Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BITTERBERGKNAPP   

BITTERBERGKNAPP
Sedum acre
 
ANDRE NORSKE NAVN
Huslauk, vortegras, skjervagras, skyrbjugsknupp, mosottgras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sedum acre L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Fiskesbullelasta / Fiskesbullálasta / Fiskesbulljelasta / Fiskesburšelasta.
SVENSK:  Gul fetknopp / Bitterknopp / Munkpeppar.
DANSK:  Bidende stenurt.
ISLANDSK:  Helluhnoðri.
FINSK:  Katkera maksaruoho / Keltamaksaruoho.
ENGELSK:  Biting stonecrop / Common stonecrop / Golden carpet sedum / Wall-pepper.
TYSK:  Scharfer Mauerpfeffer / Mauerpfeffer / Scharfe Fetthenne.
FRANSK:  Orpin âcre / Poivre-de-muraille.
SPANSK:  Pampajarito.
 
FAMILIE
Bergknappfamilien (Crassulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bitterbergknapp
Tegninger av bitterbergknapp

BOTANISK BESKRIVELSE
Bitterbergknapp er en flerårig, eviggrønn, 5-10 cm høy plante som vokser med krypende skudd og danner tette tuer eller matter på murer, steiner og tørr steinrik mark. Planten har tykke, saftspente blad som er eggsylinderformede og butte. Fra juni til august dannes gullgule, femtallige, stjerneformede blomster i kvastformede blomsterstander. Urten har en skarp, pepperaktig smak.
 
UTBREDELSE
Bitterbergknapp er viltvoksende i nesten hele Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge er urten vanlig på tørre steder i lavereliggende strøk over nesten hele landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Friske, knuste blad, eller plantesaften fra friske planter benyttes utvortes. Innvortes bruk av planten frarådes.
 
INNHOLDSSTOFFER
Garvestoff, glykosidet rutin, flere alkaloider av piperidin-typen, sedamin, sedinon og sedridin, samt flere organiske syrer, slimstoffer og en skarpt bittersmakende substans. Ved dyreforsøk er det vist at alkaloidene har stor giftvirkning. Alkaloidinnholdet reduseres vesentlig når planten tørkes.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Hudirriterende, betennelseshemmende, lokalbedøvende, astringerende, sårhelende, blodtrykkssenkende, menstruasjonsfremmende, urindrivende, avførende, brekkmiddel og abortmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Vorter, liktorner, kviser, hudbetennelser, kløende utslett, sår og skjørbuk. Brukes homeopatisk mot hemoroider.
 
 
BITTERBERGKNAPP

Medisinsk har bitterbergknapp aldri vært betraktet som noen viktig urt, og til og med oldtidens urtebokforfattere advarte mot innvortes bruk av planten. Den var imidlertid en ingrediens i noen remedier som på 1600-tallet ble brukt mot innvollsparasitter. I 1830 var den omtalt som en mulig medisin mot epilepsi, men ble sjelden brukt til dette formålet da dens irriterende innholdsstoffer kunne forårsake skader.

I skolemedisinen er bitterbergknapp fra gammelt av blitt regnet som et virksomt urindrivende og avførende middel, og ble noe brukt som brekkmiddel, abortmiddel, medisin mot difteri og ringorm. Urten inneholder mye vitamin C og har vært brukt ved skjørbuk, både som munnvask ved tannkjøttbetennelse og i form av uttrekk for vask av sår som er typiske for skjørbuk. Bitterbergknapp virker også blodtrykkssenkende, men må på grunn av sin giftighet ikke brukes som blodtrykkmedisin.

Utvortes bruk av bitterbergknapp

Når bitterbergknapp brukes utvortes, virker plantesaften lokalbedøvende og hudirriterende, slik at den gir økt blodgjennomstrømning i huden. Urten har vært brukt ved kløende utslett, sår og hemoroider, og for lokal behandling av vorter, kviser og liktorner. Urtens evne til å fjerne vorter, liktorner og lignende er ikke vitenskapelig dokumentert. Skal bitterbergknapp brukes til sårheling, må saften fortynnes med vann og bruken må bare foregå over korte perioder, da plantesaften virker hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Kommer den friske plantesaften i kontakt med øynene, kan den forårsake øyeskader. Bitterbergknapp er derfor en urt som man bør bruke med forsiktighet ved selvmedisinering. Brukt i ferdigfremstilte hudpleiepreparater er mengde plantesaft vanligvis så liten at slike produkter er trygge å bruke.

I homeopatien brukes en tinktur av den friske planten til å behandle hemoroider.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Utvortes må bitterbergknapp brukes bare i korte perioder, da plantesaften virker hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Påført øynene kan den friske plantesaften forårsake varige øyeskader. Innvortes bruk av bitterbergknapp blir i våre dager på det sterkeste frarådd, da det kan gi hodepine, sløvhet og brekninger. Tygger man på urten, kan det gi etsing i munnhulen og en lokalbedøvende virkning på tungen. Urten er ikke trygg å bruke som blodtrykkssenkende middel.

 

Flere bilder av bitterbergknapp
KILDER
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 01.04.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn