Krokfrø utgjør et kompleks av arter og underarter, og det kan være vanskelig å skille de taksonomiske enhetene fra hverandre. Den gruppen som er naturalisert i Europa regnes ikke å være så medisinsk kraftfull som planter som finnes i Nord-Amerika, men pollenet til europeisk krokfrø skal heller ikke være så problematisk med tanke på allergi. Dette er nemlig en plante som kan forårsake høyfeber og hudreaksjoner hos personer som er allergiske for planter i kurvplantefamilien.

Krokfrø er utseendemessig noe lik storborre (Arctium lappa), og har som denne arten tornete blomsterkurver som lett fester seg i tøyet eller på dyr som kommer i berøring med planten. De fester seg gjerne i saueull, og krokfrø spres derfor oftest med sauer. Navnet strumarium kommer av det latinske struma, som betyr 'oppsvulmede kjertler' og viser til de oppsvulmede fruktene. Bruk av krokfrø ble første gang nevnt i kinesisk medisin under Tang dynastiet (618 - 907 e.Kr.), og urten er også i våre dager en vanlig ingrediens i enkelte kinesiske urteblandinger.

Medisinsk anvendelse av krokfrø

Krokfrø benyttes særlig for å åpne nesen ved bihulebetennelser, katarrer og høysnue. Urten angis også som aktuell ved akutt hodepine og nakkestivhet, revmatisme, leddbetennelser, lumbago og spedalskhet. Utvortes brukes den mot kløe og andre hudproblemer.

Med kinesisk terminologi fjerner urten ”vind” og ”fukt”, og brukes for ”vind-fuktige” og smertefulle tilstoppinger, eller ved hudplager med kløe. Urten åpner nesepassasjen og brukes ved alle nese- og bihuleplager med tykt, seigt slim, og med ofte tilhørende hodepine. Krokfrø fjerner også ”utvortes vind”, og benyttes som en hjelpende urt ved utvortes plager med hodepine som stråler til nakken. Ved ryggsmerter er urten i Kina blitt brukt i en 30% oppløsning til injeksjoner på smertestedet. Krokfrø har en antimikrobiell virkning, og har i in vitro forsøk vist seg å hemme bakterien Staphylococcus aureus.

Anvendelse og dosering

De giftige innholdsstoffene i krokfrø endres ved koking, og de er ikke tilstede i nevneverdig grad etter varmebehandling. Frukter av krokfrø blir derfor bestandig kokt i minst 30 minutter før inntak. Ved innvortes bruk er doseringen 6-15 g urt daglig. Urten har en søt, skarp og noe bitter smak og en ”varm energi”. Det er liten tradisjon for å bruke krokfrø i vestlig urtemedisin.

Planten regnes som giftig, og er vist å kunne gi lammelser hos husdyr. Overdosering kan forårsake kvalme, oppkast, diaré og smerter i underlivet. Da urten er svært uttørkende, er den kontraindikert ved hodepine som skyldes underskudd av yin og blod. Innvortes bruk må ikke pågå over lang tid, og urten må ikke foreskrives til svekkede personer.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.