Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TUJA   

TUJA
Thuja occidentalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Østamerikansk tuja, vanlig tuja, oksident tuja.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Thuja occidentalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Tuja / Vanlig tuja / Livsträd.
DANSK:  Thuja / Almindelig thuja / Almindelig tuja.
ISLANDSK:  Kanadalífviður.
FINSK:  Kanadantuija / Kanadalainen elämänpuu.
ENGELSK:  Thuja / Arbor vitae / American arbor-vitae / Easterna arborvitae / Tree of life / White cedar / False white cedar / Northern white-cedar / American white cedar / Yellow cedar / Hackmatack.
TYSK:  Lebensbaum / Amerikanischer Lebensbaum / Abendländischer Lebensbaum.
FRANSK:  Thuya d'Occident / Thuya Americain / Thuya du Canada.
SPANSK:  Tuya.
 
FAMILIE
Sypressfamilien (Cupressaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tuja

BOTANISK BESKRIVELSE
Tuja er et eviggrønt bartre som sjelden blir mer enn 15 m høyt når det dyrkes som hagetre i Norge. Kronen er kjegleformet med en smal, avrundet topp og opprette greiner. Greinene har skjellaktige, tiltrykte blad, uanselige hannblomster og små, avlange hunnkongler med overlappende kongleskjell. Barken er oransje til brun og flakker av i loddrette strimler. Treet har et anvendbart trevirke som er mykt og duftende. Tuja vokser best på fuktig jord. Mange kultivarer med ulik vekstform og avvikende farge på baret dyrkes i hager og parker over hele verden. Den rene arten kan formeres med frø eller stiklinger, kultivarene med stiklinger.

Tuja kan forveksles med ulike sypressarter (Cupressus spp. og Chamaecyparis spp.). Når trærne bærer kongler, er det imidlertid lett å skille tuja fra sypress, da de ca. 1 cm lange konglene hos tuja er avlange, mens de hos sypress er kulerunde. En annen skillekarakter er at toppskuddet hos tuja som regel er opprett, mens det er hengende hos sypress.

 
UTBREDELSE
Vanlig tuja er viltvoksende i Nord-Amerika og Øst-Canada. Treslaget er mye plantet som hage- og parktre rundt om i verden, og er vanlig brukt også i Norge.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Preparater lages av unge skudd (årets tilvekst). En eterisk olje utvinnes ved dampdestillasjon av bar, greiner og bark. Den er fargeløs eller blekt gulgrønn og har en skarp, frisk, kamferaktig duft. På grunn av det høye innholdet av thujon, er oljen giftig.

Det homeopatiske middelet Thuja lages av de duftende, friske nålene og skuddene av Thuja occidentalis, som finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER
Eterisk olje (0,4-1 %) der hovedkomponenten er det giftige stoffet thujon (både alfa-thujon og beta-thujon, opptil 65 % av den totale oljen), sammen med alfa-pinen, camphor, borneol og fenchone. Den aromatiske duften av denne oljen kjenner man tydelig hvis man gnir tujagreier mellom fingrene. Andre innholdsstoffer i tuja er seskviterpener, flavonoider, slimstoffer, garvestoffer og polysakkarider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Tuja er en bitter, avkjølende urt som virker virushemmende, bakteriehemmende, sopphemmende, slimløsende, katarrdempende, betennelseshemmende, krefthemmende, antirevmatisk, astringerende, hudirriterende, styrkende på hjerte, livmor og nerver, menstruasjonsfremkallende, urindrivende, insektavskrekkende og kan fjerne innvollsorm.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Ekstrakter av tuja er tradisjonelt blitt brukt innvortes ved vorter, feber, hodepine, revmatisme, bronkitt, blærekatarr, sengevæting hos barn, uteblitt menstruasjon, cyster, psoriasis, eksem, katarrer og til fjerning av innvollsparasitter. Ellers er tuja anvendt i medisiner mot kreft. Utvortes er urten brukt ved vaginale infeksjoner, vorter, hudinfeksjoner, utslett, nevralgier, muskelsmerter og revmatisme.

Det homøopatiske preparatet Thuja brukes bl.a. ved vorter, hudproblemer, negelproblemer, urogenitale problemer, illeluktende svette, hodepine, luftveisplager, menstruasjonsproblemer og vaksinasjonsskader. 

 
 
TUJA

Amerikanske indianere har tradisjonelt brukt tuja til behandling av en rekke plager. Et avkok av greiner med nåler har vært anvendt ved hoste, feber, innvollsparasitter, hodepine, blærekatarr og veneriske sykdommer. Utvortes, som vask eller som omslag, har tuja vært brukt på opphovnede føtter og forbrenninger, ved revmatisme, gikt, leddbetennelser, vorter, psoriasis og andre plager. Indianerne brente dessuten tuja for å få en kraftig røykutvikling, da de mente at røyken kunne jage bort onde ånder.

Leger i Nord-Amerika brukte tidligere en tinktur av tuja utvortes på vorter, kjønnsvorter, hemoroider, verkesår, liggesår og soppinfeksjoner. Innvortes ble en tinktur av bladene brukt mot bronkitt, astma, lungesykdommer og forstørret prostata med urininkontinens.

Et middel mot mange plager

Tuja brukes i våre dager mest mot vorter og polypper, men blir også anvendt ved kreft. Urten er et effektivt slimløsende og katarrdempende middel, og kan brukes mot akutt bronkitt og andre luftveislidelser. Vitenskapelige studier har vist at tuja stimulerer den glatte muskulaturen som finnes i bronkiene og livmoren. Urten fremkaller menstruasjon og kan tas hvis blødningen er forsinket, en behandling som imidlertid frarådes ved kraftige menstruasjonssmerter. Tuja er urindrivende, og har blitt brukt til behandling av blærekatarr og sengevæting hos barn. Ekstrakt av tuja kan påføres smertefulle ledd og muskler som et lokalirriterende middel som øker blodsirkulasjonen, og dermed demper smerter og stivhet.

Tuja mot vorter

Til behandling av vorter, kan tuja brukes både utvortes og innvortes. Til utvortes behandling anvendes enten en tinktur eller den eteriske oljen av tuja. Utvortes behandlingen av vorter med tujatinktur skal pågå noen uker og kan kombineres med homeopatisk tuja i styrke D12 som inntas morgen og kveld i en måned. Pillene bør smelte i munnen for å oppnå best effekt. Den eterisk tujaoljen (Cedar Oil) kan brukes til å "brenne vekk" vorter. Oljen, som utvinnes ved dampdestillasjon av blad og greiner av tujatreet, er temmelig giftig og hudirriterende. For å bruke oljen på denne måten, lager man en ring av glyserol rundt vorten og påfører oljen bare på selve vorten.

Eterisk olje av tuja

Tujaolje brukes ikke i aromaterapien, verken innvortes eller utvortes. Den er giftig på grunn av det høye innholdet av thujon og kan virke abortfremkallende. Oljen brukes imidlertid noe i farmasøytiske produkter som desinfiseringsmidler og sprayer, og den kan være en duftkomponent i enkelte toalettartikler og parfymer.

Tuja virker virushemmende

Tuja er vist å ha virushemmende virkning. Mange forskere har bekreftet dette, selv om det ennå ikke er fastslått hvilke stoffer som er årsak til denne virkningen. Til tross for at tuja har vært brukt i hundrevis av år både i folkemedisinen og homeopatien, er det forsket lite på denne planten, i hvert fall hvis man sammenlikner med interessen som har vært utvist for andre virushemmende urter som for eksempel solhatt (Echinacea spp.). Tuja har også en bakterie- og soppdrepende virkning, og kan derfor brukes utvortes til behandling av infiserte sår og brannskader, og ved hudinfeksjoner som for eksempel ringorm.

Tuja ved kreft

Tuja har vist seg å ha egenskaper som gjør at urten kan være anvendelig ved kreft. Det er særlig ved kreft av viral opprinnelse, tykktarms- / endetarmskreft, livmorkreft, brystkreft og lungekreft. Nylig har vesttyske forskere vist at tuja styrker immunforsvaret ved å stimulere T-lymfocyttene og øke interleukin-2-produksjonen. De virushemmende og immunstyrkende egenskaper til tuja kan dessuten bidra til å gi større toleranse for kjemoterapi og stråleterapi.

Tuja som homeopatisk middel

Homeopatmiddelet Thuja (eller Thuja occidentalis), brukes primært ved vorter og andre hudplager, negleproblemer, problemer knyttet til kjønnsorganer og urinveier, og katarrer. Middelet gis bl.a. ved illeluktende svette, hodepine fremkalt av stress, sterk opphisselse eller overanstrengelse, tannråte og hovent tannkjøtt, kronisk katarr med gulgrønne eller grønne utsondringer, og manglende appetitt om morgenen. Thuja kan også hjelpe mot menstruasjonsproblemer, for tidlig og svak blødning, og kramper.

Homeopatisk tuja ved vaksinasjonsskader

Homeopatmiddelet Thuja fremheves overalt i den homeopatiske litteraturen som det helt store middelet til behandling av kroniske vaksinasjonsskader, og tidligere ble Thuja også brukt til å behandle bivirkninger av koppervaksiner. Det kan være mulig å forebygge vaksinasjonsskade ved å ta en dose homeopatisk medisin før vaksinasjonen, enten Thuja eller Sulfur. Antroposofiske leger bruker Thuja som avgiftningsmiddel ved penicillinforgiftninger, men her kan middelet Sulfur være minst like effektivt.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Tuja må brukes med stor forsiktighet innvortes og bare under tilsyn av kvalifisert helsepersonell. Urten kan virke abortfremkallende og må ikke brukes under svangerskap eller ved amming. Tuja er også kontraindikert ved tørr, irriterende hoste. Stoffet thujon som finnes i tuja er svært giftig, og hvis urten skal anvendes innvortes må det kun være i små mengder og aldri lengre enn to uker sammenhengende. Innvortes er det derfor tryggest å bruke tuja i homeopatisk form.

Innvortes bruk av tuja (bortsett fra i homeopatisk fortynning) kan gi epileptiske kramper, kvalme, brekninger, diaré, smerter i underlivet, ødemer i bena, hjertebank og koma. Karakteristisk for tujaforgiftning er blødninger i slimhinnen i magen og i hjertemuskelen, samt alvorlige nyre- og leverskader. Inntak av den eteriske oljen kan medføre lavt blodtrykk og krampetrekninger, og kan til og med være dødelig. Førstehjelp ved forgiftning av tuja er å gi medisinsk kull og å få pasienten raskt til lege.

 

Flere bilder av tuja
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.  New York, Houghton Mifflin Company 1990.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols. Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Wentzel Bærholm, Lars: Medicinforgiftning – fremtidens arv. København, Klitrose 1995.
Yance, Donald R.: Herbal Medicine, Healing & Cancer.  Lincolnwood, Keat Publishing 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 08.08.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn