Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FENNIKEL  

FENNIKEL
Foeniculum vulgare
 
ANDRE NORSKE NAVN
Finkel.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Foeniculum vulgare P. Mill.
Anethum foeniculum L.
Foeniculum capillaceum Gilb.
Foeniculum dulce Mill.
Foeniculum foeniculum (L.) Karst.
Foeniculum officinale All.
Foeniculum panmoricum DC.
Foeniculum piperitum (Ucria) C. Presl.
Meum foeniculum Spreng.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Fänkål, Vanlig fänkål, Besk fänkål, Bitter fänkål, Kryddfänkål, Tysk fänkål, Söt fänkål, Romersk fänkål, Fransk fänkål, Florentinsk fänkål, Finocchio.
DANSK:  Fennikel, Almindelig Fennikel, Sød Fennikel.
ISLANDSK:  Fennika, Fenniku.
FINSK:  Fenkoli, Venkoli, Fenikeli, Maustevenkoli, Salaattifenkoli, Maustefenkoli, Saksankumina.
ENGELSK:  Fennel, Bitter fennel, Common fennel, Garden fennel, Wild fennel, Sweet fennel, Roman fennel, French fennel, Florence fennel, Sweet cumin, Finnochio.
TYSK:  Fenchel, Gemeiner Fenchel, Gartenfenchel, Gewürzfenchel.
FRANSK:  Fenouil, Fenouil commun.
SPANSK:  Hinojo.
KINESISK:  Hui-hsiang, Hui xiang, Tian hi xiang, Xiao hui xiang, Siao-hiu, Shih-lo, Tzu-mo-lo.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av fennikel

BOTANISK BESKRIVELSE

Fennikel er en flerårig plante (dyrkes som ettårig i Norge) som kan bli opptil 2 m høy. Rotstokken er kraftig, og røttene stikker dypt ned i jorda. Stengelen er hul, blågrønn eller av og til rødlig. Bladene er tre- til firedobbelt finnete og består av trådfine, lange avsnitt. Bladslirene er kjøttfulle og kraftige (særlig de nedre). De små, gule blomstene sitter i store, svakt hvelvete dobbeltskjermer uten svøpblad. Delfruktene (frøene) er ovale, inntil 1 cm lange og 0,25 cm brede, har grønn til brun farge og fire langsgående rygger. Planten har en kraftig aromatisk duft og noe bitter smak.

Det finnes mange kulturformer av fennikel. Søtfennikel eller florentinsk fennikel (Foeniculum vulgare var. dulce, syn. Foeniculum vulgare var. azoricum) danner en løkformet knoll ved basis og dyrkes som grønnsak, mens bladverket og frøene kan brukes som krydder. Hos vanlig fennikel (Foeniculum vulgare var. vulgare) er disse bladslirene ikke så tydelig oppsvulmet, og plantene blir vanligvis også høyere (inntil 2 m) enn plantene av søtfennikel. Bronsefennikel (Foeniculum vulgare ’Purpureum’ eller Foeniculum vulgare 'Smokey') er kulturformer av vanlig fennikel med et mykt, bronsefarget bladverk. Andre fennikelvarianter er siciliansk fennikel (Foeniculum vulgare var. piperitum) og indisk fennikel (Foeniculum vulgare var. panmorium).

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Fennikel er opprinnelig hjemmehørende i Midt-Østen, Nord-Afrika og det sørlige Europa (mest i Middelhavsområdet), men er i århundrer blitt dyrket over store deler av verden og har naturalisert seg mange steder. Vanlig fennikel dyrkes i Europa og Asia, men også noe i Afrika og Sør-Amerika. De største produsentene av vanlig fennikel er Kina, Egypt, Bulgaria, Ungarn og Romania. Søt fennikel finnes bare dyrket, og dyrkingen foregår framfor alt i Frankrike, Italia og Hellas.

Fennikel er enkel å dyrke. Selv om planten i utgangspunktet er flerårig, er den vanskelig å overvintre her i landet. Derfor dyrker vi fennikel som en ettårig urt, som gjerne må få en forkultur innendørs. Når frøene sås innendørs, tar spiringen 7-10 dager. Sås de direkte på voksestedet om våren, kan spiringen ta 14-20 dager. Fennikel plantes fortrinnsvis på en varm og solrik vokseplass med næringsrik jord. Planter som står i dårlig jord blir lett bitre. Fennikel hører med blant hagens høyeste krydderurter og passer derfor best bakerst i urtebedet. Særlig bronsefennikel har stor prydverdi.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Som medisin brukes frøene (Foeniculi fructus) og en eterisk olje (Foeniculi aeteroleum) som utvinnes fra frøene. De grønne (eventuelt bronsefargede) bladene brukes som krydder og til garnityr, mens de fortykkede bladslirene ved basis hos søtfennikel anvendes som grønnsak. Bladene egner seg ikke for tørking, men de kan fryses ned.

Den eteriske oljen av fennikel er fargeløs eller blekgul og har en søt, krydret duft som minner om anis. Oljen utvinnes ved dampdestillering av knuste fennikelfrø. Det finnes to varianter av vanlig fennikel, bitter fennikel (Foeniculum vulgare var. vulgare) og søt fennikel (Foeniculum vulgare var. dulce). Variantene skilles ved at mengdeforholdet mellom innholdsstoffene i den eteriske oljen som utvinnes fra frøene er noe forskjellig. Det finnes omkring 80 % anetol i søt fennikel og rundt 60 % anetol i bitter fennikel. Av det bitre stoffet fenchon finnes det mer i bitter fennikel enn i søt fennikel. Knuste frø gir ved destillering 2-6 % eterisk olje. I frøene av søt fennikel øker mengden eterisk olje med ca. 40 % når frøene lagres fra høst til vår.

Fennikel er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Fennikel inneholder eterisk olje, fete oljer (petroselensyre, stigmasterolsyre, oleinsyre og linolensyre), protein, flavonoider (bl.a. rutin), kumariner (bl.a. bergapten), steroler, kolin, organiske syrer, vitaminer og mineraler (bl.a. fosfor, kalsium og kalium). Hovedkomponentene i den eteriske oljen er 60-80 % anetol (med søt smak), 10-30 % fenchon (med bitter smak) og inntil 5 % estragol.  Videre finner man i oljen bl.a. metylchavikol, alfa-pinen, kamfen, dipenten, alfa-fellandren, limonen, anisaldehyd, anissyre, cisanetol og p-cymen.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Fennikelfrø, og den eteriske oljen som utvinnes fra frøene, er angitt å ha følgende egenskaper: Aromatisk, appetittstimulerende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, tarmgassreduserende (luftfordelende), krampeløsende, slimløsende, hostedempende, allment stimulerende, melkedrivende, svettedrivende, urindrivende, avførende, hudirriterende, antiseptisk, antimikrobiell, sopphemmende, betennelseshemmende, smertestillende, feberdempende, insektavskrekkende og menstruasjonsfremmende. Fennikel kan fungere som et planteøstrogen, og på grunn av den gode anislignende smaken kan fennikel anvendes som smaksstoff i urteblandinger og medisiner.

Den eteriske oljen av fennikel er, i tillegg til mange av de ovenfor nevnte egenskapene, mer spesifikt angitt å virke balanserende, revitaliserende, generelt styrkende, avgiftende, blodrensende og kretsløpsstimulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fennikelfrø brukes primært i form av varmtvannsuttrekk (urtete) ved bronkitt, hoste, halsbetennelse, munnbetennelser, astma, åndenød og andre sykdommer i åndedrettsorganene, appetittmangel, dårlig fordøyelse, magesmerter, mye tarmgass, oppblåst mage, halsbrann, kvalme, oppkast, betennelser i tarmene, tarmkramper, kolikk, forstoppelse, diaré, leversykdommer, overvekt, brokksmerter, hikke, slimhinnebetennelser, uteblitt eller uregelmessig menstruasjon, smertefull menstruasjon, premenstruelle spenninger (PMS), plager i overgangsalderen, dårlig brystmelkproduksjon, ammeproblemer, lav libido, urinveisinfeksjoner, nyrestein, smerter ved tannfrembrudd, konjuktivitt (bindehinnebetennelse), såre og betente øyne.

Den eteriske oljen av fennikel er, i tillegg til mange av de ovenfor nevnte plagene, også angitt å kunne brukes ved podagra, forgiftning, alkoholisme, hovne ledd, væskeansamlinger og cellulitt (bindevevsbetennelse).

 
OMTALE AV FENNIKEL

Innledning

Fennikel er en gammel kulturplante som i århundrer har vært anvendt som mat, krydder og medisin. Den har vært dyrket og brukt i Kina, Persia, India og i landene rundt Middelhavet helt siden oldtiden. Fra Hellas og Roma ble fennikel spredt over hele Europa, og i våre dager dyrkes den i tempererte områder over hele verden. Fennikel er også vanlig å se i urtehager i Norge, men vi har relativt lite folkelig eller historisk tradisjon knyttet til medisinsk bruk av fennikel her i landet.

Fennikel ved fordøyelsesproblemer

Selv om fennikelfrø for mange er mest kjent som et smakfullt krydder, har de i matlagingen også en funksjon ved å dempe tarmgassproduksjonen etter inntak av mat som ofte fører til gassdannelse. Fennikel er, på samme måte som karve (Carum carvi), virksom mot oppblåst mage etter at man har spist f.eks. kål. Urten virker avslappende på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og dreper noen typer bakterier. Det gjør at den kan løse opp kramper i innvollene og virke lindrende ved generelt dårlig fordøyelse, halsbrann, forstoppelse, luftplager, kolikk og hikke. En teskje avkjølt urtete av fennikel kan fint gis til spedbarn med tremånederskolikk.

En fin urt for luftveiene

Fennikel har en mildt krampeløsende (spasmolytisk) virkning på glatt muskulatur også i luftrørene. Den eteriske oljen i frøene er betennelseshemmende, løser opp slim i luftrørenes fineste forgreininger og gjør flimmerhårene bedre i stand til å frakte slimet opp fra luftrørene. Derfor er fennikel et utmerket middel mot snue, hoste, forkjølelser, luftrørskatarrer og lettere former for astma. Ved astma kan man bruke fennikelte samtidig med medisin som er foreskrevet av lege. En sterk urtete av frøene kan også brukes som et antiseptisk munnvann og som gurglevann ved sår hals. I tillegg til sin gode medisinske virkning ved luftveisplager, har fennikel (og anis) en god lakrissmak som gjør at de brukes til å sette god smak på hostesaft.

Fennikel stimulerer melkeproduksjonen

Allerede oldtidens urteleger Hippokrates og Dioskorides anbefalte fennikel for å fremme melkeproduksjonen hos ammende mødre, en virkning som sannsynligvis skyldes at urten har en mild østrogeneffekt. Noe av den eteriske oljen i urten overføres sannsynligvis til spedbarnet gjennom morsmelken, og kan bidra til å dempe kolikk og bedre barnets fordøyelse. Østrogenvirkningen er nok også årsaken til at fennikel kan bidra til å regulere menstruasjonen og lindre menstruasjonssmerter, PMS og plager i overgangsalderen.

Fennikel kan også brukes til å øke sexlysten hos både kvinner og menn. På samme måte som anis (Pimpinella anisum), inneholder fennikel estragol, et østrogenlignende stoff som kan bidra til å øke sexlysten hos kvinner. På 1930-tallet ble fennikel vurdert som kilde for syntetisk østrogen. Hos menn samvirker fennikel med testosteron og lindrer blære- og prostataproblemer, og gjør sex mer gledesfylt. Fennikel modererer også orgasmen, noe som gjør at menn kan nyte sex lenger.

Virkning på urinveiene

Fennikelens urindrivende egenskaper hindrer væskeopphopning i kroppen. Sammen med den antiseptiske virkningen av den eteriske oljen, gjør dette at fennikel kan brukes til behandling av urinveisinfeksjoner. Ved nyregrus skal det også være nyttig å innta fennikelfrø.

Fennikel som middel for øynene

Fennikel er et eldgammelt middel for å styrke synet, og er blitt brukt i form av øyevann ved såre, trette, hovne og betente øyne. Slikt øyevann kalles Aqua Foeniculi, og lages som et avkok av fennikelfrø i en 0,9 % koksaltoppløsning. Sammen med fennikel kan man i et slikt øyebad også bruke uttrekk av øyentrøst (Euphrasia officinalis). Når uttrekket er avkjølt til kroppstemperatur og filtrert gjennom et kaffefilter for å få fjernet alle partikler, kan det brukes både til øyebad og til øyekompress for å lindre hornhinnebetennelse, betennelser i øyelokkene (blepharitis), tette tårekanaler eller rennende øyne, og skal særlig være effektivt hvis infeksjonen er knyttet til allergi.

Fennikel i kinesisk urtemedisin

Fennikel brukes også i kinesisk urtemedisin. Urten har ry for å være et av de beste urteremediene ved fysisk svekkelse og manglende vitalitet som skyldes for svak eller kald mage-energi. Fennikel øker kroppens tilskudd av tilgjengelig energi ved å bedre fordøyelsessystemets kraft til å fordøye, ta opp og omsette viktige næringsstoffer fra maten. Urten brukes derfor i tradisjonell kinesisk medisin (TCM) ved dårlig fordøyelse, manglende appetitt, tarmkramper, tarmgass, kolikk, brokk, smerter i buken, kvalme og oppkast, alt dette er plager som kineserne vil knytte til "kulde" i magesekken. Vanlig dosering av urten i Kina er avkok av 3-5 gram fennikelfrø daglig, som inntas i tre doser på tom mage. Overdreven bruk av fennikel sier kineserne kan være skadelig for øynene. Ellers brukes både stenglene og bladene av fennikel som mat i Kina.

Anvendelse og dosering

Som legemiddel er det mest vanlig å bruke fennikelfrø i form av urtete. Man koker opp en tekopp med vann sammen med 1-2 teskjeer fennikelfrø (helst knuste), og lar det stå og trekke i 10-15 minutter før frøene siles fra og teen drikkes. En slik mengde fennikelte kan drikkes tre ganger daglig i inntil to uker. De fleste synes fennikelte smaker så godt at man ikke behøver å søte den med honning. Fennikel virker best om man drikker teen før man spiser, da motvirker den oppblåsthet. Har man tilgang på fennikeltinktur, er anbefalt dose 2-4 ml tinktur i vann, tre ganger daglig.

Eterisk olje av fennikel og bruk av denne i aromaterapien

Det er den eteriske oljen fra varianten søtfennikel (Foeniculum vulgare var. dulce) som brukes mest i parfymeri og aromaterapi, mens oljen av bitter fennikel (Foeniculum vulgare var. vulgare) er den som har vært mest brukt medisinsk, bl.a. mot fordøyelsesbesvær. Fennikelolje er fargeløs eller blekgul og har en søt, krydret duft som minner om anis. Oljen utvinnes ved dampdestillering av knuste fennikelfrø. Den eteriske oljen av bitter fennikel har mange av de samme medisinske egenskapene som oljen fra søtfennikel, men er sterkere og mer allergifremkallende. Derfor brukes primært olje fra søtfennikel i aromaterapien.

Fennikelolje kan gjerne brukes sammen med andre eteriske oljer i massasjeblandinger og til inhalasjon, men må ikke anvendes i sterkere konsentrasjoner enn 1,5 %, da oljen i høyere konsentrasjoner kan være giftig. Fennikel går spesielt godt sammen med eterisk olje av geranium, lavendel, merian og rose. Man masserer med fennikelolje for å "drive ut" alle typer væsker fra kroppen. Det kan dreie seg om melk (brukes for å øke melkeproduksjonen og lindre ømme bryst hos ammende), slim (ved hoste og astma), avføring (ved oppblåsthet, mye tarmgass og kvalme), blod (ved PMS, sparsom menstruasjon og klimakteriebesvær) og urin (ved blærekatarr, nyrestein, revmatiske plager og gikt). Olje brukes sjelden til helkroppsmassasje, men kan brukes på begrensede områder, f.eks. ved ødemer og cellulitt.

Fennikeloljen virker beroligende og stimulerende på fordøyelsen ved at den lindrer oppblåsthet og fordøyelseskramper. Den kan, gjerne kombinert med en liten mengde kanelolje, masseres inn på magen for å stimulere og styrke fordøyelsen. Den kan videre være nyttig ved nervøst fordøyelsesbesvær, som kan oppstå ved stress eller følelsesmessige påkjenninger. For en aromaterapeut kan fennikel være en viktig olje når man skal behandle en person med kolikk og mageknip, eller som har en hoven, oppblåst og utspilt mage etter et solid måltid med fet mat.

Fennikeloljens duft og virkning ligner den eteriske oljen av anis. Anisoljen virker imidlertid primært på de øvre fordøyelsesveiene og magen, mens fennikel virker mer på de lavere fordøyelsesprosessene og tarmene, og kan derfor f.eks. brukes ved forstoppelse.

Eterisk olje av fennikel har også en god effekt på luftveiene. Den virker slimløsende og kan bidra til å lette hoste når den, kombinert med andre oljer i en baseolje, blir massert inn på brystet, eller brukt i en aromalampe. Siden fennikelolje har en bakteriedrepende virkning, kan den være nyttig i tannpleien, for eksempel i tannkrem og munnvann. Oljen kan også påføres lokalt for å lindre tannpine. Fennikel bidrar dessuten til å dekke over dårlig ånde.

Når oljen brukes i hudpleiemidler, virker den rensende og styrkende, særlig på matt, fet eller rynkete hud. Den kan bidra til å lege blåmerker og stanse blødninger, i tillegg til å rense ut gift fra insektstikk. Videre kan den være til hjelp ved revmatiske plager, og kan tilsettes oljeblandinger som brukes til å behandle muskelkramper, hevelser og smertefulle ledd. Siden fennikel virker vanndrivende og dermed øker utskillingen av væske fra kroppen, kan den brukes i en massasjeblanding til avgiftning av kroppen, for eksempel ved behandling av cellulitt.

Psykisk vil fennikelolje fremme styrke og mot, og den kan være bra for selvtilliten. Den roer ned nervesystemet og sies å kunne avverge vonde tanker fra andre.

Fennikel i matlagingen

Siden fennikel kommer fra Middelhavslandene, forbindes urten ofte med det italienske kjøkken. Den milde, litt søte smaken minner om anis eller lakris, og den knollformede basisen av søtfennikel kan finsnittes og brukes rå i salater, eller kokes som en grønnsak. Rå fennikel er en utmerket kaliumkilde. De trådsmale bladene kan brukes til garnering av fisk, samt i sauser, supper og sammenkokte retter. Noen mener at fennikelblad hører obligatorisk med til fiskeretter.

Fennikelfrø brukes til sursylting, i bakverk og ellers mye i indisk mat. Malte fennikelfrø er et fint krydder til lam, svinekjøtt og grønnsaker. I sørligere land serveres det ofte fennikelfrø eller biter av rå fennikel etter måltider for å friske opp pusten.

Den eteriske oljen av både bitter og søt fennikel anvendes for å smaksette alle mulige slags næringsmidler, som bakverk, godteri, kjøtt og sauser. Oljene brukes også i en del alkoholholdige drikkevarer, som likører, akevitt og absint, og i tillegg som aromastoff i tobakk.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Urten fennikel regnes som helt ufarlig å bruke som mat og krydder. Av frøene kan man normalt innta opptil seks gram om dagen uten problemer. Fennikelfrø er imidlertid giftige hvis de inntas i ekstremt store doser, og kan da gi kvalme, oppkast og andre problemer. Fennikel bør ikke brukes av personer som er hypersensitive (allergiske) for urten eller andre aromatiske planter i skjermplantefamilien (f.eks. anis, karve, selleri, koriander og dill).

Hos kvinner kan fennikel øke mengden østrogen i blodet. Derfor bør verken den eteriske oljen eller store mengder av urten anvendes av gravide kvinner og av kvinner som har en østrogensensitiv sykdom, som brystkreft eller livmorhalskreft, cyster i ovariene eller godartede svulster i livmoren. I tillegg må personer med diabetes, epileptikere og små barn under seks år bruke fennikel med forsiktighet. Fennikel kan også påvirke leverfunksjonen, så urten bør brukes med forsiktighet av personer med alkoholskader på leveren, hepatitt eller andre leverproblemer.

Den eteriske oljen fra fennikel må bare brukes fortynnet (ikke i høyere konsentrasjon enn ca. 1 %, noe som tilsvarer 25-30 dråper i 100 ml vegetabilsk olje). Overdosering av den eteriske oljen kan gi kvalme, oppkast, svimmelhet, betennelser og lungeødem. Den eteriske oljen kan føre til hudirritasjon og fotosensitivitet (lysømfintlighet) hos følsomme individer, og enkelte tilfeller av allergiske astmareaksjoner på fennikelolje er blitt rapportert.

 
Les også en artikkel om fennikel, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av fennikel
LITTERATUR
Atha, Anthony: Prismas stora örtabok.  Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Gunderson Genz, Randi: Hildegard av Bingens urtehage.  Oslo, Pax Forlag A/S 1998.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Heino, Raimo: Naturlegeboka.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1985.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hiltunen, Raimo & Yvonne Holm: Eteriska oljor och deras medicinska användning.  Artaromaförlageet 1999.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Ody, Penelope: Joint Pains.  London, Souvenir Press 2001.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Roybal, Beth Ann Petro & Gayle Skowronki: Sex Herbs.  New York, Gramercy Books 2002.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.  Berkeley, Crossing Press 2003.
Tilgner, Sharol: Herbal Medicine. From the Heart of the Earth. Cresswell, Oregon. Wise Acres Press 1999.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Kömemann 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.12.2010