Ayurvedisk medisin
Ayurveda er den fremherskende urtemedisinske
tradisjonen i og omkring India. Den antas å være verdens eldste
helbredelsessystem, enda eldre enn kinesisk medisin. I våre dager anbefales
Ayurveda aktivt av den indiske regjering som alternativ til vestlig medisin.
Navnet ayurveda har sin opprinnelse i
to indiske ord, nemlig ayur, som betyr liv, og veda, som betyr
viten om eller vitenskap. Ayurveda er mye mer enn bare et helbredelsessystem.
Det er en livstil som omfatter vitenskap, religion og filosofi, som øker
livslengden og i sin ytterste konsekvens fører til realisasjon av Selvet. Målet er
en tilstand av fysisk, følelsesmessig og åndelig sunnhet, en tilstand som
kalles swasthya. Tilstanden gjør det mulig for individet å harmonisere
med den kosmiske bevissthet.
Ayurvedas kilder
Ayurveda ble utviklet for over 5000 år
siden i Himalayas grenseområder av de høyt åndelig utviklede og opplyste rishi’er,
som hadde en dyp grad av visdom. Deres viten ble gitt videre muntlig fra lærer
til elev, og til slutt nedskrevet i verseform på sanskrit i bøker som kjennes
under navnet Vedaene. Disse verkene daterer seg til omkring år 1500
f.v.t. De sammenfattet den fremherskende historiske, religiøse, filosofiske og
medisinske viten, og utgjør grunnlaget for den indiske kultur. De viktigste av
disse tekstene er Rig Veda og Atharva Veda.
Det første ayurvediske medisinske fakultet
ble grunnlagt av Punarvasu Atreya omkring 800 f.v.t. Han og hans elever skrev
ned medisinsk viten i avhandlinger som igjen inspirerte Charaka, en lærd som
levde og underviste omkring 700 f.v.t. Hans skrifter, Charaka Samhita,
beskriver omkring 1500 planter, og peker ut 350 av disse som verdifulle
medisiner. Dette oppslagsverket brukes stadig av ayurvediske leger. Det andre
store verk ble skrevet 100 år senere, og heter Susrutha Samhita. Dette
verket danner basis for moderne kirurgi, og brukes den dag i dag.
Andre medisinske systemer, for eksempel
kinesisk, tibetansk og muslimsk medisin (Unani Tibb) har sine røtter i
Ayurveda. Buddha Sakyamuni (ca. 550 f.v.t.) var således tilhenger av Ayurveda,
og buddhismens utbredelse i de følgende århundrer ledsages av økt ayurvedisk
praksis.
De gamle sivilisasjoner sto i innbyrdes
forbindelse ved hjelp av handelsruter, felttog og kriger. De indiske plantene
ble utbredt av arabiske handelsfolk, og den ayurvediske medisin ble studert av
arabiske leger som tok indiske planter med i sine legemiddelfortegnelser. Denne
viten gikk videre til grekerne og romerne, og læren ble senere basis for
europeisk medisin.
De fem elementer
Ayurveda er et unikt, holistisk system
basert på vekselvirkningen mellom kropp, sinn og ånd. Ayurveda ser på den
rene bevissthet som kilde til alle tilværelsens aspekter. Energi manifesterer
seg som de fem elementer: eter, luft, ild, vann og jord, som til sammen danner
grunnlaget for alt stoff. I kroppen finner man eter i hulrommene i munn,
magesekk, fordøyelseskanal, bryst og lunger. Luft ses i
muskelbevegelser, hjerteslag, lungenes sammentrekning og utvidelse, fordøyelseskanalens
bevegelser og nervesystemets funksjon. Ild ses i fordøyelseskanalen,
nervesystemet, stoffskiftet, kroppstemperatur, synsevne og intelligens. Vann
ses i fordøyelsesvæsker, spyttkjertler, slimhinner, blod og cytoplasma
(celleslim). Jord ses i negler, hud og hår, samt i det vev som holder
kroppen sammen: knokler, leddbånd, muskler og sener.
Doshaene og
helse
De fem elementer former til sammen tre
grunnleggende krefter eller prinsipper, de tre dosha, som finnes overalt
i universet og påvirker alle fysiske og mentale prosesser. Fra eter og luft
dannes luft-prinsippet vata, ild og vann danner ild-prinsippet pitta,
og jord og vann danner vann-prinsippet kapha. Disse prinsipper
korresponderer tett med de tre væskene i tibetansk medisin, og ligner
Galens
humorallære (se Europeisk urtemedisin).
I følge Ayurveda fødes vi alle med en unik
fordeling av dosha. Forholdet bestemmes stort sett av våre foreldres dosha-balanse
ved unnfangelsen. Vår kroppstype, temperament og mottagelighet for sykdommer
bestemmes hovedsakelig av den fremherskende dosha. På denne måten arver
vi vår grunnleggende konstitusjon, prakruti, som forblir uendret gjennom
hele livet.
Den første forutsetning for sunnhet i
Ayurveda er balanse mellom de tre dosha. Forstyrres balansen, oppstår
sykdom, ryadhi. Denne forstyrrelsen kan vise seg enten som fysisk ubehag
og smerte, eller som mental og følelsesmessig lidelse, herunder sjalusi, sinne,
frykt og sorg. Selv om dosha-balansen påvirker mottagelighet for sykdom,
er den imidlertid ikke den eneste faktoren. Den virkning vår livstil har på vår
konstitusjon, har stor innflytelse på den generelle helsen, og kan lett ødelegge
doshaenes balanse.
Hvis energistrømmene, prana, i og
omkring kroppen avbrytes, kan det også føre til sykdom. Strømmene styres av
de sju chakraene (psykiske energisentre) som befinner seg på
forskjellige punkter i ryggmargen, fra halebeinet til issen. Hvis energistrømmen
mellom disse punkter blokkeres, er det økt risiko for sykdom.
Konsultasjon hos en ayurvedisk lege
Det første en ayurvedisk lege gjør, er å
lage en grundig analyse av prakruti og vakruti – konstitusjon og
livstil. Dette omfatter en detaljert livshistorie og grundig undersøkelse av
kroppen, med vekt på kroppsbygning, samt linjene i hender og ansikt, som alle
peker på mer dyptliggende aspekter av pasientens tilstand. Men det egentlige
grunnlag for diagnosen er tungens utseende og pulsens tilstand. På dette
punktet har Ayurveda mye til felles med kinesisk og tibetansk medisin, hvor
disse to indikatorer også er av største betydning. Ayurvediske leger har
utviklet en meget kompleks teknikk til å ta pulsen, noe som det tar mange år
å mestre.
Når det er diagnostisert en dosha-ubalanse,
gis det medisinsk behandling og forslag til livstilsendringer. Første skritt
er utrensning av giftstoffer, og programmet til rensing og fornyelse, panchkarma
(fem handlinger) omfatter terapeutisk fremkalt oppkast og avføring, klyster,
inntak av medisin gjennom nesen, samt rensing av blodet.
Medisinens egenskaper
Den etterfølgende behandlingen faller i tre
kategorier: medisin fra naturlige kilder, diett og livstilsendringer. Medisin,
mat og aktiviteter klassifiseres alle i henhold til deres virkning på de tre dosha.
For eksempel: et helseproblem i forbindelse med overskudd av kapha,
vann-prinsippet, er karakteristisk ved katarr, overvekt, væskeansamling og sløvhet.
Her vil legen råde til inntak av varm, lett og tørr mat da kaphas
kvalitet er kjølig og fuktig. Han vil også råde til å utelate kjølig,
fuktig mat (som hvete, sukker og melkeprodukter) som øker kapha. Av
legeplanter ville han for eksempel bruke ingefær (Zingiber officinalis),
ceylon-kanel (Cinnamomum verum) og chilipepper (Capsicum frutescens),
foruten bitre planter som gurkemeie (Curcuma longa) og aloe vera (Aloe vera).
Det nøyaktige valget av urtemedisin
avhenger av plantens ”kvalitet” eller ”energi”, som i Ayurveda bestemmes
etter de tjue egenskaper (vimshati guna), for eksempel varm, kald, våt,
tørr, tung eller lett. Ayurveda inndeler også plantene etter seks typer smak:
søt, sur, salt, bitter, skarp og astringerende (sammentrekkende). Søte, sure
og salte ting øker vann (kapha) og hemmer luft (vata). Bitre,
skarpe og astringerende ting øker luft og hemmer vann. Sure og skarpe ting øker
ild (pitta).
Tilberedening og behandling
Ut over planteekstrakter brukes honning og
melkeprodukter i ayurvedisk medisin, og enkelte ganger tilsettes det ganske små
doser mineraler, for eksempel salt. Medikamentene har form av piller, pulver,
balsam og uttrekk (te), og inneholder som oftest flere forskjellige ingredienser
som alle er nøyaktig avbalansert til de individuelle behov. Behandlingen kan
dessuten omfatte avvaskinger, klyster, omslag, massasje med varme oljeuttrekk,
brenning av røkelse, bruk av edelsteiner og edle metaller, og rituell utrensing
mot ubalanser i sinn og ånd. Framsigelse av mantra (hymner basert på hellige
skrifter), åndedrettsøvelser og meditasjon brukes på grunn av lydens energi
og virkningen av vibrasjoner og meditasjon på kropp, sinn og ånd.
Verdien av Ayurvedisk medisin
Ayurvedas betydning bevises til dels av dens
tidløshet, da den har eksistert som en ubrutt tradisjon i tusener av år, til
tross for mange hindringer. Etter at mogulene tok makten i India i det 16. århundre,
førte den muslimske medisinens dominans til en delvis undertrykkelse av
Ayurveda i India. I det 19. århundre feide englenderne Ayurveda av bordet som
ren og skjær innfødt overtro, og i 1833 lukket de alle ayurvediske skoler og
forbød utøvelse av ayurvedisk medisin. Slik falt store indiske læreanstalter
fra hverandre, og ayurvedisk viten trakk seg tilbake til templer og landsbyer.
Omkring århundreskiftet begynte opplyste englendere og indiske leger allikevel
å gjeninnføre Ayurveda, og da India i 1947 ble selvstendig, hadde den
gjenvunnet sitt rykte som gyldig medisinsk system. I dag blomstrer Ayurveda side
om side med Unani Tibb og vestlig konvensjonell medisin, og den indiske
regjering anbefaler den aktivt som et billig alternativ til vestlig medisin. De
seinere år har medisinske forskere i Vesten og Japan i stigende grad fått øynene
opp for Ayurveda, og WHO har besluttet å støtte dens utbredelse i
utviklingsland.
Ayurvedas verdi ligger i at den ikke kun er
en medisinsk vitenskap som brukes til å behandle sykdommer. Den tilbyr i
tillegg praktiske retningslinjer for livsførsel som kan relateres til alle aspekter av
den daglige tilværelsen. Den forsøker også å gjenforene helse og livstil
med livets mer universelle aspekter, og derigjennom øke livskvaliteten for alle
som praktiserer den. Av disse grunnene er Ayurveda av blivende verdi for enhver
som søker et alternativ til tradisjonelle vestlige metoder.
|