Startside > Urtemedisin > Artikler > ROSMARIN

Innledning

Rosmarin er en plante som hører hjemme rundt Middelhavet, særlig på steinete strender ved havet. Urten brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr ”havets dugg”, og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner, og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

Rosmarin er i mange deler av verden symbolet på vennskap, lojalitet og erindring. Urten blir tradisjonelt båret av sørgende ved begravelser og av bruden under bryllupet. Studenter i Hellas bar en krans av rosmarin på hodet når de skulle opp til eksamen for å styrke hukommelsen og konsentrasjonen. I Spania og Italia ble den benyttet som et vern mot onde ånder.

Rosmarin som krydder Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete matretter, og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Rosmarin brukes frisk eller tørket for å smaksette kjøtt, spesielt sau og geit, pølser, kjøttfarser, supper og stuinger. Den er en vidunderlig krydderurt på råstekte poteter og sammen med kylling. Malt eller pulverisert kan urten i svært små mengder tilsettes kjeks og syltetøy. Friske skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Rosmarinblomster kan gjerne brukes som pynt og smakstoff i salater. Urtete og vin med rosmarin Brukt som te har urten i tillegg til sin fordøyelsesfremmende virkning også en urindrivende og krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes vegger og høyner et lavt blodtrykk. Rosmarinte kan også brukes til å bade betente og vanskelig helende sår, men te til utvortes bruk må gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes. Man kan lage rosmarinvin ved å la 70 g frisk rosmarin trekke på en hel flaske hvitvin i en uke før urten siles fra. Et drammeglass med rosmarinvin virker opplivende og styrkende på hjertet, og styrker selvtilliten.

Eterisk olje av rosmarin

En eterisk olje av rosmarin utvinnes ved dampdestillasjon av blomstertoppene og bladene. Selv om rosmarin nå dyrkes over hele verden, blir det meste av oljen produsert i Marokko, Frankrike og Spania. Oljen har en sterk, litt kamferaktig, varm, ren og forfriskende duft, og er kjent for sin sterkt antiseptiske og stimulerende effekt. Den har også en svakt bedøvende og regulerende virkning på både kropp og psyke. Eterisk olje av rosmarin kan variere svært mye med tanke på mengde av de ulike innholdsstoffene, noe som både avhenger av genetiske variasjoner innen arten og av vokseforholdene. Olje med et høyt kamferinnhold er god for medisinsk bruk, men mindre smakfull i matlagingen.

Rosmarinoljens virkning på psyken

Psykisk har rosmarinoljen både en oppkvikkende og antidepressiv virkning. Den fremmer en god hukommelse, øker selvtilliten og er fin ved overdreven tankevirksomhet, eller hvis man tviler på sine handlinger. Rosmarin forsterker den åndelige kjærligheten, og hjelper oss til å huske vår sanne vei. Urten gir god beskyttelse, og man kan gjerne bruke den om morgenen for å beskytte seg mot dagens påkjenninger. Det er best å bruke den eteriske oljen i en morgenolje da den er så stimulerende at den kan gjøre deg søvnløs hvis du bruker den senere på dagen. Rosmarin kan også brukes som røkelse for å beskytte huset, noe som er blitt gjort til alle tider som beskyttelse mot onde ånder. Rosmarin virker klarende og stimulerende på desorienterte og forvirrede følelser. Hvis man føler seg rådvill eller apatisk, er rosmarin et bra valg. Den er også fin hvis man føler seg utilstrekkelig eller overveldet av ansvar. Rosmarin kan være et gjenopplivingsmiddel ved sjokk og besvimelser.

Rosmarinoljens virkning på ulike plager og sykdommer

Rosmarinoljen er gunstig for dem som lider av kroniske lungelidelser. Med sin antiseptiske og styrkende virkning kan den brukes for å behandle forkjølelse, influensa og hoste. Den er en av de viktigste giftrensende oljene, og kan gjerne kombineres med lavendel og einer som en massasjeolje for å rense lymfesystemet. Det kan bidra til å reduserer væskeansamlinger i kroppen, lindre cellulitt og åreknuter, og kan også bidra til å rense blodkarene ved åreforkalkning.

Rosmarin virker svakt smertestillende uten å virke sløvende. Urten kan derfor brukes ved forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt, og inngår ofte i linimenter mot gikt. Rosmarinolje virker menstruasjonsøkende, men bidrar også til å lindre menstruasjonssmerter og normalisere menstruasjonssyklusen. Fortynn den i en baseolje, og masser den inn på magen, eller ha noen dråper i et varmt bad.

Med sin antiseptiske, krampeløsende og luftdrivende virkning kan rosmarinoljen også være bra ved fordøyelsesplager som forstoppelse, kolikk, mye tarmgass, mage- og tarmkatarrer og generelle magesmerter. Den lindrer diaré og tykktarmsbetennelse, særlig hos svake, nervøse mennesker. Oljen stimulerer leveren og galleblæren.

Rosmarin for bedre hukommelse og konsentrasjon

Eterisk olje av rosmarin øker blodsirkulasjonen til hjernen og nervesystemet og kan bidra til å bedre hukommelsen, konsentrasjonen og den mentale våkenheten. Derfor er den en meget fin olje å bruke i en brenner i et rom hvor folk prøver å konsentrere seg. Den kan også brukes mot generell svekkelse, sløvhet, svimmelhet og lammelse. Den er et viktig middel i behandlingen av hodepine og er nyttig for mange mennesker som lider av migrene. Urteleger bruker fremdeles rosmarin til å behandle svimmelhet som skyldes forstyrrelser i de indre øret. Rosmarin inneholder omkring et dusin forskjellige antioksidanter som er i stand til å uskadeliggjøre frie radikaler. Antioksidantene senker aldringsprosessen i cellene og gjør at rosmarin nærmest fungerer som et konserveringsmiddel for cellene. Rosmarin inneholder dessuten minst seks forskjellige kjemiske stoffer som forhindrer nedbrytning av acetylcholin og som kan passere blodhjernebarrieren. Rosmarin (og salvie, som virker på samme måten) er perfekt i kombinasjon med tempeltre når man ønsker å bruke urtemedisin mot Alzheimers og andre demenssykdommer, og ved manglende blodtilførsel til hjernen. Urten inneholder også stoffer som kan være nyttige mot grå stær.

Rosmarin for hud og hår

Brukt i hudpleiemidler virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller moden hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til hjelp. Oljen benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og massasjeoljer hvor den har en fin virkning på stive og ømme muskler.

Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten motvirker flassdannelse og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i hårprodukter som sjampoer og skyllevann. Rosmarin var en av de opprinnelige ingrediensene i eau de cologne. Bad med rosmarin virker oppkvikkende og bør derfor ikke tas om kvelden.

Rosmarin i kinesisk og indisk medisin

I Kina har rosmarin vært i tradisjonell bruk i århundrer for de samme plagene som urten blir brukt mot i vestlig medisin, men særlig til behandling av hodepine. Urten anvendes ellers mot nervøs, syk mage, for å rense magen for slim, og for å gjenopprette appetitten og normal fordøyelse. Kinesiske urteleger anbefaler å lage en urtete av rosmarin og ingefær og drikke 3-4 kopper av denne teen daglig. I India brukes rosmarin som en viktig ingrediens i medisiner mot migrene og dårlig fordøyelse med mye tarmgass knyttet til psykiske spenninger.

Sikkerhet ved bruk av rosmarin

Bortsett fra i kulinariske mengder og i sterke fortynninger bør ikke rosmarinolje brukes under svangerskap eller hvis man har høyt blodtrykk. Ettersom rosmarin øker blodsirkulasjonen, bør kvinner med allerede rikelig menstruasjon bruke urten med forsiktighet. Når den er fortynnet regnes ikke oljen for å være giftig, og er heller ikke irriterende eller sensibiliserende.

Noen enkle dyrkingsråd

Ved dyrking rosmarin kreves en veldrenert jord og en vokseplass i full sol. Urten tolererer både sur og litt basisk jord (pH 5-8). Fjern døde greiner om våren og beskjær planten etter blomstring for å få en tett og buskformet vekst. Rosmarin liker ikke fuktige og kalde vintrer og overlever sjelden lange perioder med frost. Plantene vil ofte råtne i rota, men toppene kan holde seg grønne en stund utover våren før planten dør. Man kan prøve å ta stiklinger av disse friske toppene før planten dør helt. Rosmarin formeres ellers med frø eller halvharde stiklinger om sommeren.