Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MYSKE   

MYSKE
Galium odoratum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mysk, musk, møske, amur, amor. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Galium odoratum (L.) Scop.
Asperula odorata L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Myskmadra, Myska.
DANSK:  Skovmærke, Bukkar, Grønne Kranse, Mysike.
ISLANDSK:  Ilmmaðra.
FINSK:  Tuoksumatara.
ENGELSK:  Sweet woodruff, Woodruff, Sweetscented bedstraw, Hay plant, Star grass, Sweet grass.
TYSK:  Waldmeister, Echter Waldmeister, Maikraut, Maitee.
FRANSK:  Asperule odorante, Gaillet odorant, Petit muguet des bois.
SPANSK:  Asperula, Asperilla olorosa.
 
FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av myske

BOTANISK BESKRIVELSE
Myske er en teppedannende, flerårig urt som blir 20-40 cm høy. Planten har mange utløpere og opprette, firkantete stengler med en hår-ring ved hvert ledd. På stenglene sitter det kranser med 6-8 elliptiske blad med små framoverrettede tagger langs kanten. Blomstene er 4-7 mm store, rent hvite, og sitter i åpne blomsterstander. Fruktene er 2-3 mm store, og de er utstyrt med krokhår som er svarte ytterst. Hele planten dufter søtt som høy.
 
UTBREDELSE
Myske er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Nord-Asia, og er innført og blir dyrket i Nord-Amerika og Australia. I Norge er myske viltvoksende nordover til Lofoten. Planten vokser på skyggefulle voksesteder, gjerne i skogbunnen, og kan finnes i tette bestander under alm, lind og andre løvtrær. Der det vokser myske, er jordsmonnet godt og gjerne kalkholdig, selv om det ofte kan være nokså mye stein.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Asperulae herba: Myskeurt. Man kan samle både de blomstrende og ikkeblomstrende skuddene av myske. Klipp dem av litt over jorden, for hvis man drar dem opp vil også røttene følge med. Tørk urten i skygge og sørg for at tørket droge ikke utsettes for fuktighet etterpå. Drogen har en behagelig kumarinduft og smaker svakt bittert. Tørket myske må oppbevares i tett emballasje slik at ikke andre urter tiltrekker seg lukten.

Myske er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Myske inneholder iridoider (asperulosid og monotropein), kumariner, garvestoffer, antrakinoner, flavonoider og nikotinsyre. Flavonoidene påvirker blodomløpet og er vanndrivende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Blodrensende, urindrivende, svettedrivende, leverstyrkende, galledrivende, motvirker dannelse av gallestein, betennelseshemmende, smertestillende, krampeløsende, lindrer magesmerter, beroligende, nervestyrkende, hjertestyrkende, antiseptisk og sårhelende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Galle- og leversykdommer som hepatitt og gulsott. Dessuten ved uregelmessig menstruasjon, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, nervøse spenninger og irritabilitet, hjertebank, søvnvansker, hysteriske anfall, magesmerter, åreknuter, årebetennelser, saktehelende sår, byller og utslett. Homeopatisk ved betennelser i livmoren.
 
OMTALE AV MYSKE

Litt om Galium-slekta generelt og plantens navn

Galium er en kosmopolitisk planteslekt med omkring 400 arter av ettårige og flerårige vekster. Noen få arter dyrkes som hageplanter, og myske kan danne et fint markdekke på skyggefulle steder i hagen. Maure-artene inneholder stoffet asperulosid, som danner kumariner og som gir plantene en duft av nyslått høy når bladene tørkes. Asperulosid kan omdannes til prostaglandiner (hormonlignende forbindelser som stimulerer livmoren og påvirker blodårene) og som gjør at maure er av stor interesse for den farmasøytiske industrien. Roten av noen maure-arter inneholder et rødt fargestoff som ligner det som utvinnes fra den nærstående arten krapp (Rubia tinctorum).

Det mest brukte vitenskapelige navnet på myske er Galium odoratum, hvor Galium kommer av det greske ordet galeron, som betyr melk. Dette navnet ble brukt allerede av Dioskorides (1. årh. e.Kr.). Odoratum betyr "som gir god lukt". Det norske navnet myske mener man kommer fra Moschus, som igjen stammer fra latin muscus, altså moskus, som jo er et fint duftstoff.

Folkelig tradisjon knyttet til myske

Myske ble i tidligere tider samlet inn, helst før den blomstret, og tørket på grunn av sin kraftige og behagelige duft. I de områdene av landet hvor myske var en velkjent plante, ble plantene buntet sammen eller man bandt små kranser av dem og hengte dem opp i værelsene. Buketter eller kranser med myske ble også hengt opp på do og andre steder som trengte en luftrenser. Tørket myske ble også lagt mellom klær og sengetøy i klesskapene for å holde møll og andre skadeinsekter borte, og for å gi tøyet en frisk og sommerlig duft. Planten kunne stappes i madrassen slik at man kunne nyte godt av den styrkende duften i sengen.

Myske ble mye brukt i urtemedisinen gjennom middelalderen og oppnådde anerkjennelse ved utvortes bruk på skader og kutt, og innvortes ved behandling av fordøyelses- og leverproblemer. I folkemedisinen ble den brukt mot hoste og andre halslidelser, og kokt i melk sammen med brunt sukker virket urten mot forkjølelse. En sårsalve kunne lages ved å koke inn usaltet smør som var tilsatt myske. Utvortes var urten anvendbar i fotbad, en behandling som skulle virke ved uteblitt menstruasjon.

Benediktinermunken Wandalbertus forteller i år 854 om at det ble laget en god drikk ved å slå hvitvin over friske skudd av myske som var samlet like før blomstring. Vin som det har ligget myske i, gjør mennesket glad og lett til sinns, skrev den engelske botanikeren Gerard. Også Linné nevner dette i sin Örtabok fra 1725: "I vin ger örten glädje och prisa för god smak". Den tyske vårrensende drikken Maitrank, som drikkes på Valborgsdag (1. mai), lages ved å legge myske, i tillegg til noen andre urter som markjordbær, solbær og korsknapp, i rhinskvin. Drikken skulle virke oppkvikkende, styrke hjertet og gi god fordøyelse, og skulle derfor helst drikkes etter måltidene.

Myske ble brukt til å varsle været med, da en tørr myskekrans som hang over kakkelovnen visstnok duftet sterkere før det ble regn.

Medisinsk bruk av myske

De overjordiske delene av planten brukes i urtemedisinen. Myske er en astringerende, svakt bitter urt med styrkende, urindrivende, betennelseshemmende og beroligende virkning. Et uttrekk eller avkok laget av bladene virker antiseptisk, smertestillende og blodrensende. Det kan brukes til behandling av nervøs irritabilitet, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, uregelmessig hjerterytme, hjertebank og søvnvansker. En slik urtete fremmer leverfunksjonen og motvirker lever- og gallebesvær, inklusive gallesteinsdannelse, og kan brukes innvortes mot leverbetennelse og gulsott.

Myske-te kan også anbefales som et urindrivende middel ved blærestein og underlivsbetennelse. Innholdet av kumariner og flavonoider gjør at den hjelper mot åreknuter og årebetennelse. Den har vært brukt som et krampeløsende middel, og kan gis til både barn og voksne med søvnproblemer. Myske virker smertelindrende ved migrene og nevralgi, og beroligende ved hysteri. Urten virker dessuten styrkende på kapillærårene og reduserer sammenklumpingen av blodplater. Myske dyrkes kommersielt for utvinning av kumarinene, som brukes i antikoagulerende medisiner.

Utvortes som kompress er myske brukt til behandling av saktehelende sår, utslett og byller. I slike tilfeller kan man også bade de aktuelle stedene med et uttrekk av myske. Et homeopatisk preparat som fremstilles av urten brukes til behandling av betennelser i livmoren.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Inntak av myske kan i sjeldne tilfeller gi hodepine, ellers er det ingen kjente bivirkninger ved bruk i små doser. Store doser kan forårsake svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast og sløvhet. Myske inneholder kumariner, og i forsøk der dyr ble fôret med store mengder kumariner kunne man påvise leverskader og problemer med blodkoaguleringen. Man antar derfor at myske inntatt i svært store doser kan fremkalle indre blødninger. Urten må derfor ikke brukes sammen med antikoagulerende medisin eller under graviditet.

 

Flere bilder av myske
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder. Hjemmets bokforlag 1980.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978.
Kaspersen, Ardis: Folkemedisin fra hele landet. Landbruksforlaget 1994.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter. Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 20.04.2017