TIGGERNØTT |
Tribulus terrestris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Malteserkors, tribulus. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Tribulus terrestris
L. |
Tribulus lanuginosus L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Tribulus. |
DANSK: Malteserkors
/ Vejtidsel / Rumpetorn. |
ENGELSK: Puncture
vine / Tribulus / Caltrop / Burra gookeroo / Abrojo / Goatshead. |
TYSK: Burzeldorn
/ Erd-Burzeldorn / Erdstachelnuss / Erdsternchen / Morgenstern. |
FRANSK:
Croix-de-Malte / Tribule terrestre. |
SPANSK:
Abrojo de tierra caliente. |
KINESISK: Ci
ji li / Ji li / Bai li ji (fruktene). |
|
FAMILIE |
Leddbladfamilien (Zygophyllaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tiggernøtt er en ettårig
plante med krypende stengel. Bladene er motsatte, likefinnete, og med 5-8 par
elliptiske finner. Planten har 5-tallige, radiærsymmetriske blomster med gule
kronblad, opptil 1 cm brede. De fem fruktbladene sitter som en stjerne
og er tornete langs sidene. Fruktene inneholder mengder av frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Vokser
i Nord-Afrika, Europa fra Nord-Frankrike og østover til Øst-Asia, inklusive Kina og
Japan. Arten har ellers spredt seg som et ugras i tropiske og subtropiske strøk
i mange andre deler av verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Fruktene (Tribuli terrestris
fructus) brukes i urtemedisinen. Disse samles når de er modne, tørkes og brukes i avkok.
Dessuten kan unge skudd og blad kokes som en grønnsak. Ekstrakter av frukten blir enkelte ganger brukt av kroppsbyggere som et alternativ til anabole steroider. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene i
tiggernøtt antas å være kaempferol, kaempferol 3-glukosid, kaempferol 3-rutinosid, tribulosid, harman og
harmin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Styrkemiddel, blodrensende, astringerende, blodstillende, blodtrykksenkende, betennelseshemmende, urindrivende, melkedrivende, menstruasjonsfremmende, nyrestyrkende, leverstyrkende,
synsforbedrende,
fødselsfremmende og nærende for knokler, sener og brusk. Regnes også
for å være et afrodisiakum. I kinesisk urtemedisin sies det at den
styrker Lever-energien, driver ut Lever-Vind og styrker Nyre-Yang. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urinveisproblemer,
infertilitet, mangel på yang i nyrene, impotens, for tidlig sædavgang, ufrivillig sædavgang, hyppig og kraftig vannlating, øresus,
neseblod, lumbago, vanskelige fødsler, svak melkeproduksjon, utflod, og uklart syn
pga.
leversvekkelse. |
|
|
|
TIGGERNØTT |
Tribulus er ei planteslekt med ca. 25 ettårige, flerårige
eller buskformede vekster som er utbredt i tropiske og subtropiske
områder. Arten Tribulus terrestris har avflatede, femkantete
frukter som sprekker opp i fem tornete småfrukter når de er modne.
Fruktene har så skarpe kanter at de kan punktere en sykkel. På
engelsk kalles planten derfor "Puncture vine", på dansk "rumpetorn"!
Fruktene fester seg i pelsen og på føttene til dyr som kommer i
kontakt med dem, og på den måten spres frøene.
Tiggernøtt i vestlig
urtemedisin
Tiggernøtt har innen naturmedisinen vært brukt mot
bl.a. impotens, og nyere forskning indikerer at den kan bidra til å forlenge
mannens ereksjon og øke sædmengden. Urten har derfor fått ry for å være
et afrodisiakum og enkelte kroppsbyggere bruker planten som et naturlig
alternativ til anabole steroider. I følge en undersøkelse fra 1981 utført
på Chemical Pharmaceutical Institute i Sofia i Bulgaria, kan urten i løpet
av få dager bidra til å øke testosteronverdiene med opptil 30 %.
Dessuten viste undersøkelsen at sædkvaliteten ble vesentlig bedret,
immunforsvaret styrket, selvtilliten økte, humøret ble bedre og
kolesterolverdiene redusert. Det ble påstått at urten kunne brukes av
begge kjønn, noe som motsies av eldre urtelitteratur, som primært
anbefaler tiggernøtt for menn.
I vestlig urtemedisin er tiggernøtt blitt brukt innvortes ved følgende
plager: impotens, for tidlig sædavgang, ufrivillig sædavgang, hyppig
vannlating, nyreproblemer, tåkesyn på grunn av svak leverenergi, lumbago
og neseblødning. Urten kan også bidra til å styrke veene under
langvarige og vanskelige fødsler.
Bruk i kinesisk
urtemedisin
I kinesisk urtemedisin regnes urten som skarp, bitter og
varm. Den påvirker primært meridianene Lever og Lunge, og brukes for å
rense blodet. Det gjøres ved å styrke leveren, det organet som er
ansvarlig for å filtrer blodet. Urten anvendes ved hyperaktiv 'Lever-Yang'
som forårsaker svimmelhet og hodepine. Dessuten ved 'Vind-Hete' med
symptomer som røde, smertefulle og oppsvulmede øyne med stor tåreflom,
og ved stagnasjon av 'Lever-qi', noe som kan gi symptomer som smerter i
brystet og svak melkeproduksjon hos ammende kvinner. Urten bør ikke
brukes av gravide eller de som har underskudd på yin og blod. Normal
dosering i kinesisk urtemedisin er 3-9 g av frukten daglig, brukt som
avkok.
Dyrking av tiggernøtt
Urten dyrkes som en ettårig plante. Den kan sås i veksthus
om våren og plantes ut etter at faren for nattefrost er over. Arten
trives best på fuktig sandjord i full sol, og den regnes som en god fôrplante
for bier. Dyrking av tiggernøtt må skje med stor forsiktighet, da arten i
områder med egnet klima kan bli et svært plagsomt ugras. Da urten
begynte å spre seg ukontrollert i California i 1960-årene, ble en
snutebille som kunne beite på planten innført fra India.
Tiggernøtt som mat
Bladene, unge skudd og fruktene av planten kan kokes og spises. De uåpnede
frøkapslene kan males til et mel og anvendes i brød, men dette er bare
blitt brukt ved hungersnød. Planten betraktes som en viktig urt både i
ayurvedisk og tradisjonell kinesisk medisin.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Tiggernøtt skal ikke anvendes ved prostatabesvær, og urten må brukes med forsiktighet under graviditet.
Bivirkninger som angst, uro, rastløshet og søvnvansker kan forekomme ved overdosering. Fotosensibilitet kan forekomme pga. phylloerythrin, et klorofyllderivat.
Ved bruk av tiggernøtt kan det muligens forekomme interaksjon med
hormonbehandling. |
|
|
Frukter av tiggernøtt.
Flere bilder av
tiggernøtt |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Tierra, Michael & Lesley
Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 23.10.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|