LEGEVERONIKA |
Veronica officinalis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Lækjeveronika, flismegras, sigrøa, tegras, busleik. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Veronica
officinalis L. |
Veronica
tournefortii Vill. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Dálkkasteadjarássi. |
SVENSK: Ärenpris
/
Ärepris. |
DANSK: Læge-ærenpris. |
ISLANDSK: Hárdepla. |
FINSK:
Rohtotädyke. |
ENGELSK: Speedwell
/ Common speedwell / Heath speedwell / Fluellen / Gypsyweed. |
TYSK: Ehrenpreis
/ Echter Ehrenpreis /
Wald-Ehrenpreis
/
Männertreu. |
FRANSK:
Véronique officinale / The d'europe. |
SPANSK:
Veronica. |
|
FAMILIE |
Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Legeveronika er en flerårig,
krypende og ofte teppedannende urt. De blomstrende skuddene er stivt
opprette, 5-20 cm høye. Bladene er ovale, stive og grågrønne med
kileformet grunn og fint tannete kant. Planten blomstrer i juni-juli, og de blåfiolette blomstene
sitter i en smal opprett
klase. De kjertelhårete frøkapslene er flattrykte og hjerteformede, og
åpner seg bare i regnvær slik at frøene spres med vann. |
|
|
UTBREDELSE |
Legeveronika er naturlig
utbredt i Europa og det nordlige Asia, og er naturalisert i Nord-Amerika. I Norge finnes planten
vanlig nord til Vest-Finnmark, og i Sør-Norge er den funnet opp til
1100 m o.h. Legeveronika vokser på tørr, steinete, mosegrodd bakke
og i skog. Planten trives på mager jord, og er vanlig på beitemark,
langs grøfter og veikanter. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av legeveronika anvender
man hele den overjordiske delen av urten. Når plantene står i blomst skjæres
de av rett over bakken, men man lar det stå igjen såpass mye at de kan fortsette å vokse. Drogen Veronicae herba har svakt aromatisk duft og bitter smak. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bitterstoffer (iridoider
som aucubin, catalpol og estere av catalpol, som veronikosid,
verprosid og ladrosid), triterpene saponiner, garvestoffer,
flavonoider (apigenin, scutellarin, luteolin og deres glykosider),
fenolsyrer (klorogensyre, kaffesyre), gummi, harpiks og spor av flyktig
olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Et bittermiddel som
virker blodrensende, styrkende (toniserende),
stoffskiftestimulerende, sammentrekkende (astringerende), sårlegende,
svettedrivende, slimløsende og urindrivende. Virkningene er milde. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Appetittløshet,
fordøyelsesbesvær, diaré, betennelser i de øvre luftveier (bronkitt,
halsbetennelse med heshet, hoste på grunn av tykk sekresjon i
bronkiene), forkjølelse, blærekatarr, kroniske revmatiske plager,
atopisk eksem (kronisk eksem som har sin opprinnelse innenfra),
kroniske hudsykdommer, byller, betente sår, brennkopper, betennelser
i munn og svelg, og nervøs
utmattelse. |
|
|
 |
|
LEGEVERONIKA |
Bortsett fra den rosende omtalen som
Maria Treben gir legeveronika i sin bok
"Helse fra Guds apotek", er
ikke planten ofret mye oppmerksomhet i nyere urtebøker. Legeveronika
anses i våre dager å ha liten terapeutisk nytte, men i eldre urtemedisin
og i folkemedisinen var planten ganske høyt verdsatt. Legeveronika ble først skikkelig
anerkjent som legeplante på 1500-tallet. På grunn av urtens sene
inntreden i medisinen, finner vi den ikke i de eldste legebøkene, men
dansken Simon Paulli har den med og gir den mye omtale. Han forteller at
det var jegere som oppdaget plantens legende egenskaper. Det skjedde da de
så en hjort som var skambitt av en ulv fikk sårene leget ved å spise
legeveronika.
I Frankrike ble legeveronika tidligere
mye brukt som erstatning for te, og denne drikken fikk så stor utbredelse
at den gikk under navnet "the d'Europe" (europeisk te). I likhet
med vanlig te, inneholder legeveronika noen bitterstoffer og litt
garvesyre. Planten ble da også brukt på samme måte som ekte te, det vil
si som en alminnelig oppkvikkende drikk og dessuten som middel mot mindre
infeksjoner. Te av legeveronika bør være relativt svak, og tilberedning
skjer ved å ta 1/2 ts urt pr. tekopp. Mest har urten vært brukt i
teblandinger sammen med andre medisinske planter.
Folkemedisinsk bruk av
legeveronika i Norge
I vårt land, og da særlig på
Vestlandet, ble legeveronika brukt
i form av avkok eller i grøt til omslag på byller og betente sår, og spesielt på verkesår med utstøting av bein (som kalles flisme, derav det
lokale navnet flismegras). Salve eller grøtomslag kokt på legeveronika
ble også smurt på brennkopper eller "kukopper", både hos folk
og fe.
Innholdsstoffer og
anvendelsesområder
De blomstrende stenglene til
legeveronika inneholder garvestoffer, bitterstoffer, en eterisk olje,
organiske syrer, glykosidet aukubin og vitamin C. Disse innholdsstoffene
gir legeveronika astringerende, slimløsende, magestyrkende, sårlegende
og urindrivende egenskaper, men disse virkningene er svake. Planten brukes
sporadisk av urteleger som et hostemiddel og også ved mageproblemer,
nyreproblemer og revmatisme. Et avkok brukes noen ganger som gurglemiddel
for å lindre betennelser i munn og svelg. Bad som er tilsatt et
varmtvannsuttrekk av legeveronika, eller varme kompresser dynket med
uttrekk av urten, kan brukes mot revmatiske smerter, hudplager og til å
motvirke fotsvetting.
Maria Trebens omtale av
legeveronika
Maria Treben angir at legeveronika kan
utgjøre et fint innslag i blodrensende teer, og sammen med friske
skudd av brennesle (Urtica dioica) skal den kunne kurere kronisk eksem og være spesielt fin
ved alderdomskløe. Teen anbefales til svake personer som en magestyrkende
drikk fordi den er mild, samtidig som den stimulerer fordøyelsen. Den
skal også virke på væskeansamlinger, ved slimdannelser i magesekken og
tarmforstyrrelser. Legeveronika er i følge Treben også fin ved nervøsitet
som skyldes psykisk overbelastning. En kopp te før sengetid skal virke
beroligende. Selv ved gulsott, nyregrus, høyt kolesterol, revmatiske
leddsmerter og gikt skal legeveronika være fint å bruke. En te-kur med
legeveronika er også bra ved kronisk bronkitt, sier Maria Treben. Dette høres
jo svært så bra ut, men vi skal være klar over at det er ikke gjort
vitenskapelige studier som understøtter alle disse påståtte virkningene
til legeveronika. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det
er ikke særlig stor risiko knyttet til bruk av legeveronika i foreskrevne
mengder. Inntak
av store doser med legeveronika-te kan imidlertid gi kvalme og oppkast,
og det frarådes at gravide bruker planten. |
|
 |
Flere bilder av
legeveronika |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 8. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Treben,
Maria: Helse fra Guds apotek. Steyr, Østerrike,
Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.11.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|