Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SKOGSTORKENEBB   

SKOGSTORKENEBB
Geranium sylvaticum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jonsokblom, sjuskjære, saueskjære, stinggras, iktagras. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gernium sylvaticum L.
Geranium rivulare Vill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Midsommarblomster, Alpnäva, Skognäva
DANSK:  Skov-Storkenæb.
ISLANDSK:  Blágresi.
FINSK:  Metsäkurjenpolvi.
ENGELSK:  Wood cranesbill.
TYSK:  Wald-Storchschnabel.
 
FAMILIE
Storkenebbfamilien  (Geraniaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av skogstorkenebb
Skogstorkenebb avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Skogstorkenebb er en 30-60 cm høy, flerårig urt som vokser i tuer. Øvre del av stengelen er utstyrt med kjertelhår. Rosettbladene har lang bladstilk, de er dypt fem- til syvdelt, og skarpt og uregelmessig takkete. Blomstene sitter parvis, og kronbladene er oftest fiolette (også blekrøde til nesten hvite er vanlig), litt lysere i midten. Begerbladene har en fin brodd i spissen. Skogstorkenebb blomstrer i juni og juli.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Europa og Vest-Asia. I Norge er skogstorkenebb vanlig over hele landet til godt over skoggrensa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært roten av skogstorkenebb som har vært benyttet som medisin, men de overjordiske delene kan også anvendes.

Skogstorkenebb er i Norge klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Særlig roten inneholder store mengder garvestoff.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende og antiseptisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Diaré, dysenteri, blødninger i magetarmkanalen, hemoroider, sår i munn og hals, trøske, utvortes skrammer og sår, rynker, store hudporer, kraftig menstruasjonsblødning og utflod.
 
OMTALE AV SKOGSTORKENEBB

Skogstorkenebb inneholder mye garvestoffer

Det er liten tradisjon knyttet til skogstorkenebb som medisinplante, men man regner med at urten har lignende egenskaper som stankstorkenebb (Geranium robertianum) og den nordamerikanske arten flekkstorkenebb (Geranium maculatum). Det betyr at det primært er plantens innhold av garvestoffer som gjør at den har medisinsk virkning. Skogstorkenebb er sterkt astringerende og antiseptisk, og på samme måte som flekkstorkenebb kan planten derfor brukes ved diaré, dysenteri og betennelser i magetarmkanalen. Skogstorkenebb kan også være aktuell ved kraftige menstruasjonsblødninger.

Utvortes bruk av skogstorkenebb

Utvortes kan skogstorkenebb brukes på blødende sår og hemoroider. Som munnvask eller gurglevann kan et uttrekk av urten være effektiv mot trøske (sopp i munnhulen) og betennelser i munn og hals. Et slikt uttrekk kan også være nyttig til vask ved kraftig vaginal utflod. I hudpleieprodukter blir ekstrakter av skogstorkenebb enkelte ganger brukt som blodstillende og sårhelende ingrediens, og den kan muligens også bidra til å redusere rynker og porer i huden.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Skogstorkenebb regnes som en trygg urt å bruke, men ved anvendelse til vask av vagina bør den ikke brukes over lengre tid og ikke av gravide og ammende. Vær oppmerksom på at inntak av store mengder garvestoffer kan være skadelig for leveren. Derfor bør skogstorkenebb brukes innvortes bare i kortere perioder.

 

Flere bilder av skogstorkenebb
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion Books Limited 2003.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.02.2016