KRISTTORN |
Ilex aquifolium |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Benved,
beinved, tornebusk. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Ilex aquifolium
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Järnek
/
Kristtorn. |
DANSK: Kristtorn
/ Almindelig kristtorn. |
ISLANDSK:
Kristþyrnir. |
FINSK: Orjanlaakeri. |
ENGELSK: Holly
/
Common holly / English holly. |
TYSK: Stechpalme
/ Hulst / Hülsdorn / Hülse / Stechdorn. |
FRANSK: Houx. |
SPANSK: Acebo. |
|
FAMILIE |
Kristtornfamilien (Aquifoliaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kristtorn er et eviggrønt tre som
vanligvis ikke blir mer enn 6 m høyt, men gamle trær kan bli inntil
10 m høye. Ofte er planten bare buskformet. Barken på unge greiner
er grønn og glinsende, mens den er lysegrå på eldre greiner og
stammer. Veden er hard og tett, og brukes gjerne til treskjæring. De
stive, læraktige, mørkegrønne og glinsende bladene kan være
helrandete (særlig på eldre trær), men er som regel sterkt tornete i
kanten. Yngre blad er mykere og har gjerne sterkt buktete bladkanter
slik at tornene peker i alle retninger. Bladene har kort bladstilk
og bladplaten blir inntil 8 cm lang og 4 cm bred. Kristtorn har
velluktende blomster med 4 små begerblad og 4 hvite, flate kronblad.
Det er egne hann- og hunnblomster, som normalt sitter på hver sin
plante, og fra hunnblomstene utvikler det seg vakre, røde
steinfrukter med 4-5 harde kjerner. Fruktene, som ofte sitter på
treet til neste vår, spises av fugler og blir spredt av dem. De
smaker bittert og er giftige. |
|
|
UTBREDELSE |
Kristtorn vokser i de vestlige og sørlig
delene av Europa, i Vest-Asia, og Nord-Afrika. I Norge er kristtorn
en typisk “atlantisk” art med vestlig utbredelse, og man kan finne
viltvoksende planter langs kysten fra Bamle til Romsdal. Buskene
står med grønne blad året rundt og er ømtålige for streng
vinterkulde. Derfor finner man kristtorn bare på steder der
middeltemperaturen i januar ikke går under 0 °C. Kristtorn trives
best på god og gjerne kalkholdig moldjord i skog og kratt. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Friske eller tørkede blad av kristtorn
anvendes til te eller alkoholuttrekk. Bladene kan høstes året rundt
og brukes friske, eller de samles seint på våren og tørkes for
seinere bruk. Kristtornbær er giftige og må ikke brukes medisinsk.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpener (inklusive alfa- og beta-amyrin,
ursolsyre), flavonoider (hovedsakelig kaempferol, rutin og quercetinglykosider), nitrilglykosider (menisdaurin), et bitterstoff
(et seskviterpenlakton som kalles ilicin), fytosteroler (betasitosterol,
stigmastrol), kaffeinsyrederivater (chlorogensyre, mm.) og spor av
teobromin (i bladene). Barken inneholder garvestoffer, pektin og et
gult fargestoff (ilixanthin). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En bitter og astringerende plante med svettedrivende
(og dermed febersenkende), mildt urindrivende, avførende,
hosteløsende og styrkende egenskaper. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kristtorn ble tidligere bruk til
behandling av hoste, feber, malaria, bronkitt, lungebetennelse,
influensa, gulsott, ødemer, forstoppelse og revmatisme. Bladene har
også vært brukt til en styrkende te. Knuste frukter har vært brukt
utvortes for å stanse blødninger. |
|
|
|
KRISTTORN |
Navnet kristtorn viser til et gammelt
sagn som forteller at Jesu tornekrone skulle være laget av kvister
fra dette treet, og de røde fruktene var et bilde på bloddråper.
Kristtorn har hatt en plass i Vestens rituelle og religiøse liv i
tusener av år. Da bladene er grønne også om vinteren, mente kelterne
og anglosakserne at kristtorn hadde en mystisk kraft. I mange land,
også i Norge, er det tradisjon å lage julepynt med kristtorn, og en
krans av kristtorn over inngangen sies å gi lykke og gode relasjoner
mellom mennesker. Å kysse hverandre under kristtornen skulle sikre
varig kjærlighet og harmoni.
Medisinsk anvendelse av kristtorn
Kristtorn brukes sjelden i våre dagers
urtemedisin. Bladene er angitt å virke vanndrivende, avførende,
svettedrivende og dermed febernedsettende. Urten kan brukes innvortes i
form av en varm te ved febertilstander, bronkitt, vanlig forkjølelse og
fordøyelsesplager, og som et blodrensende middel ved kroniske revmatiske
lidelser. Saften av friske blad har vært brukt til behandling av
gulsott. Noen mener at bladene kan brukes som en te-erstatning på samme
måte som den nærstående søramerikanske yerba mate
(Ilex paraguariensis), men da kristtornblad trolig inneholder
lite av de stimulerende stoffene koffein og teobromin, vil man ikke
oppnå lignende virkning av kristtorn som av yerba mate.
Fruktene til kristtorn er giftige og kan gi
kraftig oppkast og diaré, men har vært brukt til å stimulere hjertet ved
vatersott (væskeansamling). De er for giftige til å brukes innvortes til
selvmedisinering. Pulveriserte frukter har astringerende
(sammentrekkende) virkning og har vært brukt utvortes til å stanse
blødninger.
Kristtorn i Bachs blomstermedisin
Middelet Holly i
Bachs blomstermedisin er
laget av kristtorn. Dette middelet kan være til nytte for personer som
sliter med misunnelse, mistenksomhet, sjalusi, hat og en fiendtlig
holdning til omverdenen. Slike tanker og følelser kan utløses av en
opplevelse eller begivenhet. Personer som reagerer med sjalusi eller
misunnelse, er ofte mistenksomme og usikre av natur. De blir lett såret
og føler at alle motarbeider dem. Barn som er sjalu på søsken, eller
misunnelige på venner eller venninner, kan ha god nytte av Holly.
Middelet lærer oss å gi uten å ta, og ikke å la negative følelser få
ødelegge for varme og ømme følelser.
Annen anvendelse av kristtorn
Kristtorn har en svært hard ved som har vært
brukt til snekkerarbeid og treskjæring. Planten er ellers en vakker
prydbusk som blir dyrket på grunn av sitt vakre bladverk og sine
dekorative frukter. I handelen finnes det mange navnesorter av kristtorn
med stor variasjon i bladform og fargemønster. Noen sorter har tofargede
blad med gule eller hvite bladkanter.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen helserisiko, kontraindikasjoner
eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk
av bladene av kristtorn i terapeutiske doser. Informasjon om
sikkerhet under graviditet er ikke tilgjengelig. Bærene er
imidlertid giftige, og inntak av mer enn 5 bær kan gi forstyrrelser
i fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast, diaré og søvnighet. Ved
inntak av 20-30 bær eller mer kan det oppstå livstruende betennelser
i fordøyelsessystemet. Tarmskylling og inntak av medisinsk kull bør
derfor gjennomføres hvis man har inntatt mer enn 10 bær. Det er ikke
rapportert om forgiftninger av kristtorn i nyere tid. |
|
 |
Flere bilder av
kristtorn |
|
KILDER |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Faarlund,
Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.
NKS-Forlaget 1981. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Karalliedde, Lakshman & Indika
Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a
guide to their safer use. London, Hammersmith Press Ltd. 2008. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 6. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Nielsen, Harald: Giftplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1979. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Turner, Nancy J. and Adam F. Szczawinski: Common Poisonus Plants and Mushrooms of North America.
Portland,
Timber Press 1997. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.10.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|