BITTERBERGKNAPP |
Sedum acre |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Huslauk, vortegras, skjervagras, skyrbjugsknupp, mosottgras. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Sedum acre L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Fiskesbullelasta / Fiskesbullálasta / Fiskesbulljelasta
/ Fiskesburelasta. |
SVENSK: Gul fetknopp /
Bitterknopp / Munkpeppar. |
DANSK: Bidende stenurt. |
ISLANDSK: Helluhnoðri. |
FINSK:
Katkera
maksaruoho / Keltamaksaruoho. |
ENGELSK: Biting
stonecrop / Common stonecrop / Golden carpet sedum / Wall-pepper. |
TYSK: Scharfer Mauerpfeffer
/ Mauerpfeffer / Scharfe Fetthenne. |
FRANSK: Orpin âcre / Poivre-de-muraille. |
SPANSK:
Pampajarito. |
|
FAMILIE |
Bergknappfamilien (Crassulaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Bitterbergknapp er en
flerårig, eviggrønn, 5-10 cm høy plante som vokser med krypende skudd
og danner tette tuer eller matter på murer, steiner og tørr steinrik
mark. Planten har tykke, saftspente blad som er eggsylinderformede og butte.
Fra juni til august dannes gullgule,
femtallige, stjerneformede blomster i kvastformede
blomsterstander. Urten har en skarp, pepperaktig smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Bitterbergknapp er
viltvoksende i nesten hele Europa, Asia
og Nord-Afrika. I Norge er urten vanlig på tørre steder i lavereliggende strøk
over nesten hele landet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Friske, knuste
blad, eller plantesaften fra friske planter benyttes utvortes. Innvortes
bruk av planten frarådes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoff, glykosidet rutin, flere alkaloider av piperidin-typen, sedamin, sedinon og
sedridin, samt flere organiske syrer, slimstoffer og en skarpt bittersmakende substans.
Ved dyreforsøk er det vist at alkaloidene har stor giftvirkning.
Alkaloidinnholdet reduseres vesentlig når planten tørkes. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Hudirriterende, betennelseshemmende, lokalbedøvende,
astringerende, sårhelende, blodtrykkssenkende, menstruasjonsfremmende, urindrivende, avførende,
brekkmiddel og abortmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Vorter, liktorner,
kviser, hudbetennelser, kløende utslett, sår og skjørbuk. Brukes homeopatisk
mot hemoroider. |
|
|
|
|
BITTERBERGKNAPP |
Medisinsk har bitterbergknapp aldri vært betraktet som noen
viktig urt, og til og med oldtidens urtebokforfattere advarte mot
innvortes bruk av planten. Den var imidlertid en ingrediens i noen
remedier som på 1600-tallet ble brukt mot innvollsparasitter. I 1830 var
den omtalt som en mulig medisin mot epilepsi, men ble sjelden brukt til
dette formålet da dens irriterende innholdsstoffer kunne forårsake
skader.
I skolemedisinen er bitterbergknapp fra gammelt av blitt
regnet som et virksomt urindrivende og avførende middel, og ble noe
brukt som brekkmiddel, abortmiddel, medisin mot difteri og ringorm.
Urten inneholder mye vitamin C og har vært brukt ved skjørbuk, både som
munnvask ved tannkjøttbetennelse og i form av uttrekk for vask av sår
som er typiske for skjørbuk. Bitterbergknapp virker også
blodtrykkssenkende, men må på grunn av sin giftighet ikke brukes som
blodtrykkmedisin.
Utvortes bruk av
bitterbergknapp
Når bitterbergknapp brukes utvortes, virker plantesaften
lokalbedøvende og hudirriterende, slik at den gir økt blodgjennomstrømning
i huden. Urten har vært brukt ved kløende utslett, sår og hemoroider,
og for lokal behandling av vorter, kviser og liktorner. Urtens evne til
å fjerne vorter, liktorner og lignende er ikke vitenskapelig dokumentert.
Skal bitterbergknapp brukes til sårheling, må saften fortynnes med vann
og bruken må bare foregå over korte perioder, da plantesaften virker
hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Kommer den friske plantesaften i
kontakt med øynene, kan den forårsake øyeskader. Bitterbergknapp er
derfor en urt som man bør bruke med forsiktighet ved selvmedisinering.
Brukt i ferdigfremstilte hudpleiepreparater er mengde plantesaft vanligvis
så liten at slike produkter er trygge å bruke.
I homeopatien brukes en tinktur av den friske planten til å
behandle hemoroider. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Utvortes må
bitterbergknapp brukes bare i korte perioder, da plantesaften virker
hudirriterende og kan gi blemmedannelser. Påført øynene kan den friske plantesaften forårsake
varige øyeskader. Innvortes bruk av bitterbergknapp blir i våre
dager
på det sterkeste
frarådd, da det kan gi hodepine, sløvhet og brekninger.
Tygger man på urten, kan det gi etsing i munnhulen og en
lokalbedøvende virkning på tungen. Urten er
ikke trygg å bruke som blodtrykkssenkende middel. |
|
|
Flere bilder av
bitterbergknapp |
|
KILDER |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Hermansen,
Pål: Kystens vakre vekster.
Oslo,
Universitetsforlaget 1990. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J.W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Volák, Jan & Jiri
Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 01.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|