MARKJORDBÆR |
Fragaria vesca |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Jarbær,
jatabær, jolebær, jælbær, jærebær, m.fl. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Fragaria vesca
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Gieddemuorji. |
SVENSK: Smultron. |
DANSK: Skovjordbær
/ Almindelig jordbær. |
ISLANDSK:
Jarðarber / Villijarðarber. |
FINSK: Ahomansikka
/ Mansikka. |
ENGELSK: Wild
strawberry / Wood strawberry / Alpine strawberry / English strawberry
/ Perpetual
strawberry / Steawberie. |
TYSK: Walderdbeere. |
FRANSK: Fraises des
bois. |
SPANSK: Fresa. |
|
FAMILIE |
Rosefamilien
(Rosaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Markjordbær er en flerårig, 5-20 cm høy urt med kort jordstengel og lange
utløpere over jorden som slår røtter og danner nye planter. Plantene
har trekoplete, sagtannete blad som er silkehåret på undersiden.
De små hvite blomstene sitter på tynne stengler, og etterfølges av
små, røde og aromatiske
frukter. Markjordbærene består egentlig av den oppsvulmete blomsterbunnen
som er tett besatt med små, harde nøtter.
Jordbæret løsner lett fra det tilbakebøyde begeret, i motsetning til
hos den nærstående arten nakkebær (Fragaria viridis), der
begeret sitter fastklemt til bæret. Frøspredning skjer for det meste
med fugler. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i områder med kjølig, temperert klima i Europa, Nord-Asia, Australia og Nord-Amerika. I Norge
er markjordbær utbredt over hele landet, men finnes bare spredt i
Finnmark. I fjellet kan man finne markjordbærplanter opp til ca. 1200 moh. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Fragariae herba:
Den overjordiske delen av markjordbærplanten. Fragariae folia:
Markjordbærblad.
Fragariae radix: Rotstokken av markjordbær. Fragariae
fructus: Fruktene av markjordbær. De unge bladene samles i
blomstringstiden og kan tørkes for seinere bruk. Røttene samles om
høsten. Fruktene samles når de er modne og spises vanligvis friske. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene
og rota inneholder garvestoffer (argimonin og pedunculagin), vitamin C,
spor av eterisk olje, proanthocyaniner, flavonoider (quercetin og
rutin), fenolsyrer (salisylsyre, kaffesyre og klorogensyre) og andre stoffer.
I fruktene finnes også blant annet salisylsyre, invertsukker, vitamin A og B,
og anthocyaninfargestoffet fragarin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende
(sammentrekkende),
antimikrobiell, betennelseshemmende, beroligende, krampeløsende ved
smertefull menstruasjon, urindrivende, avførende, styrkende, fordøyelsesfremmende, avkjølende
og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Magekatarr, tarmkatarr, diaré, smertefull menstruasjon,
vannlatingsproblemer, nyresykdommer, leversykdommer, hemoroider,
blodmangel, munnsår, halsbetennelse, tannkjøttbetennelse, skrubbsår, forbrenninger,
solbrenthet, frostskader, gikt, leddbetennelser, podagra, tannstein og
misfarging av tennene. |
|
|
|
|
MARKJORDBÆR |
Helt siden antikken har alle delene av markjordbærplanten blitt brukt
som medisin. Bladene og røttene har vært anvendt som urtete for å
forbedre galle- og leverfunksjonen, mot tarmbetennelser,
og bærene som urindrivende middel og mot gikt.
Carl von Linné
(1707-1778)
mente at bærene kunne løse opp tannstein
og at de var den beste medisinen mot steinplager (nyregrus og nyrestein)
samt podagra (urinsyregikt). Linné skal ha helbredet seg selv fra
urinsyregikt gjennom kurer med markjordbær, som han inntok i store
mengder hvert år.
Sebastian Kneipp (1821-1897)
ordinerte te på markjordbærblad mot sommerforkjølelser, og noen
desiliter ferske markjordbær om dagen mot nyregrus og nyresteiner,
samt leverplager. Jordbærvann skulle være bra for halsesyke og
byller og sår i munnen. På 1700-tallet var det visstnok vanlig å helbrede sår
som ikke ville gro med jordbærsaft blandet med salt. Markjordbær skulle
også være et utmerket middel mot frostknuter, ved å vaske hendene ofte med knuste bær. Å bruke bærene som medisin er ikke vanlig i våre dager, men
markjordbærblad inngår ofte sammen med andre planter i såkalte
blodrensende teer.
Et velsmakende bær
Markjordbæret, et av våre mest velsmakende bær, er en falsk frukt som
dannes av den oppsvulmede og kjøttfulle blomsterbunnen. De egentlige
fruktene er alle de små nøttene som sitter festet ytterst i
fruktkjøttet. Fruktene kan spises rå, tilsettes sommerdrikker eller
brukes i desserter, syltetøy, saft og vin. Markjordbær egner seg dårlig
til å lage kokt syltetøy av, da de ved varmebehandling mister den gode
smaken og den vakre jordbærrøde fargen. Det er bedre å røre friske bær med
sukker, eller fryse dem ned hele. Fryste markjordbær kan has direkte i
en varm sukkerlake, og smaker da utmerket sammen med vaniljeis.
Bærenes medisinske
virkning
I
urtemedisinen er fruktene blitt brukt til å kurere gikt, leddbetennelse,
halsbetennelse og nyresykdommer. De skulle bedre fordøyelsen og var et
allment styrkemiddel. Fruktene er også blitt brukt kosmetisk i
hudpleiekremer. Da virker de styrkende og blekende på huden, motvirker
rynker, blekner fregner og lindrer solbrenthet. Saften av fruktene
skulle virke mot frostknuter, og friske markjordbær er blitt brukt til å
fjerne tannstein og misfarging på tennene. Siden fruktene er rike på
jern og kalium, kan de være bra å spise for personer som lider av
blodmangel. De inneholder også salisylsyre, og kan være gode å bruke ved
lever- og nyreplager, og til behandling av revmatisme og gikt.
Markjordbærblad som
medisin
Unge blad av
markjordbær kan spises, rå eller kokt. Friske eller tørkede blad kan
brukes som te-erstatning, og de gir en te som smaker godt og passer bra
for barn. Bladene hos markjordbær er mildt astringerende
(sammentrekkende), urindrivende og anses som blodrensende. En urtete av
bladene kan anvendes innvortes ved diaré, mage- og tarmkatarr, sykdommer
i urinveiene og hemoroider. Urteteen kan virke krampeløsende ved
smertefulle menstruasjoner, men siden den også virker sammentrekkende på
livmoren, bør den derfor unngås av gravide. Utvortes er slik te blitt brukt
som gurglemiddel mot dårlig hals, tannkjøttbetennelser og munnsår, og
som lotion på mindre forbrenninger og skrubbsår. Den
sammentrekkende virkningen av jordbærblad skyldes innholdet av
garvestoffer.
Anvendelse og dosering av markjordbær
2-3 dl kokende vann helles over 1 teskje tørkede markjordbærblad (eller
enda bedre 2-3 teskjeer friske blad) og får stå og trekke i 10-15
minutter før teen siles og drikkes. Drikk gjerne flere kopper daglig mellom
måltidene. Denne teen kan også brukes som gurglevann ved sår hals og
som munnskyllevann ved tannkjøttbetennelser. Markjordbærblad kan gjerne
brukes en del som ”fyllstoff” i ulike urteteblandinger. En kilde angir at
hagejordbær (Fragaria ananassa) ikke synes å ha samme virkning
som markjordbær, mens andre urtebokforfattere angir at bladene av disse
to artene kan brukes om hverandre. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er
ikke rapportert om bivirkninger ved bruk av markjordbærplanten i
anbefalte doseringer. Urtete av markjordbærblad virker sammentrekkende på livmoren og bør derfor unngås av gravide. Markjordbær kan gi allergiske reaksjoner
hos enkelte personer. |
|
|
Flere bilder av
markjordbær |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.
London, A&C Black Publishers Ltd. 2008. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget
2003. |
Torkelsen, Anna-Elise:
Den lille boken om bær. Bergen. Vigmostad & Bjørke AS
2018. |
Ulltveit,
Gudrun: Ville bær. Oslo, Teknologisk
Forlag 1995. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 14.07.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|