Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SENNES  

SENNES
Senna alexandrina
 
ANDRE NORSKE NAVN
Senna.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Senna alexandrina Mill.
Cassia senna L.
Cassia alexandrina (Mill.) Spreng.
Cassia acutifolia Delile
Cassia angustifolia Vahl.
Senna angustifolia (Vahl) Batka

Senna alexandrina og Senna angustifolia er i nyere tid blitt betraktet som to forskjellige arter, men blir ofte også ansett for å være samme art. De to artene kan skilles både morfologisk og ved sitt forskjellige innhold av virkestoffer.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Senna.
DANSK:  Sennestræ.
FINSK:  Intiansenna.
ENGELSK:  Senna / Alexandrian senna / Tinnevelly senna / Bombay senna / India senna / True senna.
TYSK:  Alexandrinische Senna / Alexandriner Senna / Sennesblätter / Kassie / Gewürzrinde.
FRANSK:  Canéficier / Casse / Séné d'Alexandria / Séné d'Alexandrie / Séné de l'Inde / Séné d'Egypte.
SPANSK:  Sen de España / Sena alejandrina.
KINESISK:  Fan xie ye.
 
FAMILIE
Erteblomstfamilien  (Fabaceae).
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen
Flere bilder av sennes
Tegninger av sennes

BOTANISK BESKRIVELSE
Sennesplanten er en 1-2 m høy, flerårig halvbusk med tynne, parvise, blekgrønne småblad, gule blomster og særpregete, avlange, flate fruktbelger.
 
UTBREDELSE
Sennes har sin naturlige utbredelse i Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika. Tre stater i India (Tamil Nadu, Rajasthan og Gujarat) står for hovedproduksjonen av sennes til verdensmarkedet, og produksjonen baserer seg her kun på dyrkede planter. To andre land som eksporterer sennes er Egypt og Sudan, og i begge disse landene blir sennes både dyrket og høstet fra naturen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og frøbelgene benyttes. 4-8 g er kraftig avførende, 1-3 g er mildt avførende, 0,5-1 g er svakt avførende.
 
INNHOLDSSTOFFER
Sennesblad inneholder sennosidene A og B (som er basert på aglykonene sennidin A og sennidin B), sennosidene C og D (som er glykosider av heterodianthroner av aloe-emodin og rhein), palmidin A, rheinanthron, aloe-emodinglukosider, og noen frie anthraquinoner. Fruktene av sennes inneholder sennodiene A og B, og det beslektede glykosidet sennosid A1. Andre sekundære metabolitter er flavonoider, garvestoffer og bitterstoffer. Måten som plantematerialet blir tørket på har innflytelse på mengden glykosider, og dermed på kvaliteten til produktet.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Avføringsmiddel, parasitthemmende, candidahemmende, fordøyelsesstimulerende og skjoldbruskkjertelregulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse, innvollsorm, leverplager, galleblæreproblemer, parasitter, candida, hemoroider, dårlig åndedrett og svak fordøyelse.
 
 
SENNES

Sennes regnes som en av våre mest avførende legeplanter og har vært brukt både innen skolemedisinen og naturmedisinen. Drogen (fol. sennae eller frukt. sennae) kunne tidligere skaffes via apotek og ble vanligvis brukt i form av te ved akutt forstoppelse. Anbefalt daglig dosering er 1,5-6 g av tørkede sennesblad, eller 0,5-2 g av frøbelgene. Teen lages ved å helle kokende vann over urten og la det stå å trekke i 10 minutter før væsken siles. Kok aldri sennes, da det kan føre til overdosering, noe som er meget ubehagelig. På grunn av kjente bivirkninger av å bruke sennes som enkelturt, slik som smerter i bukregionen eller tarmkramper, har urten tradisjonelt blitt brukt i blanding med andre urter som kan motvirke disse ubehagelige effektene.

Slik virker sennes

Sennesglykosidene blir først virksomme i tarmen, hvor de nedbrytes til aktiv form av tarmfloraen. De er tykktarmsspesifikke, det vil si at de kun virker på tykktarmen og ikke på tynntarmen. Anthronene virker hemmende på opptaket av væske fra tykktarmen og virker dessuten lett irriterende på slimhinnen, noe som fører til aktivering av tarmbevegelsene. Virkningen inntrer 8-10 timer etter inntak.

Kliniske studier med sennes som har vært utført på mennesker har hatt fokus på den avførende virkningen til sennes. Forskere har studert urtens evne til å lindre ulike typer forstoppelse (kroniske, medisinskapte og postoperative) i ulike befolkningsgrupper, inklusive barn, kvinner de første ukene etter fødsel, og eldre. Sennes er også utprøvd som et middel for å tømme tarmen før diagnostisering ved hjelp av koloskopi eller ulike bildeundersøkelsesmetoder.

Vær forsiktig med kraftige avføringsmidler

Bruk ikke sennes som slankemiddel eller ved kronisk forstoppelse. Reguler i stedet dietten så den får et høyere vann- og fiberinnhold og en høyere kvalitet, og sørg for å få mosjon. Vær i det hele tatt forsiktig med avførende midler som inneholder glykosider.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Sennes bør ikke brukes ved diaré, betennelser i tarmsystemet eller andre sykdommer knyttet til tarmene. Urten bør unngås ved samtidig bruk av hjertemedisiner som inneholder digoxin, ved bruk medisiner mot hjertearytmi og urindrivende medisiner som brukes ved hjerteforstyrrelser.

For høy dosering av sennes kan føre til forstyrrelser i tarmfunksjonen, og dosering over 5 g blad eller frøbelger kan fremkalle kvalme, oppkast og magesmerter. Som ved alle avføringsmidler av glykosidtype, er det ved bruk av sennes risiko for mineraltap (spesielt kalium) ved overdreven bruk, da mye væske (og dermed mineraler som er oppløst i den) går tapt med avføringen. Ved overdosering opptrer det videre kolikkaktige smerter og diaré av meget tynn konsistens. De aktive stoffene i sennes utskilles via morsmelken, og det er grunnen til at man ikke bør bruke sennes, eller for den saks skyld rabarbrarot (Rheum palmatum), aloe vera (Aloe vera) eller trollhegg (Frangula alnus), som inneholder lignende stoffer, når man ammer. Dessuten øker disse midlene blodtilstrømmingen til underlivet kraftig og bør derfor heller ikke brukes under menstruasjon eller graviditet. Ved lengre tids bruk av sennes er det fare for at man pådrar seg kronisk forstoppelse, da tarmen venner seg til "sparket" fra glykosidene og til slutt ikke kan fungere uten. Derfor bør ikke sennes brukes i mer enn to uker sammenhengende. Urten må ikke gis til barn under 10 år. Og så må man huske på at avføringsmidler aldri skal benyttes hvis forstoppelsen skyldes tarmslyng.

 
Tørkede frøbelger av sennes Tørkede blad av sennes
KILDER
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Brinckmann, Jorsf and Tyler Smith: Senna. Artikkel i tidsskriftet HerbalGram nr. 120 (2018) s. 6-13.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Heinrich, Michael, Joanne Barnes, Simon Gibbons & Elisabeth M. Williamson: Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy.  Churchill Livingstone 2004.
McMullen, Mic: Örtmedicin. Naturens läkande kraft.  Väddö, NNFS HB.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 11.10.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn