Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GJETERTASKE   

GJETERTASKE
Capsella bursa-pastoris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hyrdetaske, taskagras, skræppgras, penningskreppe, prestskreppa, hundfot.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Capsella bursa-pastoris (L.) Medik.
Thlaspi bursa-pastoris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Báimmanlávka / Báhpabursa / Geahččilávka.
SVENSK:  Lomme.
DANSK:  Hyrdetaske / Almindelig hyrdetaske / Præstepose.
ISLANDSK:  Hjartarfi.
FINSK:  Lutukka / Rikkalutukka.
ENGELSK:  Shepherd's purse / Lady's purse / Shepherd's bag / Mother's heart / Shovelweed / Caseweed / Chinese cress.
TYSK:  Hirtentäschelkraut / Bauernsenf / Blutkraut / Gemeines Hirtentäschel / Gewöhnliches Hirtentäschel / Hellerkraut / Himmelsmutterbrot / Hungerkraut / Säckelkraut.
FRANSK:  Bouse de Pasteur / Capselle Bourse à Pasteur / Herbe de bouse à pasteur.
SPANSK:  Borsa de Pastor / Paniquesillo.
 
FAMILIE
Korsblomstfamilien  (Brassicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gjetertaske
Tegninger av gjetertaske

BOTANISK BESKRIVELSE
Gjetertaske er et ettårig ugras med svært varierende utseende. Urten blir normalt 10-50 cm høy. De fleste bladene sitter i en rosett ved basis, de øvrige bladene har pileformet grunn og omslutter stengelen. Planten har hvite blomster fra mai og hele sommeren i gjennom, ofte også etter at det har blitt frostnetter om høsten. Trekantete skulper med bred, grunn innskjæring. Det er skulpenes form som har gitt arten dens navn både på norsk og andre språk.
 
UTBREDELSE
Gjetertaske regnes som et ugras. Planten antas å være opprinnelig viltvoksende i Europa og Asia, men er nå utbredt i alle tempererte områder av verden. Nybyggerne innførte gjetertaske til Nord-Amerika, og arten spredte seg raskt som et ugras over hele kontinentet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bursae pastoris herba (= Sanguinariae herba): Gjetertaskeurt. Hele den overjordiske delen av planten samles inn når den står i blomst eller er kommet i frøstadiet, og kan tørkes for seinere bruk. Drogen har en ubehagelig lukt og en svakt bitter smak. Urten brukes i form av avkok, uttrekk, friske blad, flytende ekstrakter og tinkturer. Ofte tilsettes et søtstoff for å bedre smaken. Når du plukker gjetertaske, må du forsikre deg om at plantene ikke er angrepet av den parasittiske soppen Cystopus candidus, som danner et hvitt belegg på planten.

Et homeopatisk middel som kalles Thlaspi lages ved at de overjordiske delene av blomstrende planter tørkes, finhakkes og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider (quercetin, diosmetin, luteolin, hersperitin), deres glykosider (rutin, diosmin, hesperidin), ulike aminer (acetylkolin, kolin, histamin, tyramin), flyktige oljer (særlig kamfer), karotenoider, fumarsyre, sinigrin (sennepsoljeglykosid), og vitaminene C og K. Urtens medisinske virkning kan ikke tilskrives noen spesiell stoffgruppe, og effekten må således knyttes til samspillet mellom alle innholdsstoffene i urten.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, åresammentrekkende, blodstillende, sårhelende, reduserer menstruasjonsblødninger, livmorstimulerende, betennelseshemmende, febersenkende, avførende, urindrivende, urinveisantiseptikum, urinsyrereduserende og blodtrykksenkende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Indre og ytre blødninger av enhver art, fra neseblod til blod i urinen, kraftige menstruasjonsblødninger, premenstruelle spenninger, nervøsitet, hemoroider, åreknuter, gikt, slimhinnebetennelser, halsbyller, sår, forbrenninger, blærebetennelse og urinveisinfeksjoner. Tradisjonell folkemedisinsk bruk omfatter også blod i urinen, diaré, dysenteri, feber og hodepine.
 

 
GJETERTASKE

Gjetertaske har vært brukt i medisinen helt siden oldtiden, og urten opptrer i mange av middelalderens legebøker som et blodstillende middel. For eksempel anbefaler Henrik Harpestreng (død ca. 1244) den mot neseblod og menstruasjonsblødning. Den ble også brukt ved sterke blødninger etter fødsler. Under første verdenskrig ble gjetertaske brukt av soldater som et alternativt blodstillende middel når lagrene av tradisjonelle midler tok slutt. Dioskorides (1. århundre e.Kr.) og Plinius (23-79 e.Kr.) beskriver frøene av gjetertaske som et viktig avføringsmiddel og som et middel til å øke kjønnsdriften.

Gjetertaske som blodstillende og sårhelende middel

Urteleger anbefaler i våre dager å bruke gjetertaske ved både indre og ytre blødninger, særlig ved kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger etter fødselen, blod i urinen og blod i oppkast. Utvortes får den sår til å gro, og kan lindrer åreknuter og hemoroider, hvis man bruker den i omslag på de aktuelle stedene. Noen foreskriver også gjetertaske til behandling av blærekatarr, diaré og plager i fordøyelsessystemet. Når Maria Treben (1907-1991) i sin bok Helse fra Guds apotek anbefaler gjetertaske ved brokk, er dette en anvendelse som det ikke finnes støtte for i annen urtemedisinsk litteratur.

Gjetertaskens evne til å stoppe blødninger kan skyldes et planteprotein som virker på samme måte som hormonet oksytocin. Oksytocin stimulerer sammentrekningene av den glatte muskulaturen som omgir blodårene, særlig de i livmoren. Kjemiske analyser har vist at evnen til å minske eller stoppe blødninger også kan skyldes urtens evne til å fremskynde koaguleringen av blodet.

Annen medisinsk bruk

Urten virker styrkende på livmoren, noe som kan forklare hvorfor kvinner har hatt tradisjon for å bruke gjetertaske etter fødsler med det formål å få magen tilbake til normal størrelse. Te av gjetertaske stimulerer dessuten tarmvirksomheten og virker avførende. Den har også regulerende og styrkende virkning på blodsirkulasjonen. Ved halsbyll kan man gurgle seg med lunken gjetertaske-te, og ved neseblødning kan man trekke slik te opp i nesen. Urteteen virker astringerende (sammentrekkende), og brukes også til å desinfisere urinveiene ved blærebetennelser.

Gjetertaske i kinesisk urtemedisin

Gjetertaske anvendes i kinesisk urtemedisin til å "kjøle blodet", og til behandling av dysenteri, høyt blodtrykk og blødninger etter fødselen. Dessuten anses den å kunne gi et "skarpere syn". Dette kan forklares med de høye konsentrasjonene at kalium og vitamin C i gjetertaske, næringsstoffer som er viktige for å opprettholde en frisk regnbuehinne.

Slik kan gjetertaske anvendes

Gjetertaske brukes enten i form av urtete, ekstrakt eller tinktur. En te lages ved å anvende 1-2 teskjeer urt per kopp varmt vann, og la dette trekke i 10-15 minutter. Teen kan drikkes 2-4 ganger om dagen. Ekstrakter tas i doser på en spiseskje 2-3 ganger per dag, og av tinkturen kan man bruke 20-30 dråper 2-3 ganger daglig.

Gjetertaske som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Thlaspi er primært et middel for kvinnens forplantningssystem. Middelet anvendes særlig ved myomer og blødninger, spesielt under graviditet. Blødningene kan være knyttet til sterke smerter og voldsomme kramper i livmoren. De kan opptre mellom menstruasjonsperiodene, etter en fødsel eller etter abort. Hyppig neseblødning under graviditet er også et mulig symptom for middelet Thlaspi.

Gjetertaske som mat

Gjetertaske har blitt brukt som mat i hundrevis av år. Bladene er rike på vitamin A, B og C, og kan tilsettes salater eller kokes som en grønnsak. Unge blad har en mildt kålaktig smak, mens eldre blad er skarpere i smaken. Frøkapslene har en pepperaktig smak. Frø av gjetertaske ble funnet i magen til Tollundmannen i Danmark (ca. 500 f.Kr. - 400 e.Kr.). I følge Mrs. Grieve ("A Moderen Herbal" fra 1931), ble frøene også brukt som mat for burfugler. Frøene har en smak som gjør at de kan erstatte sennepsfrø, og de kan spires og brukes i salater. I Japan er gjetertaske en viktig ingrediens i ris- og byggsuppe som tradisjonelt spises den 7. januar.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Selv om folk har brukt gjetertaske i århundrer, og det i moderne medisinsk litteratur ikke foreligger rapporter om alvorlige bivirkninger ved bruk av moderate mengder av urten, er det ennå mange ubesvarte spørsmål knyttet til urtens sikkerhet. Studier på mus tyder imidlertid på at giftigheten er liten. Den kanskje største risikoen knyttet til bruk av urten, er at ved å stole på gjetertaske til behandling av alvorlige sykdommer, kan man forhindre den profesjonelle medisinske hjelpen som trengs i slike tilfeller. Kraftige, langvarige og uventede menstruasjonsblødninger eller livmorblødninger bør alltid undersøkes av lege, det samme gjelder hvis man har blod i urinen, avføringen eller i oppkast.

Da gjetertaske kan påvirke livmoren, bør urten ikke brukes under graviditet og amming, men virkningen er i denne sammenhengen lite kjent. Forsiktighet må utvises ved tendenser til nyrestein (pga. innholdet av oksalater) og ved hjerte- og lungesykdommer. Urten bør ikke brukes sammen med blodtrykksenkende midler, betablokker, digoxin eller beroligende midler.

Vær oppmerksom på at gjetertaske ofte er angrepet av en parasittisk sopp (Cystopus candidus) som inneholder et giftig alkaloid. Derfor bør man bare samle helt friske planter.

 

Flere bilder av gjetertaske
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mességué, Maurice: Naturen har alltid rett.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1978.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 09.07.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn