|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Praktskjoldbærer er en
buskformet, flerårig plante med lansettformede blad som blir inntil 4 cm lange.
Planten har en tett, ensidig blomsterstand med hårete, traktformede blomster som er blå
til purpurblå av farge. Blomstene er ca. 2,5 cm lange, og sitter parvis i
blomsterklasen. Plantene blir 30-40 cm høye og 20-30 cm brede. Når
plantene dyrkes for medisin, blir blomsterknoppene ofte fjernet for å tilbakeføre
mest mulig energi til rota. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Viltvoksende i Kina, Japan, Korea, Mongolia og
det østlige Russland. Praktskjoldbærer
kan dyrkes på en solrik plass i vanlig hagejord. Arten tåler ned til -15 °C,
og det er en vakker plante som passer godt i et staudebed med lave
planter, eller i en fjellhage. Planten formeres med frø, stiklinger eller ved at
kraftige røtter deles. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Scutellariae radix: Tørkede røtter av praktskjolbærer. Røttene av 3-4 år gamle
planter samles inn om våren eller
høsten.
Drogen er opptatt i den offisielle kinesiske farmakopé. Bladene er angitt å kunne brukes til te, og unge
blad skal kunne kokes som en grønnsak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
I følge
kinesisk urtemedisin er praktskjoldbærer en bitter og kald urt. Den
virker beroligende, antiallergisk, antibiotisk, antibakteriell, betennelseshemmende, blodtrykksenkende,
kolesterolsenkende, febersenkende, avgiftende, kjølende, tørkende, krampeløsende,
smertestillende, astringerende, leverstimulerende, galledrivende, urindrivende,
avførende, slimløsende, stimulerende på åndedrettsorganene
og blodstillende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
38 forskjellige flavonoider, bl.a. baicalin, baicalein, wogonin, wogonosid, neobaicalein, oroxylin aglukuronid, camphesterol, beta-sitosterol
og benzoesyre. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Bakterieinfeksjoner, feber,
diaré, dysenteri, hodepine, kretsløpssykdommer, grå stær, forkjølelse,
hoste, opphosting av gult slim, kortpustethet, urinveisinfeksjoner, høyfeber,
astma, eksem, neslefeber, høyt blodtrykk, arteriosklerose,
hemoroider, sår, byller, hudsykdommer, tarmbetennelser, gulsott, kronisk leverbetennelse, fare for abort, neseblødning og blodtap fra lunger eller mage. |
|
|
|
PRAKTSKJOLDBÆRER |
Praktskjoldbærer
kalles på kinesisk for Huang qin, og er en av de aller mest brukte
urtene i tradisjonell kinesisk urtemedisin. Den har vært i bruk i mer enn
2000 år og regnes med blant de 50 viktigste medisinplantene i Kina.
Arten har til nå vært temmelig ukjent i vestlige land og har i Europa
og USA stort sett bare vært dyrket som en prydplante i botaniske hager og
fjellhager.
Anvendelsesområder for
praktskjoldbærer
Urten
brukes i Kina primært til å behandle tilstander med overskudd av
'hete' og 'fuktighet', særlig i den øverste delen av kroppen. Den kan
foreskrives ved alle former for feber, ved forkjølelse, røde øyne,
søvnproblemer, hodepine og tarmkatarr. Dessuten til pasienter som har
feber med sterk tørste, hoste på grunn av 'lungehete', hepatitt,
gulsott, livmorblødning, kviser, opphovnede sår og forbrenninger. Den
kan brukes under graviditet for å roe ned et urolig foster og således
bidra til å forhindre abort. Roten er tradisjonelt også brukt til
behandling av difteri og for å forebygge skarlagensfeber.
Praktskjoldbærer
er et verdifullt hjelpemiddel for kretsløpet. Den brukes sammen med andre
planter til behandling av høyt blodtrykk, arteriosklerose, hemoroider,
oppkast av blod, neseblod og blodig avføring. Den gis også for kretsløpslidelser
som oppstår på grunn av diabetes. Påført huden brukes planten på sår,
opphovninger og byller. Et omslag av pulverisert rot blandet med vann er
brukt som et kjerringråd mot helvetesild.
Vitenskapelige studier
med praktskjoldbærer
I
løpet av de siste tiårene har kinesiske forskere gjennom flere undersøkelser
søkt å få bekreftelse for plantens påståtte effekt. De har klart å
vise at roten har antibakteriell virkning mot Staphylococcus aureus,
har antiviral virkning mot stammer av influensaviruset, og er
sopphemmende. Det er også fastslått at urten er urindrivende,
feberdempende og blodtrykksenkende. Kliniske studier har vist at planten
har evne til å helbrede kronisk hepatitt med 70 % effektivitet. Dyreforsøk
tyder på at roten kan ha en beskyttende effekt mot leverskade forårsaket
av giftstoffer. Urten er dessuten undersøkt med tanke på en
anti-allergisk virkning, også her med lovende resultater.
En
studie viste at barn med infeksjoner i de øvre luftveiene fikk rask
bedring etter behandling med avkok av praktskjoldbærer-rot. En annen
undersøkelse dokumenterte effekten av en tinktur av praktskjoldbærer på
personer med for høyt blodtrykk. Blodtrykket ble vesentlig redusert og
middelet kunne brukes over lang tid uten at det ble registrert
bivirkninger. Kinesiske forsøk tyder dessuten på at praktskjoldbærers
tradisjonelle bruk mot høy feber og infeksjoner som dysenteri kan
rettferdiggjøres.
Anvendelse og dosering
Å
fremstille virksom medisin av praktskjoldbærer krever en spesiell
behandling av røttene, noe som er beskrevet av Foster og Chongxi.
Urten brukes innvortes, gjerne
sammen med andre urter, i form at avkok, tinktur, piller eller pulver, og
utvortes som omslag og til vask. Avkok anvendes bl.a. mot forkjølelse med
brystsymptomer og ved feber. Dosering kan være 1/2 kopp tre ganger
daglig. Mot høyfeber og lignende plager brukes en tinktur, og her tas 40
dråper med vann tre ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Må ikke brukes når det er manglende
'hete' i Lunger, 'kald' diaré eller andre forhold med 'kulde' i Blodet. Den må heller ikke benyttes av gravide som har urolige fostre på grunn av
'kalde' forhold. |
|
|
Flere bilder av
praktskjoldbærer |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley
Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 27.03.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|