Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HAVSALAT  

HAVSALAT
Ulva lactuca
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ulva lactuca L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
NORDSAMISK:  Ruonástuollá / Ruonáassi.
SVENSK:  Havssallat.
DANSK:  Havsalat / Søsalat.
ENGELSK:  Sea lettuce / Green laver.
TYSK:  Meersalat.
FRANSK:   Laitue de mer.
SPANSK:  Lechuga de mar.
 
FAMILIE
Ulvaceae.

BOTANISK BESKRIVELSE

Havsalat er en ettårig grønnalge med salatlignende blad som blir 10-60 cm høye. De uregelmessige bladene sitter festet til underlaget med en liten hefteskive. Fargen på havsalat varierer fra mørkegrønn til lysegrønn, og når algen er fruktbar (fra april til september) kan man se en avfarget sone langs bladkanten. Havsalat er særbo med egne hann- og hunnplanter. Man kan finne havsalat hele året, men algen er best utviklet om våren og sommeren.

 
UTBREDELSE

Havsalat er den dominerende arten i grønnalgeslekta Ulva i Skandinavia og finnes langs hele Norskekysten fra Oslofjorden til Finmark. I Sverige finner man havsalat langs vestkysten og i de sørlige delene av Østersjøen. Algen vokser på fjell, skjell og andre alger, fra strandsonen og ned til ca. 20 m dyp, og finnes både på utsatte og beskyttede lokaliteter.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Hele algen kan anvendes. Unge planter som samles om våren smaker best, og de passer i salater, gryteretter, omeletter mm. Havsalat kan også fryses. Hvis bladene tørkes for å brukes som krydder, vil de ofte miste fargen.
 
INNHOLDSSTOFFER

Havsalat inneholder mye proteiner, mineraler og vitaminer, og er framfor alt rik på jern og jod.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Søvndyssende, sårhelende, avkjølende, oppfriskende og kan lindre hodepine.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Søvnløshet, sår og hodepine.
 
 
HAVSALAT

Denne grønnalgen er spiselig og blir tilberedt på mange forskjellige måter rundt om i verden. Havsalat er en av de mer velsmakende av algene og har i kystsamfunn vært spist i århundrer. Man kan bruke den frisk i salater, eller koke den sammen med andre grønnsaker til supper og gryter. Den er også god å spise stekt. I Caithness på Skottlands nordspiss ble havsalat brukt til å lage en gelé som sjøfolk spiste sammen med havrekaker. I kystområder av England blir denne algen (som gjerne kalles laver bread) fremdeles spist. 

Medisinsk anvendelse av havsalat

Havsalat sies å virke svakt avførende. Fra Skottland kjenner vi til at algen har vært brukt til å lindre hodepine og fremme søvnen. Den friske algen kan legges på pannen og tinningene som et oppfriskende og avkjølende plaster. Havsalat er imidlertid viktigere som mat enn som medisinplante.

Annen bruk av havsalat

Havsalat vokser frodig der vannet er næringsrikt, og rike forekomster av algen kan være tegn på overgjødsling eller forurensning. I Danmark brukes havsalat som en vannrenser som suger opp næringen i avløpsvann. Algen høstes seinere og gjæres til metangass, mens restene etter gjæringen brukes som jordforbedringsmiddel og gjødsel.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger ved inntak av havsalat er funnet i tilgjengelig litteratur. Siden algen er brukt som mat, er det lite trolig at det vil by på noen form for problemer å bruke havsalat både innvortes og utvortes. Siden alger lett tar opp forurensninger fra havet, må man bare høste havsalat og andre alger der vannet er rent.

 
KILDER
Darwin, Tess: The Scots Herbal. The Plant Lore of Scotland.  Edinbirgh, Birlinn Ltd 2008.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Rueness, Jan: Norsk algeflora.  Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget 1977.
Åsen, Per Arvid: Illustrert algeflora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag a.s 1980.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 19.03.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn