Eteriske oljer blir av enkelte betraktet som
plantenes hormoner og bærere av deres livskraft. De kan benyttes til
behandling av et bredt spekter av fysiske, mentale og psykosomatiske
lidelser. Duften av dem kan påvirke både ens sinnsstemning og psykiske
tilstand.
For å ha en god terapeutisk virkning, må eteriske oljer være
av beste kvalitet. Det vil si at de bør stamme fra planter som enten vokser
vilt i naturen, eller som blir dyrket uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.
At plantene dyrkes økologisk er viktig, da sprøytemidler og stoffer fra
kunstgjødsel kan bli med over i oljen. Høyden over havet og jordsmonnet på
voksestedet er også viktig for oljens kvalitet. For eksempel gir lavendel som
vokser i høytliggende områder på tørr og steinrik jord en bedre olje enn
lavendel fra lavlandet, der det oftest er mer næringsrik jord og høyere
fuktighet. Innhøstingstidspunktet er også avgjørende, både med tanke på
plantens samlede innhold av eteriske oljer, og for oljenes kjemiske
sammensetning.
Eteriske oljer har en svært sammensatt molekylstruktur og
kan inneholde mange hundre kjemiske stoffer. De vanligste typene innholdsstoffer
er alkoholer, estere, ketoner, fenoler og aldehyder, og det er disse stoffene
som er best undersøkt med tanke på terapeutisk virkning. Men mange av de
andre kjemiske stoffene i eteriske oljer spiller også en viktig rolle, særlig
ved å motvirke bivirkninger av hovedvirkestoffene. Dette er en viktig grunn for
ikke å bruke syntetiske etterligninger av eteriske oljer, da disse mangler alle
de andre innholdsstoffene som gjør at oljen virker helhetlig. Syntetiske
produkter er sjelden like effektive som de naturlige oljene, og de kan til og
med være skadelige.
For å utvinne de eteriske oljene, brukes forskjellige
metoder, avhengig av i hvilken del av planten oljen befinner seg. Hos planter i
leppeblomstfamilien, for eksempel peppermynte og lavendel, sitter oljekjertlene
på bladenes underside. Det gjør dem egnet for destillasjon, en prosess hvor
friske eller tørkede planter pakkes tett sammen i en kjele som det sendes
vanndamp gjennom. Varmen får kjertlene til å briste slik at oljen fordamper
sammen med vanndampen. En nedkjølingsprosess omdanner dampen til væske, og den
eteriske oljen blir skilt fra vannet. Hos planter i myrtefamilien, for eksempel
eukalyptus og tetre, er kjertlene ikke så lett tilgjengelige, og plantedelene må
ofte knuses før destillasjon. Sitrusfrukter avgir sine oljer når skallet blir
klemt sammen mellom fingrene eller i en maskin. Når den eteriske oljen sitter i
plantens kvae eller harpiks, brukes et oppløsningsmiddel for å få frigjort
oljene.
Parfyme- og næringsmiddelindustrien er de største
forbrukere av eteriske oljer, men den farmasøytiske industrien bruker også en
del. Ellers forbinder de fleste bruk av eteriske oljer med aromaterapi.
Aromaterapeuter mener at de eteriske oljene trenger inn i
kroppen og påvirker sinn og legeme, både via lukteorganene og direkte gjennom
huden. Man antar at de eteriske oljene påvirker sentralnervesystemet når de
inhaleres og at de trenger gjennom kapillærer og cellevev når de påføres
huden.
Det ser ut til at alle eteriske oljer er mer eller mindre
antiseptiske og bakteriedrepende, noen kan antagelig også drepe virus, som
vanlig medisin ikke biter på. Mange eteriske oljer kan stimulere friske cellers
fornyelse og vekst. De kan også regulere og gjenopprette den psykiske
likevekten, og oljene kan lindre stressymptomer og stimulere blodomløpet. Disse
egenskapene, kombinert med oljenes regenererende evner, gjør at de også kan
bidra til å stimulere immunsystemet.
De eteriske oljene kan påvirke kroppen på en rekke måter.
Oljene kan hjelpe til med å lindre smerte, få hevelser til å gå ned, og de
kan bidra til å fjerne avfallsstoffer fra kroppen. Virkningen som de eteriske
oljene har på vår psykiske tilstand er med på å øke deres helbredende
verdi. Alle de eteriske oljene kan på hver sin måte bidra til å rette opp følelsesmessige
ubalanser. Noen virker stimulerende, andre avslappende, og noen gjør deg glad
til sinns. De kan også stimulere hjernen, og dermed hukommelsen. Det området
av hjernen som er knyttet til luktesansen, er også det området hvor hukommelsen
sitter, og dufter har med hell vært brukt på mennesker med hukommelsestap.
Eteriske oljer kalles ofte for flyktige oljer, da de så lett
fordamper. I parfymeindustrien klassifiseres oljene etter deres flyktighet. De
kalles høye toner, mellomtoner eller lave toner. Innen aromaterapien regner man
at høye toner (de som fordamper raskest) virker oppkvikkende på hjernen, mens
lave toner (som avgis langsommere) virker beroligende. Mellomtoner har en
avbalanserende effekt på kroppssystemene.
Eteriske oljer virker synergistisk, noe som betyr at de
utfyller hverandre og forsterker hverandres virkning. For å oppnå en optimal
terapeutisk effekt, anbefales det å bruke en kombinasjon av to til fire
eteriske oljer. For ikke å ødelegge den synergistiske virkningen, bør man
imidlertid ikke bruke mer enn fem eteriske oljer i en blanding. Det er viktig at
man bruker oljer som dekker ens fysiske og psykiske behov, og at man liker
duften av oljeblandingen.
Rene eteriske oljer er svært sterke og kan skade huden hvis
de påføres ufortynnet. Før de brukes blir de derfor fortynnet i en baseolje,
som ofte også kalles bæreolje eller blandingsolje. Som baseolje brukes
vanligvis en vegetabilsk olje, da mineraloljer kan være skadelige for huden.
Kaldpressede vegetabilske oljer tas lett opp gjennom huden og er rike på
vitaminer, spesielt vitamin B og E. Eksempler på oljer som brukes som baseoljer
er mandelolje, druekjerneolje, hvetekimolje, olivenolje og jojobaolje (som
egentlig er en flytende voks).
Tilbake til
oversikten over medisinplantenes virkestoffer
|