Jojobaplanten er en alltidgrønn, flerstammet busk eller et lite tre som blir inntil 3 meter høyt og 1-2 meter bredt. Planten vokser sakte, tåler saltholdig jord og alvorlig tørke, og overlever takket være røttene som strekker seg 4 meter ned i jorden og sørger for vanntilførsel fra de nederste jordlagene. Derfor kan jojoba gi en lønnsom avling på steder hvor lite annet kan vokse. Jojobabusken har avlange eller ovale, læraktige, grågrønne blad som blir 4 cm lange. Blomstene, som dannes om våren, er uanselige, mangler kronblad og blir vindpollinert. Hann- og hunnblomster sitter på forskjellige planter. Blomstene på hannplantene er gule og sitter i klaser i bladhjørnene. De hengende hunnblomstene sitter enkeltvis i greinspissene og etterfølges av en oval kapsel som er ca. 1 cm lang og inneholder vanligvis bare ett frø. De brune jojobanøttene er store som peanøtter og har samme form som kaffebønner. Frø dannes bare på hunnplanter, og det tar 3-5 år fra frøet spirer til planten begynner å blomstre og det dermed er mulig å se forskjell på hunn- og hannplanter. I kommersielle plantasjer dyrkes overveiende hunnplanter, men det plantes hannplanter ved omkring hver 20. rad for å sikre bestøvningen og fruktsettingen. Til tross for de ekstreme levevilkårene jojobaplantene vokser under, kan de bli opptil 200 år gamle.

Jojobaplanten vokser vilt i Arizona, California og Mexicos ørkener (Sonora-ørkenen). Planten dyrkes i stor stil i Arizona, Mexico, Israel, Afrika, Argentina og Australia på grunn av frøene, som inneholder opptil 55 % jojobaolje. Jojoba blir enkelte steder plantet for å forhindre jorderosjon.

Frøene, som inneholder opptil 55 % jojobaolje, samles når de er modne og knuses for ekstraksjon av oljen, som egentlig er en flytende voks. Den har stor anvendelse i kosmetikk og hudpleie, da den er luktløs og har en eksepsjonelt mykgjørende virkning på huden.

Jojobafrø inneholder opptil 60 % av en blanding av voks-estere, inklusive fettsyrer og alkoholer med kjedelengde C20 til C26. Oljen er kjemisk forskjellig fra andre frøoljer ved at den mangler triglyserider. I frøene finnes også nitrilglykosider.

Mykgjørende, beskyttende, fuktighetsbindende og smørende.

Tørr hud som flasser, fet hud, utslett, hudsprekker, akner, barneeksem, melkeskurv, psoriasis, tørr hårbunn, seborré, tørt og livløst hår.

De rødbrune frøene av jojoba-planten kan spises rå i moderate mengder. De har en svakt bitter smak som bedres noe etter risting, og de har også blitt brukt som kaffeerstatning. Siden de er store og forekommer i rikelige mengder, var jojoba-nøtter en viktig føde for indianere som levde i ørkenen.

Jojobaolje

Siden jojobaolje egentlig er en voks, er den i sin oppbygning forskjellig fra andre vegetabilske oljer. Den består av 90 % enumettede fettsyrer og 10 % fettalkoholer. Oljen er svært stabil mot oksidering, og harskner lite selv ved lang tids oppbevaring og langvarig oppvarming. Den største forskjellen på voks og triglyserider er at triglyserider brytes lett ned for å kunne spaltes og tas opp av fordøyelsessystemet. Voks brytes ikke ned, og er derfor svært stabil. Den beskytter, men tilfører ingen næring.

Det finnes flere kvaliteter av jojobaolje. Den vanligste er den kaldpressede oljen, som er svakt gul av farge og er nesten luktfri, og som stivner ved + 5 °C. Pressrestene ekstraheres og raffineres, og brukes så i tekniske produkter. Den kaldpressede jojobaoljen kan også deodoriseres og blekes for å få en helt klar og fargefri olje. Av jojobaoljen kan man dessuten få en mer fast voks. Denne lages gjennom herding og brukes som peelingtilsetning samt i leppepomader og leppestifter.

De første studiene på jojobaolje ble gjort på begynnelsen av 1930-tallet, men oljen kom ikke på markedet før ved begynnelsen av 1970-tallet, da man begynte å dyrke planten kommersielt. Til å begynne med ble jojobaoljen brukt som erstatning for spermasettolje, en nå forbudt voks som ble utvunnet av spermhvalhoder og tidligere brukt i kosmetikk og som smøremiddel i presisjonsinstrumenter.

Anvendelsesområder for jojobaolje

Jojobaolje har vært brukt av de innfødte i Nord-Amerika til både hudpleie, medisin, ved hudskader og for å mykgjøre lær. Jojobaoljen er spesiell ved at den er en flytende voks og på den måten har eksepsjonelle smørende egenskaper. Den har derfor mange anvendelsesområder i bl.a. farmasøyt- og kosmetikkindustrien. Oljen tilsettes sjampoer, fuktighetskremer, såper, lotion, solkremer, farmasøytiske kremer og andre produkter i en mengde på 3-10 %. I oljeblandinger som brukes til massasje, vil et innslag på 10-20 % jojobaolje gjøre huden ekstra myk og fløyelsaktig. Gjennom ulike forsøk har man funnet at jojobaolje har positiv virkning ved behandling av tørr hud som flasser, men også ved fet hud, da den hjelper til å normalisere talgutskillingen. Jojobaolje kan brukes ved for eksempel utslett, hudsprekker, akne, barneeksem, melkeskurv og psoriasis.

Jojobaoljen er en av de mest stabile flytende oljene. Til tross for sin voksaktige karakter, er den ikke fet, men absorberes raskt av hudens hornlag og blander seg godt med vårt eget ytre hudfett (som også består av voksaktige stoffer) og gir en fløyelsaktig følelse. Den mykgjør, beskytter og binder hudens fuktighet. På grunn av sin stabilitet egner den seg i solprodukter, og den gir faktisk også en viss beskyttelse mot solens skadelige stråler. De fleste mennesker tåler jojobaolje svært godt.

Hvis man har problemer med hår og hårbunn, kan jojobaolje anbefales. Den er bra ved tørr hårbunn og seborré, når talg har bygd seg opp og tettet til hårsekkene. Jojobaoljen trenger gjennom hårbunnen og hjelper til å løse opp gammelt talg. Har man tørt og livløst hår på grunn av for flittig bruk av ulike hårprodukter, kan man pakke inn håret med jojobaolje. Da blir håret skinnende og dets naturlige glans og farge forsterkes.

Jojobaolje har også en rekke industrielle anvendelsesområder, bl.a. som smøremiddel, emulgator og stabilisator. I hydrogenisert tilstand brukes den til lys og bilpolish. Jojobaolje anses imidlertid som uegnet til innvortes bruk, da fettstoffene ikke tas opp i kroppen og det er indikasjoner på at den kan gi uønskede bivirkninger.

Jojobaolje regnes som svært trygg å bruke utvortes. Oljen egner seg ikke til innvortes bruk. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.