Medisinsk har bitterbergknapp aldri vært betraktet som noen viktig urt, og til og med oldtidens urtebokforfattere advarte mot innvortes bruk av planten. Den var imidlertid en ingrediens i noen remedier som på 1600-tallet ble brukt mot innvollsparasitter. I 1830 var den omtalt som en mulig medisin mot epilepsi, men ble sjelden brukt til dette formålet da dens irriterende innholdsstoffer kunne forårsake skader.

I skolemedisinen er bitterbergknapp fra gammelt av blitt regnet som et virksomt urindrivende og avførende middel, og ble noe brukt som brekkmiddel, abortmiddel, medisin mot difteri og ringorm. Urten inneholder mye vitamin C og har vært brukt ved skjørbuk, både som munnvask ved tannkjøttbetennelse og i form av uttrekk for vask av sår som er typiske for skjørbuk. Bitterbergknapp virker også blodtrykkssenkende, men må på grunn av sin giftighet ikke brukes som blodtrykkmedisin.

Utvortes bruk av bitterbergknapp

Når bitterbergknapp brukes utvortes, virker plantesaften lokalbedøvende og hudirriterende, slik at den gir økt blodgjennomstrømning i huden. Urten har vært brukt ved kløende utslett, sår og hemoroider, og for lokal behandling av vorter, kviser og liktorner. Urtens evne til å fjerne vorter, liktorner og lignende er ikke vitenskapelig dokumentert. Skal bitterbergknapp brukes til sårheling, må saften fortynnes med vann og bruken må bare foregå over korte perioder, da plantesaften virker hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Kommer den friske plantesaften i kontakt med øynene, kan den forårsake øyeskader. Bitterbergknapp er derfor en urt som man bør bruke med forsiktighet ved selvmedisinering. Brukt i ferdigfremstilte hudpleiepreparater er mengde plantesaft vanligvis så liten at slike produkter er trygge å bruke.

I homeopatien brukes en tinktur av den friske planten til å behandle hemoroider.

Utvortes må bitterbergknapp brukes bare i korte perioder, da plantesaften virker hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Påført øynene kan den friske plantesaften forårsake varige øyeskader. Innvortes bruk av bitterbergknapp blir i våre dager på det sterkeste frarådd, da det kan gi hodepine, sløvhet og brekninger. Tygger man på urten, kan det gi etsing i munnhulen og en lokalbedøvende virkning på tungen. Urten er ikke trygg å bruke som blodtrykkssenkende middel.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.