Bladene inneholder flavonoider, fytosteroler, garvestoffer, slimstoffer, pektin, sukkerstoffer, spormineraler og vitamin A og C.

Geitrams er en plante som de fleste kjenner. Den kan opptre i enorme mengder på steder der mennesker på en eller annen måte har forstyrret den naturlige vegetasjonen. Planten har en stor formeringskapasitet og evne til raskt å etablere seg på nye egnede lokaliteter som måtte dukke opp. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø i løpet av vekstsesongen. Frøene er forsynt med en dusk av silkehår og kan føres vidt omkring av vinden og luftstrømmene, for så å spire i vegskråninger, langs jernbanelinjer, på hogstfelt i skogen og brannflater (jfr. dialektnavn som eldmerkje, ellmenkje, illmelkje m.fl.). Grunnen til at geitrams opptrer så tallrikt på hogstfelt og brannfelter, er at den er en nitrogenkrevende plante som klarer å utnytte det nitrogenet som frigjøres når skogen snauhogges eller brennes.

Folkelig bruk av geitrams

Geitrams har i folkemedisinen vært brukt mot mange plager. Bladene har bl.a. vært anvendt som omslag ved ryggsmerter og gikt. Væsken man kunne få ut av geitramsstilken ble brukt på sår og kviser, og de silkeaktige frøhårene på blødninger og sår. Frøhårene kunne også anvendes som bomullserstatning, og klumper av hårene er godt egnet til å fange opp gnister når man slår ild. Større mengder frøull ble gjerne samlet inn og brukt som isoleringsmateriale i sko og votter, eller i puter og dyner. Den kunne også spinnes til garn og anvendes til lysveker. Frøullen må oppbevares tørt, da den lett trekker til seg fuktighet.

I Nord-Sverige ble geitrams ansett som en god fôrplante og analyser har vist at planten har stor verdi som dyrefôr. Når kyr ble gitt geitrams som fôr, øke melkeproduksjonen, noe som gjenspeiles i plantenavnet mjølke. Samene har oppgitt at geitrams også spises av rein og bjørn. Geitrams var en viktig nytteplante også for folk i Sibir og blant indianere i Nord-Amerika.

Geitrams som medisinplante

Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidantvirkning og en styrkende effekt på immunforsvaret. I europeiske urtebøker er geitrams som oftest ikke omtalt, til tross for at planten er høyt verdsatt i deler av Asia. Et varmtvannsuttrekk av urten kan brukes som et blodstillende og betennelsesdempende middel, og teen synes å fungere godt ved betennelser i fordøyelsessystemet, slik som magekatarr og ulcerøs kolitt. Den kan også hjelpe mot hemoroider. Teen er ikke særlig kraftigvirkende, så det kan ta noe tid før man merker effekten.

Geitrams stimulerer den generelle enzymproduksjonen i mageslimhinnene og bukspyttkjertelen, og geitrams-te kan derfor være nyttig for å unngå oppblåst mage ved kostholdsendringer. Når man drikker geitrams-te jevnlig, vil det være lettere å fordøye mat som man spiser sjelden eller når man gjør en omfattende endring av kostholdet, f.eks. ved å gå over fra å spise mye kjøttmat til et vegetarisk kosthold.

Geitrams-te kan på grunn av garvestoffinnholdet drikkes ved diaré. Det kan være lurt å drikke geitrams-te hvis man reiser til områder med en annen bakterieflora for å unngå feriediaré. Urten kan imidlertid også virke avførende, og selv om den i våre dager ikke brukes særlig mye, finnes det noen urteleger som tyr til geitrams for å lette forstoppelser som skyldes inntak av ugunstig mat. Et stort inntak av urten vil derfor kunne føre til hyppige toalettbesøk.

Et avkok som lages av bladene eller blomsterstanden har urindrivende og astringerende virkning, og stimulerer utskillingen av slim. Derfor er geitrams-te blitt brukt for å lette astmaanfall og til behandling av kikhoste. Urten er også blitt brukt for å lette symptomene på skrofulose (forholdsvis godartet tuberkuløs lidelse hos barn og unge, særlig med betennelse i øyets bindehinne og lymfeknutene).

I Russland blir et avkok av bladene drukket på grunn av den beroligende og søvndyssende virkningen. Polakker lager en ekstrakt av rotstokkene (rhizomene), eller et avkok av bladene til behandling av hodepine og migrene. På grunn av innholdet av vitamin C, anbefales teen også som en styrkedrikk om våren.

Geitrams som prostatamiddel

I Tyskland og Østerrike brukes geitrams til behandling av milde prostataplager i et tidlig stadium, på samme måte som dunmjølke (Epilobium parviflorum) og andre småblomstrede mjølkearter. Hvis man drikker te av geitrams eller andre mjølkearter, trenger man kanskje ikke stå opp så ofte om natten for å gå på do. Urten er vist å ha en mulig hemmende effekt på veksten av kreftceller i prostatakjertelen.

Geitrams mot candida

I våre dager er kanskje en av de viktigste medisinske effektene av geitrams, i følge Henriette Kress i Finland, urtens virkning på gjærsoppen Candida albicans. Hun sier at hvis man inntar noen kopper geitrams-te daglig i minst to måneder, vil det kunne ta knekken på candida som har løpt løpsk i blodet. Geitrams hindrer ikke sporer av candida å vokse, men gjør at formeringen av soppen stopper opp. Candida er en normal del av vår tarmflora, men når denne gjærsoppen tar overhånd og vokser der den ikke skal være, kan man bli utmattet og få andre plagsomme symptomer, særlig om man spiser mat som inneholder gjær eller sukker. Lider man av candida, kan det hjelpe både å drikke geitrams-te og å holde en gjær- og sukkerfri diett. Ingen vet hvilke bestanddel i geitrams som er virksom mot candida-soppen, men det er et faktum at man må lage te på bladene. Å bruke bare noen isolerte kjemiske stoffer fra planten fungerer ikke. Geitrams virker visstnok ikke på andre gjærsopper enn candida. Les mer om urtemedisinsk behandling av candida.

Utvortes bruk av geitrams

Siden geitrams virker sammentrekkende (astringerende), kan en te av urten brukes utvortes som et svalende bad ved irritert eller solbrent hud. Omslag av frisk urt virker også lindrende på hudutslett, solforbrenninger og insektstikk. Med bakgrunn i urtens betennelseshemmende og beroligende egenskaper, kan man legge friske blad på hudbetennelser og sår som ikke vil gro. Siden geitrams har både en sammentrekkende og sårrensende virkning, er geitrams-te blitt anvendt til munnskyllevann ved munnsår og gurglevann ved halsbetennelser.

Anvendelse og dosering

Geitrams-te lages av 1-2 teskjeer tørket urt til 2,5 dl kokende vann, som får trekke 5-10 minutter før den siles og nytes. En slik mengde te kan inntas tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av geitrams (1:5 i 40 % alkohol), er anbefalt dosering 2-4 ml i litt vann inntil tre ganger daglig. Bruk en sterk geitrams-te som gurglevann ved betennelser i munnen og halsen.

Geitrams som mat

Gjennom lange tider har geitrams blitt brukt til både mat og drikke, noe vi også kan gjøre i våre dager. Blad og unge skuddspisser kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Helt nye skudd (maks 20 cm høye) kan kokes og brukes som aspargeserstatning etter at bladrosetten i toppen er fjernet. Bladene er rike på vitamin A og C, men blir fort beske, så de må brukes til mat bare når de er unge. Mange synes uansett at geitrams ikke smaker særlig godt og derfor er lite egnet til mat, unntatt i nødssituasjoner.

Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmelet i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen. Rotstokkene smaker imidlertid beskt og bør helst behandles før de brukes til mat. Geitramsroten kan også brukes som et kaffesurrogat.

Også blomstene til geitrams kan spises. De er vakre som garnityr på salater og fine som pynt på desserter og kaker. Råsaft av geitramsblomster kan lages ved å bruke 125-150 g friske blomster, 7-10 dl sukker, 25-30 g vinsyre og 1 liter kokende vann. Ha blomstene i et kar sammen med sukker og vinsyre. Hell så kokende vann over og rør til sukkeret har løst seg opp. Det hele skal stå kjølig i 4-5 dager før saften siles og helles på rene flasker. Saftkonsentratet holder seg bare en uke eller to i kjøleskapet, og når man skal bruke det, tar man f.eks. 1 del konsentrat og 6 deler vann eller Farris.

Te av geitramsblad

En velsmakende og naturlig søt te kan lages av de tørkede bladene til geitrams. Når bladene skal brukes til te, bør de plukkes før planten kommer i blomst, da de er bitre når de blir eldre. I Russland har man verdsatt geitrams som teplante høyere enn i Vesten. I tsartiden hadde folk flest ikke rå til å kjøpe ekte kinesisk te, og drakk te av gjærete geitramsblad i stedet. Geitrams-te var en gang Russlands mest populære ikke-alkoholholdige drikk, og ble ofte brukt som en forfriskende varm drikk etter måltidene. Nesten alle familiene på landsbygda dyrket geitrams i hagen. Geitrams-te er en avslappende og beroligende koffeinfri drikk. Selv om russerne nå foretrekker svart te som hverdagsdrikk, verdsetter de fremdeles geitrams-te for dens medisinske egenskaper.

I den fattigste delen av Ingermanland, ikke langt fra St. Petersburg, lå et gammelt svensk fort som het Koporje. Dette stedet ga navn til den teen som ble laget av geitrams, den ble nemlig kalt Koporje-te (et annet navn var Ivan-te). Folk på dette stedet pleide å brenne skogbunnen for å skape en god grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Koporje-teen ble for øvrig ikke bare brukt av de fattige. Også de rike drakk den, uten å vite om det! I tsartidens Russland florerte nemlig forfalskninger av næringsmidler. Bl.a. kjøpte store firmaer geitrams for å drøye den ekte teen, og opptil 40 % gjærete geitramsblad ble tilsatt den kinesiske teen før den ble solgt videre. Dette var noe som foregikk i mange år før det ble oppdaget.

I tilgjengelig litteratur er det ikke funnet noen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av geitrams som mat eller medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.