Lakrisrot blir ofte behandlet slik at glycyrrhizin-molekylet blir fjernet og man får deglycyrrhinisert lakris (DGL), som brukes til behandling av magesår og små sår i munnslimhinnene. De aktive stoffene i DGL er flavonoidene, som kan gi en betydelig beskyttelse mot sårdannelse som skyldes kjemisk påvirkning.

Med sin minst 3000 år lange historie som medisinplante, er lakrisrot en av de eldste medisinene som er kjent. I Tut-ankh-Amons grav ble det funnet store mengder lakrisrot og ut fra det kan vi vite at lakrisrot var flittig brukt og hadde stor betydning blant de gamle egypterne. I skriftene til Plinius var roten nevnt som et brukbart fordøyelsesfremmende og slimløsende middel. Theophrastos omtaler den i forbindelse med lungesykdommer, tørrhoste og astma. Han erfarte dessuten at man unngikk å bli tørst ved å tygge på roten.

Danske Henrik Harpestreng anbefalte lakrisrot mot brystsyke og Linné anbefalte urten mot astma, gikt, hoste og nyrebetennelse. Det vitenskapelige slektsnavnet Glycyrrhiza kommer fra gresk og betyr "søt rot", mens artsepitetet glabra er et latinsk ord som betyr "glatt", og sikter til de glatte frøbelgene. Lakrisrot er fremdeles opptatt i farmakopéene.

Lakrisrot i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin er både vanlig lakrisrot og kinesisk lakrisrot (Glycyrrhiza uralensis) svært mye brukt. Roten anses der for å være en søt og mild urt som hjelper til med å regulere magefunksjonen, styrke vitalenergien (qi eller chi), stimulere aktiviteten til milten og generelt harmonisere de urteblandingene som den tilsettes. Siden lakrisrot harmoniserer egenskapene til andre medisinplanter, anses urten for å være en synergist som skaper energetisk balanse i ulike urteblandinger, og brukes derfor i svært mange av de klassiske formlene i tradisjonell kinesisk medisin. Lakrisrot har en mykgjørende, smørende og avkjølende virkning som kan moderere den astringerende, opptørkende og varmende virkningen av mange urter i slike urteblandinger. Hovedbruken i Kina er for øvrig mot hoste, magesår, hjertebank, hudsår og magesmerter.

Slik virker lakrisrot

Lakrisrot er altså en av de mest brukte medisinplantene, både i vestlig og østlig urtemedisin. De ulike innholdsstoffene i urten har forskjellige virkningsmekanismer. Saponinene virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhetinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.

Forskning har vist at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken, får det en betennelsesdempende og leddgiktlindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortisol og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Japansk forskning utført i 1985 viser at glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).

Litt om stoffet glycyrrhizin

Siden mulige bivirkninger ved bruk av lakrisrot knyttes til innholdsstoffet glycyrrhizin, blir mesteparten av den kliniske forskningen med lakrisrot nå utført med modifisert lakrisrotekstrakt der mesteparten av glycyrrhizinet er fjernet. Deglycyrrhinisert lakrisrot (DGL) er vanligvis standardisert til ikke å inneholde mer enn 3 % naturlig glycyrrhizin. Innholdet av glycyrrhizin i ren lakrisrot kan være mellom 1 % og 24 %, der det normale er et sted mellom 6 % og 14 %. Den tyske Commission E godkjenner inntak av en gjennomsnittlig daglig dose på 200-600 mg glycyrrhizin, noe som tilsvarer 5-15 g ren lakrisrot. Ved magesår anbefales en dose på 1,5-3 g lakrisrot daglig. Den maksimale dosen av glycyrrhizin når lakris brukes som smaksingrediens i mat og nytelsesmidler, bør ikke overstige 100 mg per dag.

Lakrisrot ved fordøyelsesplager

Lakrisrot senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillingen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken og tolvfingertarmen. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Det er foretatt undersøkelser av lakrisrotens effekt på magesår hos pasienter der vanlig medisin ikke hadde noen virkning. Etter seks ukers behandling med lakrisrot, ble det rapportert positive virkninger i 90 % av tilfellene. Hos 22 av 86 pasienter var magesåret forsvunnet og hos 28 var det mindre (undersøkt ved hjelp av røntgen). Bivirkninger (bl.a. halsbrann, ødemer, hodepine og høyt blodtrykk) ved inntak av ren lakrisrot forekom imidlertid hos 20 % av pasientene. Ved behandling av magesår med lakrisrot, anbefales det derfor å bruke deglycyrrhinisert lakris (DGL), da det har like god virkning som lakrisrot med glycyrrhizin, men gir ikke de nevnte bivirkningene.

Lakrisrot stimulerer de normale beskyttelsesmekanismene som hindrer sårdannelse, og stimulerer til helbredelse av ødelagte slimhinner ved å øke blodtilførselen til disse hinnene, øke antallet slimproduserende celler og øke mengden slim som disse cellene produserer. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillingen og senker kolesterolnivået.

Lakrisrot ved prostataproblemer

Lakris inneholder et stoff som forhindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Dihydrotestosteron er det stoffet som stimulerer celledelingen i mannens prostatakjertel. Inntak av lakrisrot kan derfor være nyttig for å redusere veksten av kjertelen og bidra til å forhindre plagene som er knyttet til godartet forstørrelse av prostata.

Antimikrobiell virkning av lakrisrot

Alkoholekstrakter av lakrisrot er vist in vitro å ha hemmende virkning på en rekke mikroorganismer, som Heliobacter pylori, Staphylococcus aureus (også antibiotikaresistente stammer), Streptococcus mutans, S. pyogenes, Mycobacterium smegmatis, Bacillus subtilis, Haemophilus influezae, Moraxella catarrhalis og Candida albicans. Mesteparten av den antimikrobielle virkningen skyldes isoflavonoidkomponenter, men saponinene har også en antibakteriell virkning.

Lakrisrot mot andre plager

I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, brukes lakrisrot innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket og det er vist å ha virkning mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.

Brukt i hostemedisin, vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger gjerne på den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febersenkende og smertelindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.

HIV og AIDS

Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosessene som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av HIV-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. I en japansk undersøkelse deltok mennesker som var HIV-positive, men som ikke var AIDS-syke. Forskerne viste at glycyrrhizin forsinket utviklingen av AIDS-symptomer hos disse menneskene. I en annen undersøkelse av bløderpasienter som var blitt HIV-smittet gjennom blodoverføringer, viste det seg at glycyrrhizin minsket mengden HIV i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av HIV. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot AIDS. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller. Personer som er HIV-positive, kan tygge på roten eller bruke pulverisert rot i ulike urteteer. Drikk opptil tre kopper te om dagen. Hvis man tar mer, kan man risikere å få hodepine, forstyrrelser i blodets saltbalanse og væskeopphopninger i kroppen (se ellers under Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner).

Dosering av lakrisrot

Hvis man ser bort fra behandling av magesår og sår på tolvfingertarmen der man helst anvender deglycyrrhizinisert lakris (DGL), vil man kunne bruke lakrisrot i naturlig form. Hensikten er å oppnå et høyt nivå av glycyrrhetininsyre i blodet uten at man får noen form for bivirkninger. Følgende doseringer anses som sikre og effektive til å øke glycyrrhetininsyrenivået: 1-5 g tørket rot av lakrisrot i form av avkok tre ganger daglig i inntil seks uker, eller 2-4 ml av et 1:1 flytende ekstrakt tre ganger daglig. I tradisjonell kinesisk medisin er en standard dose oppgitt til 1,5-10 g daglig av opphakket lakrisrot tilberedt som avkok eller uttrekk.

Når man skal behandle magesår med deglycyrrhinisert lakris (DGL), er det viktig at preparatet blandes med spytt, da DGL øker frigjøringen av komponenter i spyttet som stimulerer veksten og regenereringen av slimhinnene i magen og tarmene. DGL i kapselform har vist seg å ikke være effektiv. Standard dosering av DGL er to til fire 380 mg tyggetabletter som inntas 20 minutter før måltidene. Å innta DGL etter måltidene har vist seg å gi dårlige resultater. Bruk av DGL bør vare i 8-16 uker, avhengig av resultatene som oppnås.

Lakrisrot som smaksstoff

Stoffet glycyrrhizin i lakrisrot er 50-100 ganger søtere enn sukrose. Lakrisrotekstrakt og pulver av lakrisrot brukes mye i godteri og til smaksetting av tobakk, snus, øl, sjokolade, leskedrikker og farmasøytiske produkter (særlig avføringsmidler). Sammen med anis (Pimpinella anisum) eller salmiakk, er lakrisrot en viktig bestanddel i mange av apotekenes hostemiksturer. Lakrisrot slukker tørsten når den tygges, noe som ikke skyldes at den er søt, men at det i rotens bark finnes en liten mengde bitterstoffer som stimulerer spyttutskillingen.

Dyrking av lakrisrot

Lakrisrot vokser bra i dyp, fuktig, sandblandet jord, men er relativt lite hardfør så det kan være vanskelig å overvintre lakrisrotplanter på friland i Norge. Plantene formeres med frø eller ved deling av roten.

Når lakrisrot inntas i anbefalte doseringer, regnes urten som svært trygg å bruke. Lakrisrot bør imidlertid ikke gis til personer med høyt blodtrykk eller som har alvorlige lever- og nyresykdommer. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, hjertesykdommer med ødemer, skrumplever, alvorlig nyreinsuffisiens, anoreksi og alvorlig overvekt.

Det er ikke rapportert om alvorlige interaksjoner mellom lakrisrot og farmasøytiske produkter. Avhengig av dosen, kan lakrisrot imidlertid (i hvert fall teoretisk) øke virkningen av enkelte medisiner ved å hemme P450 3A4, som er det viktigste medisinnedbrytende P450-enzymet. Inntak av glycyrrhizin kan være problematisk for personer som bruker urindrivende midler, digitalis-preparater, betablokkere eller andre blodtrykksenkende medisiner. Personer som bruker insulin eller blodsukkersenkende medisiner bør følge nøye med blodsukkerverdiene når de bruker lakrisrot i terapeutiske doser. Inntak av begrensede mengder lakris under svangerskap blir ansett som trygt, såfremt den gravide ikke har et blodtrykksproblem. Ingen studier er gjort med hensyn til bruk av lakrisrot under amming.

Den største faren med å innta lakrisrot, er knyttet til den aldosteronlignende virkningen av glycyrrhetininsyren. Hvis man inntar mer enn 3 g lakrisrot daglig i mer enn seks uker, eller mer enn 100 mg av stoffet glycyrrhizin daglig, kan det føre til forstyrrelser i natrium/kalium-balansen og gi væskeansamlinger i kroppen (ødemer), høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og hjerteproblemer. Derfor bør hjertepasienter være forsiktige med stort inntak av lakris, da de i forveien vil være følsomme overfor endringer i Na+/K+ -balansen. Uten at det er under oppsyn av kvalifisert helsepersonell, må man ikke bruke lakrisrot terapeutisk i mer enn seks uker sammenhengende. Man kan til en viss grad forebygge bivirkningene av lakrisrot ved å ha et kosthold som inneholder mye kalium og lite natrium.

Lakrisrotpreparater som inneholder glycyrrhizin antas å kunne redusere mengden testosteron i blodserum og spytt hos mannfolk, noe som anses som uheldig, og derfor blir det anbefalt at menn som lider av impotens, dårlig fertilitet eller redusert sexlyst bør bruke lakrisrot med forsiktighet. I en studie erfarte menn som inntok en mengde lakrisrot som tilsvarte 500 mg glycyrrhizin daglig en reduksjon av serum testosteron med 26 %. I en annen studie ble det imidlertid ikke funnet noen signifikant virkning på testosteronet. I boken The Natural Testosteron Plan advarer imidlertid forfatteren Stephen Harrod Buhner menn mot å innta lakrisrot. Du kan lese hva han skriver om dette i artikkelen Lakrisrot som testosteronantagonist.

Tørket og opphakket lakrisrot.   Flere bilder av lakrisrot

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.