Generell informasjon om eteriske oljer

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Virkestoffer > Eteriske oljer

 

Eteriske oljer blir av enkelte betraktet som plantenes hormoner, og bærere av deres livskraft. De kan benyttes til behandling av et bredt spekter av fysiske, mentale og psykosomatiske lidelser. Duften av dem kan påvirke både ens sinnsstemning og psykiske tilstand.

For å ha en god terapeutisk virkning, må eteriske oljer være av beste kvalitet. Det vil si at de bør stamme fra planter som enten vokser vilt i naturen, eller som blir dyrket uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. At plantene dyrkes økologisk er viktig, da sprøytemidler og stoffer fra kunstgjødsel kan bli med over i oljen. Høyden over havet og jordsmonnet på voksestedet er også viktig for oljens kvalitet. For eksempel gir lavendel som vokser i høytliggende områder på tørr og steinrik jord en bedre olje enn lavendel fra lavlandet, der det oftest er mer næringsrik jord og høyere fuktighet. Innhøstingstidspunktet er også avgjørende, både med tanke på plantens samlede innhold av eteriske oljer, og for oljenes kjemiske sammensetning.

Eteriske oljer har en svært sammensatt molekylstruktur og kan inneholde mange hundre kjemiske stoffer. De vanligste typene innholdsstoffer er alkoholer, estere, ketoner, fenoler og aldehyder, og det er disse stoffene som er best undersøkt med tanke på terapeutiske virkninger. Men mange av de andre kjemiske stoffene i eteriske oljer spiller også en viktig rolle, særlig ved å motvirke bivirkninger av hovedvirkestoffene. Dette er en viktig grunn for ikke å bruke syntetiske etterligninger av eteriske oljer, da disse mangler alle de andre innholdsstoffene som gjør at oljen virker helhetlig. Syntetiske produkter er sjelden like effektive som de naturlige oljene, og de kan til og med være skadelige.

For å utvinne de eteriske oljene, brukes forskjellige metoder, avhengig av i hvilken del av planten oljen befinner seg. Hos planter i leppeblomstfamilien, for eksempel peppermynte og lavendel, sitter oljekjertlene på bladenes underside. Det gjør dem egnet for destillasjon, en prosess hvor friske eller tørkede planter pakkes tett sammen i en kjele som det sendes vanndamp gjennom. Varmen får kjertlene til å briste slik at oljen fordamper sammen med vanndampen. En nedkjølingsprosess omdanner dampen til væske, og den eteriske oljen blir skilt fra vannet. Hos planter i myrtefamilien, for eksempel eukalyptus og tetre, er kjertlene ikke så lett tilgjengelige, og plantedelene må ofte knuses før destillasjon. Sitrusfrukter avgir sine oljer når skallet blir klemt sammen mellom fingrene eller i en maskin. Når den eteriske oljen sitter i plantens kvae eller harpiks, brukes et oppløsningsmiddel for å få frigjort oljene.

Parfyme- og næringsmiddelindustrien er de største forbrukere av eteriske oljer, men den farmasøytiske industrien bruker også en del. Ellers forbinder de fleste bruk av eteriske oljer med aromaterapi.

Aromaterapeuter mener at de eteriske oljene trenger inn i kroppen og påvirker sinn og legeme, både via lukteorganene og direkte gjennom huden. Man antar at de eteriske oljene påvirker sentralnervesystemet når de inhaleres og at de trenger gjennom kapillærer og cellevev når de påføres huden.

Det ser ut til at alle eteriske oljer er mer eller mindre antiseptiske og bakteriedrepende, noen kan antagelig også drepe virus, som vanlig medisin ikke biter på. Mange eteriske oljer kan stimulere friske cellers fornyelse og vekst. De kan også regulere og gjenopprette den psykiske likevekten, og oljene kan lindre stressymptomer og stimulere blodomløpet. Disse egenskapene, kombinert med oljenes regenererende evner, gjør at de også kan bidra til å stimulere immunsystemet.

De eteriske oljene kan påvirke kroppen på en rekke måter. Oljene kan hjelpe til med å lindre smerte, få hevelser til å gå ned, og de kan bidra til å fjerne avfallsstoffer fra kroppen. Virkningen som de eteriske oljene har på vår psykiske tilstand, er med på å øke deres helbredende verdi. Alle de eteriske oljene kan på hver sin måte bidra til å rette opp følelsesmessige ubalanser. Noen virker stimulerende, andre avslappende, og noen gjør deg glad til sinns. De kan også stimulere hjernen, og dermed hukommelsen. Det området av hjernen som er knyttet til luktesansen, er også det området hvor hukommelsen sitter, og dufter har med hell vært brukt på mennesker med hukommelsestap.

Eteriske oljer kalles ofte for flyktige oljer, da de så lett fordamper. I parfymeindustrien klassifiseres oljene etter deres flyktighet. De kalles høye toner, mellomtoner eller lave toner. Innen aromaterapien regner man at høye toner (de som fordamper raskest) virker oppkvikkende på hjernen, mens lave toner (som avgis langsommere) virker beroligende. Mellomtoner har en avbalanserende effekt på kroppssystemene.

Eteriske oljer virker synergistisk, noe som betyr at de utfyller hverandre og forsterker hverandres virkning. For å oppnå en optimal terapeutisk effekt, anbefales det å bruke en kombinasjon av to til fire eteriske oljer. For ikke å ødelegge den synergistiske virkningen, bør man imidlertid ikke bruke mer enn fem eteriske oljer i en blanding. Det er viktig at man bruker oljer som dekker ens fysiske og psykiske behov, og at man liker duften av oljeblandingen.

Rene eteriske oljer er svært sterke og kan skade huden hvis de påføres ufortynnet. Før de brukes, blir de derfor fortynnet i en baseolje, som ofte også kalles bæreolje eller blandingsolje. Som baseolje brukes vanligvis en vegetabilsk olje, da mineraloljer kan være skadelige for huden. Kaldpressede vegetabilske oljer tas lett opp gjennom huden og er rike på vitaminer, spesielt vitamin B og E. Eksempler på oljer som brukes som baseoljer er mandelolje, druekjerneolje, hvetekimolje, olivenolje og jojobaolje (som egentlig er en flytende voks).

Tilbake til oversikten over medisinplantenes virkestoffer

   © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal