TUJA |
Thuja occidentalis |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Østamerikansk tuja, vanlig tuja, oksident
tuja. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Thuja occidentalis
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Tuja
/ Vanlig tuja / Livsträd. |
DANSK: Thuja
/ Almindelig thuja / Almindelig
tuja. |
ISLANDSK:
Kanadalífviður. |
FINSK: Kanadantuija
/ Kanadalainen elämänpuu. |
ENGELSK: Thuja
/ Arbor
vitae / American arbor-vitae / Easterna arborvitae / Tree of life / White cedar
/ False white cedar / Northern white-cedar / American white cedar / Yellow cedar
/ Hackmatack. |
TYSK: Lebensbaum
/ Amerikanischer Lebensbaum / Abendländischer Lebensbaum. |
FRANSK: Thuya
d'Occident / Thuya Americain / Thuya du Canada. |
SPANSK: Tuya. |
|
FAMILIE |
Sypressfamilien (Cupressaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tuja
er et eviggrønt bartre som sjelden blir mer enn 15 m høyt når det
dyrkes som hagetre i Norge. Kronen er kjegleformet med en smal, avrundet
topp og opprette greiner. Greinene har skjellaktige, tiltrykte blad,
uanselige hannblomster og små, avlange hunnkongler med overlappende
kongleskjell. Barken er oransje til brun og flakker av i loddrette
strimler. Treet har et anvendbart trevirke som er mykt og duftende. Tuja
vokser best på fuktig jord. Mange kultivarer med ulik vekstform og
avvikende farge på baret dyrkes i hager og parker over hele verden. Den
rene arten kan formeres med frø eller stiklinger, kultivarene med
stiklinger. Tuja kan
forveksles med ulike sypressarter (Cupressus spp. og Chamaecyparis spp.). Når
trærne bærer kongler, er det imidlertid lett å skille tuja fra
sypress, da de ca. 1 cm lange konglene hos tuja er avlange, mens de
hos sypress er kulerunde. En annen skillekarakter er at toppskuddet
hos tuja som regel er opprett, mens det er hengende hos sypress. |
|
|
UTBREDELSE |
Vanlig tuja er viltvoksende
i Nord-Amerika og Øst-Canada. Treslaget er mye plantet som hage- og parktre rundt om i
verden, og er vanlig brukt også i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Preparater
lages av unge skudd (årets tilvekst). En eterisk olje utvinnes ved
dampdestillasjon av bar, greiner og bark. Den er fargeløs eller blekt
gulgrønn og har en skarp, frisk, kamferaktig duft. På
grunn av det høye innholdet av thujon, er oljen giftig.
Det homeopatiske middelet Thuja lages
av de duftende, friske nålene og skuddene av Thuja occidentalis,
som finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og
potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Eterisk
olje (0,4-1 %) der hovedkomponenten er det giftige stoffet thujon (både alfa-thujon
og beta-thujon,
opptil 65 % av den totale oljen), sammen med alfa-pinen,
camphor, borneol og fenchone. Den aromatiske duften av denne oljen kjenner
man tydelig hvis man gnir tujagreier mellom fingrene. Andre
innholdsstoffer i tuja er seskviterpener, flavonoider,
slimstoffer, garvestoffer og polysakkarider. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Tuja
er en bitter, avkjølende urt som virker virushemmende, bakteriehemmende,
sopphemmende, slimløsende, katarrdempende, betennelseshemmende, krefthemmende,
antirevmatisk, astringerende, hudirriterende, styrkende på hjerte, livmor
og nerver, menstruasjonsfremkallende, urindrivende, insektavskrekkende og
kan fjerne innvollsorm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Ekstrakter av tuja er
tradisjonelt blitt brukt innvortes ved vorter,
feber, hodepine, revmatisme, bronkitt, blærekatarr, sengevæting
hos barn, uteblitt menstruasjon, cyster, psoriasis, eksem, katarrer og
til fjerning av innvollsparasitter. Ellers er tuja anvendt i medisiner
mot kreft.
Utvortes er urten brukt ved vaginale infeksjoner, vorter,
hudinfeksjoner, utslett, nevralgier,
muskelsmerter og revmatisme.
Det homøopatiske preparatet Thuja
brukes bl.a. ved vorter,
hudproblemer, negelproblemer, urogenitale problemer, illeluktende
svette, hodepine, luftveisplager, menstruasjonsproblemer og
vaksinasjonsskader. |
|
|
|
TUJA |
Amerikanske indianere har
tradisjonelt brukt tuja til behandling av en rekke plager. Et avkok av
greiner med nåler har vært anvendt ved hoste, feber, innvollsparasitter, hodepine, blærekatarr og veneriske sykdommer. Utvortes, som
vask eller som omslag, har tuja vært brukt på opphovnede føtter og
forbrenninger, ved revmatisme, gikt, leddbetennelser, vorter, psoriasis og
andre plager. Indianerne brente dessuten tuja for å få en kraftig
røykutvikling, da de mente at røyken kunne jage bort onde ånder.
Leger i Nord-Amerika
brukte tidligere en tinktur av tuja utvortes på vorter, kjønnsvorter,
hemoroider, verkesår, liggesår og soppinfeksjoner. Innvortes ble en
tinktur av bladene brukt mot bronkitt, astma, lungesykdommer og forstørret
prostata med urininkontinens.
Et middel mot mange
plager
Tuja brukes i våre dager
mest mot vorter og polypper, men blir også anvendt ved kreft. Urten er et
effektivt slimløsende og katarrdempende middel, og kan brukes mot akutt
bronkitt og andre luftveislidelser. Vitenskapelige studier har vist at
tuja stimulerer den glatte muskulaturen som finnes i bronkiene og
livmoren. Urten fremkaller menstruasjon og kan tas
hvis blødningen er forsinket, en behandling som imidlertid frarådes ved
kraftige menstruasjonssmerter. Tuja er urindrivende, og har blitt brukt til
behandling av blærekatarr og sengevæting hos barn. Ekstrakt av tuja kan
påføres smertefulle ledd og muskler som et lokalirriterende middel som øker
blodsirkulasjonen, og dermed demper smerter og stivhet.
Tuja mot vorter
Til behandling av vorter,
kan tuja brukes både utvortes og innvortes. Til utvortes behandling
anvendes enten en tinktur eller den eteriske oljen av tuja. Utvortes
behandlingen av vorter med tujatinktur skal pågå noen uker og kan
kombineres med homeopatisk tuja i styrke D12 som inntas morgen og kveld i
en måned. Pillene bør smelte i munnen for å oppnå best effekt. Den
eterisk tujaoljen (Cedar Oil) kan brukes til å "brenne vekk" vorter.
Oljen, som utvinnes ved dampdestillasjon av blad og greiner av tujatreet,
er temmelig giftig og hudirriterende. For å bruke oljen på denne måten,
lager man en ring av glyserol rundt vorten og påfører oljen bare på
selve vorten.
Eterisk olje av tuja
Tujaolje brukes ikke i
aromaterapien, verken innvortes eller utvortes. Den er giftig på grunn av
det høye innholdet av thujon og kan virke abortfremkallende. Oljen
brukes imidlertid noe i farmasøytiske produkter som desinfiseringsmidler og
sprayer, og den kan være en duftkomponent i enkelte toalettartikler og
parfymer.
Tuja virker
virushemmende
Tuja er vist å ha
virushemmende virkning. Mange forskere har bekreftet dette, selv om det
ennå ikke er fastslått hvilke stoffer som er årsak til denne
virkningen. Til tross for at tuja har vært brukt i hundrevis av år både
i folkemedisinen og homeopatien, er det forsket lite på denne planten, i
hvert fall hvis man sammenlikner med interessen som har vært utvist for
andre virushemmende urter som for eksempel solhatt (Echinacea
spp.). Tuja har også en
bakterie- og soppdrepende virkning, og kan derfor brukes utvortes til
behandling av infiserte sår og brannskader, og ved hudinfeksjoner som for
eksempel ringorm.
Tuja ved kreft
Tuja har vist seg å ha
egenskaper som gjør at urten kan være anvendelig ved kreft. Det er særlig
ved kreft av viral opprinnelse, tykktarms- / endetarmskreft, livmorkreft,
brystkreft og lungekreft. Nylig har vesttyske forskere vist at tuja
styrker immunforsvaret ved å stimulere T-lymfocyttene og øke
interleukin-2-produksjonen. De virushemmende og
immunstyrkende egenskaper til tuja kan dessuten bidra til å gi større toleranse for kjemoterapi og
stråleterapi.
Tuja som homeopatisk
middel
Homeopatmiddelet Thuja
(eller Thuja occidentalis), brukes primært ved vorter og andre
hudplager, negleproblemer, problemer knyttet til kjønnsorganer og
urinveier, og katarrer. Middelet gis bl.a. ved illeluktende svette,
hodepine fremkalt av stress, sterk opphisselse eller overanstrengelse,
tannråte og hovent tannkjøtt, kronisk katarr med gulgrønne eller grønne
utsondringer, og manglende appetitt om morgenen. Thuja kan også
hjelpe mot menstruasjonsproblemer, for tidlig og svak blødning, og
kramper.
Homeopatisk tuja ved
vaksinasjonsskader
Homeopatmiddelet Thuja fremheves overalt i den
homeopatiske litteraturen som det helt store
middelet til behandling av kroniske vaksinasjonsskader, og tidligere ble Thuja
også
brukt til å behandle bivirkninger av koppervaksiner. Det kan være mulig
å forebygge vaksinasjonsskade ved å ta en dose homeopatisk medisin før
vaksinasjonen, enten Thuja eller Sulfur. Antroposofiske
leger bruker Thuja som avgiftningsmiddel ved
penicillinforgiftninger, men her kan middelet Sulfur være minst
like effektivt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Tuja
må brukes med stor forsiktighet innvortes og bare under tilsyn av
kvalifisert helsepersonell. Urten kan virke abortfremkallende og må ikke
brukes under svangerskap eller ved amming. Tuja er også kontraindikert ved tørr,
irriterende hoste. Stoffet thujon som finnes i tuja er svært giftig, og
hvis urten skal anvendes innvortes må det kun være i små mengder og
aldri lengre enn to uker sammenhengende. Innvortes er det derfor tryggest å bruke tuja i
homeopatisk
form.
Innvortes
bruk av tuja (bortsett fra i homeopatisk fortynning) kan gi epileptiske
kramper, kvalme,
brekninger, diaré, smerter i underlivet, ødemer i bena, hjertebank og koma.
Karakteristisk for tujaforgiftning er blødninger i slimhinnen i
magen og i hjertemuskelen, samt alvorlige nyre- og leverskader. Inntak av
den eteriske oljen kan medføre lavt blodtrykk og krampetrekninger, og kan
til og med være dødelig. Førstehjelp ved forgiftning av tuja er å gi
medisinsk kull og å få pasienten raskt til lege.
|
|
|
Flere bilder av
tuja |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.
New York, Houghton Mifflin Company 1990. |
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog,
Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Wentzel Bærholm, Lars: Medicinforgiftning – fremtidens
arv. København, Klitrose 1995. |
Yance, Donald R.: Herbal
Medicine, Healing & Cancer. Lincolnwood,
Keat
Publishing 1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 08.08.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|