Urtekildens tips ved

URINSYREGIKT

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Urinsyregikt

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av urinsyregikt (podagra). Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Urinsyregikt (podagra, artritis urica) er en giktlignende sykdom som særlig rammer stortåa (podagra eller kaptein Voms sykdom), men det kan også gå ut over andre ledd i kroppen. Sykdommen skyldes for høyt innhold av urinsyre i blodet, som utfelles som krystaller i leddene. Krystallene kan også felles ut andre steder i kroppen, både i de indre organer og i huden. Urinsyregikt kan være arvelig betinget, og er i høy grad en mannslidelse, da over 95 % av de rammede er menn over 30 år. Les mer om urinsyregikt.


Urter som kan anvendes ved urinsyregikt
 

Kirsebær (Prunus sp.) forskjellige arter

Mange mennesker påstår at deres urinsyregikt forsvinner hvis de spiser kirsebær. Forskere ved Michigan State University har isolert et innholdsstoff i sure kirsebær som kalles anthocyanin, som de mener er en kraftig antioksidant og i tillegg har en betennelseshemmende virkning. Andre har foreslått at det er noe med kirsebær som nøytraliserer urinsyren og at det er derfor kirsebær hjelper ved podagra. Kirsebær, som inneholder magnesium (en naturlig smertestiller) og kalium, har vært en behandling av leddsmerter i Japan i århundrer. Friske, frosne og hermetiserte kirsebær fungerer like bra. Alternativt kan man drikke kirsebærsaft daglig. Det finnes ingen entydige vitenskapelige holdepunkter for at kirsebær hjelper mot podagra, men mange har erfart at de har en svært gunstig effekt. At kuren ikke er vitenskapelig bevist betyr jo ikke at den uvirksom. Angivelsene av mengde kirsebær som man må innta varierer fra kilde til kilde, men det rapporteres av hvis man i begynnelsen daglig spiser mellom 15 og 25 bær og seinere 10 stykker som vedlikeholdsdose, klarer man å holde smertene borte. Det er en utbredt oppfatning at svarte søtkirsebær er bedre enn surkirsebær. Har man tilgang på mye kirsebær, skulle det ikke være noen risiko knyttet til å forsøke en slik kur. Man kan altså få tilsvarende gode resultater av å drikke kirsebærsaft, men forsøk å få tak i saft som ikke er tilsatt alt for mye sukker. Mange opplever at urinsyregikten kommer tilbake når de slutter å spise kirsebær.

Kilder: M004, M007, U167, U206, U298, U350, U370, U402, U492, U532, U594, U597, U623.


Sellerifrø (Apium graveolens)

Ved anfall av urinsyregikt er det et tradisjonelt folkemedisinsk råd å drikke en sterk te laget av sellerifrø. Teen bidrar til å roe ned betennelser og nøytralisere skadelige effekter av urinsyre. Den er derfor et brukbart middel ved podagra og artritt. 1 teskje frø brukes til 1 kopp kokende vann, dette får stå og trekke i 15 minutter før teen siles og drikkes. Drikk en slik kopp te av sellerifrø opptil tre ganger daglig til anfallet har gitt seg. Alternativt kan man drikke sellerisaft eller spise fire stilker stangselleri daglig. I utlandet er det laget tabletter med ekstrakt av sellerifrø. Vanlig dosering er 2-4 tabletter med sellerifrøekstrakt daglig. Sellerifrø bør unngås av gravide.

Kilder: M007, U146, U173, U206, U350, U370, U402, U472, U532, U594, U860.

Djevleklo (Harpagophytum procumbens)

Djevleklo virker betennelseshemmende og smertestillende, i tillegg til å stimulere fordøyelsen. Siden ufullstendig fordøyelse av proteiner spiller en rolle ved urinsyregikt, og forårsaker at urinsyre bygger seg opp urinsyrekrystaller, er dette en urt som kan være gunstig for personer med urinsyregikt. Mange vitenskapelige rapporter peker på at djevleklo kan hjelpe til å redusere mengden urinsyre i kroppen. Planten mister dessverre noe av sin styrke nå den kommer i kontakt med magesyren, så det er best å innta den som kapsler eller tabletter som først løser seg opp lengre nede i tarmsystemet. Typisk dosering er 1-2 g av tørket og pulverisert rot 3 ganger daglig, eller 600-800 mg daglig av et produkt som er standardisert til 1,5 % harpagosid. Av tinktur kan man innta 4-5 ml 3 ganger daglig. Advarsel: Bruk ikke denne urten innvortes hvis du har magesår eller sår på tolvfingertarmen. Urten må heller ikke inntas under graviditet og amming. Hvis du har hjertesykdom må urten bare brukes under legekontroll. Djevleklo er klassifisert som 'legemiddel', og preparater med urten er vanskelige å skaffe i Norge.

Kilder: M007, U298, U350, U472, U532, U597, U623.


Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie inneholder curcumin, som forhindrer dannelsen av smertefremkallende prostaglandiner i kroppen. Mekanismen minner om den måten som både aspirin og ibuprofen virker på, bare at curcumin er noe svakere i sin virkning. I høye doser kan curcumin frigjøre kroppens eget kortisol, som går inn og direkte hemmer betennelsesprosesser i kroppen, f.eks. i leddene. Den er også effektiv til å lindre stivheten og smerten som kommer med urinsyregikt. Gurkemeie er særlig effektiv når den kombineres med boswellia. Man kan få i seg gurkemeie ved å spise indiske karriretter, direkte gurkemeiete eller ved å spise det i kapselform. Typisk dosering er 300-900 mg daglig av et produkt som standardisert til 95 % cucumin.

Kilder: U350, U532.


Ingefær (Zingiber oficinale)

Ekstrakt tilsvarende 170 mg, 1-2 ganger daglig (som kapsler).

Kilde: U594.


Boswellia (Boswellia serrata)

Harpiksen, kjent som indisk frankincens, inneholder en syre som i dyrestudier er vist å kunne være til nytte ved artritt. Den hemmer også betennelser og bedrer sirkulasjonen i leddvev. Vanlig dosering er 300-400 mg daglig av en ekstrakt som inneholder 65 % boswellinsyre.

Kilder: U532.


Røsslyng (Calluna vulgaris)

Te av røsslyngblomster har god virkning mot søvnløshet og urinveisinfeksjoner. Blomstene inneholder dessuten et stoff som har evne til å fjerne urinsyre fra kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. I de seinere år har man, særlig i Tyskland, begynt å bruke røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket.

Kilder: U095, U143, U464.


Druekjerneekstrakt (Vitis vinifera)

Du har kanskje sett produkter som inneholder druekjerneekstrakt eller furubarkekstakt. Disse inneholder kraftige antioksidanter som kalles procyanidiner som nøytraliserer skadelige frie radikaler i ledd og som fungerer som naturlige betennelseshemmende stoffer. Typisk dose er 50 til 200 mg procyanidiner daglig

Kilder: U594.


Oliven (Olea europaea)

Helt fra starten av vår tidsregning har man brukt oliven som vanndrivende medisin. I 1993 var det noen japanske forskere som viste at 4 kopper te av olivenblad daglig øker utskillelsen av urinsyre fra kroppen betydelig på grunn av den vanndrivende virkningen.

Kilder: U350, U472.


Stornesle / brennesle (Urtica dioica)

I et vitenskapelig forsøk på dyr har man vist at man kan øke utskillingen av urinsyre med ekstrakt av brennesle. Brennesle brukt over lengre tid er i det hele tatt et godt middel mot betennelser og giktsmerter. Anbefalt dosering er 250-500 mg tre ganger daglig. Man kan også drikke brenneslete eller bruke tørket brennesle som et grønt dryss i maten.

Kilder: U260, U350, U472.


Hvitpil (Salix alba)

Pilebark er velkjent for sitt innhold av salisylater som har betennelseshemmende og smertestillende egenskaper (på samme måte som acetylsalisylsyre i aspirin). Det er undersøkelser som viser at salisylatene øker utskillingen av urinsyre fra kroppen. Te av pilebark kan lages av 2 teskjeer pulverisert tørket bark til en kopp kokende vann. La teen trekke i 20 minutter.

Kilder: U350, U596.


Perilla (Perilla frutescens)

Denne planten er populær som mat i asiatiske land, og serveres bl.a. på japanske sushi-resturanter. Flere japanske forskere har i studier funnet ut at det finnes fire forskjellige stoffer i planten som hemmer enzymet xanthinoxidase. Dette enzymet fremmer dannelsen av urinsyre i kroppen, og ved å hemme det kan man holde nivået av urinsyre lavt. Noen blad kan f.eks. tilsettes en peppermyntete.

Kilde: U350.


Lakris (Glycyrrhiza glabra)

På samme måte som perilla inneholder lakris stoffer som hemmer xanthinoxidase-enzymet. Bruk imidlertid lakrisekstrakt i beskjedne mengder, høyst tre kopper lakrisrot-te daglig. Større mengder kan gi væskeopphopning, forstyrrelser i blodets saltbalanse og høyt blodtrykk.

Kilde: U350.


Avokado (Persea americana)

I regnskogen i Amazonas har avokado ry for å hjelpe mot urinsyregikt. Det er ikke vitenskapelig bevist at det virker, men avokado smaker godt, og man kan gjerne spise litt ekstra av denne frukten hvis man har urinsyregikt.

Kilde: U350.


Ananas (Ananas comosus)

Ananas inneholder enzymet bromelain, som virker proteinnedbrytende. Det hemmer også betennelser og hevelser. Man kan drikke et par glass ananasjuice i nye og ne, helst mellom måltidene. Som ferdigpreparat inntar man 125-250 mg bromelain 3 ganger daglig under et anfall.

Kilde: U298, U350, U597, U623.


Løvetann (Taraxacum officinale)

Løvetannblad har høyt innhold av vitamin A og C, og antas å hjelpe kroppen med å reparere vev som er skadet av urinsyregikt. Kan drikkes som urtete som lages av friske eller tørkede blad.

Kilde: U402.


Ask (Fraxinus excelsior)

Gjennom Europa, og særlig i det sørlige England, har en te laget av askeblad blitt brukt til å lindre smerter av urinsyregikt. Tilsett gjerne litt peppermynteblad til en slik te for smakens skyld.

Kilde: U402.


Blålusern / alfalfa (Medicago sativa)

Bladene og frøene av denne planten har vært brukt i århundrer for å lindre giktsmerter. Drikk en kopp te av alfalfa flere ganger daglig, eller spir frøene og spis spirene.

Kilde: U402.


Havre (Avena sativa)

Te som er laget av toppskuddene fra havre inneholder mye silisium og sies å være veldig virksomt ved urinsyregikt. Det skyldes også at planten har en vanndrivende virkning.

Kilde: U350, U596.


Tidløs (Colchicum autmnale)

Dette er en meget velprøvd og effektiv plante i behandlingen av podagra, men urten egner seg ikke til selvmedisinering på grunn av sin giftighet. Stoffet colchicin, som opprinnelig ble isolert fra planten tidløs, brukes i dag i skolemedisinen som et virksomt middel ved urinsyregikt. Colchicin har ingen virkning på mengden urinsyre, men stanser betennelsen. 75 % av pasientene opplever bedring i løpet av 12 timer etter inntak av colchicin, men dessverre vil 80 % av pasientene ikke tåle optimal dosering. Mange og til dels alvorlige bivirkninger er registrert ved bruk av colchicin i terapeutiske doser, noe som skyldes at urten i store doser er temmelig giftig. Tidløs er i Norge klassifisert som ”reseptpliktig legemiddel”, og derfor i praksis umulig å få tak i, noe som er helt greit med tanke på giftigheten. Foreskriving av stoffet colchicin må skje av lege.

Kilder: U283, U298, U299, U623.


Kjerringråd og andre råd ved urinsyregikt
 

Drikk mye vann

Store mengder væske kan hjelpe til med å få utskilt den overflødige urinsyren fra systemet før den får gjort ugagn. De fleste mennesker drikker ikke nok vann. For å oppnå gode resultater, bør du drikke fem eller seks glass vann om dagen. Vann hjelper samtidig mot nyrestein som podagrapasienter er tilbøyelig til å få.

Kilder: M004, M010, U167, U298, U594, U597, U623.


Unngå mat med mye puriner

Mat som inneholder stoffet purin bidrar til økt mengde urinsyre i blodet. De matvarene som forårsaker podagra (og som man i størst mulig grad bør unngå) inneholder alt fra 150 til 1000 mg purin per 100 g. Slik mat omfatter proteinrike dyreprodukter (som kjøttdeig, innmat, vilt og fjærkre), makrell, sild, sardiner, ansjos, skalldyr, tørkede bønner, linser og erter, asparges, blomkål, spinat, sopp, gjær og sjokolade. Å begrense inntaket av disse matvarene kan være nødvendig for de som har en alvorlig podagra.

Kilder: M004, M007, M010, U167, U173, U226, U298, U370, U597, U623.


Unngå alkohol

Ikke drikk alkohol hvis du har tilbøyelighet til podagra. Alkohol synes å øke urinsyreproduksjonen og hindre utskillingen, noe som kan utløse et podagra-anfall. Øl er spesielt ugunstig fordi det har et høyere purininnhold enn vin eller andre alkoholvarer. Det er vist at personer som drikker mye øl er mye mer utsatt for urinsyregikt enn de som ikke drikker øl.

Kilder: M004, M010, U167, U173, U298, U532, U597, U623.


Unngå overvekt

Overvekt er knyttet til hyppigere forekomster av urinsyregikt. Vektreduksjon hos overvektige reduserer mengden urinsyre i blodet, og kan oppnås ved å innta mat med mye fiber og lite fett slik at for høye kolesterol- og triglyseridverdier kan senkes. Det er imidlertid viktig å unngå alt for raskt vekttap. Husk også at høye pH-verdier (basisk reaksjon) i kroppen øker løseligheten til urinsyren.

Kilde: M010, U298, U597, U632.


Spis fet fisk

Laks, makrell og tunfisk er gode kilder for omega-3 fettsyrer, som man mener har en kraftig betennelseshemmende og immunstyrkende virkning. Daglig inntak av fiskeoljer, gjerne i form av kapsler, kan beskytte mot anfall av urinsyregikt.

Kilder: U226, U402, U532.


Varme og kalde omslag

Hvis det angrepne leddet ikke er for ømt til å ta på, kan du prøve å legge på en ispose. Isen vil ha en lindrende, bedøvende virkning. Legg isposen på det smertefulle leddet og la det ligge der i 10 minutter. Dekk med et håndkle. Gjenta behandlingen hvis det er nødvendig. For smertelindring og økt blodsirkulasjon kan man også veksle mellom varme og kalde omslag, 3 minutter med varme og 30 sekunder med kulde.

Kilde: M004, U597.


Smør leddene med matolje

Noen påstår at smertene fra urinsyregikt kan reduseres ved å smøre de verkende leddene med matolje. Olivenolje er spesielt anbefalt.

Kilde: U075.

Kull

Kull har evnen til å trekke gift ut av kroppen. Bland 1 dl finmalt kull med et par spiseskjeer knuste linfrø og nok varmt vann til at det blir en grøt. Smør det på det angrepne leddet. Dekk med et stykke tøy eller plast for å holde det på plass. Skift hver fjerde time eller la det ligge på natten over. Kull lager flekker, så vær forsiktig med klær og sengetøy. Du kan også ha kull i et bad og sette foten oppi. Bruk et gammelt vaskefat som du ikke er redd for. Bland 1 dl kullpulver med vann til det blir en grøt. Hell deretter nok varmt vann i fatet til at foten blir dekket. Sitt med foten i badet i 30 til 60 minutter.

Kilde: M004.


Smertestillende medisiner

Det er betennelsen rundt det angrepne leddet som forårsaker smerten ved urinsyregikt. Når du trenger en smertestillende medisin, velg en som samtidig demper betennelser. Unngå acetylsalisylsyrepreparater da disse faktisk kan gjøre podagraen verre fordi den hindrer utskilling av urinsyre.

Kilde: M004, U597.


Hold sengen

Hvil i sengen i 24 timer etter et akutt anfall, og hold gjerne foten litt hevet mens den hviler på en pute. Hvis man ligger lenger kan imidlertid tilstanden forverres.

Kilde: U167, U597.


Litt om urinsyregikt (podagra)

Urinsyregikt skyldes en kjemisk ubalanse i kroppen som fører til opphopning av urinsyre og urinsyresalter i blodet. Det fører til en revmatisk sykdom hvor urinsyrekrystaller (avfalsprodukter fra nedbrytning av proteiner) samler seg i ett eller flere ledd og gir noen dager med hevelse, rødhet og smerter i leddet. Anfall starter som regel først i en stortå, hvor man kan oppleve intense smerteanfall, og plagen kalles da gjerne podagra eller ”kaptein Voms sykdom”. Seinere anfall er sjelden like voldsomme, men kan spre seg til bl.a. knær og albuer. En sjelden gang starter sykdommen snikende med langsomt økende hevelse i knærne. Gjentatte anfall kan skade knoklene i leddet. Noen får feber under anfallene. Urinsyrekrystaller kan også samle seg i nyrene og føre til nyrestein, nyresvikt og forhøyet blodtrykk, foruten i huden der de danner små, harde knuter, som oftest på øreflippen, i fingre og tær. Diagnose kan stilles på grunnlag av en blodprøve hvor man kan finne forhøyede verdier av urinsyre. Milde tilfeller av urinsyregikt kan man få kontroll over ved å endre kostholdet, mens gjentatte angrep kan trenge mer intensiv behandling, da det ellers kan føre til permanente ledd- og nyreskader.

De fleste (95 %) som rammes av urinsyregikt er menn i alderen 20 til 60 år, mens det er sjelden at kvinner plages av denne smertefulle sykdommen. Man har anslått at 10-20 % av den voksne befolkningen har for mye urinsyre i kroppen. Den nøyaktige årsaken til sykdommen er ukjent, men siden urinsyregikt synes å gå igjen i familier, kan det være en arvelig faktor med i bildet. Blodforstyrrelser, høyt blodtrykk, nyresykdom, overvekt(!), stress, kreft, sult og bruk av visse medikamenter (bl.a. acetylsalisylsyre og vanndrivende medisiner for å ta ned høyt blodtrykk) gir økt risiko. Store kjøttmåltider og alkohol kan utløse anfall. Urinsyregikt kan også være en sekundærsykdom hos personer som opplever rask celledegenerasjon, slik som hos kreftpasienter.

I 1989 ble det publisert en vitenskapelig rapport som oppsummerte mulige sammenhenger mellom urinsyregikt og muggsoppgifter. Seinere har lederen for et prosjekt for Verdens Helseorganisasjon dokumentert at flere muggsopper som produserer ulike giftstoffer (bl.a. syklosporin, penicillin, ergotamin og okratoksin), kan forårsake akutt urinsyregikt. Kilden til slike soppgifter kan være matvarer som er infisert av muggsopp eller inneholder rester av giftstoffer produsert av muggsopp. Dette gjelder særlig øl, vin, brød, ulike kornslag (rug, hvete, mais og ris) og kjøtt fra dyr som har spist muggent korn. Som terapi anbefales bruk av et reseptpliktig soppdrepende middel (colchinine) som fås kjøpt på apotek, samtidig som man unngår kildene til disse giftstoffene.

Ved skolemedisinsk behandling av urinsyregikt vil legen etter anfall foreskrive smertestillende medisiner (ikke acetylsalisylsyre, som kan forverre tilstanden) og betennelseshemmende medisiner, samt medisiner som reduserer urinsyrenivåene. Det finnes ulike typer av forebyggende medisiner mot urinsyregikt, og forebyggende behandling kan være aktuelt hvis man har hatt flere anfall etter hverandre. Medisinene må tas hver dag. Ellers anbefales det ved urinsyregikt å holde seg mest mulig i ro og sørge for avlastning av leddet. Å drikke mye vann kan bidra til å forhindre opphopning av urinsyre i kroppen.

Alternative terapeuter går inn for å styrke kroppens utskillelsesprosesser, og kan i tillegg gi urter og homøopatiske midler, eller komme med forslag til kostendringer for å redusere urinsyrenivåene. For å forebygge nye anfall bør man spise mye frukt og grønnsaker, drikke rikelig med vann (2-3 liter per døgn), unngå overvekt og være forsiktig med fett, sukker og alkohol. Bruken av naturmidler har til hensikt å fjerne overskudd av urinsyre og dempe betennelsen.

Kilder: M006, M007, M010, U146, U206, U226, U298, U299, U350, U370, U402, U532, U594, U597, U623.


Kilder
M004 Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine helseproblemer. 2. utgave.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997.
M006 Walker, Richard: Menneskekroppen.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M010 Bjertnæs, Aage: Knipetak. Praktiske legeråd for store og små plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1991.
U075 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
U095 Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
U143 Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U167 Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
U173 Kessler, David: The Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.  New York, Berkley Books 1996.
U206 Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U260 Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999
U283 Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.  New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U370 Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
U402 Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U472 Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook.  New York, Twin Streams 2001.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines.  New York, Signet 2002.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U596 Santillo, Humbart: Natural Healing with Herbs.  Prescott, Arizona, Hohm Press 1993.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U623 Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray & Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine.  Churchill Livingstone 2002.
U860 Duke, James: The Green Pharmacy Guide to Healing Foods. Proven Natural Remedies to Treat and Prevent More Than 80 Common Health Concerns.  New York, Rodale 2008.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden
 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016