Brekknøtt-treet, som også kalles revekaketre, tilhører ei planteslekt med totalt rundt 190 arter av tropiske trær, busker og klatreplanter. Treet kan bli opptil 25 m høyt og kan ha en stammediameter på 1 m. Det har ofte krokete stamme, og utsperrede tornete greiner. Det er et alltidgrønt tre med glatte, bredt eggrunde og læraktige blad som sitter motsatt på greinene. Bladene blir inntil 15 cm lange og har tre tydelige nerver. De tallrike, rørformede blomstene blir ca. 1 cm lange og sitter i sammensatte, skjermlignende blomsterstander. Blomstene har en grønnhvit farge, er innvendig hårete og har en ubehagelig duft. Frukten er et grønt til oransje bær som minner litt om et lite eple eller en appelsin. Fruktkjøttet er hvitt med inntil åtte tallerken- eller knappeformede, grå frø. Fruktkjøttet er ikke giftig, i motsetning til de ekstremt giftige frøene som har en svært bitter smak.

Brekknøtt kommer fra Sørøst-Asia, hvor treet er hjemmehørende i landene Bangladesh, Kambodsja, Sør-India, Laos, Malaysia, Myanmar, Sri Lanka, Thailand og Vietnam. Treet er innført og blir dyrket også i andre tropiske områder av Asia og i Vest-Afrika.

Strychni semen: Modne frø av brekknøtt. Fruktene høstes fra viltvoksende trær og sankes når de er modne. Frøene vaskes rene for fruktkjøtt og får tørke i solen. India er den største produsenten av brekknøtt-frø, med en årlig eksport på 2000-3000 tonn.

Det mye brukte homeopatiske middelet Nux vomica lages av tørkede, modne frø av brekknøtt som trekkes i alkohol i minst fem døgn. Deretter blir tinkturen filtrert og potensert gjennom gjentatte fortynninger og risting. Dermed fjernes den giftige effekten av strykninet, samtidig som de medisinske egenskapene beholdes. Dette er som kjent homeopatiens store fortrinn, da man unngår risikoen og de mulige bivirkningene som den rene råvaren kunne gitt.

Brekknøtt inneholder 1-3 % monoterpene indolalkaloider, der hovedstoffene er stryknin (som utgjør omkring 50 % av alkaloidene) og brucin. Videre inneholder frøene iridoider (hovedsakelig loganin), triterpener, fytosteroler, klorogensyre og fet olje. Stryknin er en dødelig gift som fremkaller voldsomme muskelkramper.

Brekknøtt er dødelig giftig! Som droge er den svært bitter og virker styrkende, oppkvikkende, stimulerende på sentralnervesystemet, sammentrekkende på bukmusklene og lammende på åndedrettet.

Det homeopatiske middelet Nux vomica virker bl.a. krampeløsende, beroligende og febernedsettende.

Brekknøtt har tidligere blitt brukt medisinsk ved nervøs utmattelse, avkreftethet, appetittløshet og dårlig fordøyelse (med slappe tarmer), men slik bruk er nå forlatt. I Asia brukt utvortes ved smerter, forskjellige typer svulster og lammelser, inkludert ansiktslammelse.

Det homeopatiske middelet Nux vomica kan brukes ved fordøyelsesplager, kvalme, brekninger, diaré, forstoppelse, magekramper, kolikksmerter, hemoroider, magesår, halsbrann, sure oppstøt, forkjølelse, influensa, feber, astma, tett eller rennende nese, nysing, hoste, hodepine, migrene, søvnløshet, menstruasjonsplager, premenstruelt syndrom, irritabilitet, blærekatarr, hyppig vannlating og fødselssmerter.

Det latinske artsepitetet til denne planten, nux-vomica, betyr "nøtt om gir oppkast" (brekknøtt). Arten gjør imidlertid ikke rett på navnet, da frukten er et bær og ikke en nøtt, og frøene som det egentlig handler om ikke primært gir brekninger, men kramper. Frøene fra en annen art i samme planteslekt, nirmalitreet (Strychnos potatorum) fremkaller imidlertid alvorlige brekninger, og det er indolalkaloidet vomicin som står for den effekten. Tidligere fantes begge disse drogene på det europeiske markedet, men av en eller annen grunn forsvant frøene av S. potatorum fra de mellomeuropeiske apotekene, og navnet brekknøtt ble overført til frøene av S. nux-vomica. Disse frøene ble ført til Europa med araberne på 1400-tallet og gikk i Norge under navnet revekakefrø. Pulver eller ekstrakt av frøene, som seinere ble erstattet av stoffet stryknin-nitrat, ble blandet inn i åter som ble lagt ut for å drepe skadedyr, særlig rev (derav navnet revekake). Først i 1971 ble det definitivt forbudt å bruke gift (deriblant strykninnitrat) til å drepe skadedyr som rev, rotter, skjærer, kråker osv.

Den medisinske virkningen av brekknøtt

Brekknøtt ble tidligere brukt i urtemedisinen, men bortsett fra i homeopatisk form er nå slik bruk stort sett forlatt. Den medisinske virkningen er i hovedsak knyttet til stoffet stryknin, som virker kraftig stimulerende på sentralnervesystemet. Brekknøtt ble brukt som et styrkemiddel og stimulerende middel (analeptikum), men siden urtens terapeutiske egenskaper er begrenset, og det er registrert tallrike dødsfall etter bevisst bruk eller utilsiktet inntak, er slik anvendelse ikke lenger aktuell. Forgiftning av brekknøtt gir muskelstivhet, noe som fører til en latterlignende krampe i ansiktsmusklene (risus sardonicus), sammentrekning av bukmusklene og mellomgulvet, noe som gir åndedrettslammelse og død ved kvelning.

Alkaloidene stryknin og brucin i frøene har en svært bitter smak og i meget små doser kan de gi en subjektiv oppkvikkende følelse, og det er årsaken til at stryknin har inngått i enkelte nervestimulerende og styrkende legemidler (oftest i kombinasjonsprodukter) som har vært brukt ved nervøs utmattelse, avkreftethet, appetittløshet og dårlig fordøyelse (med slappe tarmer), særlig hos eldre og barn. I kinesisk urtemedisin brukes frøene utvortes mot smerter, forskjellige typer svulster og lammelser, inkludert ansiktslammelse. I en klinisk studie utført i Kina brukte man en pasta av brekknøtt utvortes på 15 000 pasienter med ansiktslammelse, og denne behandlingen var effektiv i mer enn 80 % av tilfellene. Indiske urtemedisinere bruker barken av brekknøtt-treet mot kolera, og i Nepal brukes den mot menstruasjonsproblemer, rabies og lammelser.

Stryknin har blitt brukt som en antidot ved forgiftning av barbituater og andre beroligende midler, men på grunn av sin giftighet og fordi det finnes andre alternative medisiner, er ikke urten lenger i bruk til dette formålet. Brekknøttpreparater må bare brukes av kvalifiserte utøvere (gjelder ikke det homeopatisk middelet Nux vomica).

Giftstoffet stryknin

Stryknin er et svært giftig alkaloid som forekommer hos flere arter i planteslekta Strychnos, blant annet i frøene til brekknøtt (S. nux-vomica) og ignatiusbønner (S. ignatii). I disse artene finnes stryknin sammen med det beslektede alkaloidet brucin. Stryknin er klassifisert som et kinolinalkaloid og har formelen C₂₁H₂₂N₂O₂. Stoffet foreligger som hvite, prismeformede krystaller med intenst bitter smak. Stryknin er tungt oppløselig i vann, men løser seg lettere i alkohol.

Som medisin har stryknin bare historisk interesse. Stoffet ble tidligere solgt fra apotek som gift mot rovdyr som rev, jerv og ulv under navn som rævekage og strychnin. Giften inngikk også som en ingrediens i en rekke arkana-preparater på slutten av 1800-tallet (arkana var opprinnelig den latinske fellesbetegnelsen på såkalte hemmelige legemidler, det vil si at innholdet i preparatene ble holdt hemmelig for alle andre enn produsenten selv).

Forgiftning av stryknin medfører sterke muskelrykninger, kramper og åndedrettslammelse. Strykninforgiftning kan behandles med krampedempende medikamenter, blant annet diazepam, i alvorlige tilfeller eventuelt i narkose med muskellammende midler og kunstig åndedrett. Den dødelige dosen av stryknin er i en av kildene som er brukt angitt å være 0,4 mg/kg kroppsvekt. Brucin har mildere virkning og brukes til denaturering av spriten i etterbarberingsvann og lignende.

Homeopatmiddelet Nux vomica

Det homeopatiske middelet Nux vomica fremstilles av frøene fra brekknøtt og middelet ble utprøvd av Hahnemann i 1805. Det er et såkalt konstitusjons- eller type-middel, og personer som kan ha nytte av dette middelet har et sterkt, nervøst temperament, masse energi og et utpreget konkurranseinstinkt. De tar hardt i både i arbeid og lek, og er mentalt og verbalt oppegående. De tar ikke selvkritikk, men er derimot meget kritiske overfor andre og etterstreber perfeksjon. Nux vomica-personer er ambisiøse, liker utfordringer og er besluttsomme, og arbeider gjerne som gründere eller ledere. I iveren etter å oppnå ting, kan de ty til alkohol eller narkotika for å bedre ytelsen eller for å slappe av. De har gjerne sterk kjønnsdrift og inntar for mye kraftig mat, kaffe og alkohol. Dette kan forårsake spenninger og søvnløshet, og gir ofte fordøyelsesbesvær (på sitt alvorligste magesår, irritabel tarm eller leverproblemer når kroppen ikke holder tritt med livsstilen). Nux vomica-typene er oftest pertentlige, men under det tøffe ytre kan de være svært følsomme. Personer som trenger dette middelet blir ofte sinte og frustrerte når deres forventninger ikke oppfylles, og de blir stresset og syke når de må holde tilbake sinne. Nux vomica passer derfor utmerket med våre dagers stressende liv.

Nux vomica-typen er frossen og blir lett forkjølet, våkner tidlig om morgenen og klarer ikke å sovne igjen. Svært ofte er årsaken til plagene som Nux vomica-typen har at de er altfor glad i mat og alkohol. Nux vomica er også kjent som et dagen-derpå-middel. Det passer godt til personer som jobber alt for mye, spiser store lunsjer sammen med forretningsforbindelser, er irritable, overfølsomme og utålmodige, og som alltid tenker på jobben sin.

Nux vomica-barna er nervøse, irritable og hyperaktive. De hater å bli motsagt og er tilbøyelige til å få voldsomme sinneutbrudd. De er ansvarsbevisste, liker å konkurrere, men er dårlige tapere og har lett for å bli sjalu. Videre er de gretne når de våkner, lider av hyppig mageknipe og har en tendens til å være rebelske og trassige i ungdomsårene. De har sterk rettferdighetssans og er ofte idealistiske.

Nux vomica er et viktig middel både ved kroniske og akutte tilstander, spesielt når de har slått seg på magen og gitt fordøyelsesplager som smertefulle brekninger, diaré med magekramper, kvalme med kolikksmerter, forstoppelse og hemoroider som fremkaller sammentrekninger i endetarmen. Symptomene kan også være trang til avføring uten å få det til, eller at det bare kommer litt. Maten ligger som en tung klump i magen og fordøyelsen er treg. Nux vomica er et godt middel ved magesår og ved halsbrann og sure oppstøt etter at man har spist og drukket for mye.

Nux vomica er også bra mot forkjølelse som ledsages av tett nese om natten og rennende nese om dagen, kraftig nysing, influensa med feber og stive, skjelvende og verkende muskler, og ved hoste som forårsaker sprengende hodepine og brekninger, eller ved katarrer med tørr irritasjonshoste. Søvnløshet, hodepine og migrene, ofte dagen derpå, hvor hodet føles tykt eller skjørt når man våkner, lindres også av dette middelet.

Kvinner får Nux vomica mot for tidlig, kraftig eller uregelmessig menstruasjon, ved besvimelse før menstruasjonen og premenstruelt syndrom med irritabelt humør. Det brukes også i behandling av blærekatarr og mot hyppig vannlating, kramper og morgenkvalme under svangerskap, samt mot fødselssmerter.

Symptomene bedres i varme og ved fuktig vær, av fast trykk på smertestedet, av kroppsvask eller omslag, hvis man drikker noe varmt, av søvn og av at man får være i fred.

Symptomene forverres i kaldt, tørt vintervær eller i sterk vind, mellom kl. 03 og 04, av stimulanser, ved en stillesittende og usunn livsstil med inntak av for mye mat/alkohol, og ved psykisk overanstrengelse.

Frøene til brekknøtt eller ekstrakter av dem er ekstremt giftige og skal aldri brukes til selvmedisinering. Det store innholdet av stryknin som finnes i frøene kan gi så sterke kramper i mellomgulvet at det hemmer åndedrettet og tar livet av mennesker gjennom kvelning. Andre forgiftningssymptomer omfatter unormal økning i refleksene, ekstrem følsomhet for lys og støy, rastløshet, angst og krampetrekninger. Hvis stoffet stryknin skal brukes som medisin, er maksimal daglig dose ved inntak angitt å være 20 mg, og maksimal enkeltdose er 10 mg. Mer enn 60 mg strykning regnes som en dødelig dose. På grunn av den ekstreme giftigheten, er bruk av brekknøtt ikke lenger ansett som trygt, bortsett fra i homeopatiske fortynninger. Urten brekknøtt og stoffet stryknin er ikke lenger tillatt solgt i de fleste land.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.