Slektsnavnet Sanicula kommer muligens fra latin sanus, som betyr sunn. Sanikel var, så vidt man kjenner til, ikke brukt av antikkens leger, men man vet at den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179) ordinerte sanikel innvortes mot magesmerter og sykdommer i tarmkanalen, og hun påsto at urten på en effektiv måte kunne lege indre skader og sår. Gjennom middelalderen ble urten lovprist for sine sårhelende og blodstillende egenskaper. Nicolas Culpeper beskrev sanikelens evne til hurtig å lege alle ytre sår og indre blødninger, og sammenlignet den i så henseende med valurt (Symphytum officinale) og blåkoll (Prunella vulgaris).

John Parkinson, en annen engelskmann som levde på samme tid som Culpeper, beretter at bøndene brukte sanikel til å smøre hendene med når de var blitt såre av vind og kulde, og at de også ga sanikel til kyrne for å fremskynde løsning av etterbyrden og for å stanse blødninger. Det svenske navnet "sårläka" viser oss hva urten kunne anvendes til, men det ser ut til å ha vært liten tradisjon knyttet til bruk av sanikel som medisinplante i Norge.

En urt mot mange plager

Med sine rensende, astringerende og betennelseshemmende egenskaper har sanikel evne til å stanse blødninger og fremme sårheling. Derfor kan sanikel være en verdifull urt som kan brukes ved behandling av blødninger i mage og tarmsystemet, blodig oppkast, dysenteri og diaré. Den kan også være effektiv ved behandling av bronkitt, tørrhoste, neseblod, katarr, sår hals og infeksjoner i munnen. Planten anses tradisjonelt for å være avgiftende, og har vært brukt innvortes mot hudsykdommer.

Utvortes kan sanikel brukes som omslag eller salve ved mindre skader, blødende sår, forbrenninger, frostknuter, hemoroider og betent hud. Et varmtvannsuttrekk av sanikel kan brukes som et deodoriserende gurgle- og munnskyllevann, til vask av uren hud og som en ingrediens i ansiktsmasker som brukes til å fjerne urenheter og rense tilstoppede porer i huden.

Sanikel kan spises

Blad og unge skudd kan kokes og spises, men dette har bare vært aktuelt under hungersnød. Sanikel inneholder saponiner, og bør derfor ikke inntas i store mengder.

På grunn av plantens innhold av saponiner, bør ikke sanikel inntas i store mengder som mat. Ellers er det ikke angitt noen advarsler vedrørende bruk av urten i terapeutiske doser.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.