Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MARKJORDBÆR   

MARKJORDBÆR
Fragaria vesca
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jarbær, jatabær, jolebær, jælbær, jærebær, m.fl.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Fragaria vesca L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gieddemuorji.
SVENSK:  Smultron.
DANSK:  Skovjordbær / Almindelig jordbær.
ISLANDSK:  Jarðarber / Villijarðarber.
FINSK:  Ahomansikka / Mansikka.
ENGELSK:  Wild strawberry / Wood strawberry / Alpine strawberry / English strawberry / Perpetual strawberry / Steawberie.
TYSK:  Walderdbeere.
FRANSK:  Fraises des bois.
SPANSK:  Fresa.
 
FAMILIE
Rosefamilien  (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av markjordbær
Tegninger av markjordbær

BOTANISK BESKRIVELSE
Markjordbær er en flerårig, 5-20 cm høy urt med kort jordstengel og lange utløpere over jorden som slår røtter og danner nye planter. Plantene har trekoplete, sagtannete blad som er silkehåret på undersiden. De små hvite blomstene sitter på tynne stengler, og etterfølges av små, røde og aromatiske frukter. Markjordbærene består egentlig av den oppsvulmete blomsterbunnen som er tett besatt med små, harde nøtter. Jordbæret løsner lett fra det tilbakebøyde begeret, i motsetning til hos den nærstående arten nakkebær (Fragaria viridis), der begeret sitter fastklemt til bæret. Frøspredning skjer for det meste med fugler.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i områder med kjølig, temperert klima i Europa, Nord-Asia, Australia og Nord-Amerika. I Norge er markjordbær utbredt over hele landet, men finnes bare spredt i Finnmark. I fjellet kan man finne markjordbærplanter opp til ca. 1200 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fragariae herba: Den overjordiske delen av markjordbærplanten. Fragariae folia: Markjordbærblad. Fragariae radix: Rotstokken av markjordbær. Fragariae fructus: Fruktene av markjordbær. De unge bladene samles i blomstringstiden og kan tørkes for seinere bruk. Røttene samles om høsten. Fruktene samles når de er modne og spises vanligvis friske.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene og rota inneholder garvestoffer (argimonin og pedunculagin), vitamin C, spor av eterisk olje, proanthocyaniner, flavonoider (quercetin og rutin), fenolsyrer (salisylsyre, kaffesyre og klorogensyre) og andre stoffer. I fruktene finnes også blant annet salisylsyre, invertsukker, vitamin A og B, og anthocyaninfargestoffet fragarin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), antimikrobiell, betennelseshemmende, beroligende, krampeløsende ved smertefull menstruasjon, urindrivende, avførende, styrkende, fordøyelsesfremmende, avkjølende og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Magekatarr, tarmkatarr, diaré, smertefull menstruasjon, vannlatingsproblemer, nyresykdommer, leversykdommer, hemoroider, blodmangel, munnsår, halsbetennelse, tannkjøttbetennelse, skrubbsår, forbrenninger, solbrenthet, frostskader, gikt, leddbetennelser, podagra, tannstein og misfarging av tennene.
 
 
MARKJORDBÆR

Helt siden antikken har alle delene av markjordbærplanten blitt brukt som medisin. Bladene og røttene har vært anvendt som urtete for å forbedre galle- og leverfunksjonen, mot tarmbetennelser, og bærene som urindrivende middel og mot gikt. Carl von Linné (1707-1778) mente at bærene kunne løse opp tannstein og at de var den beste medisinen mot steinplager (nyregrus og nyrestein) samt podagra (urinsyregikt). Linné skal ha helbredet seg selv fra urinsyregikt gjennom kurer med markjordbær, som han inntok i store mengder hvert år.

Sebastian Kneipp (1821-1897) ordinerte te på markjordbærblad mot sommerforkjølelser, og noen desiliter ferske markjordbær om dagen mot nyregrus og nyresteiner, samt leverplager. Jordbærvann skulle være bra for halsesyke og byller og sår i munnen. På 1700-tallet var det visstnok vanlig å helbrede sår som ikke ville gro med jordbærsaft blandet med salt. Markjordbær skulle også være et utmerket middel mot frostknuter, ved å vaske hendene ofte med knuste bær. Å bruke bærene som medisin er ikke vanlig i våre dager, men markjordbærblad inngår ofte sammen med andre planter i såkalte blodrensende teer.

Et velsmakende bær

Markjordbæret, et av våre mest velsmakende bær, er en falsk frukt som dannes av den oppsvulmede og kjøttfulle blomsterbunnen. De egentlige fruktene er alle de små nøttene som sitter festet ytterst i fruktkjøttet. Fruktene kan spises rå, tilsettes sommerdrikker eller brukes i desserter, syltetøy, saft og vin. Markjordbær egner seg dårlig til å lage kokt syltetøy av, da de ved varmebehandling mister den gode smaken og den vakre jordbærrøde fargen. Det er bedre å røre friske bær med sukker, eller fryse dem ned hele. Fryste markjordbær kan has direkte i en varm sukkerlake, og smaker da utmerket sammen med vaniljeis.

Bærenes medisinske virkning
I urtemedisinen er fruktene blitt brukt til å kurere gikt, leddbetennelse, halsbetennelse og nyresykdommer. De skulle bedre fordøyelsen og var et allment styrkemiddel. Fruktene er også blitt brukt kosmetisk i hudpleiekremer. Da virker de styrkende og blekende på huden, motvirker rynker, blekner fregner og lindrer solbrenthet. Saften av fruktene skulle virke mot frostknuter, og friske markjordbær er blitt brukt til å fjerne tannstein og misfarging på tennene. Siden fruktene er rike på jern og kalium, kan de være bra å spise for personer som lider av blodmangel. De inneholder også salisylsyre, og kan være gode å bruke ved lever- og nyreplager, og til behandling av revmatisme og gikt.

Markjordbærblad som medisin
Unge blad av markjordbær kan spises, rå eller kokt. Friske eller tørkede blad kan brukes som te-erstatning, og de gir en te som smaker godt og passer bra for barn. Bladene hos markjordbær er mildt astringerende (sammentrekkende), urindrivende og anses som blodrensende. En urtete av bladene kan anvendes innvortes ved diaré, mage- og tarmkatarr, sykdommer i urinveiene og hemoroider. Urteteen kan virke krampeløsende ved smertefulle menstruasjoner, men siden den også virker sammentrekkende på livmoren, bør den derfor unngås av gravide. Utvortes er slik te blitt brukt som gurglemiddel mot dårlig hals, tannkjøttbetennelser og munnsår, og som lotion på mindre forbrenninger og skrubbsår. Den sammentrekkende virkningen av jordbærblad skyldes innholdet av garvestoffer.

Anvendelse og dosering av markjordbær

2-3 dl kokende vann helles over 1 teskje tørkede markjordbærblad (eller enda bedre 2-3 teskjeer friske blad) og får stå og trekke i 10-15 minutter før teen siles og drikkes. Drikk gjerne flere kopper daglig mellom måltidene. Denne teen kan også brukes som gurglevann ved sår hals og som munnskyllevann ved tannkjøttbetennelser. Markjordbærblad kan gjerne brukes en del som ”fyllstoff” i ulike urteteblandinger. En kilde angir at hagejordbær (Fragaria ananassa) ikke synes å ha samme virkning som markjordbær, mens andre urtebokforfattere angir at bladene av disse to artene kan brukes om hverandre.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke rapportert om bivirkninger ved bruk av markjordbærplanten i anbefalte doseringer. Urtete av markjordbærblad virker sammentrekkende på livmoren og bør derfor unngås av gravide. Markjordbær kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte personer.

 

Flere bilder av markjordbær
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Torkelsen, Anna-Elise: Den lille boken om bær.  Bergen. Vigmostad & Bjørke AS 2018.
Ulltveit, Gudrun: Ville bær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1995.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 14.07.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn