HAGETIMIAN |
Thymus vulgaris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Vanlig timian, kryddertimian, suppetimian, ekte
timian. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Thymus vulgaris
L. |
Thymus
aestivus |
Thymus ilerdensis |
Thymus webbianus |
Thymus valentianus |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Timjan
/ Trädgårdstimjan / Kryddtimjan. |
DANSK: Timian
/ Ægte
timian. |
FINSK: Timjami
/
Tarha-ajuruoho. |
ENGELSK: Thyme
/ Common thyme / English thyme / French thyme / Garden thyme / Summer thyme
/ Winter thyme / Red thyme (olje) / White thyme (olje). |
TYSK: Thymian
/ Echter Thymian / Gartenthymian / Jungferndemut / Kuttelkraut / Römisher Quendel
/ Wurstlkraut / Zimis. |
FRANSK: Thym / Thym vrai / Farigoule / Frigoule. |
SPANSK: Tomillo
/ Tomillo común. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hagetimian
blir opptil 30 cm høy, og regnes som en halvbusk. Stenglene er firkantete
og blir etter hvert treaktige. Bladene er ovale, kraftig grønne og med
prikker som skyldes kjertelhårene. Planten får lilla, rosa eller hvite
blomster som sitter tett sammen i klaser. Urten har en behagelig duft som
tiltrekker bier. |
|
|
UTBREDELSE |
Opprinnelig
viltvoksende i det vestlige Middelhavsområdet, men vokser
nå vilt i hele Sør-Europa, hvor man kan finne den opp til 1000 meters høyde.
Timian dyrkes som krydderplante over det meste av verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Thymi herba: Hagetimian.
Drogen består som regel av både blad og blomster. Hagetimian har krydderduft og en god, aromatisk smak. Plantene samles inn i tørt vær like før blomstringen.
Det
blir også laget alkoholuttrekk fra bladene (Thymi tincura) for
medisinsk bruk. En eterisk olje av timian utvinnes ved dampdestillasjon av friskt eller delvis tørket plantemateriale. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hagetimian har et stort
innhold av eterisk olje (hovedbestanddeler er alkoholene borneol og
linalol, fenolene karvakrol og tymol, seskviterpenet karyofyllen, og
terpenene cymen og terpinen),
dessuten garvestoffer (opp til 7 %), bitterstoffer, polysakkarider,
kaffesyre og flavonoidet luteolin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Antiseptisk,
bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, betennelseshemmende,
slimløsende, krampeløsende, hostedempende, styrkende, muskelavslappende,
immunstyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, febersenkende, svettedrivende,
urindrivende og sårhelende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Timian,
og den eteriske oljen som utvinnes fra planten, kan brukes ved følgende
tilstander: Hoste, kronisk bronkitt, bronkialastma, kikhoste, sår hals,
halsinfeksjoner, lungebetennelse, forkjølelse, influensa,
bihulebetennelse, fordøyelsesplager, dårlig appetitt, magetarmkatarr,
diaré, tarmgass, magekramper, innvollsorm, infeksjoner i
tannkjøtt og munnhule, revmatisme, gikt,
muskelsmerter, stivhet, forstuinger,
sportskader, leddbetennelser, artritt, isjias, ringorm, fotsopp,
trøske, insektstikk, kjønnssykdommer, urinveisinfeksjoner,
hudinfeksjoner, lus, skabb, væskeansamlinger,
dårlig blodomløp, tretthet, depresjon, dårlig konsentrasjonsevne, dårlig
hukommelse, søvnløshet, kutt, sår og svakt immunforsvar. |
|
|
|
HAGETIMIAN |
Timian er en av de eldste
krydderurtene vi kjenner til. Den er omtalt allerede av de gamle sumererne
5000 år f.Kr.. Timianens antiseptiske og konserverende egenskaper var
godt kjent også av de gamle egypterne, og urten ble brukt i balsameringsvæsker.
Timian er motets plante, og de gamle grekerne bar den på brystet og tok
bad med den før de gikk i krigen. Timiankvaster ble også båret av
dommere og adelige som ønsket å beskytte seg mot sykdom og vonde lukter.
I folkemedisinen har timian vært brukt mot bl.a. menstruasjonssmerter,
diaré, hoste og hodepine.
Timian inneholder tymol
Hovedvirkestoffet i
timian er tymol, som er kraftig desinfiserende. Giftvirkningen av tymol
er liten, og dødelig dose er i størrelsesorden flere gram pr. kg.
kroppsvekt. Da tymol ikke opptas særlig godt fra tarmen, har stoffet vært
brukt som middel mot innvollsorm, særlig hos barn. Noe av tymolet opptas
imidlertid, og av dette utskilles en del gjennom nyrene, men mesteparten
gjennom lungene.
Timian ved
luftveisplager
Timian er slimløsende og
virker krampeløsende på den glatte muskulaturen i bronkiene og
tynntarmen. Den øker avsondringen av slim og stimulerer aktiviteten til flimmerhårene
i bronkiene. Disse virkningene forårsakes av den eteriske oljen, som også
virker antiseptisk når den utskilles gjennom lungene. Timian
anvendes derfor som hostemiddel ved kronisk bronkitt, bronkialastma og
kikhoste. I form av en urtete mot hoste kan timian gjerne kombineres med
rundsoldogg (Drosera rotundifolia) eller andre urter. Urtete av
timian kan lages ved å ta en teskje urt og helle over en kopp med kokende
vann og la det hele få trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra.
Teen kan med fordel søtes med honning. Timiante kan også brukes som
gurglemiddel ved sår hals og betennelser i munn og svelg. Da denne
urteteen også er svettedrivende, kan den være bra ved vanlig forkjølelse.
En alternativ måte å innta timian på er å ta 1-2 dråper eterisk
timianolje som blandes i en spiseskje honning, og spise dette flere ganger
daglig. For å løsne på slimet i luftveiene er dampinhalasjon av timian
en annen effektiv metode.
Forskere i England og
Tyskland har gjennomført en kontrollert studie som sammenlignet mange
urtepreparater med syntetiske medisiner mot bronkitt. Et produkt var en
tablett som inneholdt tørket ekstrakt av primularot og timian. Studien
fant at dette preparatet var minst like effektivt som syntetiske medisiner
for lindring av bronkitt.
En god urt for
fordøyelsen
Timian stimulerer
appetitten og har en varmende og styrkende effekt på fordøyelsessystemet.
De antiseptiske egenskapene gjør den nyttig i behandlingen av diaré,
dysenteri, kramper, luftsmerter og magetarmkatarrer.
Utvortes bruk av
timian
Timian har også en sårhelende
virkning, og en urtete med timian kan brukes til vask og omslag på sår
som ikke vil gro. Her kan man med fordel benytte et sterkere avkok enn det
man normalt drikker. Timianbad gir lindring ved revmatiske smerter og
muskelsmerter, foruten å ha en gunstig virkning på uren hud. Man kan
lindre kløen av insektstikk ved å gni de angrepne stedene med timian.
Ved å tilsette et varmtvannsuttrekk eller litt eterisk olje av timian til
badevannet, kan det hjelpe mot ringorm, fotsopp, trøske og andre
soppinfeksjoner.
En kraftig
antioksidant
Japanske forskere har
sett på den antioksidative virkningen av timian. Blant innholdsstoffene i
bladene fant de et flavonoid og en ekstremt kraftig antioksidant, begge
forbindelsene hadde kraftig evne til å beskytte biologiske systemer mot
skadelige oksidasjonsprosesser og resulterende vevskader.
Eterisk
olje av timian
Den eteriske timianoljen
utvinnes ved dampdestillasjon av planten. Oljen kan være svært variabel
med tanke på kvalitet og mengde innholdsstoffer. En olje av god kvalitet
er rik på tymol (30-50 %) og karvakrol (1-5 %). Oljen er varm, skarp og
stimulerende, samtidig som den er kraftig antiseptisk og virker hemmende på
mange typer bakterier, virus og sopp. Oljen kan derfor brukes som et
desinfeksjonsmiddel.
Timianolje brukes en del
i aromaterapien. Den gir kraft og styrke til å motvirke alle slags
fysiske og psykiske svekkelser. Oljen er utmerket ved mental utmattelse og
kronisk angst. Likeledes er den fin ved lav selvfølelse, apati, frykt og
depresjoner. Timianduften kan hjelpe til med å løse opp traumer og
mentale blokkeringer. Timianoljen er, i likhet med den eteriske oljen fra
rosmarin
(Rosmarinus officinalis), fin for å styrke hukommelsen og
konsentrasjonen, og for å opprettholde en generelt god helse.
På det fysiske virker
timianoljen først og fremst på urinveiene, kjønnsorganene, luftveiene
og fordøyelsessystemet. Den er en av de viktigste oljene i behandlingen
av urinrørsbetennelse, og virker stimulerende på menstruasjonen.
Timianolje er et svært effektivt antiseptisk middel for lungene. Den er
derfor nyttig i behandlingen av luftveisinfeksjoner, blant annet forkjølelse,
influensa, hoste, bronkitt og lungebetennelse. Ved luftveisplager kan
oljen brukes i form av dampinhalasjon, den kan blandes i en baseolje og
gnis inn på brystet, eller oljen kan brennes i en oljebrenner.
Til behandling av fordøyelsesplager
kan oljen gjerne kombineres med rosmarin eller
geranium
og masseres inn på magen. Oljen brukes ellers som antiseptisk middel i såper,
tannkremer og munnvann, og i midler mot muskelsmerter, kviser, eksem og
uren hud, i tillegg til at den kan bekjempe infeksjoner og angrep av lus
og skabb. Timianoljen kan brukes i badevannet, men da den kan irritere
slimhinnene, bør den ikke brukes i sterkere konsentrasjoner enn 1 % i
badeoljer. Brukt i aromaterapi er timianoljen ellers effektiv ved
muskelsmerter og stivhet, gikt, forstuinger, sportskader og
leddbetennelser. Forskning har vist at timian kan styrke immunforsvaret.
Timian som krydder
Timianens nydelige aroma
gjør den til en krydderurt med mange anvendelsesmuligheter. De friske
bladene kan brukes som krydder bl.a. i kjøttretter, til fisk, fjærkre og
i supper. Den er ideell i gryter og supper som skal koke lenge. Timian er
dessuten et fint krydder til syltede rødbeter, løk eller i pickles.
Dyrking av timian
Siden timian kan brukes både
som krydder og medisin, er det en urt som bør dyrkes i enhver urtehage.
Unge timianplanter er de mest livskraftige, og derfor bør man så timian
på nytt minst hvert annet år. Da plantens aromatiske stoffer blir sterkest
i solskinn, bør timian plantes på en solrik plass i hagen. Biene elsker
timian, og urten gir en utmerket honning. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Generelt
sett er timian fri for bivirkninger, og det er ikke angitt noen
kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner. Timian kan
derfor brukes som krydder og i medisinske urteteer uten risiko. Den rene
eteriske oljen av timian er imidlertid giftig selv i små mengder. Den kan
irritere både huden og slimhinnene, og bør kun brukes innvortes under
profesjonell veiledning. Også utvortes bør oljen bare brukes under
veiledning av en kvalifisert aromaterapeut. Oljen må ikke brukes av gravide kvinner, personer
som har dårlig hjerte eller høyt blodtrykk. Tymol kan ved overdosering føre til overproduksjon i
skjoldkjertelen. |
|
 |
Flere bilder av
hagetimian |
|
KILDER |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991.
|
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
Olesen,
Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.
København,
Politikens Forlag 1998. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 07.10.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|