Urtekildens tips ved
URINSYREGIKT
|
 |
URTEKILDEN |
|
|
Startside
> Urtemedisin >
Sykdommer og plager >
Urinsyregikt |
|
På
denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av urinsyregikt
(podagra). Både
anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er
hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for
eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å
prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk
diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder
din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager. |
|
Urinsyregikt (podagra, artritis
urica) er en
giktlignende sykdom som særlig rammer stortåa (podagra eller kaptein
Voms sykdom), men det kan også gå ut over andre ledd i kroppen.
Sykdommen skyldes for høyt innhold av urinsyre i blodet, som utfelles
som krystaller i leddene. Krystallene kan også felles ut andre steder i
kroppen, både i de indre organer og i huden. Urinsyregikt kan være
arvelig betinget, og er i høy grad en mannslidelse, da over 95 % av de
rammede er menn over 30 år. Les mer om urinsyregikt. |
|
Urter som kan
anvendes ved urinsyregikt |
|
Kirsebær
(Prunus sp.) forskjellige arter
Mange mennesker
påstår at deres urinsyregikt forsvinner hvis de spiser kirsebær.
Forskere ved Michigan State University har isolert et
innholdsstoff i sure kirsebær som kalles anthocyanin, som de
mener er en kraftig antioksidant og i tillegg har en
betennelseshemmende virkning. Andre har foreslått at det er noe
med kirsebær som nøytraliserer urinsyren og at det er derfor
kirsebær hjelper ved podagra. Kirsebær, som inneholder magnesium
(en naturlig smertestiller) og kalium, har vært en behandling av
leddsmerter i Japan i århundrer. Friske, frosne og hermetiserte
kirsebær fungerer like bra. Alternativt kan man drikke
kirsebærsaft daglig. Det finnes ingen entydige vitenskapelige
holdepunkter for at kirsebær hjelper mot podagra, men mange har
erfart at de har en svært gunstig effekt. At kuren ikke er
vitenskapelig bevist betyr jo ikke at den uvirksom. Angivelsene
av mengde kirsebær som man må innta varierer fra kilde til
kilde, men det rapporteres av hvis man i begynnelsen daglig
spiser mellom 15 og 25 bær og seinere 10 stykker som
vedlikeholdsdose, klarer man å holde smertene borte. Det er en
utbredt oppfatning at svarte søtkirsebær er bedre enn
surkirsebær. Har man tilgang på mye kirsebær, skulle det ikke
være noen risiko knyttet til å forsøke en slik kur. Man kan
altså få tilsvarende gode resultater av å drikke kirsebærsaft,
men forsøk å få tak i saft som ikke er tilsatt alt for mye
sukker. Mange opplever at urinsyregikten kommer tilbake når de
slutter å spise kirsebær.
Kilder: M004,
M007, U167, U206, U298, U350, U370, U402, U492, U532, U594, U597,
U623. |
 |
|
|
Sellerifrø
(Apium graveolens)
Ved anfall av
urinsyregikt er det et tradisjonelt folkemedisinsk råd å drikke
en sterk te laget av sellerifrø. Teen bidrar til å roe ned
betennelser og nøytralisere skadelige effekter av urinsyre. Den
er derfor et brukbart middel ved podagra og artritt. 1 teskje
frø brukes til 1 kopp kokende vann, dette får stå og trekke i 15
minutter før teen siles og drikkes. Drikk en slik kopp te av
sellerifrø opptil tre ganger daglig til anfallet har gitt seg.
Alternativt kan man drikke sellerisaft eller spise fire stilker
stangselleri daglig. I utlandet er det
laget tabletter med ekstrakt av sellerifrø. Vanlig dosering er
2-4 tabletter med sellerifrøekstrakt daglig. Sellerifrø bør
unngås av gravide.
Kilder: M007, U146,
U173,
U206, U350, U370, U402, U472,
U532,
U594, U860. |
 |
|
|
Djevleklo (Harpagophytum procumbens)
Djevleklo
virker betennelseshemmende og smertestillende, i tillegg til å
stimulere fordøyelsen. Siden ufullstendig fordøyelse av
proteiner spiller en rolle ved urinsyregikt, og forårsaker at
urinsyre bygger seg opp urinsyrekrystaller, er dette en urt som
kan være gunstig for personer med urinsyregikt. Mange
vitenskapelige rapporter peker på at djevleklo kan hjelpe til å
redusere mengden urinsyre i kroppen. Planten mister dessverre
noe av sin styrke nå den kommer i kontakt med magesyren, så det
er best å innta den som kapsler eller tabletter som først løser
seg opp lengre nede i tarmsystemet. Typisk dosering er 1-2 g av
tørket og pulverisert rot 3 ganger daglig, eller 600-800 mg daglig av
et produkt som er standardisert til 1,5 % harpagosid. Av tinktur
kan man innta 4-5 ml 3 ganger daglig. Advarsel: Bruk ikke denne
urten innvortes hvis du har magesår eller sår på
tolvfingertarmen. Urten må heller ikke inntas under graviditet
og amming. Hvis du har hjertesykdom må urten bare brukes under
legekontroll. Djevleklo er klassifisert som 'legemiddel', og
preparater med urten er vanskelige å skaffe i Norge.
Kilder: M007,
U298, U350, U472, U532, U597, U623. |
 |
|
|
Gurkemeie (Curcuma longa)
Gurkemeie
inneholder curcumin, som forhindrer dannelsen av
smertefremkallende prostaglandiner i kroppen. Mekanismen minner
om den måten som både aspirin og ibuprofen virker på, bare at
curcumin er noe svakere i sin virkning. I høye doser kan
curcumin frigjøre kroppens eget kortisol, som går inn og direkte
hemmer betennelsesprosesser i kroppen, f.eks. i leddene. Den er
også effektiv til å lindre stivheten og smerten som kommer med
urinsyregikt. Gurkemeie er særlig effektiv når den kombineres
med boswellia. Man kan få i seg gurkemeie ved å spise indiske
karriretter, direkte gurkemeiete eller ved å spise det i
kapselform. Typisk dosering er 300-900 mg daglig av et produkt
som standardisert til 95 % cucumin.
Kilder: U350,
U532. |
 |
|
|
Ingefær
(Zingiber oficinale)
Ekstrakt
tilsvarende 170 mg, 1-2 ganger daglig (som kapsler).
Kilde: U594. |
 |
|
|
Boswellia
(Boswellia serrata)
Harpiksen,
kjent som indisk frankincens, inneholder en syre som i
dyrestudier er vist å kunne være til nytte ved artritt. Den
hemmer også betennelser og bedrer sirkulasjonen i leddvev.
Vanlig dosering er 300-400 mg daglig av en ekstrakt som
inneholder 65 % boswellinsyre.
Kilder: U532. |
 |
|
|
Røsslyng (Calluna vulgaris)
Te av røsslyngblomster har
god virkning mot søvnløshet og urinveisinfeksjoner.
Blomstene inneholder dessuten et stoff som har evne til
å fjerne urinsyre fra kroppen. Ved revmatiske smerter er
leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker
i tillegg både antiseptisk og avgiftende. I de seinere år har man, særlig i
Tyskland, begynt å bruke røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært
vellykket.
Kilder: U095, U143, U464. |
 |
|
|
Druekjerneekstrakt (Vitis vinifera)
Du har kanskje
sett produkter som inneholder druekjerneekstrakt eller
furubarkekstakt. Disse inneholder kraftige antioksidanter som
kalles procyanidiner som nøytraliserer skadelige frie radikaler
i ledd og som fungerer som naturlige betennelseshemmende
stoffer. Typisk dose er 50 til 200 mg procyanidiner daglig
Kilder: U594. |
 |
|
|
Oliven (Olea
europaea)
Helt fra
starten av vår tidsregning har man brukt oliven som vanndrivende
medisin. I 1993 var det noen japanske forskere som viste at 4
kopper te av olivenblad daglig øker utskillelsen av urinsyre fra
kroppen betydelig på grunn av den vanndrivende virkningen.
Kilder: U350,
U472. |
 |
|
|
Stornesle
/ brennesle (Urtica dioica)
I et
vitenskapelig forsøk på dyr har man vist at man kan øke
utskillingen av urinsyre med ekstrakt av brennesle. Brennesle
brukt over lengre tid er i det hele tatt et godt middel mot
betennelser og giktsmerter. Anbefalt dosering er 250-500 mg tre
ganger daglig. Man kan også drikke brenneslete eller bruke
tørket brennesle som et grønt dryss i maten.
Kilder: U260,
U350, U472. |
 |
|
|
Hvitpil (Salix alba)
Pilebark er
velkjent for sitt innhold av salisylater som har
betennelseshemmende og smertestillende egenskaper (på samme måte
som acetylsalisylsyre i aspirin). Det er undersøkelser som viser
at salisylatene øker utskillingen av urinsyre fra kroppen. Te av
pilebark kan lages av 2 teskjeer pulverisert tørket bark til en
kopp kokende vann. La teen trekke i 20 minutter.
Kilder: U350,
U596. |
 |
|
|
Perilla
(Perilla frutescens)
Denne planten
er populær som mat i asiatiske land, og serveres bl.a. på
japanske sushi-resturanter. Flere japanske forskere har i
studier funnet ut at det finnes fire forskjellige stoffer i
planten som hemmer enzymet xanthinoxidase. Dette enzymet fremmer
dannelsen av urinsyre i kroppen, og ved å hemme det kan man
holde nivået av urinsyre lavt. Noen blad kan f.eks. tilsettes en
peppermyntete.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Lakris
(Glycyrrhiza glabra)
På samme måte
som perilla inneholder lakris stoffer som hemmer
xanthinoxidase-enzymet. Bruk imidlertid lakrisekstrakt i
beskjedne mengder, høyst tre kopper lakrisrot-te daglig. Større
mengder kan gi væskeopphopning, forstyrrelser i blodets
saltbalanse og høyt blodtrykk.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Avokado
(Persea americana)
I regnskogen i
Amazonas har avokado ry for å hjelpe mot urinsyregikt. Det er
ikke vitenskapelig bevist at det virker, men avokado smaker
godt, og man kan gjerne spise litt ekstra av denne frukten hvis
man har urinsyregikt.
Kilde: U350. |
 |
|
|
Ananas (Ananas comosus)
Ananas
inneholder enzymet bromelain, som virker proteinnedbrytende. Det
hemmer også betennelser og hevelser. Man kan drikke et par glass
ananasjuice i nye og ne, helst mellom måltidene. Som
ferdigpreparat inntar man 125-250 mg bromelain 3 ganger daglig
under et anfall.
Kilde: U298, U350,
U597, U623. |
 |
|
|
Løvetann (Taraxacum officinale)
Løvetannblad
har høyt innhold av vitamin A og C, og antas å hjelpe kroppen
med å reparere vev som er skadet av urinsyregikt. Kan drikkes
som urtete som lages av friske eller tørkede blad.
Kilde: U402. |
 |
|
|
Ask
(Fraxinus excelsior)
Gjennom Europa,
og særlig i det sørlige England, har en te laget av askeblad
blitt brukt til å lindre smerter av urinsyregikt. Tilsett gjerne
litt peppermynteblad til en slik te for smakens skyld.
Kilde: U402. |
 |
|
|
Blålusern /
alfalfa (Medicago sativa)
Bladene og
frøene av denne planten har vært brukt i århundrer for å lindre
giktsmerter. Drikk en kopp te av alfalfa flere ganger daglig,
eller spir frøene og spis spirene.
Kilde: U402. |
 |
|
|
Havre (Avena
sativa)
Te som er laget
av toppskuddene fra havre inneholder mye silisium og sies å være
veldig virksomt ved urinsyregikt. Det skyldes også at planten
har en vanndrivende virkning.
Kilde: U350,
U596. |
 |
|
|
Tidløs
(Colchicum autmnale)
Dette er en
meget velprøvd og effektiv plante i behandlingen av podagra, men
urten egner seg ikke til selvmedisinering på grunn av sin
giftighet. Stoffet colchicin, som opprinnelig ble isolert fra
planten tidløs, brukes i dag i skolemedisinen som et virksomt
middel ved urinsyregikt. Colchicin har ingen virkning på mengden
urinsyre, men stanser betennelsen. 75 % av pasientene opplever
bedring i løpet av 12 timer etter inntak av colchicin, men
dessverre vil 80 %
av pasientene ikke tåle optimal dosering. Mange og til dels
alvorlige bivirkninger er registrert ved bruk av colchicin i
terapeutiske doser, noe som skyldes at urten i store doser er temmelig giftig.
Tidløs er i Norge klassifisert som ”reseptpliktig
legemiddel”, og derfor i praksis umulig å få tak i, noe som er
helt greit med tanke på giftigheten. Foreskriving av
stoffet colchicin må skje av lege.
Kilder: U283,
U298, U299, U623. |
 |
|
|
|
Kjerringråd og
andre råd ved urinsyregikt |
|
Drikk mye
vann
Store mengder
væske kan hjelpe til med å få utskilt den overflødige urinsyren
fra systemet før den får gjort ugagn. De fleste mennesker
drikker ikke nok vann. For å oppnå gode resultater, bør du
drikke fem eller seks glass vann om dagen. Vann hjelper samtidig
mot nyrestein som podagrapasienter er tilbøyelig til å få.
Kilder: M004,
M010, U167, U298, U594, U597, U623. |
|
Unngå mat
med mye puriner
Mat som
inneholder stoffet purin bidrar til økt mengde urinsyre i
blodet. De matvarene som forårsaker podagra (og som man i størst mulig
grad bør unngå) inneholder alt fra 150 til 1000 mg purin per 100
g. Slik mat omfatter proteinrike dyreprodukter (som kjøttdeig,
innmat, vilt og fjærkre), makrell, sild, sardiner, ansjos,
skalldyr, tørkede bønner, linser og erter, asparges, blomkål,
spinat, sopp, gjær og sjokolade.
Å begrense inntaket av disse matvarene kan være nødvendig for de
som har en alvorlig podagra.
Kilder: M004,
M007, M010, U167, U173, U226, U298, U370, U597, U623. |
|
Unngå
alkohol
Ikke drikk
alkohol hvis du har tilbøyelighet til podagra. Alkohol synes å
øke urinsyreproduksjonen og hindre utskillingen, noe som kan
utløse et podagra-anfall. Øl er spesielt ugunstig fordi det har
et høyere purininnhold enn vin eller andre alkoholvarer. Det er
vist at personer som drikker mye øl er mye mer utsatt for
urinsyregikt enn de som ikke drikker øl.
Kilder: M004,
M010, U167, U173, U298, U532, U597, U623. |
|
Unngå overvekt
Overvekt er knyttet til hyppigere
forekomster av urinsyregikt. Vektreduksjon hos overvektige
reduserer mengden urinsyre i blodet, og kan oppnås ved å innta
mat med mye fiber og lite fett slik at for høye kolesterol- og
triglyseridverdier kan senkes. Det er imidlertid viktig å unngå
alt for raskt vekttap. Husk også at høye pH-verdier (basisk reaksjon) i
kroppen øker løseligheten til urinsyren.
Kilde: M010, U298, U597, U632. |
|
Spis fet
fisk
Laks, makrell
og tunfisk er gode kilder for omega-3 fettsyrer, som man mener
har en kraftig betennelseshemmende og immunstyrkende virkning.
Daglig inntak av fiskeoljer, gjerne i form av kapsler, kan
beskytte mot anfall av urinsyregikt.
Kilder: U226,
U402, U532. |
|
Varme og
kalde omslag
Hvis det
angrepne leddet ikke er for ømt til å ta på, kan du prøve å
legge på en
ispose. Isen vil ha en lindrende, bedøvende virkning. Legg
isposen på det smertefulle leddet og la det ligge der i 10
minutter. Dekk med et håndkle. Gjenta behandlingen hvis det er
nødvendig. For smertelindring og økt blodsirkulasjon kan man
også veksle mellom varme og kalde omslag, 3 minutter med varme
og 30 sekunder med kulde.
Kilde: M004,
U597. |
|
Smør leddene
med matolje
Noen påstår at
smertene fra urinsyregikt kan reduseres ved å smøre de verkende
leddene med matolje. Olivenolje er spesielt anbefalt.
Kilde: U075. |
|
Kull
Kull har evnen
til å trekke gift ut av kroppen. Bland 1 dl finmalt kull med et
par spiseskjeer knuste linfrø og nok varmt
vann til at det blir en grøt. Smør det på det angrepne leddet.
Dekk med et stykke tøy eller plast for å holde det på plass.
Skift hver fjerde time eller la det ligge på natten over. Kull
lager flekker, så vær forsiktig med klær og sengetøy. Du kan
også ha kull i et bad og sette foten oppi. Bruk et gammelt
vaskefat som du ikke er redd for. Bland 1 dl kullpulver med vann
til det blir en grøt. Hell deretter nok varmt vann i fatet til
at foten blir dekket. Sitt med foten i badet i 30 til 60
minutter.
Kilde: M004. |
|
Smertestillende medisiner
Det er
betennelsen rundt det angrepne leddet som forårsaker smerten ved
urinsyregikt. Når du trenger en smertestillende medisin, velg en
som samtidig demper betennelser. Unngå
acetylsalisylsyrepreparater da disse faktisk kan gjøre
podagraen verre fordi den hindrer utskilling av urinsyre.
Kilde: M004,
U597. |
|
Hold sengen
Hvil i sengen i 24 timer etter et
akutt anfall, og hold gjerne foten litt hevet mens den hviler på
en pute. Hvis man ligger lenger kan imidlertid tilstanden
forverres.
Kilde: U167, U597. |
|
|
Litt om
urinsyregikt (podagra) |
Urinsyregikt skyldes en
kjemisk ubalanse i kroppen som fører til opphopning av urinsyre og
urinsyresalter i blodet. Det fører til en revmatisk sykdom hvor
urinsyrekrystaller (avfalsprodukter fra nedbrytning av proteiner) samler
seg i ett eller flere ledd og gir noen dager med hevelse, rødhet og
smerter i leddet. Anfall starter som regel først i en stortå, hvor man
kan oppleve intense smerteanfall, og plagen kalles da gjerne podagra
eller ”kaptein Voms sykdom”. Seinere anfall er sjelden like voldsomme,
men kan spre seg til bl.a. knær og albuer. En sjelden gang starter
sykdommen snikende med langsomt økende hevelse i knærne. Gjentatte
anfall kan skade knoklene i leddet. Noen får feber under anfallene.
Urinsyrekrystaller kan også samle seg i nyrene og føre til nyrestein,
nyresvikt og forhøyet blodtrykk, foruten i huden der de danner små,
harde knuter, som oftest på øreflippen, i fingre og tær. Diagnose kan
stilles på grunnlag av en blodprøve hvor man kan finne forhøyede verdier
av urinsyre. Milde tilfeller av urinsyregikt kan man få kontroll over
ved å endre kostholdet, mens gjentatte angrep kan trenge mer intensiv
behandling, da det ellers kan føre til permanente ledd- og nyreskader.
De fleste (95 %) som
rammes av urinsyregikt er menn i alderen 20 til 60 år, mens det er
sjelden at kvinner plages av denne smertefulle sykdommen. Man har
anslått at 10-20 % av den voksne befolkningen har for mye urinsyre i
kroppen. Den nøyaktige årsaken til sykdommen er ukjent, men siden
urinsyregikt synes å gå igjen i familier, kan det være en arvelig faktor
med i bildet. Blodforstyrrelser, høyt blodtrykk, nyresykdom,
overvekt(!), stress, kreft, sult og bruk av visse medikamenter (bl.a.
acetylsalisylsyre og vanndrivende medisiner for å ta ned høyt blodtrykk)
gir økt risiko. Store kjøttmåltider og alkohol kan utløse anfall.
Urinsyregikt kan også være en sekundærsykdom hos personer som opplever
rask celledegenerasjon, slik som hos kreftpasienter.
I 1989 ble det
publisert en vitenskapelig rapport som oppsummerte mulige sammenhenger
mellom urinsyregikt og muggsoppgifter. Seinere har lederen for et
prosjekt for Verdens Helseorganisasjon dokumentert at flere muggsopper
som produserer ulike giftstoffer (bl.a. syklosporin, penicillin,
ergotamin og okratoksin), kan forårsake akutt urinsyregikt. Kilden til
slike soppgifter kan være matvarer som er infisert av muggsopp eller
inneholder rester av giftstoffer produsert av muggsopp. Dette gjelder
særlig øl, vin, brød, ulike kornslag (rug, hvete, mais og ris) og kjøtt
fra dyr som har spist muggent korn. Som terapi anbefales bruk av et
reseptpliktig soppdrepende middel (colchinine) som fås kjøpt på apotek,
samtidig som man unngår kildene til disse giftstoffene.
Ved skolemedisinsk
behandling av urinsyregikt vil legen etter anfall foreskrive
smertestillende medisiner (ikke acetylsalisylsyre, som kan forverre
tilstanden) og betennelseshemmende medisiner, samt medisiner som
reduserer urinsyrenivåene. Det finnes ulike typer av forebyggende
medisiner mot urinsyregikt, og forebyggende behandling kan være aktuelt
hvis man har hatt flere anfall etter hverandre. Medisinene må tas hver
dag. Ellers anbefales det ved urinsyregikt å holde seg mest mulig i ro
og sørge for avlastning av leddet. Å drikke mye vann kan bidra til å
forhindre opphopning av urinsyre i kroppen.
Alternative terapeuter
går inn for å styrke kroppens utskillelsesprosesser, og kan i tillegg gi
urter og homøopatiske midler, eller komme med forslag til kostendringer
for å redusere urinsyrenivåene. For å forebygge nye anfall bør man spise
mye frukt og grønnsaker, drikke rikelig med vann (2-3 liter per døgn), unngå
overvekt og være forsiktig med fett, sukker og alkohol. Bruken av
naturmidler har til hensikt å fjerne overskudd av urinsyre og dempe
betennelsen. Kilder: M006, M007,
M010, U146, U206, U226, U298, U299, U350, U370, U402, U532, U594, U597, U623. |
|
Kilder |
M004 |
Bjertnæs, Aage
(redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine
helseproblemer. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997. |
M006 |
Walker, Richard:
Menneskekroppen. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
M007 |
Woodham, Anne og Dr.
David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
M010 |
Bjertnæs, Aage:
Knipetak. Praktiske legeråd for store og små plager. Oslo, Tiden Norsk
Forlag A/S 1991. |
U075 |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for små og store plager.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989. |
U095 |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
U143 |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
U146 |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
U167 |
Lucas, Richard M.: Miracle
Medicine Herbs. Englewood
Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991. |
U173 |
Kessler, David: The
Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.
New York, Berkley Books 1996. |
U206 |
Carper, Jean: Mirakelkurer. Oslo,
Hilt
& Hansteen / Energica 1998. |
U226 |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
U260 |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth,
Nicolin Fields Publishing 1999 |
U283 |
Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.
New
York & London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
U298 |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
U299 |
Det
Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.
Oslo, Det Beste A/S 1994. |
U350 |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
U370 |
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.
New York, St.
Martin's Press 1999. |
U402 |
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats
Publishing, Inc., 1997. |
U464 |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
U472 |
Tillotson, Alan
Keith: The One Earth Herbal Sourcebook. New York,
Twin Streams 2001. |
U532 |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines. New York,
Signet 2002. |
U594 |
Mindell, Earl: Dr. Earl
Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic
Health Publications, Inc. 2005. |
U596 |
Santillo, Humbart: Natural
Healing with Herbs. Prescott, Arizona, Hohm Press 1993. |
U597 |
Integrative Medicine
Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs &
Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000. |
U623 |
Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray &
Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural
Medicine. Churchill Livingstone 2002. |
U860 |
Duke, James: The Green Pharmacy Guide to Healing Foods.
Proven Natural Remedies to Treat and Prevent More Than 80 Common
Health Concerns. New York, Rodale 2008. |
|
|
Har du andre tips om bruk av urter, eller
kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar
kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer. |
|
©
Urtekilden |
|
Denne siden ble
sist oppdatert 08.10.2016 |
|
|