Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GEITRAMS   

GEITRAMS
Chamerion angustifolium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Geiterams, mjølke, mjølkegras, einmjølke, eldmerkje, illmilkje, ellmenkje, geitskor, geitaragg, geitemjøl, grisegras, sautortn, bjønnjtortna, trollkjerringrokk, rødblomst, brureblomst, fykopp og mange flere.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Chamerion angustifolium (L.) Holub.
Epilobium angustifolium L.
Chamaenerion angustifolium (L.) Scop.
I 2005-utgaven av Lids flora angis Chamerion angustifolium som det korrekte vitenskapelige navnet for geitrams. I de fleste urtebøker er imidlertid arten oppført som Epilobium angustifolium. Derfor kan det være lurt å søke på dette vitenskapelige navnet i bøker og på internett når man vi ha informasjon om geitrams.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gáihcarássi, gieganjuolla, horbmá.
SVENSK:  Mjölkört, Mjölke, Hömjölke, Rallarros, Rallareblod.
DANSK:  Gederams, Almindelig Gederams, Smalbladet Gederams.
ISLANDSK:  Sigurskúfur.
FINSK:  Horsma, Maitohorsma.
ENGELSK:  Rose bay willow herb, Willow herb, Great willow herb, Willow weed, Fireweed, Blooming sally, Blood vine, Wickup, Mare's tail.
TYSK:  Wald-Weidenröschen, Schmalblättriges Weidenröschen, Stauden-Feurkraut.
FRANSK:  Epilobe à feuilles étroites, Epilobe.
SPANSK:  Hierba de San Antonio.
 
FAMILIE
Mjølkefamilien  (Onagraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av geitrams

BOTANISK BESKRIVELSE
Geitrams er en flerårig plante som vanligvis blir omkring én meter høy og som kan danne store bestand og farge landskapet rødlilla i blomstringstiden. Geitrams har en krypende rotstokk som forgreiner seg. Planten er robust, glatt og har spredte, lansettformede, svakt tannete blad med en nerve langs kanten på begge sider. Blomstene sitter i en langstrakt, avsmalnende klase. Hver blomst er 20-30 mm stor og har fiolett eller rosa-purpur farge. Planter med hvite eller svært lyse blomster forekommer ofte. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø som har silkeaktige frøhår.
 
UTBREDELSE
Geitrams er utbredt i tempererte områder på hele den nordlige halvkule. Planten er vanlig i hele Norge, fra fjæresteinene til høyt opp i fjellet. På hogstflater og der det har vært skogbrann kan geitrams forekomme i store mengder.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene er den delen av geitramsplanten som vanligvis blir brukt som medisin. De nye skuddene, rotstokken og margen i stilkene kan brukes som mat. Også blomstene til geitrams kan spises, friske eller tørkede, eller de brukes som et fargerikt innslag i urteteer. Bladene høstes før planten kommer i blomst og kan tørkes for seinere bruk. Røttene samles om våren. Det er enkelt å raspe av bladene mens planten står i jorda ved at man holder tak i toppen med ene hånda og drar den andre hånda nedover langs stengelen. Bladene kan så tørkes i en urtetørker. Man kan også klippe ned stenglene, bunte 10-15 stykker sammen med en gummistrikk og henge buntene opp til tørk på et mørkt og varmt sted. Når stenglene er tørre, faller bladene lett av.

Geitrams er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene inneholder flavonoider, fytosteroler, garvestoffer, slimstoffer, sukkerstoffer, pektin og vitamin A og C.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Betennelseshemmende, krampeløsende, avførende, stoppende, urindrivende, astringerende, blodstillende, sårhelende, bløtgjørende, beroligende, antibakteriell, hemmende på soppen Candida albicans, stimulerende på enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Plager knyttet til gjærsoppen Candida albicans, prostataplager som godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), mage- og tarmplager, inklusive forstoppelse, diaré, dysenteri, endetarmskramper, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm og hemoroider. Videre på sår, kviser, gikt, ryggsmerter, betennelser i munn og svelg, hodepine og migrene, hudplager hos barn, solforbrenninger og insektstikk.
 
OMTALE AV GEITRAMS

En svært vanlig plante

Geitrams er en plante som de fleste kjenner. Den kan opptre i enorme mengder på steder der mennesker på en eller annen måte har forstyrret den naturlige vegetasjonen. Planten har en stor formeringskapasitet og evne til raskt å etablere seg på nye egnede lokaliteter som måtte dukke opp. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø i løpet av vekstsesongen. Frøene er forsynt med en dusk av silkehår og kan føres vidt omkring av vinden og luftstrømmene, for så å spire i vegskråninger, langs jernbanelinjer, på hogstfelt i skogen og brannflater (jfr. dialektnavn som eldmerkje, ellmenkje, illmelkje m.fl.). Grunnen til at geitrams opptrer så tallrikt på hogstfelt og brannfelter, er at den er en nitrogenkrevende plante som klarer å utnytte det nitrogenet som frigjøres når skogen snauhogges eller brennes.

Folkelig bruk av geitrams

Geitrams har i folkemedisinen vært brukt mot mange plager. Bladene har bl.a. vært anvendt som omslag ved ryggsmerter og gikt. Væsken man kunne få ut av geitramsstilken ble brukt på sår og kviser, og de silkeaktige frøhårene på blødninger og sår. Frøhårene kunne også anvendes som bomullserstatning, og klumper av hårene er godt egnet til å fange opp gnister når man slår ild. Større mengder frøull ble gjerne samlet inn og brukt som isoleringsmateriale i sko og votter. Frøullen må oppbevares tørt, da den lett trekker til seg fuktighet. Geitrams var en viktig nytteplante både for folk i Sibir og indianere i Nord-Amerika.

Geitrams som medisinplante

Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidantvirkning og en styrkende effekt på immunforsvaret. I europeiske urtebøker er geitrams som oftest ikke omtalt, til tross for at planten er høyt verdsatt i deler av Asia. Et varmtvannsuttrekk av urten kan brukes som et blodstillende og betennelsesdempende middel, og teen synes å fungere godt ved betennelser i fordøyelsessystemet, slik som magekatarr og ulcerøs kolitt. Den kan også hjelpe mot hemoroider. Teen er ikke særlig kraftigvirkende, så det kan ta noe tid før man merker effekten.

Geitrams stimulerer den generelle enzymproduksjonen i mageslimhinnene og bukspyttkjertelen, og geitrams-te kan derfor være nyttig for å unngå oppblåst mage ved kostholdsendringer. Når man drikker geitrams-te jevnlig, vil det være lettere å fordøye mat som man spiser sjelden eller når man gjør en omfattende endring av kostholdet, f.eks. ved å gå over fra å spise mye kjøttmat til et vegetarisk kosthold.

Geitrams-te kan på grunn av garvestoffinnholdet drikkes ved diaré. Det kan være lurt å drikke geitrams-te hvis man reiser til områder med en annen bakterieflora for å unngå feriediaré. Urten kan imidlertid også virke avførende, og selv om den i våre dager ikke brukes særlig mye, finnes det noen urteleger som tyr til geitrams for å lette forstoppelser som skyldes inntak av ugunstig mat. Et stort inntak av urten vil derfor kunne føre til hyppige toalettbesøk.

I Russland blir et avkok av bladene drukket på grunn av den beroligende og søvndyssende virkningen. Polakker lager en ekstrakt av rhizomene, eller et avkok av bladene til behandling av hodepine og migrene. På grunn av innholdet av vitamin C, anbefales teen også som en styrkedrikk om våren.

Geitrams som prostatamiddel

I Tyskland og Østerrike brukes geitrams til behandling av milde prostataplager i et tidlig stadium, på samme måte som dunmjølke (Epilobium parviflorum) og andre småblomstrede mjølkearter. Hvis man drikker te av geitrams eller andre mjølkearter, trenger man kanskje ikke stå opp så ofte om natten for å gå på do. Urten er vist å ha en mulig hemmende effekt på veksten av kreftceller i prostatakjertelen.

Geitrams mot candida

I våre dager er kanskje en av de viktigste medisinske effektene av geitrams, i følge Henriette Kress i Finland, urtens virkning på gjærsoppen Candida albicans. Hun sier at hvis man inntar noen kopper geitrams-te daglig i minst to måneder, vil det kunne ta knekken på candida som har løpt løpsk i blodet. Geitrams hindrer ikke sporer av candida å vokse, men gjør at formeringen av soppen stopper opp. Candida er en normal del av vår tarmflora, men når denne gjærsoppen tar overhånd og vokser der den ikke skal være, kan man bli utmattet og få andre plagsomme symptomer, særlig om man spiser mat som inneholder gjær eller sukker. Lider man av candida, kan det hjelpe både å drikke geitrams-te og å holde en gjær- og sukkerfri diett. Ingen vet hvilke bestanddel i geitrams som er virksom mot candiada-soppen, men det er et faktum at man må lage te på bladene. Å bruke bare noen isolerte kjemiske stoffer fra planten fungerer ikke. Geitrams virker visstnok ikke på andre gjærsopper enn candida. Les mer om urtemedisinsk behandling av candida her.

Siden geitrams virker sammentrekkende, kan en te av urten brukes utvortes som et svalende bad ved irritert eller solbrent hud. Omslag av frisk urt virker også lindrende på hudutslett, solforbrenninger og insektstikk.

Utvortes bruk av geitrams

Med bakgrunn i urtens betennelseshemmende og beroligende egenskaper, kan man legge friske blad på hudbetennelser og sår som ikke vil gro. Et avkok som lages av bladene eller blomsterstanden har urindrivende og astringerende virkning, og stimulerer utskillelsen av slim. Derfor er geitrams-te blitt brukt for å lette astmaanfall og til behandling av kikhoste. Urten er også blitt brukt for å lette symptomene på skrofulose (forholdsvis godartet tuberkuløs lidelse hos barn og unge, særlig med betennelse i øyets bindehinne og lymfeknutene). Siden geitrams har en sammentrekkende (astringerende) og sårrensende virkning, er geitrams-te blitt anvendt til munnskyllevann ved munnsår og gurglevann ved halsbetennelser.

Anvendelse og dosering

Geitrams-te lages av 1-2 teskjeer tørket urt til 2,5 dl kokende vann, som får trekke 5-10 minutter før den siles og nytes. En slik mengde te kan inntas tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av geitrams (1:5 i 40 % alkohol), er anbefalt dosering 2-4 ml i litt vann inntil tre ganger daglig. Bruk en sterk geitrams-te som gurglevann ved betennelser i munnen og halsen.

Geitrams som mat

Gjennom lange tider har geitrams blitt brukt til både mat og drikke, noe vi også kan gjøre i våre dager. Blad og unge skuddspisser kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Helt nye skudd (maks 20 cm høye) kan kokes og brukes som aspargeserstatning. Bladene er rike på vitamin A og C, men blir fort beske, så de må brukes til mat bare når de er unge. Mange synes uansett at geitrams ikke smaker særlig godt og derfor er lite egnet til mat, unntatt i nødssituasjoner.

Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmelet i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen. Rotstokkene smaker imidlertid beskt, og bør helst behandles før de brukes til mat.

Te av geitramsblad

En velsmakende og naturlig søt te kan lages av de tørkede bladene til geitrams. Når bladene skal brukes til te, bør de plukkes før planten kommer i blomst, da de er bitre når de blir eldre. I Russland har man verdsatt geitrams som teplante høyere enn i Vesten. I tsartiden hadde folk flest ikke rå til å kjøpe ekte kinesisk te, og drakk te av geitrams i stedet. Geitrams-te var en gang Russlands mest populære ikke-alkoholholdige drikk, og ble ofte brukt som en forfriskende varm drikk etter måltidene. Nesten alle familiene på landsbygda dyrket geitrams i hagen. Geitrams-te er en avslappende og beroligende koffeinfri drikk. Selv om russerne nå foretrekker svart te som hverdagsdrikk, verdsetter de fremdeles geitrams-te for dens medisinske egenskaper.

I den fattigste delen av Ingermanland, ikke langt fra St. Petersburg, lå et gammelt svensk fort som het Koporje. Dette stedet ga navn til den teen som ble laget av geitrams, den ble nemlig kalt Koporje-te (et annet navn var Ivan-te). Folk på dette stedet pleide å brenne skogen for å skape en god grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Koporje-teen ble for øvrig ikke bare brukt av de fattige. Også de rike drakk den, uten å vite om det! I tsartidens Russland florerte nemlig forfalskninger av næringsmidler. Bl.a. kjøpte store firmaer geitrams for å drøye den ekte teen, og opptil 40 % geitramsblad ble tilsatt den kinesiske teen før den ble solgt videre. Dette var noe som foregikk i mange år før det ble oppdaget.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

I tilgjengelig er litteratur det ikke funnet noen advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av geitrams som mat eller medisin.

 
Les også en artikkel om geitrams, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av geitrams
LITTERATUR
Bergmark, Matts: Læge-urter og urte-te. Om folkemedicinens lægeplanter.  København, Rosenkilde og Bagger 1965.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Holmboe, Jens: Gratis mat av ville planter.  Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri 1941.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jensen, Cecilie: Urter. Krydder, Medisin, Duft og smak. Ås, Statens fagtjeneste for landbruket 1993.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Kaspersen, Ardis: Folkemedisin fra hele landet.  Landbruksforlaget 1994.
Kress, Henriette: Practical Herbs.  Helsinki, Yrtit ja yrttiterapia Henriette Kress 2013.
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och medicin.  Västerås, ICA bokförlag 2006.
Moore, Michael: Medicinal Plants of the Pacific West.  Santa Fe, Red Crane Books 1993.
Nilsson, Anne: Spiselige vekster i skog og mark.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A/S 1976.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Róbertsdóttir, Anna Rósa: Icelandic Herbs and Their Medicinal Uses.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
Tilford, Gregory L.: From Earth To Herbalist.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1998.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Zevin, Igor Vilevich: A Russian Herbal. Traditional Remedies for Health and Healing.  Rochester, Healing Arts Press 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 09.07.2017