Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > YUCCA   

YUCCA
Yucca spp.
 
ANDRE NORSKE NAVN
Palmelilje.
 
VITENSKAPELIGE NAVN
Primært blir følgende arter brukt som mat og/eller medisin:
Yucca aloifolia L.
Yucca baccata Torr.
Yucca brevifolia Engelm.
Yucca filamentosa L.
Yucca glauca Nutt. ex J. Fraser
Yucca schidigera Roezl ex Ortgies.
Yucca whipplei Torr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Palmlilja / Yucca.
DANSK:  Palmelilje.
FINSK:  Jukka.
ENGELSK:  Yucca.
Artsspesifikke engelske navn:
Yucca aloifolia Aloe yucca / Spanish bayonet.
Yucca baccata Datil / Banana yucca / Blue yucca.
Yucca brevifolia Joshua tree.
Yucca filamentosa Adam's meedle / Bear grass.
Yucca glauca Soapweed / Bear grass.
Yucca schidigera Mojave yucca.
Yucca whipplei Our Lord's candle / Chaparral yucca.
TYSK:  Palmlilie.
FRANSK:  Yucca.
 
FAMILIE
Liljefamilien (Liliaceae).
  Yucca filamentosa.  Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av Yucca filamentosa

BOTANISK BESKRIVELSE
Yucca er ei planteslekt med ca. 40 arter av alltidgrønne halvbusker og små trær. Bladene er lange, linjeformede og sylspisse, og de sitter i tette rosetter. Blomstene er klokkeformede, hengende og sitter i endestilte topper. Mange av artene kan dyrkes som potteplanter som gjerne kan settes ut om sommeren, men de må overvintres innendørs. Arten Yucca filamentosa kan overvintre utendørs i de mildeste kyststrøkene i Norge.
 
UTBREDELSE
Man finner yucca-arter viltvoksende i Mellom-Amerika, Mexico og de sørlige delene av Nord-Amerika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært de tørkede røttene av ulike yucca-arter som brukes medisinsk. Hvis roten skal brukes til såpe for vask eller hår-rens, tørkes den med barken på. På yucca-røtter til medisinsk bruk blir rotbarken fjernet. Yucca foreligger som ferdigprodukter (særlig i USA) i form av kapsler, tabletter, avkok, flytende ekstrakter og tinkturer. Til mat benyttes blomsterstengelen, blomsterknoppene, blomstene, fruktene, røttene, og på arter med saftfulle blad også bladbasis.
 
INNHOLDSSTOFFER
Saponiner, sarsasapogenin, similagenin og sapogenin. Yucca har tidligere vært en naturlig kilde for progesteron som brukes gynekologisk ved livmorblødninger og menstruasjonsforstyrrelser. Steroidsaponinene virker antikoagulerende og hindrer sammenklumping av blodcellene.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, antibakteriell, betennelseshemmende (ved leddbetennelser og revmatisme), astringerende, sopphemmende, hjertestimulerende, urindrivende, avførende, galledrivende og blodrensende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leddgikt, smertefulle og opphovnede ledd, revmatisme, magesykdommer, diabetes, smertefull menstruasjon, plager knyttet til menopausen, hodepine, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høye triglyseridverdier, urinveisinfeksjoner, prostatabetennelse og hudkreft.
 
 
YUCCA

I århundrer har ulike stammer av innfødte i Nord-Amerika stolt på yucca-planter som kilde for mat, klær, tau og vaskemidler, og som helende remedier ved hudsykdommer, sår, blødninger og betennelser. Andre plager som tradisjonelle indianske urtekyndige har anbefalt bruk av yucca mot, er migrene og høyt blodtrykk, men det er plantens verdi som middel mot leddbetennelser og revmatiske smerter som i nyere tid er blitt vist størst oppmerksomhet. 

Yucca mot leddproblemer

Forskere har funnet ut at yucca-røtter inneholder høye konsentrasjoner av saponiner, naturlige substanser som ligner på kortison. Noen forskere har vist at yucca-saponiner i tablettform demper opphovning og smerter hos mange pasienter med leddbetennelser. De kan også gi en gunstig effekt ved betennelser i slimposer i leddene, og ved revmatisme. Ved noen sykehus i Arizona (i områdene ved Sonora-ørkenen) er yucca det remediet som rutinemessig blir foreskrevet mot leddbetennelser, og visstnok med imponerende resultater.

En klinisk undersøkelse av 150 pasienter med leddbetennelser som brukte yucca viste positive resultater, men undersøkelsen var beheftet med så mange metodiske feil at den ikke blir tillagt særlig vekt. Til tross for at det er oppnådd mange gode resultater med bruk av yucca, finnes det så langt jeg kjenner til ingen undersøkelse som klart kan bekrefte eller avkrefte plantens effekt på leddbetennelser og leddgikt. Siden bedringen av leddbetennelser kommer gradvis og det ikke er registrert noen direkte effekt på leddene av yucca-saponinene, mener enkelte forskere at bedringen kan skyldtes en indirekte effekt som skjer via bakteriefloraen i tarmsystemet. Det er et interessant faktum da endotoksiner (giftige substanser inne i bakterier som frigjøres når bakterien dør og brytes ned) kan hemme produksjonen av brusk. Det er mulig yucca kan minske absorpsjonen av bakterielle endotoksiner fra tarmsystemet og dermed reduserer hemmingen av bruskdannelsen. Hvis dette er virkningsmekanismen, vil også andre saponinholdige urter (og andre måter å redusere mengden endotoksiner på, som f.eks. gjennom en fiberrik diett) kunne være virkningsfulle.

Interessant nok viste undersøkelsen som er nevnt over at pasientene også opplevde en blodtrykksreduserende og kolesterolsenkende effekt når yucca ble inntatt i seks måneder eller mer. Yucca-ekstraktene økte også blodsirkulasjonen, og ga noe lindring av hodepine. Viktigheten av disse resultatene er ennå ikke fullt klarlagt.

Virkning av yucca på andre plager

De innholdsstoffene som regnes som de viktigste i yucca, er altså steroidsaponiner, stoffer som kan forekomme i ulike mengder i plantematerialet, avhengig av hvilken art som er brukt og når plantene ble høstet. Studier på mus har vist at et flytende alkoholekstrakt av Yucca glauca var aktiv mot B16 melanom (en alvorlig form for hudkreft). Et protein i Yucca recurvifolia er funnet å ha en sterkt hemmende effekt på Herpes simplex-virus, og også på menneskelig cytomegalovirus (virus som kan gi medfødt infeksjon med høy dødelighet). Et polysakkarid med krefthemmende virkning er identifisert fra friske blomster av Yucca glauca. Betennelseshemmende virkning er observert i mange dyreforsøk, og en ekstrakt av Yucca schidigera ble funnet å ha antimutagen virkning i en nylig utført laboratorieundersøkelse. Det antydes at ekstrakter av yucca også fremmer fordøyelsen og reduserer tendensen til oppsamling av avfallsstoffer i endetarmen. Studier har vist at roten dessuten kan være brukbar til å behandle betennelsessykdommer i urinveiene og prostata. I vestlig urtetradisjon er yucca-røtter ellers verdsatt som middel mot svulster og diabetes. Betydningen av yucca ved de nevnte plagene er imidlertid temmelig uklar, og kartlegging av virkningene til de bioaktive stoffene i yucca krever mer forskning.

Ønsker man å benytte yucca som ferdigpreparat, er vanlig dosering en tablett eller kapsel inntil tre ganger daglig, eller 10 til 30 dråper av flytende ekstrakt inntil tre ganger daglig, inntil symptomene forsvinner.

Indianernes tradisjonelle bruk av yucca

Amerikanske indianere brukte yucca-røtter medisinsk til et vidt spekter av plager. Et avkok ble drukket for å behandle ulike former for fordøyelsesbesvær og leddbetennelser. Påført utvortes ble det brukt til å fjerne lus fra kroppen, og til å redusere hårtap. Svartfotindianere brukte den kokte roten i form av et grøtomslag som betennelseshemmende middel på sår, skader og beinbrudd. Yucca filamentosa ble brukt av Cherokee-indianerne til å behandle diabetes og sår, og til å dempe feber. Fra de lange, sverdlignende bladene av yucca ble det utvunnet sterke fibre, og røttene ble brukt til å lage såpe. For å lage såpe, lar man ½ - 1 kopp knust, frisk eller tørket rot koke i 1½ kopp vann til det dannes skum. Bruk av yucca i form av en sjampo for behandling av flass i hodebunnen var tidligere populært blant meksikanere, og har spredd seg til New Mexico og det sørvestlige USA. Når yucca-røtter skal brukes til vask eller hår-rens, blir de tørket med barken på.

Annen bruk av yucca

I en nylig utført studie ble det påvist at når ekstrakter av Yucca schidigera ble tilsatt katte- og hundemat, ble lukten av dyrenes ekskrementer betraktelig redusert. Fjærfeindustrien i USA har sett på mulighetene for å bruke yucca-ekstrakter som et tilskudd i fôret for å gi fetere kyllinger og kalkuner, men resultatene av disse forsøkene har vært blandet.

Magisk bruk av yucca

Noen indianerstammer har brukt yucca i forbindelse med magiske seremonier. Det ble sagt at en ring eller løkke av sammenflettede yucca-fibre vil forvandle en person til et dyr, hvis han eller hun hoppet gjennom den. Ved en annen metode plasserer magikeren en liten krans av yucca-fiber på en persons hode, og dette tillater personen å anta den formen vedkommende selv ønsker. Et kors av sammentvinnede yucca-fibre plassert over hjertet vil beskytte huset man befinner seg i mot ondskap.

Yucca som mat

Blomsterstilkene til flere av artene kan spises, og høstes når de er fullt utvokste, men før blomsterknoppene springer ut. Stilkene skjæres opp i biter og kokes, og barken fjernes før de spises. Blomsterknopper og blomster er velsmakende og kan tilsettes rå til salater, men bare i små mengder, da de har en tendens til å irritere halsen. Etter koking eller risting kan de spises uten problemer og er blitt mye brukt av indianerne. Blomstene ble dessuten ofte tørket og malt til et mel.

Mange arter har saftige frukter som kan spises rå når de er modne. Yucca-frukter, som kalles datiles i det sørvestlige USA, er meget rike på sukker, men smaken avhenger av hvilken art det er. Indianerne åt dem både friske og tørket, eller malte dem opp for å lage kaker som ble soltørket. Frukten til en del yucca-arter utvikler seg imidlertid til tørre kapsler, og disse kan spises rå eller kokt bare mens de fremdeles er umodne og sprø. De er slimholdige og skal smake godt. Frøene av Yucca brevifolia og Yucca whipplei (og muligens andre arter) ble malt og spist som grøt. Hos enkelte yucca-arter er bladbasisen saftig nok til å kunne spises etter at den er kokt.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Selv om inntak av store doser saponiner kan virke hemolyttisk (nedbrytende på de røde blodlegemene), synes dette å være en lite aktuell problemstilling når det gjelder saponinene i yucca. Inntak av store mengder rå yucca kan imidlertid føre til løs mage, kvalme og oppkast, så man bør ikke overskride anbefalt dosering (2-4 g urt per dag). Langvarig bruk kan muligens senke opptaket av fettløselige vitaminer som A, D, E og K i kroppen. Sjekk med din terapeut om du trenger tilskudd av disse vitaminene hvis du bruker yucca over lang tid. Det er ikke rapportert om problemer med å bruke yucca under graviditet og amming, og det er heller ikke noen kjente interaksjoner mellom yucca og farmasøytiske preparater. Allergiske reaksjoner på yucca er kjent, men forekommer sjelden. Det faktum at yucca i Nord-Amerika har vært mye benyttet som mat, skulle tilsi at det for de fleste ikke vil skape problemer å innta disse urtene.

 
KILDER
Coon, Nelson: The Dictionary of Useful Plants.  Emmaus, PA, Rodale Press / Book Division, Emmaus 1974.
Coupnal, Francois: The Encyclopedia of Edible Plants of North America.  New Canaan, Keats Publishing 1998.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Moore, Michael: Medicinal Plants of the Mountain West.  Santa Fe, The Museum of New Mexico Press 1979.
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Tierra, Michael: Planetary Herbology.  Twin Lakes, Lotus Press 1988.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Tilford, Gregory L.: Edible and Medicinal Plants of the West.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 04.04.2014
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn