benzofenanthridin) som hovedforbindelse, og en rekke andre, inklusive chelerythrin, sanguilutin, allocryptopin, protopin, berberin og coptisin. Sanguinarin er et svært slimløsende stoff som også er antiseptisk og lokalt bedøvende.

Antibiotisk, betennelseshemmende, slimløsende, krampeløsende, stimulerende, styrkende, svettedrivende, avførende, vanndrivende, febersenkende, menstruasjonsdrivende, brekningsfremkallende (ved overdosering), lokalbedøvende, beroligende og munnhygienemiddel.

Luftveisplager som astma, hoste, bronkitt, krupp og halsinfeksjoner, i tillegg til ved dårlig perifer sirkulasjon. Kan brukes utvortes ved hudsykdommer, godartede svulster, nesepolypper og vorter. Som et munnhygienemiddel ved tannkjøttbetennelse (gingivitt) og bakteriebelegg på tennene (dentalt plakk).

Homeopatmiddelet Sanguinaria kan brukes ved irritasjon i slimhinnene (særlig i luftveiene), høysnue, svie og tørrhet i nesen og halsen, astma, bronkitt, strupebetennelse, en brennende smerte i brystet som stråler opp til høyre skulder, revmatisme, hetetokter i forbindelse med overgangsalderen, bankende hodepine og migrene. 

Det vitenskapelige slektsnavnet Sanguinaria kommer fra det latinske ordet sanguis, som betyr blod, og viser til den røde plantesafta. Artsnavnet canadensis refererer til dens kanadiske opprinnelse.

Indianerne i Nord-Amerika anvendte kanadablodurt som et verktøy under åndelige seremonier, som medisin mot en rekke plager, bl.a. febersykdommer og revmatisme, og som et brekkmiddel. De brukte saften fra planten til kroppsmaling og den knuste roten har blitt påført kroppen som et insektmiddel.

Medisinsk bruk av kanadablodurt

Kanadablodurt har rotstokker som inneholder en rødoransje, giftig melkesaft som inneholder en rekke opiumlignende alkaloider (som også finnes i andre medlemmer av valmuefamilien) og som ved direkte kontakt virker irriterende på hud og slimhinner. Urten er kontraindikert under svangerskap og amming, og ved glaukom (grønn stær). For store doser virker giftig og vil gi kvalme og oppkast.

Når man bruker et ekstrakt til munnskylling, må man spytte den ut etterpå, og det er best å rense munnen raskt da ekstraktet ved jevnlig bruk vil gi flekker på tennene . Generelt må planten må brukes med forsiktighet og helst kun under veiledning av en kvalifisert terapeut.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.