Tomat er en ettårig urt som blir 2 m eller høyere, og hvis planten ikke blir støttet opp, får den en krypende vekst og blir liggende på bakken. I sitt naturlige miljø klenger plantene seg fast i annen vegetasjon eller henger i bratte skråninger. Planten har et dypt og kraftig rotsystem, og stengelen er dekt av grove hår og kjertelhår. Bladene sitter spredt, er 15-50 x 10-30 cm store, parbladet med 7-9 større bladpar og et varierende antall mindre bladfliker mellom dem. De største bladparene er eggformede eller avlange, 5-10 cm lange, uregelmessig tannete og ofte parflikete ved basis. Småbladenes bladskaft er dekt med kjertelhår som ved berøring avgir en karakteristisk duft. Blomstene sitter i sidestilte, glisne kvaster med 6-12 blomster i hver, men sammensatte blomsterstander med opptil hundre blomster forekommer. De tokjønnete blomstene blir opptil 2 cm i diameter og er normalt 6-tallige. Begeret er stjerneformet og dypt fliket. Kronen er gul, i starten stjerneformet, men seinere med tilbakebøyde fliker. De seks støvbærerne er klart gule og sitter som kon rundt griffelen. I spissen er de forlenget med et sterilt nebb. Blomstene pollineres helst av bier, men mange varianter er også selvbestøvende hvis planten beveger seg i vinden. Frukten er et saftig bær av varierende form, 2-15 cm i diameter, grønn og hårete som ung og skinnende rød, oransje eller gul som moden. Frøene er flate og runde, 3-5 x 2-4 mm store, og det er opptil 250 stykker i hver frukt.

Tomater varierer svært mye i både form og størrelse, fra de små sherrytomatene, til store bifftomater, eggformede jamtomater til avlange italienske tomater. De kan være røde, gule, oransje, grønne, purpur eller brune av farge. Den viltvoksende tomaten (Solanum lycopersicon var. cerasiforme) ligner de moderne sherrytomatene og forekommer naturlig som et ugras i mesteparten av Sør- og Mellom-Amerika.

Tomaten stammer trolig opprinnelig fra det sentrale Andes-området i Sør-Amerika, der den viltvoksende formen fremdeles forekommer og har en vid utbredelse. Mangfoldet av dyrkede former, kulinarisk bruk og antallet lokale navn tyder imidlertid på at den ble tatt i kultur i Mexico, langt utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Derfor angis det ofte at tomatplanten kommer fra Mellom- og Sør-Amerika.

Tomater dyrkes nå over hele verden og det hender at det vokser opp tomatplanter på avfallsplasser, brakkmark, havstrand og dyrket mark, noe som også skjer i Norge.

I matlagingen har tomater et stort anvendelsesområde og kan tilberedes på mange ulike måter. Kokte, rå, syltede, tørkede, stekte, knuste eller foredlet. Det er bare fruktene som er spiselige, resten av tomatplanten er giftig. Modne tomater har kort holdbarhet og bør oppbevares ved 10-12°C. Ved lagring under 8°C taper tomaten smak og blir raskere bløt. Med andre ord trives den ikke i kjøleskap. Når modne tomater brukes medisinsk, er det særlig på grunn av innholdsstoffet lykopen. Tomater kan også brukes utvortes, f.eks. i form av en ansiktsmaske.

Friske tomater inneholder en hel del vann (rundt 94 % av vekten). De inneholder videre små mengder karbohydrater (3,5 %), proteiner (0,8 %) og fett (0,3 %). Karbohydratene er hovedsakelig dannet av glukose og fruktose. Til sammen gir disse næringsstoffene 21 kcal/100g, en av de laveste energimengdene for vegetabilske matvarer. Tomatenes ernæringsmessige og terapeutiske verdi ligger i det rike innholdet av fiber, fruktsyrer, vitaminer, mineraler og stoffet lykopen. Blant vitaminene er det mest av vitamin C (19 mg/100 g), og en 100 g tomat tilfører en tredjedel av dagsbehovet for dette vitaminet hos en voksen. Det er mest vitamin C i den geléaktige substansen som omgir frøene. Vitaminene B1, B2, B6, niacin, folat og vitamin E er alle til stede i betydelig mengder. Provitamin A er også representert, skjønt i mindre mengder enn i gulrot eller mango. De røde variantene av tomat inneholder langt mer vitamin C og B6 enn gule tomater, mens de gule har mer niacin og folat. Når det gjelder form og størrelse, viser det seg at sherrytomater har betydelig høyere innhold av antioksidanter enn større tomater.

En næringsrikt føde, kraftig antioksidant, forebyggende mot ulike krefttyper (særlig prostatakreft, men også kreft i munn, spiserør, mage, tykktarm, endetarm, bryst og lunger), senker risikoen for hjertekarsykdommer, senker kolesterol, triglyserider og urinsyre i blodet, blodtrykkssenkende, blodårebeskyttende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, avførende, aldringsbremsende, basedannende og avgiftende.

Forebyggende mot ulike krefttyper (særlig prostatakreft) og hjertekarsykdommer, høyt blodtrykk og urinsyregikt (podagra). Utvortes ved vorter, solbrenthet, soleksem, hudormer, blek og trett hud.

Vill tomat finnes i Sør-Amerika, på en kyststripe vest for Andesfjellene, der indianerne dyrket den før européerne kom. Dyrket tomat har sin opprinnelse i Mexico, og det sies at aztekerne og inkaene dyrket tomater så tidlig som på 700-tallet. Navnet tomat skal komme fra aztekerne, som dyrket mange varianter av planten. På 1500-tallet ble tomaten ført til Europa (trolig med Columbus) sammen med sine slektninger potet, paprika og tobakk. Første gang tomat omtales i Europa er i 1554, da den ble innført til Italia. Da tomaten ble introdusert til Europa, hadde den allerede utviklet seg en del fra opprinnelsesformen (varianten cerasiforme).

På 1600-tallet ble tomaten innført til Kina og Sørøst-Asia, og på 1700-tallet til Japan og USA. I England ble tomat dyrket som prydplante i 1576, men først om lag 200 år seinere som nyttevekst. Både bladene og stenglene på tomatplanten er giftige, og til å begynne med trodde man at også fruktene var det. Derfor dyrket man i starten tomatplanten bare som prydplante, og noen mente at man ville bli gal hvis man spiste av fruktene. Men som prydplante hadde den heller ikke særlig godt ry, noe som omtalse av en mann som het Philip Miller. Han skrev at "bladene avgir en så sterk ubehagelig lukt ved å bli berørt, at dette gjør den svært ubrukelig for den skjønne hagen."

I Norge var tomatplanten ukjent helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Under første verdenskrig begynte tomatene å spre seg i Europa, men det var først i mellomkrigsårene at tomater ble en del av norsk kosthold. I dag er den en av våre viktigste grønnsaker og har blitt foredlet til et utall sorter. I Norge dyrkes mesteparten av tomatene i veksthus i Rogaland, og praktisk talt alt av norske tomater går direkte til konsum. I våre dager dyrkes tomatplanten både på friland og i drivhus over store deler av verden. Det finnes utrolig mange varianter av tomater, og gjennom foredling utvikles det stadig nye og bedre sorter.

Navnet tomat kommer via spansk fra navnet som de meksikanske indianerne brukte på planten, zitotomata. Den første tiden gikk tomat i Europa under navnene Ponu del Peru og Mala peruviana, eplet fra Peru. Navnet Ponu d’oro, gulleple, tyder på at også gule former var i bruk. I Sør-Europa har tomat blitt kalt Pommes d’amour, kjærlighetseple, og fruktene ble brukt som et afrodisiakum. Opprinnelsen til dette navnet sies å være at en italiener kalte tomater for Pomo dei mori, oppkalt etter en person med navn Moor. Da tomaten ble introdusert som grønnsak i Frankrike, ble dette navnet enkelt forvandlet til Pomme d’amour, et navn som hang ved tomaten i lang tid og sikkert bidro sterkt til å øke fruktens popularitet blant folk, selv om en kjærlighetsfremmende effekt kanskje ikke var til stede.

Innholdsstoffet lykopen

De to viktigste karotenoidene i tomat er lykopen (som det finnes mest av) og betakaroten. Fruktens rødfarge skyldes hovedsakelig det høye innholdet av lykopen, som kan øke tjue ganger i løpet av modningen. Ingen andre matvarer inneholder så mye lykopen som tomater og mer enn 80 % av kostens innhold kan stamme fra ferske eller bearbeidede tomater. Lykopen kan ikke produseres av kroppen og må derfor tilføres gjennom maten. I kroppen lagres lykopen særlig i organer som leveren, lungene, prostatakjertelen, tykktarmen, huden og øynene. Undersøkelser har vist at stoffet kan redusere risikoen for kreft i flere av disse organene.

Mengden lykopen i tomater kan variere betydelig, avhengig av type tomater og hvor modne de er. I de rødeste sortene er mengden lykopen nær 50 mg per kg, sammenlignet med bare 5 mg per kg i gule sorter. Stoffet lykopen synes å være relativt stabilt under koking og matlaging, og mer lykopen blir frigjort fra kokte tomater enn fra friske. Faktum er at man får i seg opptil fem ganger så mye lykopen fra tomatsaus og tomatjuice som fra friske tomater, fordi behandlingen "frigjør" mer lykopen fra plantecellene. Flådde tomater på glass eller boks er ingen dårlig erstatning for friske tomater, så det kan kanskje være lurt å ha et forråd av slike produkter i huset. Det synes som om lykopen tas best opp av kroppen når stoffet inntas sammen med fett, f.eks. olivenolje, og det kan være en av grunnene til at middelhavsdietten har så mange helsebringende egenskaper. Så hvis du ikke liker friske tomater, skal du vite at tomatsauser, tomatpuré, pizzasauser og til og med ketchup kan ha helsebringende effekt.

Lykopen forebygger kreft

Lykopen er vist å virke beskyttende mot ulike typer kreft, som bryst-, tarm-, lunge-, hud- og prostatakreft. Det er også blitt vist at det senker risikoen for hjertesykdommer. Dessuten finnes det mye lykopen i enkelte deler av øyet, noe som kan beskytte mot grønn stær og andre øyensykdommer. Lykopen hjelper til å beskytte mot disse og andre sykdommer ved å nøytralisere skadelige frie oksygenradikaler før de kan gjøre skade på cellestrukturer.

I en av de mest detaljerte studiene som er utført med stoffet lykopen, oppdaget Harvard-forskere at menn som inntok de høyeste nivåene (6,5 mg lykopen per dag) i maten viste en 21 % minsket risiko for prostatakreft, sammenlignet med de som inntok den laveste mengden. Menn som spiste to eller flere måltider med tomatsaus hver uke hadde i løpet av den 22 år lange studien 23 % mindre sjanse for å utvikle prostatakreft enn menn som inntok mindre enn et måltid som inneholdt tomatsaus hver måned. I en annen studie ble pasienter med eksisterende prostatakreft gitt et lykopentilskudd på 15 mg per dag. Det førte til at tumorveksten ble forsinket og det fikk tumoren til å skrumpe inn, samtidig som PSA-verdiene (en markør for prostatakreft) ble senket med 18 %. Derfor har regelmessig inntak av tomat i enhver form vist seg å være en viktig faktor for å forebygge prostatakreft, som er en av de vanligste krefttypene hos menn. Studier utført i Italia viser at regelmessig tomatkonsum også har en positiv effekt mot kreft i munn, spiserør, mage, tykktarm og endetarm. Forskere mener at middelhavsmat med mye tomater og olivenolje kan virke beskyttende mot alle kreftformer i fordøyelseskanalen.

Tomater er godt for hjertet

Friske tomater har vært knyttet til bedre hjertehelse, som er forklart gjennom at de bidrar til å senke kolesterolet og mengden triglyserider i blodet. Siden stoffet lykopen i tomater er en svært kraftig antioksidant, virker det beskyttende på blodårene, og tomatekstrakter kan dessuten beskytte mot at blodplatene kleber seg sammen. En nyere undersøkelse av nesten 1300 personer i Amerika har vist at de som spiste lykopenrik mat i seks år bare hadde halvparten så stor risiko for å få hjerteanfall som de som fikk i seg lite lykopen. Det viste seg også at virkningen var spesielt god hos personer som i forveien var disponert for hjertekarsykdommer og som hadde store fettdepoter i kroppen. Årsaken er at slikt fett svært lett blir oksidert til frie radikaler som skader hjerte og blodårer. Med sin antioksidantkapasitet påvirket lykopenet de frie radikalene og beskyttet i stor grad blodårene mot skadelig oksidasjon fra de omdannede fettsyrene. Disse mekanismene er også til nytte ved for høyt blodtrykk. Man har lenge trodd at antioksidantaktiviteten til lykopen er langt kraftigere enn for andre karotenoider, og nyere forskning har bekreftet at lykopen i betydelig grad kan redusere risikoen for slag, mens andre antioksidanter som alfa-karoten, beta-karoten, alfa-tokoferol (vitamin E) og retinol (vitamin A) ikke kunne framvise en slik gunstig effekt. Å innta tomater kan derfor være formålstjenlig som et forebyggende tiltak for alle som opplever forstyrrelser i sirkulasjonssystemet, medregnet angina og hjerteinfarkt. Å innta syntetisk framstilt lykopen gir ikke samme effekt som å spise tomater, da lykopenet har en synergistisk virkning med andre stoffer som finnes i tomater, f.eks. en rekke karotenoider og plantesteroler.

Annen medisinsk bruk av tomat

Tomater virker fordøyelsesfremmende og er fulle av mineraler og vitaminer som er nødvendige for livskraften og for å forebygge for tidlige aldring. De virker både avførende og urindrivende, og innen folkemedisinen blir det anbefalt å innta friskpresset tomatsaft på fastende hjerte om morgenen som et avføringsmiddel. I kinesisk medisin mener man at tomater er et viktig avgiftende middel, som dessuten kan redusere blodtrykket og hjelpe til å beskytte mot kreft og aldring.

Tomater er vanndrivende og bidrar på denne måten til å lette nyrenes jobb. Et regelmessig inntak av tomater eller tomatprodukter kan anbefales for å rense blodet ved podagra (urinsyregikt), ved nyresvikt med en økning av urinsyre i blodet, eller ved kronisk tilstedeværelse av toksiner i kroppen på grunn av et kosthold rikt på kjøtt og animalske proteiner.

Utvortes anvendelse av tomat

Saften fra friske tomater renser, foredler og forskjønner huden. Tomater er derfor anvendelige i ansiktsmasker som er basert på fruktkjøtt. En ansiktsmaske med tomater er et utmerket middel mot hudormer og blek, trett hud. Ved mindre solforbrenninger kan det gi lindring å dele en tomat i to og stryke snittflatene over huden. Tomat hjelper også ved soleksem.

Et kjerringråd ved fotvorter er å la en tomat ligge til den blir overmoden og så pensle tomatsaften på fotvorta om kvelden når man legger seg. Denne behandlingen gjentas 2-3 ganger i uka, deretter en gang ukentlig i en måneds tid.

Tomat som mat

Tomater spises friske som pålegg, i salater, sauser og supper, tørkede eller tilberedt som tomatpuré, ketsjup, chutney, juice og hermetikk. Stekte tomater er velegnet som garnityr på middagsretter, og tomatsuppe er en vanlig og populær matrett. Mange drikker tomatjuice for sunnhetens skyld. Tomatjuice og vodka er hovedingredienser i drinken Bloody Mary, som har fått sitt navn etter Mary 1. Tudor den blodige, dronning i England 1553-58.

De tomatene som spises friske høstes gjerne grønne, noe som innebærer at de blir av dårligere kvalitet enn om de får modnes på planten. Av den grunn har det i de seinere årene blitt populært med såkalte kvisttomater der fruktene får sitte på blomsterstanden helt inn i butikken, noe som gjør at tomatene får en bedre smak. Tomater som bearbeides til ulike produkter som suppe, juice eller sauser, høstes modne, og tomater som legges på boks eller glass må fremdeles være faste. I begge tilfellene brukes spesielle sorter som har et fast fruktkjøtt. Tomater er egentlig ikke særlig næringsrike og gir derfor lite energi, men siden de brukes så mye og på så mange måter i matlagingen, slår de andre grønnsaker når det gjelder det totale bidraget til næringsinntaket vårt.

Tomater inneholder organiske syrer (særlig oksalsyre) som bidrar til deres unike smak. Når tomaten modner, avtar konsentrasjonen av disse syrene, og sukkerinnholdet øker. Til tross for den sure smaken, har tomat en basedannende effekt på blod, organisk vev og urin, noe som skyldes at den inneholder mange flere basedannende stoffer (mineraler) enn syrer.

Mens varmebehandling generelt ødelegger en del næringsstoffer i mat, slike som varmefølsomme enzymer, vitaminer og flerumettede fettsyrer, vil andre stoffer tåle varmen og faktisk opptas lettere i tarmen etterpå. Det gjelder blant annet stoffene lykopen og betakaroten. En grunn til dette kan være at varmen bryter ned celleveggene i plantevevet slik at stoffene frigjøres. Det kan forklare at produkter som tomatsaus gir bedre beskyttelse mot kreft enn hele, rå tomater. Dessuten er det viktig å spise tomat sammen med fett for å fremme opptaket av karotenoidene, siden disse er fettløselige.

Modne tomater bør ikke spises hvis man har diaré. Inntak av rå grønne tomater må unngås da de inneholder tomatin, som er giftig. I modne tomater er tomatin omdannet til aglykonet tomatidin, som ikke er giftig. Tomater inneholder små mengder solanin som kan utløse hodepine hos mottagelige personer. Tomater og tomatbaserte produkter kan også forårsake sure oppstøt.

Tomater er en av de matvarene som oftest knyttes til allergiske reaksjoner. Noen personer kan oppleve at symptomer knyttet til artritt (leddbetennelse) kan forverres ved inntak av tomater eller andre grønnsaker i søtvierfamilien (som aubergine, pepper og poteter), og de bør derfor begrense inntaket eller unnlate å spise slike matvarer. Tomater inneholder moderate mengder med oksalater, så personer med en historie med nyresteiner av oksalat bør derfor unngå stort inntak av tomater. Utover det som er nevnt, er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger ved inntak av tomater i rimelige mengder.

Det er viktig at man ikke varmebehandler tomater i aluminiumskjeler, da det høye syreinnholdet i tomatene vil reagere med metallet, noe som kan føre til at tomatene tar til seg aluminium. Det vil både gi dårlig smak og påvirke helsen negativt. Siden tomater er blant de matvarene som oftest inneholder sprøytemiddelrester, er det tryggest å anskaffe økologisk dyrkede tomater.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.