Urtemedisin
(fytoterapi) kan være et alternativ ved mange sykdommer og plager. Urtene virker mildt, er
trygge å bruke og har færre bivirkninger enn de fleste syntetiske medisiner.
Den dårlige helsetilstanden i de vestlige
samfunn er kanskje den viktigste årsaken til den stigende interessen for
komplementær medisin. Den ortodokse medisin har rett nok stort sett fått
kontroll med alvorlige infeksjonssykdommer, selv om det er alarmerende tegn på
at mange sykdomsfremkallende organismer er i ferd med å utvikle motstandskraft
mot behandling med antibiotika, ikke minst på grunn av hemningsløs bruk av
disse stoffene. Kroniske sykdommer ser derimot ut til å være tiltagende.
Omkring 50 % av innbyggerne i vestlige land tar daglig ett eller flere
medikamenter mot tilstander så forskjellige som høyt blodtrykk, astma,
revmatisme og depresjon.
Mange vestlige land, som f.eks. USA og
Frankrike, bruker astronomiske summer på helsesektoren, men tross denne massive
investeringen er en stor del av befolkningen demonstrativt syke. Selv den
tydelige tendensen til økt livslengde er i ferd med å snu, kanskje som et
resultat av økologiske forurensningsfaktorer og opphopning av giftstoffer i
kroppen.
Et generelt holdningsskifte har gjennom årene
gitt anledning til en fornyet interesse for urtemedisin. Noen urtepreparater
brukes i dag så ofte at de er blitt en del av hverdagen. Som eksempel kan
nevnes nattlysolje mot PMS, peppermynteolje mot irritabel tykktarm, sennes mot
forstoppelse og solhatt mot forkjølelse.
Vår kropp består av over tre trillioner
celler som skal samarbeide harmonisk hvis helsen skal være på topp. Hvis de
brukes korrekt, vil legeplanter avstemme kroppen og stimulere, understøtte
eller dempe forskjellige cellegruppers funksjoner. Dette hjelper
kroppen til å gjenopprette en sunn tilstand. Målet med urtemedisin er å
styrke pasientens motstandskraft, øke vitaliteten i svekket vev og styrke
kroppens medfødte evne til å gjenopprette helbredet.
Urtemedisinen opplever en renessanse fordi:
- Farmasøytisk
medisin (bl.a. antibiotika) gradvis er blitt mindre effektiv på grunn av
mikroorganismenes motstandskraft.
- Den tåles
godt ved kroniske lidelser.
- Det
mangler effektiv behandling med skolemedisin mot noen sykdommer som f.eks.
astma, leddgikt og irritabel tykktarm.
- Urter gir
en mildere behandlingsform med mindre bivirkninger. (Det er anslått at
10-20% av de som er
innlagt på sykehus i Vesten ligger der på grunn av bivirkninger av
medisiner eller annen feilbehandling).
Ca 25 % av preparatene i ortodoks medisin er
plantebasert, og mange av disse er blant de mest effektive av alle
konvensjonelle medikamenter (eks. opium, digitalis, kinin, efedrin, kokain)
Vitenskapelig forskning viser at preparater
fremstilt av hele planter ofte virker mildere og mer effektivt enn de isolerte
aktive innholdsstoffene. Helplantepreparater er den medisinen vi har fått fra
gudene og ikke fra kjemikerne. Plukker man fra hverandre en klokke og betrakter
de enkelte delene er det vanskelig å si hvordan helheten virker. På samme måte
kan man ved å studere et enkelt isolert plantestoff ikke sikkert si hvordan
hele planten virker. Hele planten er noe annet og mer enn summen av de enkelte
delene. Vitenskapelig forskning har vist at virkningen av forskjellige
legeplanter, f.eks. ginkgo, oppstår ved at de aktive stoffenes innviklede
samspill danner den terapeutiske effekten.
Planter inneholder hundrer eller tusener av
forskjellige kjemiske stoffer som innbyrdes påvirker hverandre. Selv om vi
kjenner en medisinsk plantes fordeler, kan vi i mange tilfeller ennå ikke med
sikkerhet si hvordan den virker. Å forklare en legeplantes virkning ut fra
farmakologiske prinsipper, vil være det samme som å legge et puslespill der
man kun har noen av brikkene. Dessuten kan det være misvisende i seg selv å
bedømme en plante ut fra at den inneholder det eller det aktive stoffet. F.eks.
inneholder te og kaffe stort sett samme mengde koffein. Men te inneholder en mye
større mengde garvestoffer som reduserer den mengde næringsstoffer (og andre
stoffer) som opptas i tarmen, og som konsekvens av dette opptas det mindre
koffein. Derfor virker te mindre stimulerende enn kaffe, noe som mange vil ha
opplevd.
Dette eksemplet avspeiler et par
grunnleggende sannheter om urtemedisin. For det første at behandlerens og
pasientens erfaring er den viktigste kilde til viten om de enkelte urters
virkninger. For det andre at en legeplantes verdi ikke kan reduseres til en
liste over de aktive innholdsstoffene.
Menneskets kropp er langt bedre egnet til
å bli behandlet med plantepreparater enn med isolerte kjemikalier. I mange
tilfeller kan organismen utnytte både plantenes ernæringsmessige verdi og
deres medisinske egenskaper.
Eksempler på planter som kan
fungere både som mat og
medisin:
-
Sitron: øker motstandskraften mot infeksjon
-
Papaya: brukes i noen deler av verden som
innvollsorm- og parasittmiddel.
-
Kepaløk: lindrer infeksjoner i bronkiene
-
Havre: fremmer rekonvalesens etter sykdom.
-
Potet: potetsaft er et verdifullt middel mot
gikt
-
Mais: avkok av maissilke er effektivt mot
lidelser i urinveiene, f.eks. blærebetennelse.
Plantemedisin
kommer først til sin fulle rett når vi fjerner skillet mellom mat og medisin.
Selv om vi verken tenker på eller kjenner til de medisinske fordelene til
havreplanten når vi spiser en porsjon havregrøt , vil grøten øke energien, hjelpe nervesystemet til å fungere
korrekt, gi en god dose B–vitamin og holde peristaltikken i orden. En lignende
vifte av gunstige virkninger kan man se hos en rekke av mildt virkende planter.
|