|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Yucca
er ei planteslekt med ca. 40 arter av alltidgrønne halvbusker og små
trær. Bladene er lange, linjeformede og sylspisse, og de sitter i tette
rosetter. Blomstene er klokkeformede, hengende og sitter i endestilte
topper. Mange av artene kan dyrkes som potteplanter som gjerne
kan
settes ut om sommeren, men de må overvintres innendørs. Arten Yucca filamentosa kan overvintre
utendørs i de mildeste kyststrøkene i Norge. |
|
|
UTBREDELSE |
Man finner yucca-arter
viltvoksende i Mellom-Amerika,
Mexico og de sørlige delene av Nord-Amerika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært de tørkede røttene
av ulike yucca-arter som brukes medisinsk. Hvis
roten skal brukes til såpe for vask eller hår-rens, tørkes den med barken på.
På yucca-røtter til medisinsk bruk blir rotbarken fjernet. Yucca foreligger som ferdigprodukter
(særlig i USA) i form av kapsler, tabletter, avkok, flytende ekstrakter og tinkturer.
Til mat benyttes blomsterstengelen, blomsterknoppene,
blomstene, fruktene, røttene, og på arter med saftfulle blad også bladbasis. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Saponiner, sarsasapogenin, similagenin og sapogenin.
Yucca har tidligere vært en naturlig kilde for progesteron som brukes gynekologisk ved livmorblødninger og menstruasjonsforstyrrelser. Steroidsaponinene virker antikoagulerende og hindrer sammenklumping av blodcellene. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bitter, antibakteriell, betennelseshemmende (ved leddbetennelser og revmatisme), astringerende,
sopphemmende, hjertestimulerende, urindrivende, avførende, galledrivende
og blodrensende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leddgikt, smertefulle og opphovnede ledd, revmatisme, magesykdommer,
diabetes, smertefull menstruasjon, plager knyttet til menopausen, hodepine, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høye triglyseridverdier, urinveisinfeksjoner,
prostatabetennelse og hudkreft. |
|
|
|
YUCCA |
I århundrer har ulike stammer av innfødte i Nord-Amerika
stolt på yucca-planter som kilde for mat, klær, tau og vaskemidler, og
som helende remedier ved hudsykdommer, sår, blødninger og betennelser. Andre
plager som tradisjonelle indianske urtekyndige har anbefalt bruk av yucca
mot, er migrene og høyt blodtrykk, men det er plantens verdi som middel
mot leddbetennelser og revmatiske smerter som i nyere tid er blitt vist størst
oppmerksomhet.
Yucca mot leddproblemer
Forskere har funnet ut at yucca-røtter inneholder høye
konsentrasjoner av saponiner, naturlige substanser som ligner på
kortison. Noen forskere har vist at yucca-saponiner i tablettform demper
opphovning og smerter hos mange pasienter med leddbetennelser. De kan også
gi en gunstig effekt ved betennelser i slimposer i leddene, og ved
revmatisme. Ved noen sykehus i Arizona (i områdene ved Sonora-ørkenen)
er yucca det remediet som rutinemessig blir foreskrevet mot
leddbetennelser, og visstnok med imponerende resultater.
En klinisk undersøkelse av 150 pasienter med leddbetennelser
som brukte yucca viste positive resultater, men undersøkelsen var
beheftet med så mange metodiske feil at den ikke blir tillagt særlig
vekt. Til tross for at det er oppnådd mange gode resultater med bruk av
yucca, finnes det så langt jeg kjenner til ingen undersøkelse som klart kan bekrefte eller
avkrefte plantens effekt på leddbetennelser og leddgikt. Siden bedringen
av leddbetennelser kommer gradvis og det ikke er registrert noen direkte
effekt på leddene av yucca-saponinene, mener enkelte forskere at
bedringen kan skyldtes en indirekte effekt som skjer via bakteriefloraen i
tarmsystemet. Det er et interessant faktum da endotoksiner (giftige
substanser inne i bakterier som frigjøres når bakterien dør og brytes
ned) kan hemme produksjonen av brusk. Det er mulig yucca kan minske
absorpsjonen av bakterielle endotoksiner fra tarmsystemet og dermed
reduserer hemmingen av bruskdannelsen. Hvis dette er virkningsmekanismen,
vil også andre saponinholdige urter (og andre måter å redusere mengden
endotoksiner på, som f.eks. gjennom en fiberrik diett) kunne være
virkningsfulle.
Interessant nok viste undersøkelsen som er nevnt over at
pasientene også opplevde en blodtrykksreduserende og kolesterolsenkende
effekt når yucca ble inntatt i seks måneder eller mer. Yucca-ekstraktene
økte også blodsirkulasjonen, og ga noe lindring av hodepine. Viktigheten
av disse resultatene er ennå ikke fullt klarlagt.
Virkning av yucca på andre plager
De innholdsstoffene som regnes som de viktigste i yucca, er
altså steroidsaponiner, stoffer som kan forekomme i ulike mengder i
plantematerialet, avhengig av hvilken art som er brukt og når plantene
ble høstet. Studier på mus har vist at et flytende alkoholekstrakt av Yucca
glauca var aktiv mot B16 melanom (en alvorlig form for
hudkreft). Et protein i Yucca recurvifolia er funnet å ha en
sterkt hemmende effekt på Herpes simplex-virus, og også på menneskelig
cytomegalovirus (virus som kan gi medfødt infeksjon med høy dødelighet).
Et polysakkarid med krefthemmende virkning er identifisert fra friske
blomster av Yucca glauca. Betennelseshemmende virkning er observert
i mange dyreforsøk, og en ekstrakt av Yucca schidigera ble funnet
å ha antimutagen virkning i en nylig utført laboratorieundersøkelse.
Det antydes at ekstrakter av yucca også fremmer fordøyelsen og reduserer
tendensen til oppsamling av avfallsstoffer i endetarmen. Studier har vist
at roten dessuten kan være brukbar til å behandle betennelsessykdommer i
urinveiene og prostata. I vestlig urtetradisjon er yucca-røtter ellers
verdsatt som middel mot svulster og diabetes. Betydningen av yucca ved de
nevnte plagene er imidlertid temmelig uklar, og kartlegging av virkningene
til de bioaktive stoffene i yucca krever mer forskning.
Ønsker man å benytte yucca som ferdigpreparat, er vanlig
dosering en tablett eller kapsel inntil tre ganger daglig, eller 10 til 30
dråper av flytende ekstrakt inntil tre ganger daglig, inntil symptomene
forsvinner.
Indianernes tradisjonelle bruk av
yucca
Amerikanske indianere brukte yucca-røtter medisinsk til et
vidt spekter av plager. Et avkok ble drukket for å behandle ulike former
for fordøyelsesbesvær og leddbetennelser. Påført utvortes ble det brukt
til å fjerne lus fra kroppen, og til å redusere hårtap. Svartfotindianere
brukte den kokte roten i form av et grøtomslag som betennelseshemmende
middel på sår, skader og beinbrudd. Yucca filamentosa ble brukt
av Cherokee-indianerne til å behandle diabetes og sår, og til å dempe
feber. Fra de lange, sverdlignende bladene av yucca ble det utvunnet sterke
fibre, og røttene ble brukt til å lage såpe. For å lage såpe, lar man
½ - 1 kopp knust, frisk eller tørket rot koke i 1½ kopp vann til det
dannes skum. Bruk av yucca i form av en sjampo for behandling av flass i
hodebunnen var tidligere populært blant meksikanere, og har spredd seg
til New Mexico og det sørvestlige USA. Når yucca-røtter skal brukes til
vask eller hår-rens, blir de tørket med barken på.
Annen bruk av yucca
I en nylig utført studie ble det påvist at når ekstrakter
av Yucca schidigera ble tilsatt katte- og hundemat, ble lukten av
dyrenes ekskrementer betraktelig redusert. Fjærfeindustrien i USA har
sett på mulighetene for å bruke yucca-ekstrakter som et tilskudd i fôret
for å gi fetere kyllinger og kalkuner, men resultatene av disse forsøkene
har vært blandet.
Magisk bruk av yucca
Noen indianerstammer har brukt yucca i forbindelse med
magiske seremonier. Det ble sagt at en ring eller løkke av sammenflettede
yucca-fibre vil forvandle en person til et dyr, hvis han eller hun hoppet
gjennom den. Ved en annen metode plasserer magikeren en liten krans av yucca-fiber på en persons hode, og dette tillater personen å anta den
formen vedkommende selv ønsker. Et kors av sammentvinnede yucca-fibre
plassert over hjertet vil beskytte huset man befinner seg i mot ondskap.
Yucca som mat
Blomsterstilkene til flere av artene kan spises, og høstes når
de er fullt utvokste, men før blomsterknoppene springer ut. Stilkene skjæres
opp i biter og kokes, og barken fjernes før de spises. Blomsterknopper og
blomster er velsmakende og kan tilsettes rå til salater, men bare i små
mengder, da de har en tendens til å irritere halsen. Etter koking eller
risting kan de spises uten problemer og er blitt mye brukt av indianerne.
Blomstene ble dessuten ofte tørket og malt til et mel.
Mange arter har saftige frukter som kan spises rå når de er
modne. Yucca-frukter, som kalles datiles i det sørvestlige USA, er
meget rike på sukker, men smaken avhenger av hvilken art det er.
Indianerne åt dem både friske og tørket, eller malte dem opp for å
lage kaker som ble soltørket. Frukten til en del yucca-arter utvikler seg
imidlertid til tørre kapsler, og disse kan spises rå eller kokt bare
mens de fremdeles er umodne og sprø. De er slimholdige og skal smake
godt. Frøene av Yucca brevifolia og Yucca whipplei (og muligens
andre arter) ble malt og spist som grøt. Hos enkelte yucca-arter er
bladbasisen saftig nok til å kunne spises etter at den er kokt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Selv om
inntak av store doser saponiner kan virke hemolyttisk (nedbrytende på de
røde blodlegemene), synes dette å være en lite aktuell problemstilling
når det gjelder saponinene i yucca. Inntak av store mengder rå yucca kan
imidlertid føre til løs mage, kvalme og oppkast, så man bør ikke
overskride anbefalt dosering (2-4 g urt per dag). Langvarig bruk kan
muligens senke opptaket av fettløselige vitaminer som A, D, E og K i
kroppen. Sjekk med din terapeut om du trenger tilskudd av disse vitaminene
hvis du bruker yucca over lang tid. Det er ikke rapportert om problemer
med å bruke yucca under graviditet og amming, og det er heller ikke noen
kjente interaksjoner mellom yucca og farmasøytiske preparater.
Allergiske reaksjoner på yucca er kjent, men forekommer sjelden. Det faktum at yucca i Nord-Amerika har
vært mye benyttet som mat, skulle tilsi at det for de fleste ikke vil
skape problemer å innta disse urtene. |
|
|
KILDER |
Coon, Nelson:
The
Dictionary of Useful Plants. Emmaus,
PA, Rodale Press / Book Division, Emmaus 1974. |
Coupnal, Francois: The
Encyclopedia of Edible Plants of North America. New Canaan, Keats Publishing 1998. |
Cunningham, Scott: Cunningham's
Encyclopedia of Magical Herbs. St.
Paul, Llewellyn Publications 2000. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Gardner, Zoë & Michael McGuffin
(editors): American Herbal Products
Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition. Boca
Raton, FL, CRC Press 2013. |
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats Publishing, Inc., 1997. |
Lucas, Richard M.: Miracle
Medicine Herbs. Englewood
Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991. |
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs
et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
Mindell,
Earl: Earl Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Moerman, Daniel E.: Native
American Ethnobotany. Portland, Timber
Press 1998. |
Moore, Michael: Medicinal
Plants of the Mountain West. Santa
Fe, The Museum of New Mexico Press 1979. |
Murray, Michael and Joseph
Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Tierra, Michael: Planetary
Herbology. Twin Lakes, Lotus
Press 1988. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Tilford, Gregory L.: Edible
and Medicinal Plants of the West. Missoula, Montana,
Mountain Press Publishing Company 1997. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 04.04.2014 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|