Startside > Urtemedisin > Artikler > BRENNESLE

Alle som har vært i nærkontakt med brennesle vet at dette er en plante som kan forsvare seg. Når man berører blad eller stengler på brenneslen brekker de små sprøytelignende hårene og sprøyter inn en blanding av kjemiske stoffer som gir en betennelsesreaksjon i huden. Dette gir smerte, nummenhet og kløe som kan vare fra noen minutter til et døgn, avhengig av følsomheten til personen. Flere stoffer er ansvarlige for den prikkende og sviende reaksjonen etter nærkontakt med brenneslen, der histamin, acetylcholin og 5-hydroksytryptamin er hovedkomponentene, men det finnes også små mengder maursyre. Det finnes mange kjerringråd for å dempe den intense kløen, men noe av det mest effektive er faktisk å presse ut plantesaft fra frisk brennesle og smøre den på huden på de aktuelle områdene.

To arter av nesle i Norge

I floraer heter den planten vi vanligvis kaller brennesle for stornesle (Urtica dioica). Dette skiller den fra arten smånesle (Urtica urens), som også brenner. Stornesle er en flerårig plante med lansettformede eller smalt hjerteformede 3,5 - 8,5 cm lange blad med kvasse tenner. Storneslen er enkjønnet, slik at hann- og hunnblomstene sitter på separate planter. Smånesle er en ettårig plante som sjelden blir mer enn 50 cm høy. Den har eggrunde, grovtanna blad, og vi finner både hannblomster og hunnblomster på samme planten. Siden er storneslen er den vanligste av de to artene, er det meste at medisinsk tradisjon knyttet til denne arten. Det er storneslen som omtales i denne artikkelen, men jeg bruker navnet brennesle da dette blant folk flest er det mest vanlige navnet på planten.

Stornesle (Urtica dioica)	Smånesle (Urtica urens)

Brennesle som styrkemiddel

Brenneslen er en urt med kraftig "blodrensende" egenskapene. Den hjelper til å drive ut giftstoffer fra kroppen gjennom å løse opp slaggprodukter fra stoffskiftet. Samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har vårens første brennesleskudd vært brukt som et styrkemiddel og til en utrensende vårkur, da gjerne sammen med som bjørkeblad og løvetannblad. Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.

En god urt for blodet

Nesle er en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og regnes som en av de mest næringsrike plantene i naturen. Nesler inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, alt til hjelp ved jernmangelanemi, en tilstand der en reduksjon i antall røde blodlegemer gjør at blodet ikke kan skaffe nok oksygen til vevet. Gravide kvinner, ammende mødre og andre som av en eller annen grunn bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter tradisjonelt gir. Brennesle anses også å ha gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. Det er kjent at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. For kvinner er brennesle ellers et utmerket sammentrekkende middel mot kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet for jenter i puberteten og for kvinner i overgangsalderen.

Brennesle kan også brukes til å stanse blødninger og hele sår. Blad eller frisk plantesaft av nesle blitt påført kutt og infiserte sår, og kan også brukes på brannsår og skoldet hud. Neseblødning kan stoppes ved å snuse inn pulverisert brennesle. Den blodstillende og sårhelende virkningen av brennesle kan skyldes urtens innhold av garvestoffer som virker astringerende (sammentrekkende).

Brennesle ved leddbetennelser

I europeisk urtemedisinsk tradisjon har bruk av brennesle en lang historie. I tillegg til å ha vært anvendt som et styrkende næringsmiddel, har nesle vært brukt til behandling av en rekke plager, f.eks. leddbetennelser (artritt), astma, allergier, urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen Nicholas Culpeper den folkemedisinske praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt. Denne tradisjonelle behandlingen av artritt er også godt kjent fra Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det letter giktsmertene i ukevis. Behandlingen har også fått noe oppmerksomhet fra moderne leger, men ingen kliniske studier har så langt bekreftet virkningen av slik neslepisking.

En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager, er å spise planten eller drikke te av den. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av brenneslete kan man lett se ved at urinen ofte er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man startet en utrenskingskur. Mennesker med anlegg for å danne nyrestein eller blærestein burde drikke neslete regelmessig, da det kan bidra til å skille ut nyregrusen på et tidlig stadium.

Overbevisende resultater fra to kliniske studier viste at en stuing av nesleblad økte effekten av ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (ofte forkortet NSAID), midler som er i vanlig bruk for å lette smertene og betennelsene knyttet til artritt. I disse studiene ble det vist at en kombinasjon av nesleblad og lave doser med NSAID ga bedre effekt enn en fulldose av medisinen gitt alene. I en studie av en gruppe pasienter som led av smertefull osteoartrose og artritt i kneet kunne pasientene redusere dosen av NSAID med 50% ved samtidig å innta et preparat med brennesle. En annen studie som gikk over tre uker undersøkte virkning og sikkerhet av et neslebladekstrakt på 8955 pasienter med artritt (7935 hadde osteoartritt og resten led av revmatoid artritt). Ved å bruke selvvurdering, indikerte 82% av pasientene at behandlingen hadde lettet symptomene. 38% kunne minske bruken av NSAID og 26% trengte ikke lenger å bruke NSAID som smertestillende terapi. Bare 1,2% av pasientene viste mindre bivirkninger, som uspesifiserte plager knyttet til fordøyelsessystemet.

Brenneslerot ved forstørret prostatakjertel

I flere europeiske land er neslerot et foretrukket middel til behandling av tidlige stadier av godartet forstørrelse av prostatakjertelen, gjerne kalt benign prostata hyperplasi, eller bare BPH. Plagen gir symptomer som vanskelig og hyppig urinering, og at urinstrømmen stopper før urinblæren er tømt. Ofte må man opp flere ganger om natta for å tisse, noe som virker svært forstyrrende på nattesøvnen. Dette er en plage som omkring halvparten av alle menn mellom 40 og 60 år opplever. Kliniske erfaringer har vist at nesle kan lette symptomene på BPH, særlig i tidlige stadier av tilstanden. Bruk av neslerot til behandling av BPH er relativt ny og ble populær etter tysk forskning på 1950-tallet. For behandling av BPH tas brennesle ofte i kombinasjon med andre urter som dvergpalme (Serenoa repens), pygeum (Prunus africana) og gresskarkjernefrø (Cucurbita pepo). Tyske leger anbefaler urten også til behandling av nyreinfeksjoner og betennelser i urinveiene.

I en rekke ukontrollerte kliniske studier utført mellom 1979 og 1988 ble det vist at bruk av neslerot ga bedring av symptomene knyttet til vanskelig urinering hos pasienter med godartet forstørrelse av prostata. Doseringen som ble brukt varierte mellom 600 og 1200 mg per dag av en rotekstrakt (5:1) i perioder fra tre uker til 20 måneder. I en stor multisenter studie utført med 4051 pasienter med BPH i ulike stadier fant man en reduksjon i behovet for å stå opp om natta for å urinere på 50% etter 8-9 uker. I en annen lignende multisenter studie viste resultatet for 4396 pasienter bedring hos 78% av pasientene etter tre måneders bruk og hos 91% av pasientene etter seks måneder. Vannlatingshyppigheten ble redusert og styrken på urinstrålen bedret seg betraktelig. Pasientene fikk 1200 mg neslerotekstrakt (5:1) daglig i tre måneder og 500 mg per dag i resten av perioden.

I en ukontrollert studie av 253 pasienter som mottok neslerotekstrakt (1200 mg 5:1 ekstrakt per dag i 12 uker) ble det observert en reduksjon i volumet av prostatakjertelen og også en reduksjon i resturin etter urinering. Etter langtidsbehandling over 8-10 år av 226 pasienter med BPH fant man at med en neslerot-terapi unngikk 50% å få utført operasjon. Ved langtidsbruk var videre vekst av prostatakjertelen ikke tydelig. I en placebokontrollert klinisk studie som omfattet 79 pasienter viste neslerotekstrakt (600 mg (5:1) per dag i 6-8 uker) å være bedre enn placebo i alle målinger (styrken på urinstrømmen, urinmengde og resturin i blæren).

En dobbelblind studie som brukte en kombinasjon av dvergpalme og neslerot viste at urtepreparatet var minst like effektivt som finasterid, en syntetisk medisin som ofte blir brukt til behandling av BPH. Behandlingen ga også mindre bivirkninger. I en ukontrollert studie ble effekten og toleransen til et kombinasjonsprodukt med neslerot og dvergpalme på 2080 pasienter med BPH stadium I og II vurdert som ”meget god” eller ”god” av legene. Både neslerot og dvergpalme har ved kliniske tester vist seg å være svært trygge urter å bruke, og man opplever bare unntaksvis bivirkninger.

Astma og allergi

I folkemedisinen har roten og bladene av brennesle blitt verdsatt for sin evne til å lette hoste og astma, og nesle har også vært brukt mot forkjølelse, kikhoste og tuberkulose. Videre er det lang tradisjon knyttet til bruk av nesleblad mot allergisk snue, det som vanligvis blir kalt høyfeber. Neslens ry for å kunne beskytte mot og behandle høyfeber er ennå ikke skikkelig vitenskaplig undersøkt. I en klinisk studie rapporterte imidlertid de som inntok frysetørkede nesleblad en moderat lindring i allergisymptomene. 52% av de som inntok en daglig dose på 300 mg nesle sa at de ville bruke det igjen, mens bare 15% foretrakk placebo. Hvis den inntas før et måltid, kan brennesle være effektivt for personer med kjente matallergier. Selv om det ennå ikke er skikkelig undersøkt, er det mulig at innholdstoffet histamin i nesle kan være ansvarlig for den observerte anti-allergene virkningen.

Brennesle som hud- og hårpleiemiddel

Nesle er en rik kilde for silisium, et viktig mineral for hud, hår og negler. Silisiumet i nesle er lettere å ekstrahere enn silisium i åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense). Et avkok av tørkede nesleblad som får småkoke i 30 minutter gir omkring 5 mg av løselig silisium for hvert gram nesle som brukes.

Når man skal behandle hud og hår med nesle er det utvortes bruk av urten som er mest vanlig, enten i form av et avkok eller en tinktur. Men også inntak av brennesle i en eller annen form kan bidra til å lindre ulike hudsykdommer. Det skjer ved at brenneslen stimulerer leveren og nyrene til å rense blodet for giftstoffer.

Brennesle virker beroligende og rensende på brannsår, eksem og irritert hud, noe som bl.a. skyldes garvestoffenes sammentrekkende egenskaper. Nesle minsker fettutsondringen, og hvis man anvender tinktur vil alkoholen også virke uttørkende, slik at det passer godt for personer med fet hud. Et vanlig skjønnhetsmiddel til inn på 1800-tallet var forresten et avkok av frøene eller bladene til brennesle, det skulle bleke huden og ta bort fregner. I våre dager er det mer aktuelt å bruke brennesle mot eksem av ulike slag.

Til hårpleie bruker man vanligvis et sterkt avkok av brennesle som skyllemiddel. Det regnes som en effektivt kur mot flass og har ry for å stimulere hårveksten. Regelmessig skylling av håret med neslevann gjør det glansfullt og fyldig. Neslen øker blodsirkulasjonen i hodebunnen og minsker fettutsondringen, og er derfor spesielt gunstig ved fett hår. At man kan få bedre hårvekst ved å gni inn hodebunnen med neslesaft er imidlertid ikke vitenskaplig bevist.

Nesle som mat

Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

Friske brennesleblad kan forvelles og brukes i supper og stuinger. Neslesuppe med eggbåter (og gjerne en god slump fløte!), er en vårlig favorittrett for mange også i våre dager. Forvellet brennesle kan gjerne fryses ned i porsjonspakninger og brukes gjennom hele vinteren som et allsidig næringstilskudd i matlagingen. Om vinteren kan knuste, tørkede nesleblad gjøre samme nytte som friske blad om våren.

Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blad til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig. Brennesle kan dessuten inntas som friskpresset saft eller som tinktur. Av brenneslerot kan man lage et avkok, eller den brukes i form av tinktur eller flytende ekstrakt. Preparater med brenneslerot brukes primært ved forstørret prostatakjertel, og ved hudlidelser og allergi.

Annen bruk av brennesle

Brennesle er en plante som har vært verdsatt og brukt fra langt tilbake i tiden. Det vet vi ved at det ble funnet en bunt neslestengler i restene fra Kvalsundbåten fra omkring år 500 e.Kr., og Osebergdronningen hadde også nesle med seg i skipet. Fibrene i plantens stengler har vært brukt til tekstilfremstilling, til et mykt, fint stoff som ble kalt nettelduk. Fibrene er kortere enn de man får fra linplanten, men blir behandlet omtrent på samme måte. Fibrene fra brennesle ble også brukt til å lage fiskegarn, og når de ble oppmalt kunne man lage papir av dem. Som fargeplante gir bladene en fin grønn farge, mens røttene gir gult.

Også frøene av brennesle er blitt brukt i den folkelige tradisjonen, og det kan man kanskje fremdeles gjøre. Når neslen har blomstret ferdig i september tørker man neslefrøene og bruker dem som mat. De er fete og næringsrike, og sies å inneholde hormoner som øker sexlysten. Frø som var kokt i melk eller vann var i eldre tider et middel mot mark i magen. I det gamle Egypt presset man ut en olje fra frøene som ble brukt som lampeolje. 

Brennesle som får ligge i vann og gjære gir et kraftig (men illeluktende) gjødselvann som kan brukes både til grønnsaker og prydplanter. For å få laget denne sterke ”næringssuppa” lar man neslene ligge i vannet i omkring to uker før planterestene siles fra og gjødsla fortynnes med mer vann før den brukes på plantene. Å bruke neslevann som gjødsel på for eksempel tomater gir et utmerket resultat. Hvis man lar neslebladene ligge i vann bare noen dager, får man et sprøytemiddel som vil kunne være effektivt mot skadegjørere som bladlus og meldugg. Brennesle ble i tidligere tider også blitt brukt som insektmiddel innendørs. Den ble strødd i soverom og fjøs for å holde loppene unna, eller ble satt i en vase i spiskammeret for å holde fluene borte.

Simon Paulli (1603-1680) omtaler hvordan man skal finne ut hvor sykt et menneske er. Hvis brennesle som ble lagt i den sykes urin holdt seg frisk i 24 timer, ville den syke komme seg. Visnet den, var det tegn på at den syke skulle dø, eller at vedkommende svevde i den største livsfare!