|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Sanikel
er en flerårig plante som normalt blir 20 til 40 cm høy. Fra den
krypende jordstengelen kommer det små, palmeaktige, flikete og taggete
blad, og opprette blomsterstengler. Blomstene er små, hvite eller blekt
rosa. De utvikles i juni-juli, og sitter samlet i kulerunde småskjermer
som igjen er ordnet i en uregelmessig skjerm med 3 til 5 stråler.
Fruktene har krokpigger. Planten har en aromatisk duft og en bitter smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende
i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I Norge vokser sanikel i
moldrik jord i skyggefulle løvskoger i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Nord-Trøndelag. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Både
røtter (jordstengel) og blad kan benyttes medisinsk. Bladene samles tidlig på sommeren, røttene på ettersommeren. Urten kan tørkes for seinere bruk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Jordstengel og
blad inneholder saponiner (sanikulagenin A-D), allantoin (0,2 %), klorogensyre, rosmarinsyre, eterisk olje, garvestoff og vitamin C. Saponinene hemmer vekst av sopp og andre mikroorganismer, allantoin fremmer helbredelse av ødelagt vev, og rosmarinsyre virker betennelseshemmende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende,
blodstillende, sårhelende, antibiotisk,
betennelseshemmende,
slimløsende, avgiftende, blodrensende, krampeløsende, hostedempende og fordøyelsesfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Infeksjoner og sår i munnen, sår hals,
katarrer, hoste, bronkitt, forbrenninger, frostknuter, betent hud, skrammer og sår, indre blødninger, opphosting av blod, neseblod, magebetennelser, tarmbetennelser,
tarmgass, dysenteri, diaré og
hemoroider. |
|
|
|
SANIKEL |
Slektsnavnet Sanicula
kommer muligens fra latin sanus, som betyr sunn. Sanikel var, så
vidt man kjenner til, ikke brukt av antikkens leger, men man vet at den
hellige Hildegard av Bingen (1098-1179) ordinerte sanikel innvortes mot
magesmerter og sykdommer i tarmkanalen, og hun påsto at urten på en
effektiv måte kunne lege indre skader og sår. Gjennom middelalderen ble
urten lovprist for sine sårhelende og blodstillende egenskaper.
Nicolas
Culpeper beskrev sanikelens evne til hurtig å lege alle ytre sår og
indre blødninger, og sammenlignet den i så henseende med
valurt
(Symphytum officinale) og blåkoll (Prunella vulgaris).
John
Parkinson, en annen engelskmann som levde på samme tid som Culpeper,
beretter at bøndene brukte sanikel til å smøre hendene med når de var
blitt såre av vind og kulde, og at de også ga sanikel til kyrne for å
fremskynde løsning av etterbyrden og for å stanse blødninger. Det
svenske navnet "sårläka" viser oss hva urten kunne anvendes til, men
det ser ut til å ha vært liten tradisjon knyttet til bruk av sanikel som
medisinplante i Norge.
En urt mot mange
plager
Med sine rensende,
astringerende og betennelseshemmende egenskaper har sanikel evne til å
stanse blødninger og fremme sårheling. Derfor kan sanikel være en
verdifull urt som kan brukes ved behandling av blødninger i mage og
tarmsystemet, blodig oppkast, dysenteri og diaré. Den kan også være
effektiv ved behandling av bronkitt, tørrhoste, neseblod, katarr, sår
hals og infeksjoner i munnen. Planten anses tradisjonelt for å være
avgiftende, og har vært brukt innvortes mot hudsykdommer.
Utvortes kan
sanikel brukes som omslag eller salve ved mindre skader, blødende sår,
forbrenninger, frostknuter, hemoroider og betent hud. Et varmtvannsuttrekk
av sanikel kan brukes som et deodoriserende gurgle- og munnskyllevann,
til vask av uren hud og som en ingrediens i ansiktsmasker som brukes til
å fjerne urenheter og rense tilstoppede porer i huden.
Sanikel kan spises
Blad og unge skudd kan
kokes og spises, men dette har bare vært aktuelt under hungersnød.
Sanikel inneholder saponiner, og bør derfor ikke inntas i store mengder. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
På grunn av
plantens innhold av saponiner, bør ikke sanikel inntas i store mengder som
mat. Ellers er det ikke angitt noen advarsler vedrørende bruk av urten
i terapeutiske doser. |
|
 |
Flere bilder av
sanikel |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hermansen,
Pål: Kystens vakre vekster.
Oslo,
Universitetsforlaget 1990. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Thomson,
William A.R.: Medisinske urter.
Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 27.06.2020 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|